Sterna, bind 15 nr 3 (PDF-fil) - Museum Stavanger

LUNDEN FORLATER IKKE UNGEN SIN LIKEVEL
Svein Myrbergel
Forfatteren Carl SchØyen (1943) har levende skildrct hvordan lunden.
Fratercula arcrica (L.), forlater dc ungene som enn8 er i reiret den 24.
august, og lar dem ligge og sulte i reiret inntil de flyr til sjØen cn mØrk natt.
SchØyen bygde pii gamle menneskers tanker omkring det fenomen at lundeungene
alene forlater reiret pii nattetid, noe som var vel kjent fra norske
fuglefjell. Det forste forsØk pj. i finne ut liva som egentlig skjedde nhr lundeungene
forlot reiret, ble utfort av Lockley (1934). Han plasserte pinner i
hpningen til tre lundereir, og han mente pii grunnlag av forsgket i
kunne
fastslii at ungene ikke ble forlatt av foreldrcnc ph cn bestemt dato, men at
ungene ble forlatt nhr de var omkring 40 dager gamle, og at de forlot reiret
etter en fastetid pii en uke. Dette forhold syntes B bli bekreftet av mine studier
pii Lovunden i Nordland (Myrberget 1962). og det har lenge vacrt aksep
tert at lunden forlater ungen mens den enni er i reiret (e.g. Sealy 1973). Et
nytt arbeid ved Harris (1976) viser imidlertid at dette ikke er tilfelle, men
at det er ungen som forlater foreldrcne. Jeg vil lier redegjgre for hvordan
jeg kunne komme fram til en feilaktig konklusjon - et forhold som for en
del skyldtes ukritisk holdning pii grunn av forutinntatte oppfatninger. Arbeidet
var en hovedfagsoppgave ved Universitetet i Oslo, og jeg burde nok
ha lyttet til prof. Hjalmar Brochs vise ord: Man skal aldri prØve ii bevise en
hypotese, men dersom det ikkc lar seg gjØre ii motbevise en hypotese, er det
kanskje noe i den.
Jeg bygde pii fØlgende observasjoner: 1) Hos 19 unger Økte vekten til de
var omkring 33-34 dager gamle. Sii holdt vekten seg konstant til en alder pa
41-42 dager, og i de folgende 5-1 1 dager inntil ungene forlot reiret, gikk vekten
ned omkring 50 gram. - 2) I den siste uke pii reiret var ungene rastlØse
og hissige, noe som ble forklart som adferdsforandring pi grunn av sult. -
3) Pinner plassert i iipningen pa noen reir antydet at foreldrene ikkc bes~kte
reiret i den siste uke av reirtiden (men de fleste slike forsØk ble forstyrret pi
grunn av at ungene ofte gjorde seg turer ut i rciriipningen de sistc dager p%
reiret). - 4) Ved h bytte unger i fire reir med ungene fra fire andre reir
hvor ungene hadde en annen alder, syntes en ii komme fram til at matingsintensiteten
var avhengig av det antall dager som var gitt siden egget i reiret
var klekket, og ikke av ungenes egentlige alder. - 5) En lang rekk observasjoner
viste at ungene forlot reiret alene om natten. - 6) I ett tilfelle foretok
en lunde mating p& et reir dagen etter at ungen hadde forlatt det.
Alle disse observasjoner unntatt nr. 6 syntes 9 underbygge Lockleys hypotese.
Nr. 6 ble forklart ved at matingen ikke sluttet helt briitt, men at foreldrene
de siste dager gradvis sluttet i mate, slik at i enkelte tilfelle kunne
de ogsi komme med mat etter at ungen var dratt sin veg. Et nrermere
studium av observasjonene viser at nr. 1, 2 og 5 var udiskutabelt klare fakta,
1976. Sterna 15: 157-1 58
157