Estetisk plan 2005 Designhåndbok Oslo Sentrum

94
5. Premisser: Møblene
5.15. Kumlokk
5.15.1. Kumlokk i metall (Fig. 110 og 111) utstyres
med Oslo bysegl som sentralmotiv. Seglet innfattes
av et repeterende flatemønster som dannes
av stjerner fremkommet i kryssene mellom konsentriske
ringer og radiære linjer.
Oslo Kommune manglet en egen kumlokkdesign.
Resultatet var en flora av tilfeldige utforminger der
de enkelte produsenter og deres logoer dominerte
uttrykket.
Ut fra retningslinjene for ny design er følgende vektlagt
i den anbefalte typen:
Oslo bysegl:
Bruk av byseglet som sentralt motiv skal identifisere
fellesskapets ansvar for byens vann- og avløpssystem.
Bruk av bysegl på kumlokk har tradisjoner
tilbake til antikken, og er idag i vanlig bruk i mange
byer i Europa, også i Norge.
Repeterende flatemønster:
Kumlokket er forholdsvis lite, mens byseglet er detaljert.
Dette fordrer en innfatning av seglet som er
enkel og repetetiv og som ikke konkurrerer med billedspråket
i midten.
Fig. 110. Kumlokk, ny design. Prosjekttegning med
St. Hallvard i midten av en “stjernehimmel” som
oppstår i krysningen mellom stråler og sirkler.
Ringer i vannet:
Konsentriske ringer gjentar hovedformen i byseglet
og antyder en økende avstand som ringer i vannet,
en av lokkets funksjoner (vann og avløp).
Stråler:
Radiære linjer fokuserer byseglet i midten, og som
en strålekrans understreker de innholdet i helgensymbolet.
Stjerner:
I krysset mellom de radiære linjene og sirkelformene
dannes det stjerner som gjentar stjernemotivene i
seglet, samtidig som de markerer helgenskikkelsen
“i himmelen”.
Åpnefunksjonen:
De tre jekkehakkenes posisjoner er markert ved
at stjernene, som er i relieff, skrånes mot disse fra
midten av hvert segment.
Fig. 111. (Neste side)
Kumlokk, ny design.
Fra Roald Amundsens gate.
Estetisk plan 2005 • Designhåndbok Oslo Sentrum