Stor avling med erter som dekkvekst - Fagbladet Økologisk Landbruk

Fakta forsøksfelt
A. 16 kg ert (Javlo)
B. 14 kg ert + 2 kg bygg (Edel)
C. 14 kg ert + 2 kg havre
(svensk sort)
D. 6 kg ert + 6 kg bygg + 3 kg
vikke (Nitra)
E. Ert + 6-rads bygg + vikke
(egen grønnfôrblanding; mest
bygg, lite erter)
F. Gjenlegg med 3,5 kg/daa av
engfrøblanding nr 30, Strand
Unikorn
Tabell 1. Avling og kvalitet på ulike grønnfôrblandinger, Vest-Agder 2008.
Blandinger Ts % Kg
ts/daa
FEm/
kg ts
FEm/
daa
Råprotein
% av ts
NDF
fiber
A. Ert 16,5 639 1,00 639 16,8 41,8
B. Ert/bygg 15,6 538 0,98 527 17,2 44,3
C. Ert/havre 14,4 423 0,94 398 18,7 45,2
D. Ert/bygg/vikke 16,1 662 0,90 596 16,5 49,0
E. Grønnfôr m/mye bygg 18,0 329 0,86 283 14,9 52,8
F. Gjenlegg uten dekkvekst 14,4 144 0,99 143 18,5 42,4
Feltet var gjødsla med 3 tonn storfegylle
per daa. Det ble brukt Stokkelands
såmaskin til å så feltet.
Det var svært tørt ved såing, men
regnet kom etter 3-4 dager og feltet
spirte raskt og jevnt. Feltet ble slått 26.
august etter 77 vekstdøgn. Det var et
frodig og fint felt uten legde, ca 70-80 cm
høyt ved slått. Da hadde kornet skutt,
rundt halvdelen av ertene hadde belger
og de fleste vikkene hadde skolmer.
Gjenlegget sto friskt og tett under
dekkveksten med mye kløver, ca 30 cm
høyt. Grønnfôret rundt feltet hadde
minst 80 % bygg, lite ert og noe vikke.
Det ble tatt avlingsregistreringer og
tørkeprøver av alle rutene. Prøvene ble
sendt til Bioforsk Løken til analyse.
Analysene i tabell 1 viser at
tørrstoffandelen (ts %) var høyest i
grønnfôret rundt feltet der det var mest
bygg. Rein ert lå på 16,5 % tørrstoff.
Erter hadde et svært høyt energiinnhold
(FEm/kg ts), og ga aller størst
fôrenhetsavling (FEm/daa). Blandinga
med ert/bygg/vikke ga nest mest avling,
mens blandinga ert/bygg også hadde
et høyt energiinnhold. Det må nevnes
at det er vanskelig å treffe helt korrekt
ved analyse av proteinrike vekster. Når
det gjelder proteininnhold lå blandinga
ert/havre på topp med hele 18,7 %. At
både den og blandinga med bygg hadde
mer protein enn rein ert er uventa, og
skyldes trolig at ertene blei høsta litt
tidlig i forhold til utviklinga av belgene.
Erter som får utvikle seg lenger får et
betydelig høyere proteininnhold fram
mot modning. Som alle belgvekster har
erter relativt lavt innhold av NDF, men
fiberkvaliteten er bra og den har god
vomfunksjon.
Vi tok med en registrering av
gjenlegget for å se på mengde og kvalitet,
og resultatet var hele 143 FEm/daa
allerede i august. Det betyr at avlinga
vil være betydelig større ved slått en
måneds tid seinere. Totalt kan en regne
at dekkvekst og gjenlegg i dette feltet
har gitt 650-900 FEm/daa, og det i
gjenleggsåret! Fôr av en meget høy
kvalitet.
Rimelig fôr
I tillegg til stor avling gir ertene billig
fôr. Sammenliknet med gjenlegg uten
dekkvekst, eller med korngrønnfôr som
dekkvekst, kan en konvensjonell gård
spare mineralgjødsel for ca 140 kr/daa.
I tillegg kommer ekstra frøkostnad med
erter på 136 kr/daa, så erter bør gi en viss
meravling for å være lønnsomme. Hvor
stor meravling som kan forventes, er lite
undersøkt, men feltet i Åseral viser at
den kan være betydelig. Med avlinger
av grasgjenlegg på 200-300 FEm/daa og
erter på ca 600 FEm/daa, blir kostnadene
0,84 kr for reint grasgjenlegg (pga
bruk av kunstgjødsel), mens det bare
blir halvdelen, ca 0,40 kr per FEm for
gjenlegg med erter som dekkvekst.
Erter har mye for seg på økologiske
bruk og ellers der det er ønskelig med
en yterik dekkvekst ved gjenlegg. Det
er også godt for vekstskiftet og for jorda
med flere typer belgvekster.
Med tanke på gjenlegget, er det viktig å høste før ertene legger seg. Foto: Inger B. Slågedal.
inger.slogedal@lr.no
Nr. 2
2009