Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2009 - DBH

3.6.3 Sterk økning ved Universitetet i Oslo, NTNU, UMB og NVH
Veksten fra 2007 til 2008 skyldes en sterk vekst ved de ”gamle” universitetene, og da spesielt
Universitetene i Oslo og NTNU, samt UMB og NVH. Universitetet i Oslo (UiO) alene stod
for mer enn 40 % av økningen fra 2007 til 2008. Ved UiO ble det gjennomført 91 flere disputaser
i 2008 enn i 2007, en relativ økning på 26 % NTNU hadde en økning fra året før på 22
%, mens de tilsvarende tallene ved Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø var hhv.
15 % og 4 %. Det er ellers verdt å merke seg at det ble gjennomført 20 flere disputaser ved
UMB i 2008 enn i 2007 – en økning på hele 43 %., mens Norges veterinærhøgskole
uteksaminerte 10 flere doktorgrader i 2008 enn i 2007 (en økning på hele 111 %).
Blant universitetene utmerker Agder og Stavanger seg med en negativ utvikling mht avlagte
doktorgrader. Blant de statlige høyskolene skiller Bodø og Molde seg ut som de mest
produktive, mens Handelshøyskolen BI er den mest produktive private vitenskapelige
høyskolene – tett fulgt av Menighetsfakultetet (se tabell 3.6.2).
Tabell 3.6.2 Doktorgrader per lærested.
2004 2005 2006 2007 2008
UiO 266 319 293 344 435
UiB 158 157 179 202 233
NTNU 191 218 244 257 314
Univ. i Tromsø 70 60 60 100 104
UMB 40 49 48 47 67
Univ. i Agder 4 2 3
Univ. i Stavanger 3 6 13 18 12
NVH 16 15 16 9 19
NHH 11 10 12 19 15
NIH 8 4 5 5 6
Norges musikkhøyskole 2 - 2 1 4
AHO 3 4 6 5 6
Høgskolen i Bodø - 4 3 5 6
Høgskolen i Molde - - 3 2 5
Handelshøyskolen BI 10 6 10 6 7
Menighetsfakultetet 4 3 4 6 5
Misjonshøyskolen - - 3 2 2
Sum 782 855 905 1030 1244
Kilde: Doktorgradsregistret NIFU STEP
Figur 3.6.1 gir en oversikt over doktorgrader etter utstedende institusjon i tidsperioden fra
1980 til og med 2008. Her fremgår de ”gamle” universitetenes helt sentrale rolle som
doktorgradsprodusent.
Vedleggstabellene V-3.6a gir en oversikt over doktorgrader ved de enkelte universitetene
fordelt etter fakultet i tidsperioden 2005-2008.
94