Stor avling med erter som dekkvekst - Fagbladet Økologisk Landbruk

fôrdyrking
Stor avling med erter som
dekkvekst
Grønnfôrert gir stor avling og
god fôrkvalitet. Ert tilhører
belgvekstene som lager sitt eget
nitrogen, og derfor trenger lite
gjødsel. Det passer spesielt godt
i økologisk dyrking, men kan
også være et tiltak for å redusere
bruken av handelsgjødsel på
konvensjonelle bruk.
Jon Marvik og Inger Birkeland
Slågedal | NLR Agder
Erter er en bra vekst i tillegg til eng for å
øke opptaket av grovfôr hos drøvtyggere.
Mest aktuelt er å bruke erter som
dekkvekst i gjenlegg. Det gir stor avling
av god kvalitet i gjenleggsåret, og et godt
gjenlegg med lite ugras.
Vi kan regne med ei avling på 500-
600 FEm per dekar av erter ved slått i
juli, i tillegg til 100-200 FEm per dekar
av gjenlegget i september. Ertene har
høyt proteininnhold (16-18 %) og
energiinnhold (0,90-0,95 FEm/kg ts),
middels innhold av stivelse (5-10 %) og
god fiberkvalitet.
Erter tilhører belgvekstfamilien og
trenger ikke gjødsles med nitrogen,
noe som gjør ertene aktuelle på
konvensjonelle gårdsbruk i tider med
høy pris på kunstgjødsel. Behovet for
andre næringsstoff er også moderat,
og 2-3 tonn storfegjødsel per dekar er
tilstrekkelig gjødsling. Etter høsting er
det en ettervirkning på minst 3 kg N per
dekar som kan utnyttes av gjenlegget.
Jord i god hevd
Erter bør dyrkes på godt drenert jord
med pH omkring 6,0. Våt og kald jord
egner seg ikke. Jorda må være kjøresterk
slik at høstinga ikke skader gjenlegget.
Ved såing i april-mai er ertene normalt
klare for høsting i siste halvdel av juli (ca
75 vekstdøgn), og da blir det i tillegg en
brukbar gjenvekst av gjenlegget. Erter
i gjenlegg som sås i juni gir også stor
avling, men etter høsting i slutten av
I tillegg til stor avling gir ertene billig fôr. Foto: Inger B. Slågedal.
august blir det minimal gjenvekst.
Som dekkvekst er det viktig å bruke
korte, stråstive sorter. Athos, Javlo og
Pinochio egner seg alle til å dyrke i
reinbestand, uten korn. Erter bør sås med
kornsåmaskin i 5-6 cm dybde. Det er en
fordel å tromle før såing av gjenlegget,
som ikke bør såes dypere enn 1-2 cm.
Med gode vekstforhold etter spiring
vokser ertene raskt og dekker godt mot
ugras. På ugrasfull jord og under kjølige
forhold kan likevel ugraset bli et stort
problem. ”Falskt såbed”, det vil si en
eller flere harvinger før såing, kan være
aktuelt. Moderat gjødsling gir mindre
ugrasproblemer fordi ugraset får mindre
næring, mens ertene skaffer nitrogen selv.
God etablering og ei rask spiring er viktig
for å unngå at frøugraset tar overhånd.
Høst før ertene legger seg
Optimal høstetid er ved avsluttende
blomstring, når ertene i de nederste
belgene er store og deigaktige. Med
tanke på gjenlegget, er det viktig å høste
før ertene legger seg. Ertene bør fortørkes
1-2 døgn til 30-35 % tørrstoff og ensileres
i rundballer eller finsnittes og legges i
silo. Fordelen med rundballer er at fôret
er lett tilgjengelig i de periodene det
passer best å bruke et slikt proteinrikt
fôr. Ensilering av vekster med høyt
proteininnhold kan være vanskelig,
og det er viktig å øke doseringa av
ensileringsmiddel med minst 50 %.
GrasAAT N-Lacto eller Ensil 1 Na
anbefales ved moderat fortørking, og
Ensil Pluss Na hvis tørrstoffinnholdet er
over 30-35 %.
Erter best i storskalafelt
I begynnelsen av juni 2008 ble det
sådd et storskalafelt med erter og ulike
grønnfôrblandinger som dekkvekst på
økologisk jord i Åseral (260 m.o.h.) i
Vest-Agder. Feltet var på 2 daa og lå
på et skifte sådd til med grønnfôr som
dekkvekst og gjenlegg til eng. Jordarten
var siltig finsand med pH 6,5, middels
fosforinnhold og noe lavt kaliuminnhold.
