Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2009 - DBH

De tre forskningsutførende sektorene skal være likeverdig representert i styret for
forvaltningsorganet.
Rapporten har vært på bred høring i alle tre sektorene, og Kunnskapsdepartementet og Helseog
omsorgsdepartementet er i gang med å følge opp forslagene.
3.10 Resultatbasert forskningsfinansiering
Tabellen under viser utviklingen i uttelling per resultatenhet for de fire indikatorene som
inngår i den resultatbaserte delen av forskningskomponenten i finansieringssystemet (RBO).
Satsene er i løpende priser.
Tabell 3.10.1 Uttelling i kr. per resultatenhet for indikatorene i RBO 2006-2009
2006 2007 2008 2009
Publikasjonspoeng (kr. per poeng) 45 611 40 030 40 370 38 540
Avlagte doktorgrader (kr. per grad) 460 156 436 860 430 470 394 870
NFR-midler (kr. per krone) 0,13 0,14 0,15 0,14
EU-midler (kr. per krone) * 1,79 1,62 2,13 1,99
Kilde: KD, Orientering om forslag til statsbudsjettene 2006-2009
Merknad: * F.o.m. 2008-budsjettet er det kun rammeprogrammidlene fra EU som gir uttelling. Det
er årsaken til ”hoppet” i satsen for dette året.
Både for antall publikasjonspoeng og avlagte doktorgrader har det vært en vedvarende positiv
resultatutvikling i sektoren. Da det i den resultatbaserte omfordelingen konkurreres innen en
lukket ramme, er baksiden av medaljen stadig fallende uttelling per resultatenhet. Tabellen er
ikke prisjustert. Den reelle ”verdiforringelsen” er dermed enda større enn tallene kan gi
inntrykk av. Kun for NFR-midler er insentivvirkningen opprettholdt på et stabilt nivå. For
EU-midlene er det tidsseriebrudd mellom 2007 og 2008 på grunn av teknisk justering av
innholdet i indikatoren, se fotnote under tabellen. Uttellingen ser ut til å være fallende også
for EU-indikatoren, men her er insentivvirkningen stadig meget sterk, da en forskningskrone
fra EU gir nesten det dobbelte til institusjonene. Den konkrete resultatutviklingen for hver
indikator er omtalt i andre kapitler.
3.11 Forsknings- og FOU-aktivitet
Universitets- og høyskolesektoren er en viktig del av det norske forskningssystemet, og i 2007
utgjorde FoU i denne sektoren 31 % av norsk FoU-innsats (mot 26 % i 2001) 19 .
FoU-utgiftene ved universiteter og høyskoler utgjorde totalt vel 11,7 milliarder kr i 2007.
Dette er en betydelig økning fra 2005, da FoU-utgiftene utgjorde 9,1 milliarder kr.
Noe av økningen skyldes endringer i datagrunnlaget ved helseforetakene, men størstedelen av
veksten er reell. Holder vi helseforetakene utenfor, utgjorde realveksten i universitets- og
høyskolesektoren 15,2 % mellom 2005 og 2007, eller 7,3 % i gjennomsnitt per år. Dette er en
større vekst enn i instituttsektoren som hadde en årlig realvekst på 4,9 %, men lavere enn i
næringslivet som hadde 9,1 % realvekst. En viktig forklaring på veksten i universitets- og
19 Gjennomsnittet for FoU-utgiftene til universitets- og høyskoleforskningen for OECD var 17 prosent (2001-tall. I 2001 var
det kun i Canada og Nederland at de relative FoU-utgiftene i UH-sektoren var større enn i Norge, hhv. 29 % og 27 %.
117