Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2009 - DBH

3.12 Resultater fra relevante undersøkelser
3.12.1 Arbeidsvilkår i norsk forskning 22
Her presenteres hovedresultatene fra en undersøkelse av arbeidsvilkår for vitenskapelig
ansatte i universitetssektoren og forskere i instituttsektoren gjennomført ved årsskiftet 2007-
08 av NIFU STEP. Undersøkelsen inngår i en omfattende internasjonal studie – ”The
Changing Academic Profession” (CAP) – med over tjue deltakerland fra alle verdensdeler.
Resultater fra de komparative analysene publiseres imidlertid i etterkant av de nasjonale
rapportene. Den norske delen av undersøkelsen er finansiert av Norges forskningsråd og
Komité for integreringstiltak – kvinner i forskning (Kif-komiteen).
Nedenfor følger et kort sammendrag av undersøkelsen.
NIFU STEP har her gjennomført en undersøkelse av arbeidsvilkårene til vitenskapelig ansatte
ved norske forskningsinstitusjoner; universiteter, vitenskapelige høyskoler og i instituttsektoren.
Vel 1800 forskere deltok i undersøkelsen. Respondentenes vurdering av ressurssituasjonen,
både når det gjelder tilgangen på økonomiske ressurser, støttepersonell og fysiske fasiliteter,
forholdet mellom forskning og undervisning, og oppfatninger av ledelse, organisasjon og
arbeidsmiljø, blir presentert og drøftet med vekt på forskjeller blant forskere med tilhørighet i
ulike sektorer og fagområder.
Kjønnsdimensjonen følges her også grundig opp som følge av at Komité for integreringstiltak
– kvinner i forskning (Kif-komiteen) har bidratt med finansiering av studien.
Økonomiske vilkår – et problem
Det norske systemet kritiseres for dårlig finansiering og for at gjeldende organiseringsformer
innen administrasjon og undervisning bidrar til mindre sammenhengende tid til forskning.
Undersøkelsen viser at flertallet av respondentene er misfornøyd med tilgangen på økonomiske
ressurser. Et klart flertall mener også at forventningen om å skaffe ekstern finansiering
har økt siden de ble ansatt første gang. Minst tilfreds er forskerne i humanistiske og medisinske
fag i så henseende. Flertallet av respondentene er mindre fornøyd med tilgangen på sekretærassistanse,
undervisningsassistenter og forskningsassistenter.
Behov for endring i universitetssektoren?
Forskerne i instituttsektoren er generelt mer fornøyd med ressurssituasjonen. De oppgir
dessuten at de har bedre mulighet for innflytelse og kommunikasjon mellom ledelse og faglig
ansatte. De er bedre informert om hva som skjer ved institusjonen og rapporterer i mindre
grad om tungvinte administrative prosesser enn hva som oppgis blant respondentene i
universitetssektoren.
Flertallet av respondentene oppgir at de samarbeider med andre forskere i Norge eller andre
land, men vi finner betydelige forskjeller mellom ulike grupper. Forskerne i instituttsektoren
oppgir en betydelig høyere grad av samarbeid enn hva tilfellet er for universitetsforskere, hvor
nær en tredjedel oppgir at deres egen forskning har et individuelt preg. Slike sektorvise mønstre
reflekterer viktige forskjeller i institusjonsstørrelse, mandat og prinsipper for organisering
mellom de to sektorene.
22 Basert på NIFU STEP rapport 9/2009 ”Arbeidsvilkår i norsk forskning”.
134