Nr. 2
2009

Fakta forsøksfelt
A. 16 kg ert (Javlo)
B. 14 kg ert + 2 kg bygg (Edel)
C. 14 kg ert + 2 kg havre
(svensk sort)
D. 6 kg ert + 6 kg bygg + 3 kg
vikke (Nitra)
E. Ert + 6-rads bygg + vikke
(egen grønnfôrblanding; mest
bygg, lite erter)
F. Gjenlegg med 3,5 kg/daa av
engfrøblanding nr 30, Strand
Unikorn
Tabell 1. Avling og kvalitet på ulike grønnfôrblandinger, Vest-Agder 2008.
Blandinger Ts % Kg
ts/daa
FEm/
kg ts
FEm/
daa
Råprotein
% av ts
NDF
fiber
A. Ert 16,5 639 1,00 639 16,8 41,8
B. Ert/bygg 15,6 538 0,98 527 17,2 44,3
C. Ert/havre 14,4 423 0,94 398 18,7 45,2
D. Ert/bygg/vikke 16,1 662 0,90 596 16,5 49,0
E. Grønnfôr m/mye bygg 18,0 329 0,86 283 14,9 52,8
F. Gjenlegg uten dekkvekst 14,4 144 0,99 143 18,5 42,4
Feltet var gjødsla med 3 tonn storfegylle
per daa. Det ble brukt Stokkelands
såmaskin til å så feltet.
Det var svært tørt ved såing, men
regnet kom etter 3-4 dager og feltet
spirte raskt og jevnt. Feltet ble slått 26.
august etter 77 vekstdøgn. Det var et
frodig og fint felt uten legde, ca 70-80 cm
høyt ved slått. Da hadde kornet skutt,
rundt halvdelen av ertene hadde belger
og de fleste vikkene hadde skolmer.
Gjenlegget sto friskt og tett under
dekkveksten med mye kløver, ca 30 cm
høyt. Grønnfôret rundt feltet hadde
minst 80 % bygg, lite ert og noe vikke.
Det ble tatt avlingsregistreringer og
tørkeprøver av alle rutene. Prøvene ble
sendt til Bioforsk Løken til analyse.
Analysene i tabell 1 viser at
tørrstoffandelen (ts %) var høyest i
grønnfôret rundt feltet der det var mest
bygg. Rein ert lå på 16,5 % tørrstoff.
Erter hadde et svært høyt energiinnhold
(FEm/kg ts), og ga aller størst
fôrenhetsavling (FEm/daa). Blandinga
med ert/bygg/vikke ga nest mest avling,
mens blandinga ert/bygg også hadde
et høyt energiinnhold. Det må nevnes
at det er vanskelig å treffe helt korrekt
ved analyse av proteinrike vekster. Når
det gjelder proteininnhold lå blandinga
ert/havre på topp med hele 18,7 %. At
både den og blandinga med bygg hadde
mer protein enn rein ert er uventa, og
skyldes trolig at ertene blei høsta litt
tidlig i forhold til utviklinga av belgene.
Erter som får utvikle seg lenger får et
betydelig høyere proteininnhold fram
mot modning. Som alle belgvekster har
erter relativt lavt innhold av NDF, men
fiberkvaliteten er bra og den har god
vomfunksjon.
Vi tok med en registrering av
gjenlegget for å se på mengde og kvalitet,
og resultatet var hele 143 FEm/daa
allerede i august. Det betyr at avlinga
vil være betydelig større ved slått en
måneds tid seinere. Totalt kan en regne
at dekkvekst og gjenlegg i dette feltet
har gitt 650-900 FEm/daa, og det i
gjenleggsåret! Fôr av en meget høy
kvalitet.
Rimelig fôr
I tillegg til stor avling gir ertene billig
fôr. Sammenliknet med gjenlegg uten
dekkvekst, eller med korngrønnfôr som
dekkvekst, kan en konvensjonell gård
spare mineralgjødsel for ca 140 kr/daa.
I tillegg kommer ekstra frøkostnad med
erter på 136 kr/daa, så erter bør gi en viss
meravling for å være lønnsomme. Hvor
stor meravling som kan forventes, er lite
undersøkt, men feltet i Åseral viser at
den kan være betydelig. Med avlinger
av grasgjenlegg på 200-300 FEm/daa og
erter på ca 600 FEm/daa, blir kostnadene
0,84 kr for reint grasgjenlegg (pga
bruk av kunstgjødsel), mens det bare
blir halvdelen, ca 0,40 kr per FEm for
gjenlegg med erter som dekkvekst.
Erter har mye for seg på økologiske
bruk og ellers der det er ønskelig med
en yterik dekkvekst ved gjenlegg. Det
er også godt for vekstskiftet og for jorda
med flere typer belgvekster.
Med tanke på gjenlegget, er det viktig å høste før ertene legger seg. Foto: Inger B. Slågedal.
inger.slogedal@lr.no
Nr. 2
2009