Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2009 - DBH

Den gryende sammenslåingsprosessen er ikke resultat av en pågående strukturreform. Den
svenske regjeringen legger ikke press på institusjonene. Initiativene kommer fra sektoren selv,
men de som ønsker sammenslåinger får gjerne friske penger tilført 49 .
Ny finansieringsmodell
Den største endringen i Sverige er knyttet til finansieringsmodellen. I fjor leverte et regjeringsoppnevnt
utvalg, ledet av professor Dan Brändström, en innstilling til en omfattende
endring av svensk forskningsfinansiering. I korte trekk går forslaget ut på at penger skal
tildeles etter kvalitet og prestasjoner – og skal m.a.o. være et ledd i spissingen og konsentrasjonen
av forskningen. Forskningsmidler fra staten blir fordelt ut fra hvor mye støtte universitetene
får fra det svenske vitenskapsrådet. Institusjoner som får mye støtte fra Vitenskapsrådet,
får mer fra regjeringen. Forslaget har vært ut til en svært omfattende høring – og det er
ennå ikke fattet noen endelig beslutning om innføring av en eventuell ny
forskningsfinansiering.
Bologna-prosessen
Det som driver reformviljen i Sverige er spørsmålet om kvalitet, og utfordringene med hensyn
til å kunne være konkurransedyktige i Europa og globalt. Argumentasjonen går på at siden
Sverige ikke er i sentrum i Europa er det spesielt viktig at man har sterke forskningsmiljøer –
samtidig som har en tilstrekkelig bredde på miljøene som gjør dem attraktive for europeiske
forskningstalent. I sum peker prosessene på at Sverige er i ferd med å gå i retning av færre og
større høyere utdanningsmiljøer.
Danmark
Dansk omstrukturering
De mest omfattende prosessene finner sted i Danmark, der det nylig er blitt gjennomført
fusjonsprosesser mellom universiteter og forskningsinstitutter. Argumentasjonen den danske
regjeringen har lagt til grunn, er at dette er nødvendig for at institusjonene skal kunne gi
utdanning og gjennomføre forskning på et høyt internasjonalt nivå. Miljøene må bli mer
slagkraftige og konkurransedyktige. Bakgrunnen for fusjonene er den danske Globaliseringsstrategien
fra mars 2006, hvor det fremheves at ”Uddannelse og forskning er grundlaget for
vækst og velstand i en globaliseret verden”.
Fusjonene var basert på «tvungen frivillighet». Resultatet ble at 12 universiteter og 13 sektorforskningsinstitutter
fra 1. januar 2007 ble til elleve nye institusjoner. En svært stor andel av
ressursene (97 %) samles på sju universiteter. Over to tredeler av ressursene samles på tre
store «superuniversiteter», Københavns Universitet, Aarhus Universitet og Danmarks
Tekniske Universitet, hvor det til sammen er innfusjonert ti andre institusjoner, hovedsakelig
forskningsinstitutter. Samtidig ble det fra 1. januar 2008 gjennomført fusjoner innenfor
høyskolesektoren, der tidligere institusjoner som ga lærerutdanning, sykepleierutdanning og
andre høyskoleutdanninger, ble slått sammen til større enheter («professionshøjskoler»). Dette
tilsvarer på mange måter Høgskolereformen fra 1994 i Norge, men resulterer i langt færre
institusjoner (sju).
Arbeidsdelingen mellom universiteter og høyskoler er klar. Det er universitetene som driver
med forskning. Stikkord som «robust, synlig og konkurransedyktig» var sentrale i prosessen.
49 Eksempelvis fikk Universitetet i Växjö og Högskolan i Kalmar 20 million SEK ved sin sammenslåing.
228