Byen pÃ¥ bÃ¸lgetoppen!

More documents

Recommendations

Info

JŪRMALA KURBYEN HISTORIE <strong>Byen</strong> Jurmala ble grunnlagt den 11. november 1959 ved at Sloka, Ķemeri og Rigas Jurmala ble slått sammen til en by. Fra 1200-tallet til 1500-tallet var nesten hele Jurmala en del av territoriet til Den livlandske ordenen. Den eldste del av Jurmala heter Sloka. Blomstringstid av byen Sloka på bredden av Lielupe fant sted i det 17. århundre under regjering av Kurlands hertug Jacob, da etter Slocene-elva utdyping ble det mulig å levere varer fra Sloka rett til fartøyer på havet gjennom Kauguri havn. Da åpnet man kobberverk, glassfabrikker og kalkbrenningsovner og satt i gang møller. Kauguri: det er en bydel av Jurmala hvor mesteparten av Jurmala-innbyggere bor. Dette navnet av en gammel fiskelandsby (Kaugern) kom for første gang fram i dokumenter av det 16.århundre og dette får til å tenke at landsbyens første innbyggere var livene. I slutten av det 18.århundre kom de første ferierende hit. Mesteparten av dem var godseiere fra Kurzeme (Kurland) som bodde hos beboere av Kauguri i deres hus. Det lar å anse Jurmala for ett av de gamleste kystferiesteder i Europa. Fram til 1800-tallet var den viktigste næringsveien i Jurmala fiske. Ferskrøykte strømminger ble tilbudt sommergjester og også fraktet til Riga. Strendene i Jurmala begynte å bli populære på 1800-tallet. Jurmala som kursted blir ofte nevnt fra og med begynnelsen av 1800-tallet. Vanlige bolighus ble ombygd for å tilpasses sommergjestenes behov. Den første institusjonen med varme bad ble åpnet i Dubulti i 1870, og den het Marienbad. I 1870 ble det første varmtvannsanlegget Marienbad anlagt. Her begynte anleggets lege dr. Johan Kristian Nordström å bruke klimaterapi som metode. Han fikk pasientene til å løpe langs havet, oppholde seg i havvannet og utføre fysiske aktiviteter i frisk luft. Slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var kurstedets blomstringstid. Da ble de fleste trehusene bygd, helsesentrene opprettet og kurstedets infrastruktur ble utviklet. Man bygde badehus med badekar som ble fylt med oppvarmet sjøvann. I begynnelsen av 1800-tallet, da svømmedrakter fortsatt var et ukjent fenomen, ble det fastsatt forskjellige svømmetidspunkter for menn og kvinner. I 1897 ble det innført felles svømmetidspunkter for badedraktsbrukere. Badedraktene bestod av bukser ned til knærne og skjorte uten ermer med belte. I 1914 ble det forbudt å bade uten badedrakt. Fra og med 1844 gikk det dampskip på Lielupe fra brygga i Dubulti, og disse sikret Jurmala forbindelse med Riga og Jelgava. Det største dampskipet den gang Undīne hadde sine første overfarter på elva i 1857, og kunne ta opptil 500 passasjerer samtidig. Gata Undīnes iela i Majori er oppkalt etter dette dampskipet. Stor betydning skulle også togstrekningen Riga – Tukums få. Den ble åpnet i 1877. Det fremmet bl.a. utviklingen av kurstedet Ķemeri. Det var en stor økning i antallet gjester i Jurmala. Den første jernbrua ble bygd allerede i 1876. Den ble sprengt i lufta under første verdenskrig da Sovjettropper måtte trekke seg tilbake. I 1922 åpnet man en ny jernbru, men den ble sprengt under 2. verdenskrig. Etter det ble brua åpnet igjen i 1949. Baron Karl von Fircks lot reise et kursted i nærheten av kroen i Melluži i 1827 og det fikk navnet Karlsbad. Seinere ble dette navnet brukt for å betegne hele sommerhusregionen. ”Jurmalas gull” eller det berømte jordbær fra Jurmala kom til marked nettopp fra denne delen av Jurmala – Melluzi. Jordbær av den høyeste kvalitet ble dyrket her på jordbæråkrer av jordbærplanter levert fra Frankrike. Jordbær ble levert ikke bare til Riga men senere også til Sankt-Petersburg. Ķemeri var kjent for kildene med svovelvann som er å finne i myrene. Svovelvannets helbredende egenskaper var kjent allerede på 1700-tallet. Det første statlige badeanstalt var bygget i 1838 på statens jord. Tsar Nikolai I stilte dette jordet til rådighet av et feriehjem som brukte vann fra svovelkilde. Dette året anses for året da feriestedet ble grunnlagt. I denne forbindelse kan man si at Kemeri var opprinnelig dannet som et balneologisk kurbadested under beskyttelse av staten som påtok seg alt ansvaret for feriesteds utvikling. I 1928 fikk Ķemeri byrettigheter. I Det Russiske Imperium var Kemeri et yndlingsferiested og i 1912 ble direkte jernbaneforbindelse mellom Kemeri og Moskva satt i gang. I tillegg var elektrisk trikk mellom Kemeri og sjøkysten i Jaunkemeri satt inn. Området fra Priedaine til Kauguri fikk bystatus i 1920 under navnet Rigas Jurmala. Det var en ansamling av flere kurbadanstalter: Buļļi (nå - Lielupe), Bilderiņi eller Bilderingshof (nå - Bulduri), Edinburgh I og Edinburgh II (nå - Dzintari), Majorenhof (nå - Majori), Vecdubulti (nå - Dubulti), Jaundubulti, Karlsbad (nå - Melluži) og Assern (nå - Asari). Sommer 1950 fungerte 29 sanatorier og 36 feriehjem i Jurmala. I 80-årene var Jurmala på tredje plass etter de berømte feriestedene Sochi og Jalta. Da fantes 105 sanatorier, hoteller, feriehjem, kulturhus og andre sentra i Jurmala som mottok mer enn 300 000 mennesker per år.
