Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2009 - DBH

en kan tenke seg at det finnes vekselvirkninger. Det kan for eksempel tenkes at entreprenørskap
bidrar til økt verdiskaping, men også at økt verdiskaping legger til rette for, og fører til, økt
entreprenørskap. Universitetenes og høyskolenes rolle på dette område er også vanskelig å
vurdere.
Ulike undersøkelser og studier med forskjellige indikatorer gir imidlertid et innblikk i og
således også indikasjoner på omfanget av entreprenørskap i Norge, og rapporteringene fra
institusjonene sier noe om omfang og hvilke typer tilbud man har på studiesiden som direkte
omhandler entreprenørskap. Inntrykket vi nå sitter med er at entreprenørskap har fått
tiltakende oppmerksomhet og at både universiteter og høyskoler i økende grad ser entreprenørskap
som en viktig del av undervisningstilbudet. Se for eksempel Grunderskolen ved UiO.
Kultur for entreprenørskap
Studien til GEM Norge 2006 29 indikerer at vi har en kultur for entreprenørskap i Norge.
Studien indikerer at om lag 1 av 10 personer (9,1 %) i den voksne befolkningen var involvert i
tidligfase entreprenørskap i 2006, og kun Island hadde en høyere andel i Europa. Studien
indikerer imidlertid at det er store forskjeller i Norge mellom kvinner (6 %) og menn (12 %),
og at andelen kvinner kun var 32 %.
At denne generelle bedringen i entreprenøriell kompetanse og kultur også gjelder for UHsektoren
er økningen i antall undervisningstiltak på området et vitnesbyrd om. Se vedleggene
V-5.2ff bak for oversikter over utdanningstilbud ved de ulike institusjonene som berører
nyskaping og entreprenørskap.
5.8 Immaterielle rettigheter – IR (eng: IPR)
Utviklingen av – og tilpasningen til – kunnskapsøkonomien, har ført til sterkere fokusering på
immaterielle rettigheter (IR) i den vestlige verden. En vesentlig utfordring for et kunnskapssamfunn
er evnen til å utvikle og ta i bruk ny kunnskap. I et slikt samfunn vil UH-sektoren i
større grad bidra til verdiskaping. Institusjonenes engasjement i kommersialiseringsarbeid og
dermed også deres policy når det gjelder håndtering av immaterielle rettigheter blir dermed
viktigere. Hvis institusjonene skal engasjere seg sterkere i kommersialiseringsarbeid, dvs.
arbeide for å sikre den økonomiske utnyttelsen av oppfinnelser, må de gis anledning til å sikre
samfunnets investeringer i forskning og utdanning, og kunnskapsoverføringen mellom universitetene
og næringslivet må styrkes.
Under diskusjon om beskyttelse gjennom for eksempel patenter, lisenser, merkevare etc.,
ligger en betraktning om at utbyttet av kunnskap blir større jo flere som bruker den og at
beskyttelse av kunnskap gjennom hemmelighold, patenter og eksklusive lisensieringsavtaler,
kan sette uheldige begrensninger på åpen spredning og bruk. En for sterk regulering kan
svekke kunnskapsdeling, vitenskapelige fremskritt, innovasjonstakt og økonomisk vekst. Det
ligger dermed en hovedutfordring i å finne en balanse mellom åpen kunnskapsspredning og
beskyttelse av bruken.
29 GEM står for Global Entrepeneurship Monitor, og er et internasjonalt forskningsprosjekt rettet mot entrepenørskap. Norge
er med for tredje år på rad. Se også http://www.gemconsortium.org
194