Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2009 - DBH

5.5 Erfaringer med kommersialisering i private vitenskapelige
høyskoler og private høyskoler
De private vitenskapelige høyskolene og de private høyskolene har svært ulik profil, og det er
kun i forhold til noen få av disse det gir mening å snakke om kommersialisering av forskningsresultater.
Handelshøyskolen BI vil for eksempel definere sitt bidrag til innovasjon og
kommersialisering som en gjennomgående aktivitet fordi fagprofilen på høyskolen er rettet
inn mot produksjonen av kandidater som er ettertraktede i næringslivet. For høyskolene på
teologiområdet, er det derimot vanskeligere å se denne type effekter. Det gir heller ingen
mening å snakke om TTOer (Teknologioverføringsenheter) i denne forbindelse. I den grad
dette skulle være relevant vil TTOene ved de offentlige universitetene kunne bistå.
Det foreligger svært lite statistikk omkring kommersialisering av forskningsresultater fra de
private høyskolene og de private vitenskapelige høyskolene. Senere kan det være aktuelt for
KD å be også noen av disse institusjonene om å rapportere på antall forretningsideer, lisensieringer,
patenter og etablerte foretak. Dette henger sammen med at kommersialisering som
satsingsområde er forholdsvis nytt, og det har vært få krav til rapportering knyttet til området.
5.6 Erfaringer med kommersialisering i andre land - eksempler 28
Helt siden lovendringene kom i stand har spørsmålet om hva man kan og bør forvente av
kommersialisering av offentlig finansiert forskning gått igjen. Det finnes ikke noe eksakt svar
på dette, men det er to ting som går i igjen i debatten. For det første er ikke ambisjonen med
lovendringene at institusjonene skal tjene mest mulig penger, men at forskningsresultater skal
bli anvendt og benyttet i en samfunnsmessig kontekst. For det andre ser vi igjen og igjen at
både policydokumenter og diskusjoner i mediene peker på at kommersialiseringen av
forskning i Norge i dag er for dårlig, og at det er et stort potensial for å bedre dette forholdet.
For at slike ambisjoner skal gi mening må vi gå inn i diskusjonen om hva som er legitimt å
forvente når det gjelder kommersialisering av forskning. Det finnes ikke noe eksakt svar på
dette, men et sted å begynne er å se på de internasjonale erfaringene. Hva har andre land gjort
på området, og hvilke erfaringer sitter de med? Einar Rasmussen ved Bodø Handelshøyskole
har laget en kort oversikt over slike erfaringer i land som USA, UK, Canada, Belgia og
utvalgte teknologioverføringsselskaper i Europa. Disse erfaringene sammenliknes da med
erfaringene fra det norske FORNY-programmet.
5.6.1 USA
Amerikanske universiteter blir betraktet som veldig suksessrike når det gjelder kommersialisering
av forskningsresultater, men en stor del av nyetableringene og lisensieringene er
knyttet til et lite antall institusjoner. Av disse igjen skiller The Massachusetts Institute of
Technology (MIT) seg ut som det forsknings- og innovasjonsmiljøet i USA som kan vise til
de beste resultatene på dette feltet (se boks 5.6.1 under). Tabell 5.6.1 viser antallet nyetableringer
ved 20 toppuniversiteter i USA fra 1981 til 2001.
28 Følgende fremstilling er basert på innspill til Forskningsmeldingen og et diskusjonsnotat Einar Rasmussen ved Bodø
Handelshøyskole skrev i forbindelse med evalueringen av FORNY programmet i regi av Norges forskningsråd
våren 2009 (Rasmussen, E. 2009: Discussion note: Commercialization of research from public research
institutions: international examples, Bodø). Oversettelse av tekst i bokser: Erik F. Øverland
186