Estetisk plan 2005 Designhåndbok Oslo Sentrum

50
3. Premisser: Gulvet, beleggtyper
3.5. Gågater
3.5.1. Gågate skal skille seg fra en kjøregate.
Starten av gågaten utformes med en gjennomgående
kantsteinslinje i veikrysset, slik at kjørende
må krysse en overgang som visuelt fører
til fortau, når man skal inn i en gågate.
3.5.2. Overflatebelegg gågater (Fig. 50):
Alle fortau og gater beregnet for fotgjengere belegges
med natursteinsheller. Dette for å tilpasses
allmenn tilgjengelighet og for å skille mellom
gåplan med heller og kjøreplan i gatestein eller
asfalt.
Fotgjengerplanet belegges derfor ikke med gatestein,
unntak er gågatetype 1: Kvartalsgaten
som har smågatestein lagt med tette fuger og
jevn overflate i midtbanen. Smågatestein, ikke
storgatestein, gir bedre tilgjengelighet for alle.
Ved siden av fortauene omfattes byenes fotgjengerplan
først og fremst av plasser og gågater (Fig. 44).
Plasser for gående kan være tidligere forplasser og
steder som før var trafikkert, som f. eks. Jernbanetorget,
eller større utvidelser av eksisterende fortau
som på Professor Aschehougs plass (Fig. 45) og
Europarådets plass.
Gågater er primært å forstå som tidligere kjøregater
og består av tre grunntyper: Kvartalsgate, Veite og
Stimlegate (Fig. 47, 48 og 49).
Bruk av naturstein og ikke asfalt i fotgjengerarealer
har først og fremst å gjøre med den gåendes behov
for opplevelse av kvalitet. I motsetning til asfalt
som alltid vil bli assosiert med biltrafikk, forbindes
naturstein og leggemønster med noe “håndgjort”
og høyverdig tilpasset nærkontakt for blikk og bevegelse
(Fig. 46).
Generell bruk av heller på fotgjengerarealene vil
tydeligjøre funksjonssammenhengen, gi inntrykk
av visuell helhet og sikre maksimal tilgjengelighet.
Markeringer av større felt og innfatninger særlig på
plassdannelser, bør gjøres ved hjelp av ulike leggemønstre
i hellene, ikke ved bruk av gatestein. Gatesteinsbelegg
og asfalt bør i hovedsak forbeholdes
kjørebanene som en tydeliggjøring i bygulvet av
skillet mellom gående og kjørende.
Unntaket er gågater i kvartalsstrøk som av hensyn
til den visuelle og historiske sammenhengen til resten
av gatenettet, anlegges som fortausgater med smågatestein
i midtbanen.
Fig. 44. Gågate i Barcelona.
Foto: Bernard Rudofsky.
Estetisk plan 2005 • Designhåndbok Oslo Sentrum