Sterna, bind 15 nr 3 (PDF-fil) - Museum Stavanger

BRUNSANGER*, PHYLLOSCOPUS FUSCATVS, PÅTRUFFET FOR
F0RSTE GANG I NORGE
Viggo Ree
De ornitologiske unders~kelsene på Øya Utsira i Rogaland (59" 18W, 4"53'0)
fortsatte også hØstene 1974-7s (Ree 1975). I tiden 10.-13. okt. 1974 ble en
brunsanger, Phylloscopus fuscatus (Blyth), registrert p& Øya. Denne sentralog
Østasiatiske sangerarten var aldri tidligere patruffet i Norge, men i Europa
ellers var den funnet 20 ganger.
Biotopvalg og feltbeskrivelse. Fuglen ble oppdaget ved 17-tiden den 10.
okt. under en rutinemessig observasjonsrunde til Nordvik på den nordlige del
av Utsira. En grgftebekk renner ut i et lite mudderbankomrade innerst i
Nordvikvagen. Dette bekkefaret cr tilvokst med forskjellige vekster, vesentlig
takrør, Phragmites communis, men ogsh en del strandrØyr, Phalaris arundinacea,
slgike, Angelica silvestris, vegtistel, Cirsium vulgare, og skogburkne,
Athyrium filix-femina. Denne biotopen er den eneste attraktive rasteplass på
giya for arter tilh~rende slekten Acrocephalus, og det var i dette omradet
forf. oppdaget fuglen. I omlag en halv time ble fuglen observert med jevnc
mellomrom mens den meget sky og sa lavt som mulig beveget seg fram og
tilbake i vegetasjonen langs bekken. Tilstede foruten forf. var Gunnar Lid og
Arne Aasgaard. Karakteristisk var fuglens særs smidige og raske bevegelser.
Hver gang den landet i en plante, forsvant den umiddelbart etterph ned i
undervegetasjonen. Dette skjedde sl hurtig at ingen av observatØrene under
feltobservasjonen fikk sett fuglen gjennom kikkert. Best ble fuglen observert
da den ved et par tilfeller flØy forbi observatØrene p& ca. 10-15 meters hold.
En relativt mØrk overside, lysere og gulaktig underside, og ingen hvite felt i
halen ble notert. Dette utseende og fuglens sterke tilknytning til denne biotop
typen fikk observatØrene til ti tenke pl en art tilhgrende slektene Locustella
eller Acrocephalus. Imidlertid syntes den å være mindre enn arter tilhgrende
disse slektene, og den hadde en meget karakteristisk lyd, som minnet endel om
varsellyden til arter innen Sylviaslekten, f.eks. mØller, S. curruca. Denne lyden,
et kraftig, metallisk tak eller tshak, ble gjentatt regelmessig under hele
feltobservasjonsperioden.
Et mist-nett ble deretter montert, og fuglen ble innfanget for nærmere
undersØkelser. Den ble senere ringmerket, fotografert (se fig. 1) og sluppet
neste morgen ved 09-tiden. Den 13. okt. kl. 14.30 ble fuglen innfanget og
kontrollert pl samme sted hvor den fØrst ble oppdaget trc dager tidligere.
Beskrivelse i hdnd. Overside: Panne, isse, nakke, rygg og overgump markt brungrii
med tydelig olivenfarget anstrek. Overgumpen svakt lysere enn Øvrige overside.
Markert, smal Øyenbrynstrek strakk seg ca. 9 mm bak Øyet. Fargen var skittenhvit
med tydelig olivengr8tt anstrak. Bak Øyet hadde noen av fjærene rustaktig tone.
Under Øyenbrynstreken gikk et mØrkt grholivenfarget bind. Øreclekkfjærne grioliven
med tydelig rustfarget anstrØk. Underside: Hake og strupe skittenhvit med