Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2009 - DBH

1. Sammendrag
1.1 Utdanning
Utvikling i studietilbud
Studietilbudene er i ferd med å stabilisere seg, og den store veksten i antall vi så de første
årene etter Kvalitetsreformen har stoppet opp. Andelen registrerte studenter på årskurs,
bachelorgrad og mastergrad har holdt seg relativt stabil de siste årene. De fleste institusjonskategoriene
har en overvekt av bachelorstudenter, bortsett fra de statlige vitenskapelige høyskolene
som har flest masterstudenter. Høyskolene har en stor andel av studentene sine på årskurs.
Selv om et sentralt mål i Kvalitetsreformen var å utvikle bachelorprogrammer preget av forpliktende
relasjoner mellom institusjon og student, ble årskursene beholdt som en fleksibel
mekanisme overfor studenter med behov for enkeltstående tilbud. De har imidlertid vist seg å
få en langt større popularitet enn ventet, og tilbudet av årskurs og antall årskursstudenter har
økt de siste årene. Det samme gjelder antall bachelorgrader og antall studenter på bachelorgrad.
Antall mastergradstilbud og antall studenter på slike tilbud har derimot gått ned fra 2006 til 2008.
Siden 1995 er det særlig registrerte studenter på helse-, sosial- og idrettsfaglige studier som
har økt. Antall studenter på økonomiske og administrative fag økte fra 1995 til 2002 og har
deretter stabilisert seg, mens studenttallet på samfunnsfag og juridiske fag økte hele perioden.
Studenttallet på naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag økte fra 1995 til 2002,
men har siden gått ned. Studenttallet på lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk har
holdt seg relativt stabilt i perioden. Her er det faglærerutdanningen som trekker opp, mens
studenter på allmennlærerutdanningen har gått ned. Antall studenter på humanistiske og estetiske
fag og primærnæringsfagene er også redusert i perioden.
De største prosentvise økningene i studieplasser siden 2002 har funnet sted ved mediefag og
idrettsfag. De fleste studieplassene finner vi innen helsefag, der det har vært en liten, men
jevn økning i tilbudet de siste årene.
Jus har hatt den største økningen i søkertallet siden 2002, uten at antall studieplasser har
steget tilsvarende. Det er klart flest førstevalgssøkere til de helsefaglige utdanningene. Differansen
mellom antall studieplasser på helsefag og lærer/pedagogikk i 2008 var om lag 1 900.
Differansen i antall søkere er derimot godt over 12 000. Til tross for det omfattende tilbudet
av studieplasser innen lærerutdanning og pedagogikk, hadde både samfunnsfag, økonomiskadministrative
fag og teknologiske fag flere søkere i 2008. Det er likevel en bedring i søkertallet
til lærer/pedagogikk, først og fremst på grunn av førskolelærerutdanningen. Antall søkere
til teknologiske fag gikk ned fra 2002 i 2005, men økt de siste årene. Mediefag hadde en
betydelig økning i antall studieplasser fra 2002 til 2005, men de siste årene har fagområdet
blitt mindre populært. Andre fagområder som er ut til å bli mindre populære, er språk og
realfag.
Rekruttering
Det har vært en liten økning i søknadstallet, opptakstallet og antall registrerte studenter i
høyere utdanning fra 2007 til 2008, og vi ligger nå omtrent på samme nivå som i 2006.
Økningen har først og fremst kommet i høyskolesektoren. De statlige vitenskapelige høyskolene
har klart flest primærsøkere per studieplass og høyest inntakskvalitet.
17