Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2009 - DBH

systemer som dokumenterer omfang og type av slike formidlingsaktiviteter. Dette vil evt.
komme frem i deres Rapporter og Planer.
Vi baserer oss på statistikk og rapporter fra DBH, NIFU STEP, Handelshøyskolen i Bodø,
Nordlandsforskning, Menon og Norges forskningsråd. I tillegg refererer vi rapporter fra
OECD, en rekke internasjonale undersøkelser om kommersialiseringsaktiviteter og de høyere
utdanningsinstitusjonenes plan- og budsjettdokumenter.
5.2 Formidling og deltakelse
Formidling kan være forskerrettet, brukerrettet og allmennrettet, men gjenspeiler alltid ønsket
kommunikasjon og samhandling med samfunnsliv, offentlig forvaltning og næringsliv. Dagens
finansieringssystem har egne resultatbaserte komponenter for forskning og utdanning, men
ikke for den tredje hovedoppgaven, formidling. Innføring av en formidlingskomponent har
vært utredet i to omganger, men er altså ikke gjennomført. To viktige årsaker til det har vært
at det har vært vanskelig å finne treffsikre indikatorer og at registreringsutfordringene blir store.
Formidling må være et viktig anliggende for forskere og ledelse ved institusjonene. Institusjonene
har til dels, og bør sette sine egne mål for formidlingsaktiviteten, der de også kan
måle og belønne denne. Ved gjennomgangen av institusjonenes rapporter for 2008 og planer
for 2009 får vi et variert bilde. Enkelte institusjoner, spesielt universitetene, har utviklet gode
systemer for premiering av og motivering til forskningsformidling, mens andre er uklare på
dette. Regjeringen mener derfor at det er behov for å stimulere institusjonenes samfunnskontakt,
og vil i forbindelse med evalueringen av finansieringssystemet vurdere innføring av
en formidlingskomponent på nytt. Uansett utfallet av dette arbeidet er det vanskelig å tenke
seg en komponent som dekker alle typer formidling.
5.3 Eksternt finansiert virksomhet. Bidrags- og oppdragsfinansiert
aktivitet
Eksternt finansiert virksomhet er virksomhet som ikke er finansiert gjennom institusjonenes
statlige grunnbevilgning. Det kan være virksomhet finansiert av Norges forskningsråd, av
privat næringsliv, av andre offentlige etater og organisasjoner eller av utenlandske organisasjoner
(f.eks. EU). Det kan dreie seg om forsknings- og utviklingsvirksomhet eller om utdanningsvirksomhet,
og da etter- og videreutdanningskurs. Vårt fokus i dette kapitlet er først og
fremst den delen av eksternt finansiert virksomhet som ikke stammer fra EU eller Norges
forskningsråd, og da spesielt oppdragsmidlenes størrelse. Fra og med i år blir imidlertid
begrepene bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet benyttet. Tabellene vi referer vil dermed
både omtale eksterfinansiert virksomhet (tidsserier) og inntekter til bidrags- og oppdragsfinansiert
aktivitet (BOA) ved de respektive institusjonene (i 2008).
I tallene for EFV og BOA i dette kapitlet er bidrag fra EUs forskningsprogrammer, EUs
Leonardoprogram og bidrag fra Norges forskningsråd holdt utenom.
5.3.1 Eksternt finansiert virksomhet utenom EU og NFR
Tabell 5.3.1 gir en oversikt over eksternt finansiert virksomhet utenom EU, samt dets andel av
totale driftsinntekter i 2005 - 2008. Her stiller universitetene i særklasse med den største
andelen og en jevn fremgang i hele perioden (2005-2008). Se også merknaden til tabell 5.3.2.
168