Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2009 - DBH

De største prosentvise økningene i studieplasser siden 2002 har funnet sted ved mediefag og
idrettsfag. De fleste studieplassene finner vi innen helsefag, der det har vært en liten, men
jevn økning i tilbudet de siste årene.
Jus har hatt den største økningen i søkertallet siden 2002, uten at antall studieplasser har
steget tilsvarende. Det er klart flest førstevalgssøkere til de helsefaglige utdanningene. Differansen
mellom antall studieplasser på helsefag og lærer/pedagogikk i 2008 var om lag 1 900.
Differansen i antall søkere er derimot godt over 12 000. Til tross for det omfattende tilbudet
av studieplasser innen lærerutdanning og pedagogikk, hadde både samfunnsfag, økonomiskadministrative
fag og teknologiske fag flere søkere i 2008. Det er likevel en bedring i søkertallet
til lærer/pedagogikk, først og fremst på grunn av førskolelærerutdanningen. Antall søkere
til teknologiske fag gikk ned fra 2002 i 2005, men økt de siste årene. Mediefag hadde en
betydelig økning i antall studieplasser fra 2002 til 2005, men de siste årene har fagområdet
blitt mindre populært. Andre fagområder som er ut til å bli mindre populære, er språk og
realfag.
Rekruttering
Det har vært en liten økning i søknadstallet, opptakstallet og antall registrerte studenter i
høyere utdanning fra 2007 til 2008, og vi ligger nå omtrent på samme nivå som i 2006.
Økningen har først og fremst kommet i høyskolsektoren. De statlige vitenskapelige
høyskolene har klart flest primærsøkere per studieplass og høyest inntakskvalitet.
Siden 2000 har det vært en klar vekst i antall studenter i aldersgruppen 19-24-år, mens antall
studenter i aldersgruppen 25-29 år har blitt redusert. Det har vært en klar økning i antall studenter
over 40 år.
Det er en klar tendens til at institusjonene i de største byene har lettest for å tiltrekke seg
søkere, mens institusjonene i mindre sentrale strøk, og særlig i Nord-Norge, har større problemer
med rekrutteringen. Blant høyskolene har Høgskolen i Oslo flest primærsøkere per studieplass
(3,3) etterfulgt av Høgskolen i Sør-Trøndelag (2,6) og Høgskolen i Bergen (2,6). Høyskolene
i Finnmark, Harstad, Narvik og i Nesna har alle under en primærsøker per studieplass i 2008.
Variasjonene i primærsøkere per studieplass er mindre for universitetene. Universitetet i Oslo
har den høyeste søkningen (2,8), mens Universitetet i Tromsø den laveste (1,2).
Det har også vært en økning i antall innvandrere i høyere utdanning de siste årene. Økningen
har først og fremst kommet ved universitetene. Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og
tekniske fag samt primærnæringsfagene er de meste populære fagene blant innvandrerne.
Gjennomstrømning
For sektoren som helhet har gjennomføringsgraden i forhold til avtalt studieplan hatt en svak
økning de siste fire årene. Kunsthøyskolene har høyest gjennomføring, etterfulgt av de private
høyskolene.
De første årene etter Kvalitetsreformen var det en klar økning i studiepoeng per student, men
de siste årene har gjennomføringen holdt seg relativt stabil. Fra 2007 til 2008 var det små
nedganger i gjennomføringen for alle institusjonskategorier. Dette kan komme av økningen i
antall studenter fra vår til høstsemesteret. Også her er det best gjennomføring ved kunsthøyskolene
og de private høyskolene, mens de private vitenskapelige høyskolene trekker ned.
67