Sterna, bind 15 nr 3 (PDF-fil) - Museum Stavanger

vengeband, kvite bremmar pa albufjor, kvitkanta, svart stjert, einsfarga, g d
overside og uflekka, lys underside.
Samanlikningsgrunnlag under observasjonene var fleire heipiplerker og to
ungfuglar av linerle.
Tilhaldsplass var Øvre kant av ein tarevoll mot grasmarka, med spreidd
hØymol, Rumex, og med grØfteutsig og sumpet grunn i eit elles heilt ope
strandeng- og beitelandskap.
Artsbestemming:
Ved samanlikning med litteratur var det all grunn til & tru at fuglen måtte
vere ei sitronerle, Motacilla citreola, i 1. vinterdrakt, i det dei fleste karakterar
passa godt. Likevel fann eg det nØdvendig med meir inngåande studier
av skinn og litteratur før endeleg artsbestemming, serleg med tanke pa den
store likskap det kan vere mellom sitronerle og gulerle i 1. vinterdrakt, og at
eit par av karakterane som er nemnt i litteratur, b1.a. Ree (1974), med lysare
panne og uflekka bryst, ikkje var heilt i samsvar med notatane frå Giske.
Feltskisse og notatar blei difor samanlikna med skinnmateriale ved Zoologisk
Museum, Oslo, som omfatter ei sitronerle ung 0, samt 15 gulerler som kunne
vurderast H vere i tilsvarande drakt som individet fr& Giske. Dette viste
stort sett fullstendig samsvar mellom skinnet av sitronerle og notatane fra
Giske, b1.a. var det også p5 dette skinnet flekkar i brystet, faktisk meir tydleg
enn pa fuglen frA Giske. Eit slikt band av flekkar er ogsH nemnt av Svensson
(1975). Blant gulerlene hadde ingen p5 langt nær s5 markert overaugestripe,
samtlege hadde klar brunleg til grØnleg tone p& oversida, den mest
grtifarga kunne tilsvare skjzrpiplerke i ryggfarge. Heller ingen hadde reint
gr5kvit underside, idet ein markert beigetone, saman med gult, serleg på
undergump og undre stjertdekkfjør, var framtredande. Hos ein del av gulerlene
var sil vel vengeband som bremteikning p& albufjØr nokså markerte,
men ingen hadde sil reinteikna, breie og kontrastrike teikningar som var notert
p& individet frå Giske, idet bremmane var gulkvite eller gråkvite med
gulstikk. Dessutan hadde dei mgrke partia på venger og stjert ein meir eller
mindre markert bruntone og var hos dei fleste temmeleg brune. I det heile
hadde samtlege gulerleskinn ein framtredande bruntone i fjØrdrakta som
skilde seg tydleg fr8 sB vel sitronerleskinnet som fra det som var notert fr8
Giske.
Feltskisse og notatar samsvarar godt med det Ree (1974) har notert under
feltobservasjon, like eins med det som er opplyst om det fØrste svenske funnet
(Forshil 1974). Persson (1975) har stilt seg kritisk til og diskutert feltbestemming
av sitronerle samanlikna med gulerle, og legg serleg vekt p& at
lieilskapsinntrykket av sitronerle er like viktig for bestemmelse som dei
enkelte detaljar. Han legg vekt på fargetoneri p5 oversida, som minner sterkt
om linerle ungfugl. Også dette er i samsvar med individet frå Giske.
Ut frA dette vurderingsgrunnlag og p& grunnlag av karakterar oppfØrt av
Svcnsson (1975), kan fuglen fra Giske bestemmast til ei sitronerle, Motacilla
citreola, truleg i 1. vinterdrakt.