Estetisk plan 2005 Designhåndbok Oslo Sentrum

130
Bilag: Hovedstadsaksjonens pilotsteder
Vikaterrassen
Det smale handleområdet i Vika langs Ruseløkkveien
fra 1960-årene består i prinsippet av to ulike
soner (Fig. 162). Den ene dannes i strekket langs
Ruseløkkveien med vegger som preges av den
halvrunde fasaden til det tidligere UNI-bygget og
de lange betonggalleriene under Victoria terrasse.
Den andre sonen, Johan Svendsens plass, ligger
på tvers inn mot Konserthuset.
Johan Svendsens plass er udefinert som plassrom
og renner ut på den ene siden som ikke har vegg.
Tilsvarende med Ruseløkkstrekket som har preg
mer av gate enn av torg, særlig på grunn av den
markerte kjørebanen og de ubrudte horisontale
brystningsbåndene (Fig. 163). Overmøblering og
ukontrollert reklame forsterker det tette uttrykket.
Ved en opprusting av dette området bør uttrykket
omformes til ett åpent og sammenhengende torgog
stimleområde belagt med granittheller og uten
markert kjørefelt (Fig. 165).
For Ruseløkkstrekket betyr det at rommet må gjøres
optisk bredere for å motvirke gjennomkjøringseffekten,
bl.a. ved at hellene legges på tvers og de
lukkende betongbåndene erstattes med mer åpne
glass- og stålkonstruksjoner. I tillegg bør den halvrunde
UNI-veggen motsvares i gulvmønstret til en
ovalplass som ytterligere vil kunne dele opp lengdeuttrykket
i rommet.
For Johan Svendsens plass betyr tilknytningen til
Ruseløkkstrekket at de samme granitthellene får
løpe i samme retning inn i rommet. Med nedfelte
overlys i gulvdekket kan det skaffes lys ned til arealer
under. Like viktig er det at plassen defineres som
en egen form, slik det foreslåes med et nybygg
med stålsøyler som fyller igjen den ene åpne siden
(Fig. 164).
Fig. 162. Premissillustrasjon av Vikaterrasse med Ruseløkkveien, det halvrunde
tidligere UNI-bygget og Johan Svendsens plass foran Konserthuset.
Sån ser det ut nå
For ytterligere å binde de uensartede bygningene
sammen rundt rommet, bør søyletemaet fra nybygget
føres videre med en baldakin foran Konserthuset
og med forhøyede søyler i Kinobygget Vika vis-à-vis.
Planlagt tiltakshaver: Storebrand ASA
Fig. 163. Nåværende situasjon med betongbrystningene under Victoria terrasse,
Ruseløkkveiens kjørebane og fasadekurven i det tidligere UNI-bygget.
Estetisk plan 2005 • Designhåndbok Oslo Sentrum