Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2009 - DBH

7.3.3 Tyskland
Fremdyrking av eliteuniversiteter
I Tyskland har det skjedd en rekke ting de senere år. På kort tid er det tyske universitetssystemet
blitt forandret fra en situasjon med relativt likeverdige, men underfinansierte
institusjoner, i retning av et todelt system med noen få velfinansierte universitet, og mange
andre som føler at de er i ferd med å bli degradert til ”utdanningsinstitusjoner”. Fremragende
forskere på ikke-selekterte universitet føler nå at de blir degradert etter hvert som spalting
mellom de selekterte og ikke selekterte øker (inntil de eventuelt blir kjøpt opp av de nye
spissuniversitetene). Det universitetssystemet som i sin tid ble vurdert som det beste i verden
og som fremmet akademisk konkurranse mellom forskere ut i fra et ideal om noenlunde like
arbeidsvilkår, er nå hierarkisert etter organisasjonskjennetegn. Hovedargumentet for reformen
er at også Tyskland (som bl.a. USA og England) trenger ”global players” i den internasjonale
kampen om kunnskapshegemoni. Bare noen få universitet kan oppnå en slik status i
masseutdanningens tid.
Spissing av forskningen var nødvendig om Tyskland skulle henge med i den internasjonale
konkurransen. Man måtte komme vekk fra likhetsidealet. Dette krevde også nye former for
samarbeid mellom delstater og føderalstaten om finansiering av det beste. Internasjonale
komiteer ble satt i sving for å bistå i seleksjonen. Ved å bygge på de som alt var best, kunne
en legitimere en satsing som gjorde disse bedre. Det ellers så alt for flate forskningslandskapet
trengte ”fyrtårn”. Tiden var forbi for det innad rettede ”elfenbeinstårnet”. Eller som det også
ble sagt, det trengtes en prosess der en ”kronet” de universitetsorganisasjonene som fikk frem
dem som var på høyden ”internasjonalt”. Det ble satset på organisasjonsutvikling, ikke på
personer eller hjerner. Det var ikke lenger ”gode forskere” eller nettverk av forskere som var
fremragende, men ”hele” universitet.
Høsten 2006 etablerte derfor det tyske Bundesministerium für Bildung und Forschung (BMBF)
det såkalte eksellenseinitiativet. 1,9 milliarder Euro ble lagt ut på anbud for de høyere utdanningsinstitusjonene.
9 høyere utdanningsinstitusjoner har nå vunnet anbudsrunden (i de to
anbudsrundene) i en del av dette programmet. Mange av disse universitetene har også fått
støtte til å lage doktorgradsskoler, eller til å utvikle fremragende forskernettverk. Totalt er
altså 1.9 milliarder Euro satt av over 5 år til dette såkalte ”eksellensinitiativet”.
Konkret handler ”eksellensinitiativet” om konkurranse om finansiering i henhold til tre
prosjektorienterte områder. Disse er:
Forskerskoler (Graduiertenschulen) som tilbyr strukturerte doktorgradsprogrammer
innenfor et fremragende forskningsområde med bred faglig tematikk. Målet er å styrke
rekrutteringen til vitenskapelige posisjoner betraktelig. Så langt er ca 40 Forskerskoler
fått tildelt rundt en million Euro pr år (ca. 9 mill. NOK). Totalt omfatter dette området
40 Millioner Euro årlig.
Såkalte fremragende klynger (Exzellenzclustern) skal etableres ved de fremste og
mest internasjonale forsknings- og utdanningsmiljøene, for å bedre samarbeidet
mellom disse miljøene og eksterne forskningsinstitutter, vitenskapelige høyskoler
(Fachhochschulen ) og næringslivet. Hver av de 30 utvalgte klyngene får bevilget i
gjennomsnitt 6,5 millioner Euro (58,8 mill NOK) per år. Totalt omfatter denne
ordningen 195 millioner Euro (1 755 mill NOK) per år.
Ved å understøtte såkalte fremtidskonsepter for utvikling av universitetsbasert
høykvalitetsforskning (Zukunftskonzepten zum Ausbau universitärer
Spitzenforschung) skal forskningsprofilene til maksimum 10 utvalgte universiteter
231