Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2009 - DBH

nalet ved universitetene og de vitenskapelige høyskolene, se tabell 3.2.5. Litt under halvparten
av det faglige personalet er tilsatt i høyskolelektorkategorien, mens 6 % er tilsatt i professorstillinger.
Andelen førsteamanuenser ligger rundt 18 %, mens andelen førstelektorer ligger
rundt 11 % i 2008. Andelen av stipendiatstillinger ligger på 8 %, og en tilsvarende stor andel
er tilsatt som høyskolelærere/øvingslærere.
Antall faglige årsverk har økt fra 5550,3 i 2005 til 5936,8 i 2008 – en økning på 386,5 årsverk
eller 7 % 13 . Ser man nærmere på endringene i årsverk fordelt på stillingskategori, ser vi følgende
mønster: Det er en reduksjon i antallet høyskolelektorer både i absolutte og relative tall (fra 49
% i 2005 til 46 % i 2008), det er en relativt sterk reduksjon av høyskolelærer/øvingslærer fra
ca. 13 % i 2005 til 8 % i 2008 (noe som også er intensjonen), og det er en gradvis avvikling av
amanuensisstillingene. Når det gjelder førstestillingsnivået så holder andelen av førsteamanuenser
seg stabilt i perioden (på rundt 17 – 18 % i hele perioden), mens det er en jevn vekst i
andelen av førstelektorer (fra ca. 9 % til 11 %). Videre ser vi en viss økning både absolutt og
relativt blant professorene (fra ca. 4 % i 2005 til 6 % i 2008) og en viss økning blant stipendiatene
(fra ca. 7 % til 8 %).
Generelt kan det sies å ha vært en vekst blant forskerrekrutterings- og toppstillingene, mens
det parallelt med dette har det vært en nedgang i antall årsverk i stillingsgrupper som ligger
lavere enn førstestillinger. Dette styrker antagelsen om at det har vært en akademisk drift i
høyskolesektoren – noe som også til dels er resultatet av en ønsket utvikling fra myndighetenes
side (jf. NOKUT sitt krav om at minst 20 % av personalet som underviser på Bachelornivå
skal ha førstestillingskompetanse, mens 50 % av personalet som underviser på masternivå
eller høyere skal ha det). Samtidig må det understrekes av kompetanseprofilen for de statlige
høyskolene fremdeles har sitt tyngdepunkt i stillingsgruppene under førstestillingsnivå – i
motsetning til hva som er tilfellet for de vitenskapelige høyskolene og universitetene.
Vedleggstabell V-3.1c viser stillingsstrukturen ved våre 24 statlige høyskoler i fra 2005 til
2008. Her fremgår det store variasjoner i kompetanseprofilene ved de ulike statlige høyskolene.
Den høyeste andelen toppstillinger (professor 1 og II – samt dosentstillinger) og førstestillinger
(førsteamanuensis og førstelektor) finner vi ved Høgskolen i Lillehammer – 21 % og 35
%. Deretter følger høyskolene i Bodø (12 % og 31 %) og Molde (14 % og 23 %). De fleste
høyskolene har en relativt stor andel med førstestillinger, men svært få i toppstilling. Dette
gjelder høyskolene i Finnmark (1 % professorer), Stord/Haugesund (2 %), Harstad (2 %),
Nesna (2 %), Sogn og Fjordane (3 %), Nord-Trøndelag (3 %), Ålesund (4 %), Østfold (4 %),
Bergen (4 %) og Sør-Trøndelag (4 %).
Når det gjelder andelen stipendiatstillinger så varierer denne fra 3 – 5 % (høyskolene i
Bergen, Nesna, og Ålesund), 5 – 10 % (Akershus, Finnmark, Harstad, Hedmark, Lillehammer,
Nord-Trøndelag, Oslo, Telemark, Østfold, Stord/Haugesund, Sogn og Fjordane og Volda) til
10 – 15 % (høyskolene i Bodø, Buskerud, Gjøvik, Molde, Narvik, Sør-Trøndelag, og Vestfold).
Samisk høyskole skiller seg ut med en andel stipendiatstillinger i 2008 på ca. 19 %.
13 Det har også vært en vekst i antall årsverk fra 2007 til 2008 – og dette til tross for at Høgskolen i Agder fikk
universitetsstatus i 2008 – og dermed inkludert i universitetskategorien og tatt ut av de statlige høyskolene i 2008-
statistikken.
75