Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2009 - DBH

Det er vanskelig å isolere de ulike effektene av Kvalitetsreformen fra hverandre. Mulige
årsaker til redusert strykprosent kan både være forbedret utdanningskvalitet og oppfølging fra
institusjonenes side, endringer i studiefinansieringen, samt at studiestrukturen er organisert i
mindre omfattende eksamener. Dette er ønskede effekter av reformen, og gir ikke grunnlag
for å hevde at læresteder lar studenter bestå eksamen av budsjettmessige hensyn.
2.7.4 Utvikling på enkeltinstitusjoner
Universiteter
Blant universitetene har UiO lavest produksjon av studiepoeng per student med 36,9, samtidig
har antall registrerte studenter gått ned med om lag 2 000 og har hatt en nedgang på 4 % i
studiepoengproduksjonen. UiB har hatt den største nedgangen i antall avlagte studiepoeng på
om lag 4,4 %, og har samtidig hatt en nedgang i antall studenter på 6,9 % Det gir en nedgang i
antall studiepoeng per student. Alle universitetene har nedgang i produksjonen av studiepoeng
per student.
Vitenskapelige høyskoler
Når det gjelder de vitenskapelige høyskolene er det NMH som har hatt den beste utviklingen
med en økning i avlagte studiepoeng på 9 % og en marginal reduksjon i antall studenter. Dette
har gitt en økning på avlagte studiepoeng fra 46,5 i 2007 til 50,2 i 2008. NHH har også hatt en
økning i avlagte studiepoeng på over 8 %, men dette skjer parallelt med en økning i studenter
(på 14 %) slik at økningen i avlagte studiepoeng per student ikke blir like stor. Med unntak av
NIH har alle de vitenskapelige høyskolene hatt en økning i avlagte studiepoeng per student.
Statlige høyskoler
Blant høyskolene er det Høyskolene i Bergen, Bodø, Buskerud, Lillehammer Telemark og
Vestfold som har hatt økning i avlagte studiepoeng, parallelt med at antall registrerte studenter
har økt eller er tilnærmet uendret. Relativt stor nedgang i produksjonen av studiepoeng
er det ved Høyskolene i Akershus, Finnmark, Oslo, Sør-Trøndelag og Tromsø. Disse har også
nedgang i antall studenter (unntatt Sør-Trøndelag som har tilnærmet uendret studenttall).
Høyskolen har en økning på begge felt noe som kan tyde på at de sliter med rekrutteringen.
Høyskolen i Nesna har hatt et dramatisk fall i studiepoengproduksjonen per student. Den har
falt med nær 19 %, fra 36,8 studiepoeng per student til 29,9. Høyskolen har mange deltidsstudenter.
Omregning til heltidsstudenter gir en nedgang i studiepoengproduksjon per student
fra 51,2 til 40,2, eller en nedgang på 21,5 %. Utviklingen er radikal i forhold til resten av
høyskolesektoren.
Når der gjelder høyskolene i mellomsjiktet har disse mindre endringer i avlagte studiepoeng
på over/under 5 % og disse samsvarer mer eller mindre med endringer i antall studenter slik at
endringer i avlagte studiepoeng per student fra 2006 til 2007 ikke blir så store. Høyskolene
som kommer best ut i forhold til 2006 er Harstad, Narvik, Vestfold og Ålesund. Alle disse
høyskolene har hatt en forholdsvis god økning i antall avlagte studiepoeng, parallelt med at
antall studenter er uendret eller har gått ned slik at avlagte studiepoeng per student har styrket seg.
65