Sterna, bind 15 nr 3 (PDF-fil) - Museum Stavanger

st bred som den nest ytterste. Likevel ble det i 1975 observert flere fugler i
den innerste stripa enn i den like utenfor. Antall observasjoner i striper enda
lengre ut antyder imidlertid at dette neppe skyldes at en betydelig andel av
fuglene oversees i stripe 3-7 m. Sannsynligvis er det foretatt feil i avstandsmalinger
nacr inne ved linja, slik at for mange fugler er oppgitt til å ligge pii
selve linja, mens de egentlig 18 et par-trc meter utenfor. Selv om linja er opp
merket, er det nemlig likevel ikke alltid mulig A avgjore den helt nØyaktige
plassering i terrenget. Ved beregninger ved Keiker's metode er det derfor i
det fØlgende alltid benyttet en verdi for h på 7,5 meter.
Takseringene ga en totalbestand p9 36 stegger i 1974 og 32 i 1975 (tabell 4).
dvs. at estimatene ligger nacr resultatene fra fuglehund-karteringens. Variasjonen
i estimater fra ulike sensuslinjer er her oppgitt som standard feil for
gjennomsnittlige estimat, og data i tabell 4 viser at metoden har gitt meget
upresise estimater.
Diskusjon:
Tabell 5 gir en hovedoversikt over estimatene oppniidd ved ulike metoder.
Materialet antyder at taksering av lirype ved hjelp av fuglehund-kartering
kan gi meget presise estimater forutsatt at tilstrekkelig tid benyttes til A opp
klare mulige usikre territoriegrenser. Dette kan b1.a. gjgres ved direkte observasjon
av territorialstridigheter, og dette arbeidet antyder at avspilling av
band med aggressive later fra stegger ogsii kan vzre til stor hjelp. Ogd en
del andre metoder som benytter seg av direkte tellinger av territoriale stegger
av rype, har gitt meget presise resultater (e.g. Jenkins ei. al. 1963, Weeden
1965, Bergerud & Mercer 1966). Innledningsvis er riktignok nevnt at ikke alle
av fuglehund-karteringens forutsetninger er oppfylt, men en kan likevel antyde
at estimatene sannsynligvis ligger innenfor AS% fra egentlig bestandsstgrrelse.
Upubliserte data antyder at det er mulig ii identifisere en rekke av
steggene pii grunnlag av utseende, liiter og oppfgrsel (se og& Moss 1972),
og dette vil Øke metodens presisjon. Denne type data vil ogsii kunne være av
nytte ved Enemar's kart-metode og ved sjekk-metoden.
Innen omradet fgrte de to sistnevnte metoder Øyensynlig til en svak underestimering
av bestanden, først og fremst da fordi en del stegger overhodet
ikke ble observert. Metodene ble benyttet p& en tid da fluktavstandene er
korte, og de hadde muligens gitt bedre resultater tidligere i mai, da rypene
cr mer mobile. En vanske ved bruk av sjekk-metoden var d komme fram til
antall unike observasjoner, og materialet antyder at oppdagelses-sjansen ikke
er den samme for alle stegger - noe som er forutsetning for bruk av metoden
(Mysterud 1968). Oppdagelses-sjansen er hos ryper sannsynligvis ogd
sterkt varierende med vaerforhold, terrengtype, bestandsst@rrelse og rypenes
aggresjonsnivil, slik at det er vanskelig h beregne en verdi for oppdagelsessjanse
som har almen verdi for lirype - og det gjelder ogs5 om man holder
seg til takseringer utfØrt innen samme omrade til samme tid pi9 dØgnet og til
samme iirstid.