Sterna, bind 15 nr 3 (PDF-fil) - Museum Stavanger

More documents

Recommendations

Info

NNSK's sammensetning i perioden april 1975 - april 1976 var Alv Ottar Folkestad. Holger Holgersen, Jan Michaelsen, Gunnar Lid, Viggo Ree (sekretrer) og Peter Johan Scliei. På iirsmØtet i Trondheim gikk H. Holgersen etter eget Ønske ut av komiteen, og Per Goran Bentz ble oppnevnt som nytt medlem. J. Michaelsen tok samtidig over som komiteens sekretier etter V. Ree. I IØpet av perioden april 1975 - april 1976 har komiteen behandlet 174 sjeldenhetssaker. Av disse ble 151 (86,8%) godkjent, 21 (12,00/0) ikke godkjent. en (0,6%) inntil videre plassert under avventes, mens en sak forble uløst (0,6%). Fire av disse sakene har dreiet seg om arterlunderarter som ikke sto pi NNSK's liste, men som LRSK allikevel har sendt inn for behandling. Prosenten av godkjente observasjoner er relativt hØy sammenlignet med f.eks. danske forhold. Der ligger godkjennelsesprosenten pi mellom 60 og 70 (Hansen og Pors Nielsen 1975). Årsaken til denne relativt store forskjell skyldes klart det system vi har her i landet med utsiling av tvilsomme observasjoner i LRSK. NNSK har i IØpet av denne perioden også arbeidet med flere andre saker. Sekretæren har b1.a. utarbeidet en liste over fuglearter og underarter ajour pr. jan. 1976 til Norske Dyrenavn, som skal trykkes i Fauna i 1976. Dette er en utvidelse av fuglenavnlisten i Fauna ajour pr. juni 1959 (NZF 1960) bygget pii listen pr. nov. 1970 i Norges fugler (Haftorn 1971). Den nye listen er noe forskjellig fra de tidligere lister, og forandringer og oppsett har vrert gjennomdrØftet og er godkjent av NNSK. Den cr n& inne for endelig godkjennelse i NZPs navnekomite. I den nye listen er den binsre nomenklaturen (slekts- og artsnavn = norsk artsnavn) brukt niir vår form tilhØrer nominatunderarten (eks. ringtrost tilhgrende underarten Turdus torquatus torquarus er fØrt opp som ringtrost, Turdus torquatus) eller når det er tvil om Iivilken underart som forekommer hos oss. Den trinrere nomenklaturen (slekts-, arts- og underartsnavn) er brukt nir viir underart ikke tilhgrcr nominatunderarten (eks. dverglo tilhØrende underartcn Charadrius dubius curonicus) eller nkr det i Norge er påtruffet to eller flere underarter av samme art (eks. rØdvingetrost tilhprende underartene Turdus iliacus iliacus og Turdus iliacus coburni). Som i de tidligere lister er alle arter gitt norske navn. Enkelte artsnavn er blitt revidert fra de forrige navnelister og nyere hilndbpker. Dette skyldes b1.a. at enkelte navn har vacrt lange og upraktiske (eks. svartstrupet buskskvett forandret til svartstrupe). Flere todelte navn er blitt sl8tt sammen til ett (eks. Stellcrs and til stcllerand). Adjektivene «stor» og «liten» i todelte artsnavn har vært uheldige og skapt misforstiielser, og her er det ogsii blitt foretatt visse modifikasjoner (eks. liten fluesnapper til dvergfluesnapper). Enkelte av de nye navnene kan i fØrste omgang virke uvante og uhensiktsmessige, men forandringene har vrert svært nØye gjennomdrpltet etter kritikk og nye forslag fra mange ornitologer og interesserte i landet. Med utgangspunkt i Norges fugler (Haftorn 1971) ogleller Fugleleksikon i farger (Heinzel et al. 1973, norsk utgave v/H. Holgersen) er det gjort forandringer ved fplgende norske fuglenavn (det gamlc navnet i parentes):
