Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2009 - DBH

De statlige høyskolene står for den største økningen med om lag 500 nye studenter, mens
universitetene og de vitenskapelige høyskolene har hatt en marginal økning. Det kan synes
motstridene at antall nye studenter har økt parallelt med at antall avlagte studiepoengsenheter
går ned. For å belyse dette nærmere må vi se på utviklingen i registrerte studenter, dvs. det
totale antallet studenter.
Tabell 2.3.5 tidligere i kapittel 2 viser registrerte studenter ved de statlige institusjonene i
perioden 2005-2008. Tallene omfatter ikke interne opptak, herunder opptak til mastergradsstudier.
Foreløpige tall for 2008 viser at det har vært en økning på om lag 2 700 studenter fra
2007 til 2008, dvs. en økning fra 164 901 til 167 608 (1,6 %). Dette sammenfaller ikke med
nedgangen i avlagte 60-studiepoengsenheter. Ser vi nærmere på de ulike institusjonskategoriene
ser vi imidlertid at det er høyskolene som har den desidert største økningen i antall
studenter (3,6 %). Universitetene har en liten nedgang på 0,3 %, mens de vitenskapelige har
en økning på 5,4 %.
Nedgangen i antall registrerte studenter ved universitetene kombinert med en økning i avlagte
studiepoeng på 7 % indikerer at studentene ved universitetene avlegger flere studiepoeng enn
før og at det er skjedd klare resultatforbedringer.
For høyskolene sin del har antall registrerte studenter økt med nær 2 700 mens avlagte studiepoeng
har sunket med hele 5 500 60-studiepoengsenheter. Dette kan tyde på at høyskolesektoren
som helhet har blitt mindre produktiv fra 2007 til 2008.
Indikatoren studiepoeng per student vil belyse denne problemstillingen ytterligere, jfr. tabelllene
2.3.10 og 2.3.11 tidligere i kapittel 2. Fra 2007 til 2008 har avlagte studiepoeng per
student i sektoren gått ned fra 42,6 til 41,5. I statlig sektor har nedgangen vært størst ved høyskolene,
med hele 1,4 studiepoeng, eller 3,4 %. Tett fulgt av universitetene med 1,1 studiepoeng,
eller 2,6 %. Noe av dette kan forklares ved at universitetene hadde det største potensialet til
forbedring ved at en rekke høyskoler allerede hadde innført tettere oppfølging av den enkelte
student før Kvalitetsreformen ble implementert. De statlige høyskolene har hatt en nedgang
fra 44,5 til 43,0. Dette må sees i sammenheng med variablene diskutert ovenfor, der en ser
reduksjon i antall studenter parallelt med en forholdsvis stor nedgang i antall avlagte studiepoeng.
Nedgangen i produksjon av studiepoeng per student dempes av at strykprosenten har sunket,
og vist klare tegn til forbedring. For universitetene viser det at økningen i studiepoengproduksjonen
i stor grad forklares av reduksjonen i strykprosenten. Tabell 2.3.19 tidligere i kapittel 2
viser at de statlige institusjonene har hatt en nedgang i strykprosenten på 0,4 % fra 2007 til
2008. Universitetene har hatt størst nedgang med 6,3 %.
Ved innføringen av Kvalitetsreformen ble kravet om ekstern sensur ved alle eksamener
endret. I kjølvannet av dette oppsto det en debatt i universitets og høyskolesektoren om det er
mulig å identifisere en sammenheng mellom den resultatbaserte delen av finansieringssystemet
og omfanget av stryk. Dette temaet ble også omhandlet i evalueringen av Kvalitetsreformen
og den påfølgende St. meld nr. 7 (2007-2008). Meldingen slår fast at bildet ikke er så entydig
som kritikerne hevder. Hvis en ser alle institusjonene under ett, har strykprosenten gått ned fra
10,3 % i 2002 til 7,6 % i 2008. Strykprosenten har imidlertid ikke gått ned i alle fag etter
innføring av Kvalitetsreformen. I fagene der det har vært en nedgang, startet nedgangen før
Kvalitetsreformen ble innført. Ved noen studier har det også vært en moderat økning i strykprosenten
etter 2003. Det ser heller ikke ut til å være en tendens til en økning i bruken av de
svakeste ståkarakterene.
64