Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2009 - DBH

7.3 Internasjonale utviklingstrekk med hensyn til struktur,
arbeidsdeling og konsentrasjon
7.3.1 Høyere utdanning i endring i de nordiske land
Det kan synes som om strukturendringene i de øvrige nordiske landene følger den generelle
dynamikken i OECD-området. OECD knytter i stor grad høyere utdanning til økonomi.
Samtidig er det en økende internasjonal konkurranse om talentene – det vil si de beste
studentene og forskerne – og konkurransen blir stadig mer global. En konsekvens er at de
høyere utdanningsinstitusjonene søker å konsentrere de faglige og økonomisk/administrative
ressursene i større og mer slagkraftige fagmiljøer. Flere land har begynt å rendyrke dannelsen
av eliteuniversiteter. USA og Storbritannia har hatt eliteinstitusjoner i lengre tid – og nå følger
flere europeiske land etter (bl.a. Tyskland og Frankrike).
De nordiske landene prøver å balansere dette opp mot de gamle universitetsidealene. Vi kan
slå fast at innføringen av a-, b- og c-universiteter ikke passer inn i den norske konteksten.
Danmark har derimot valgt å peke ut tre superuniversiteter. I Finland jobber en mot et eliteuniversitet
i Helsinki. I Sverige – som i Norge - står tanken om at alle institusjoner skal være
likeverdige mer sentralt. Her skal likevel det nye finansieringssystemet skape en nivådeling. I
Norge og Sverige satser en blant annet på Senter for fremragende forsking. Norge og Sverige
går for kvalitet i enkelte miljø, og ikke for kvalitet i institusjonen som helhet.
I de andre nordiske landene foregår det flere prosesser som angår strukturene innenfor høyere
utdanning. Gjennomgangstonen er fusjoner og konsortier, og dette blir også realiteten flere
steder. Danmark har nylig gjennomført en omfattende strukturreform. Finland planlegger en
ny reform og i Sverige er det flere endringer på gang. I fortsettelsen følger en kort oversikt
over nylig innførte eller planlagte endringer i de nordiske landene med hensyn til konsentrasjon,
samarbeid og arbeidsdeling. I tillegg gis en kort redegjørelse av eksellenseinitiativet i
EU, Tyskland og Frankrike, samt en kort gjengivelse av hovedanbefalingene fra OECD i
deres ferske gjennomgang av medlemslandenes høyere utdanningspolitikk.
Sverige
Svenske myndigheter ønsker færre universiteter
I 2007 var det i alt 36 offentlige universiteter og högskoler i Sverige (hvorav 14 med
universitetstittel). Her er det også en gryende diskusjon om det bør skje fusjoner innenfor
universitetssystemet. Lederen for Högskoleverket, Anders Flodström, gikk høsten 2007 ut
med et forslag om at antall universiteter burde reduseres fra 14 til fem. Argumentasjonen
knytter seg til behovet for å ha sterkere enheter og miljøer som er bedre i stand til å konkurrere
internasjonalt, samt at med så mange institusjoner oppstår det lett en uhensiktsmessig
konkurranse mellom universitetene. Reaksjonene på forslaget i Sverige er at det er et
interessant utspill og en meget spennende debatt. Mange tar til orde for behovet for konsentrasjon
og spissing, men det er ulike synspunkter på om det bør gjennomføres fusjoner og i så
fall hvor mange universiteter det bør være.
Prosessen har frem til nå gått tregt, men noe har hendt. Universitetet i Växjö og Högskolan i
Kalmar har nylig skrevet under en fusjonsavtale. Mälardalens högskola og Universitetet i
Örebro har skrevet under en avtale som ikke handler om fusjon, men om felles overstyring.
Dessuten diskuterer de to nordligste svenske universitetene, Luleå og Umeå et nærmere
samarbeid. Men Sverige ligger langt tilbake når det gjelder omstrukturering sammenlignet
med det som foregår eller har foregått i Danmark og Finland.
227