(Dvergdykker, Tachybaptus riificollis. Slektsnavnet forandret.) Svartbrynalbatross (svartbrynet albatross). Griihodealbatross (grllhodet albatross). Grihegre (hegre). ( Kortnebbgiis, Anser bracliyrhynchus. Egen art.) Blesand (amerikansk lyngand). Ringand (halsringand). Stellerand (Stellers and). PallashavØrn (Pallas' havØrn). StorskrikØrn (Stor skrikeØrn). Smiiskrikørn (liten skrikeØrn). Sumprikse (liten myrrikse). Tobeltelo (tobeltet sandlo). Beringlo (beringslo). Gulbeinsnipe (liten gulbeinsnipe). Plystresnipe (stor gulbeinsnipe). Mongolturteldue (mongolsk turteldue). Tamseiler (thnsvale). Sanglerke (lerke). Tartarpiplerke (stor piplerke). Hagefluesnapper (svart-hvit fluesnapper). Dvergfluesnapper (liten fluesnapper). Svartstrupe (svartstrupet buskskvett). Sørnattergal (sØrlig nattergal). Brunkinnet skogtrost (amerikansk skogtrost). Taigatrost, Turdus ruficollis. (Arten manglet tidligere eget norsk navn, bare de to underartene var navnsatt, h.h.v. rØdstrupetrost og svartstrupetrost.) Bruntrost, Turdus naumanni. (Dette er artsnavnet. Den underarten som er pitruffet i Norge heter steppebruntrost. Turdus naumanni eunomus. Turdus naumanni naumanni har foreløpig ikke norsk navn.) Tyrkerspurv (gulgr8 spurv). For de fleste underartenes vedkommende er de norske navnene fra forrige utgave slØyfet. Dette er gjort for A fjerne eventuelle misforstiielser i forbindelse med art/underartsspØrsmtil. Flere av de gamle underartsnavnene var lange og upraktiske (eks. Østmongolsk turteldue, Streptopelia orientalis orientalis). Flere var ogsl direkte uheldige og misvisende og ga lett grunnlag for feiloppfatninger (eks. vanlig sandlo, Charadrius hiaricula hiaticitla). Tidligere har man og& i flere tilfeller brukt ett og samme norske navn pa både art og underart (eks. slagugle, Strix uralensis liturata). Dette med forskjellige norske navn innen samme fugleart har og& gitt opphav til den misforståelse at det dreier seg om forskjellige arter. I de spesielle tilfeller der underarter kan identifiseres ved feltobservasjoner er norske underartsnavn beholdt. Disse er:
Page 1 and 2: M': . ,: I
Page 3 and 4: SITRONERLE0 OBSERVERT PA GISKE, MBR
Page 5 and 6: Andre norske observasjonar: Sitrone
Page 7 and 8: BRUNSANGER*, PHYLLOSCOPUS FUSCATVS,
Page 9 and 10: og farge, og dessuten lyden. Disse
Page 11 and 12: Utbredelse. UtbredelsesomrAdet for
Page 13 and 14: lers were found in Great Britain, n
Page 15 and 16: PÅLITELIGHETEN AV NOEN METODER TIL
Page 17 and 18: Tabell 3. Antall observasjoner av k
Page 19 and 20: men feltarbeide utfgrt i mai/juni v
Page 21 and 22: Kelker's metode ga omtrent samme es
Page 23 and 24: LUNDEN FORLATER IKKE UNGEN SIN LIKE
Page 25 and 26: FAUNISTISK RAPPORT FRA BUSKERUD TIL
Page 27 and 28: Taffeland, Aythya ferina. Funn nr.
Page 29 and 30: Arene (LO). I perioden 1967-76 regi
Page 31 and 32: Vintererle, Motacilla cinerea. De f
Page 33 and 34: Hekking: To hekkefunn ved Fiskumvan
Page 35 and 36: A NOTE ON THE SNOW BUNTING IN SPITS
Page 37 and 38: Nests 4 and 5. Both nests were situ
Page 39 and 40: Srrmmary: The size of the breeding
Page 41 and 42: Tabell 1. Antall fugler gjenfunnet
Page 43 and 44: KALANDERLERKE0 OG MARKPIPLERKE* PÅ
Page 45 and 46: RAPPORT FRA NNSK'S VIRKSOMHET APRIL
Page 47 and 48: Spesiell liste over arterlunderarte
Page 49: 3) FØlgende arterjunderarter skal
Page 53 and 54: Sgir- og Nord-Trondelag: Nils RØv,
Page 55 and 56: Rustsnipe, Tryngites s~rbruficollis
Page 57 and 58: Tarnugle, Ty to alba. 1973: Nordlan
Page 59 and 60: 1973: Telemark: 2.6.0 d Jomfruland,
Page 61 and 62: Waglertrupial, Icterus )vagleri. 19
Page 63 and 64: FjeldsA, J. 1976: Vinterfugl omkrin
Page 65 and 66: ergverk. vannkraft). Gjennom det he
Page 67 and 68: HVEM HAR IKKE FATT STERNA I AR? Det

Sterna, bind 15 nr 3 (PDF-fil) - Museum Stavanger

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?