Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2009 - DBH

I spørsmål som omhandler forskningsorientering finner man også sektorvise ulikheter når det
gjelder grad av anvendt orientering, selv om forskjellene ikke er så store som forventet ut fra
etablerte forestillinger. Flertallet av respondentene ser forventningen til forskningsproduktivitet
som en trussel mot kvaliteten på forskningen, og her er det ingen signifikante forskjeller
mellom de to sektorene.
Forskjeller mellom menn og kvinner
I mindre grad enn de mannlige forskerne deltar kvinnene i internasjonalt forskningssamarbeid
og i fagfellevurdering. Færre kvinner erfarer å være del av et inkluderende forskningsmiljø
ved den institusjonen de arbeider. Slike svarmønstre reflekterer til en viss grad den kjønnssegregering
som eksisterer mellom fagdisipliner, som tendenser til at det eksisterer relativt
sett høyere kvinneandeler blant humanistiske fag, og i tverrfaglige forskningsmiljøer orientert
mot nasjonale problem. Det er slik sett ikke overraskende at færre kvinnelige forskere deltar i
prosesser rettet mot kommersialisering og teknologioverføring.
Samspillet mellom velferdsstat og forskning har vært viktig for å løfte frem kvinnelige forskere
i norsk sammenheng. Men ifølge forskerne, ser man nå at det oppstår nye, ressursrike områder
i forskningen, arenaer der kvinner stiller svakere. Blant dem som også underviser, erfarer
kvinnelige forskere i mindre grad enn sine mannlige kolleger synergi mellom forskning og
undervisning og de er mer misfornøyd når det gjelder kommunikasjon med ledelsen. Slike
funn er ifølge NIFU STEP viktige empiriske indikasjoner på at kvinnelige forskere ikke, i
samme grad som menn, er integrert hverken i de formelle og uformelle nettverk (lokalt,
nasjonalt og internasjonalt) eller fagområder som er viktig for å publisere, skaffe økonomiske
og andre ressurser som er viktig for å lykkes i en forskerkarriere.
Kvinnelige forskere oppgir at de er mindre fornøyd med tilgangen på støttepersonell (sekretærassistanse,
undervisnings- og forskningsassistenter) enn sine mannlige kolleger, og dette er
spesielt fremtredende blant kvinnelige forskere innenfor humanistiske og medisinske fag.
Mest fornøyd er forskerne med bibliotekressursene og med sine egne kontorer. Men, selv om
de færreste er enig i at arbeidsforholdene har bedret seg siden de ble ansatt første gang, oppgir
et flertall av forskerne at de er fornøyd med sin nåværende jobb.
3.12.2 Universitetsadministrasjon i Kvalitetsreformens tiår 23
Siden årtusenskiftet har administrasjonen ved de fire tradisjonelle universitetene økt betydelig,
men ikke mer enn vitenskapelige stillinger totalt. 24 I 1999 var det cirka 2600 årsverk i administrative
stillinger ved universitetene i Bergen, Oslo, Tromsø og Trondheim. Per 2007 har
antallet årsverk i administrative stillinger vokst til cirka 3200, det vil si en vekst på 21 % fra
1999. For vitenskapelig personalets del er veksten 27 %.
Denne undersøkelsen viser at tendensen fra siste del av 1990-tallet fortsetter, også da økte
antall årsverk i vitenskapelige stillinger mer enn antall årsverk i administrative stillinger. I
perioden før (fra 1987 til 1995) vokste derimot administrasjonen mer enn vitenskapelige
stillinger. Årsverk i vitenskapelige stillinger kan vise til sterk vekst fra cirka 6800 stillinger i
1999 til cirka 8700 stillinger i 2008. Dette innebærer at vekstkurven i vitenskapelig stab er
23 Basert på NIFU STEP rapport 15/2009 ”Universitetsadministrasjon i Kvalitetsreformens tiår”, s. 38-41.
24 Stillingsgruppen ”vitenskapelige stillinger” i NIFU STEP Rapport 15/2009 er med noen få unntak sammenfallende med
vår stillingsgruppe ”undervisnings- forsknings- og rekrutteringsstillinger” slik den er definert i vedleggstabellene V-3.1.
135