Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2009 - DBH

immaterielle rettigheter eller som deleier i selskapet. Mot slutten av 1990-årene startet Cambridge University
opp en rekke nye tiltak for å oppmuntre og bistå akademiske entreprenører. Dette inkluderte en
studentorganisasjon, the University of Cambridge Entrepreneurship Center, the University Challenge Fund,
samt et en TTO med enda flere ressurser. Antallet utviklede spin-offs økte fra gjennomsnittlig 4 til 5 i perioden
1989 – 1998, til mer enn en dobling i årene etter (11 i 1998, 16 i 1999, 8 i 2000, 15 i 2001, og 8 i 2002).
I Druilhe and Garnsey (2004) sin analyse klassifiserte de disse 109 Cambridge spin-offs i følgende kategorier:
20 konsulent-/tjenesteytende firmaer, 37 utviklingsselskaper, 23 produktbaserte selskaper, og 29 software
bedrifter. Studien konkluderte med at de ressurser som er nødvendig for å starte opp ny virksomhet, varierer
betydelig mellom de ulike firmakategoriene.
Et annet vellykket eksempel finner vi ved University of British Columbia (UBC) i Canada,
som har klart både å skape betydelige inntekter samtidig som de følger en relativ bred modell
for teknologioverføring (se Boks 5.6.3)
Boks 5.6.3: University of British Columbia (UBC), Canada
UBC ligger høyt oppe på de internasjonale rankingene, og utdanner ca 7000 lavere grads og 2000 høyere grads
studenter hver år. De har mer enn 12000 ansatte og en totalomsetning på mer enn 1,5 milliarder Canadiske
Dollar (CAD). Forskningsbudsjettet ligger på ca 500 millioner CAD, hvorav ca 10 % er finansiert av
næringslivet. UBC er rangert som en av de topp 10 universiteter i Nord Amerika når det gjelder
kommersialisering av forskningsresultater og patentaktiviteter innenfor Biologi/Bioteknologi. I løpet av de siste
10 årene har UBC utviklet flere spin-offs selskaper per dollar investert i forskning enn MIT og Stanford
(www.ubc.ca). De viktigste virkemidlene er The UBC University–Industry Liaison Office (UBC UILO) og UBC
Prototype Development Program (PDP).
UBCs Spin-off portefølje
UBC har benyttet følgende kriterier for å definere en UBC spin-off: Selskapet må enten være 1) etablert på
lisensiert UBC teknologi, 2) ha finansiert forskning ved UBC for å utvikle teknologi som skal bli lisensiert, eller
3) bidratt til tjenester som opprinnelig har vært tilbudt gjennom en eksisterende UBC avdelinger eller enheter
(UBC UILO, 2005b). I 2005 utarbeidet UBC UILO en rapport om status for spin-off aktivitetene, der til
sammen 117 bedrifter inngår. 41 % var inaktive, 39 % aktive, 11 % er fusjonert med andre eller blitt kjøpt opp,
mens 9 % befant seg i en veldig tidlig fase. Halvparten av de aktive firmaene var relatert til
biologi/bioteknologi, en tredjedel materialteknologi, og ca en sjettedel til informasjons- og
kommunikasjonsteknologi – IKT. Antallet jobber skapt var over 1900 og nesten alle var lokalisert i British
Columbia. 17 av bedriftene ble omsatt på børsen med en verdi på over 3,2 milliarder CAD. UBC har investert
17 millioner CAD i relevante teknologier samtidig som myndighetene støtter etableringene med opp til 82
millioner CAD. Private investeringer beløper seg på 1,8 milliarder CAD. Tilbakeføringen av forskningsmidler
til universitetet er kalkulert til 41 millioner CAD, 32 millioner CAD i royalties, og ca 4,5 millioner CAD i
verdiskaping på eierandeler i spin-offs.
Kilde: basert på Rasmussen (2008) og søk på internett
En annen studie, Lynskey, 2008, gjennomgikk spin-off aktiviteter fra utvalgte universiteter i
Storbritannia (se Boks 5.6.4).
Boks 5.6.4: Spin-offs ved ti universiteter i UK
Kommersialiseringen av forskningsresultater har stått veldig høyt på agendaen i Storbritannia i de siste to
tiårene. Lynskey (2008) studerte spin-off aktiviteter fra 10 britiske universiteter. Her inngikk de fire største
forskningsuniversitetene, samt tre andre store universiteter, samt tre mindre institusjoner. Det gjennomsnittlige
antallet spin.offs fra de største universitetene i perioden 1998-2002 var 25, mens de to andre gruppene kunne
fremvise gjennomsnittlig 12 spin-offs. Sett i forhold til investeringene av ressurser hadde de mindre
universitetene det beste resultatet, men disse nyetableringene var mindre i størrelse. Noen av disse reflekterte
det forhold at de største universitetene hadde et mye større innslag av medisinsk og bioteknologisk forskning. Et
av hovedpoengene i Lynskeys undersøkelse var at antall nyetableringer ikke kan være noen god indikator for
næringslivsrelevans eller entreprenørisk aktivitet ved et universitet. Både universitetenes strategier og typer av
190