Feriestedet Jurmala kan bli din beste oppdagelse! Vi er stolte av vår lange historie og tradisjoner for helbredelse og hvile. Naturen har skjenket oss over 26 kilometer med lange hvite strender, samt vakre sanddyner og parker fylt med bartrær. I Jurmala finner du tradisjonelle sommerhytter fra starten av det 20. århundre, og moderne fasiliteter som tilbyr terapøytiske og helsebringende tjenester i harmoniske og fredfylte omgivelser. Velkommen alle! Vi inviterer dere til å besøke den grønne feriebyen vår ved sjøen, som er berømt for sine furuskoger, sanddyner og mineralvannen og leireterapier, slik at du kan få en følelse av det historiske sjarmet av de unike tre arkitektoniske perler, gå på tur gjennom de romantiske delene av byen, besøke noen SPA og rehabiliteringssentre hvor dere kan forbedre helse deres og heve ditt humør, gå på en sykkeltur langs stranden, lytte til raslingen av havets bølger, og nyte konserter og festivaler på Dzintari konsertsal, i byens kirker og parker. Vi foreslår at dere besøker naturparker, hvor dere kan utforske den uberørte naturen, fugler og dyr, eller nyte vannaktiviteter med hele familien på “Livi Aqua Parken”, gå for en båttur eller spille tennis. Også dette året har Jurmala organisert mange internasjonale hendelser, for eksempel Go Blonde, Brud Parade, Den Nye Bølgen, Verden legenes tennis mesterskapet, Summertime, ballett stjerner og mange andre hendelser, som kan gjøre ditt opphold i Jurmala et uforglemmelig eventyr. Jurmala er et sted som mange folk husker med melancholy, et sted der mange har gjenvant helsen etter alvorlige 3 / JŪRMALA VELKOMMEN TIL JURMALA! sykdommer, et sted der spennende tid var brukt med familien og barna som leket i den varme sanden på stranden, et sted der produktivt arbeid går hånd i hånd med en fantastisk ro, et sted der den første waltz ble danset og den første skål på bryllupsdagen ble hevet, et sted hvor flott kunst og følelsesmessig musikk nytes... Vi inviterer dere til å oppleve noen fantastiske øyeblikk for å nyte livet i feriebyen, naturen og gjenopprette helsen sin, som byen tilbyr! Vi skal være glade til å se dere i vår vennlige Jurmala!! GATIS TRUKSNIS Lederen av Jurmala bystyre JŪRMALA Areal Antall av innbyggere Strandlengde Avstand til Riga Avstand til flyplassen „Riga” Avstand til Riga passasjerhavn Første jernbanestasjon Siste jernbanestasjon Gjennomsnittlig vanntemperatur (sommer) Gjennomsnittlig lufttemperatur (sommer) Gjennomsnittlig lufttemperatur (vinter) Innsjøer: Aklais, Melnais, Sloka Elver: Lielupe, Slocene 100 km 2 56 060 26 km 5 km 15 km 25 km Priedaine Ķemeri + 19°C +21°C +1 °C SADRAUDZĪBAS PILSĒTAS Alushta (Ukraine), Anadia (Portugal), Ashdod (Israel), Eskilstuna (Sverige), Jakobstad - Pietarsaari (Finland), Gävle (Sverige), Cabourg (Frankrike), Kazan (Tatarstan), Sørvestdistriktet av Moskva (Russland), Palanga (Litauen), Pärnu (Estland), St. Petersburg regionen (Russland), Terracina (Italia), Tsqaltubo (Georgia) Utgiver: Jurmala kommune, Turistinformasjonssenteret i Jurmala, info@jurmala.lv www.jurmala.lv. Ttrykk: Typografi Veiters. Forsidefoto: Blaumeise. Fotografi: Jurmala Bymuseum, O.Martinsons, G.Rudovičš, G.Kozloff, A.Meibergs, Ē.Kļaviņa, A.Priede, A.Savostins, A.Liepa, Svein-Magne Tunli, Aidas Indriosius, KRC „Jaunķemeri”, „Baltic Beach Hotel”, „Hotel Jūrmala SPA”, www.beachvolley.lv. Utgiver er ikke ansvarlig for forandringer i informasjonen. Ansvar for reklamen og deres innhold innehas av annonsør i samsvar med Republikken Latvias lovgivning. Alle rettigheter til denne brosjyren innehas av Jurmala kommune og den blir distribuert gratis. www.tourism.jurmala.lv
Page 1: Byen på bølgetoppen! www.tourism.
Page 5 and 6: Rikdommen til Jurmala by er naturre
Page 7 and 8: 7 / JŪRMALA i frisk luft, å sove
Page 9 and 10: 9 / JŪRMALA 4 5 6 7 mentarisk kino
Page 11 and 12: Dzintari konsertsal er et av de vik
Page 13 and 14: 13 / JŪRMALA DET HISTORISKE SEILSK
Page 15 and 16: 15 / JŪRMALA tilgjengelig til bes
Page 17 and 18: 17 / JŪRMALA SPORT OG HELSE STRAND
Page 19 and 20: 19 / JŪRMALA
Page 21 and 22: Teksts Teksts Teksts Teksts Teksts
Page 23 and 24: 23 / JŪRMALA 11 12 19 25 musikk ar
Page 25 and 26: Ķemeri Nasjonalpark ble opprettet
Page 27 and 28: 27 / JURMALA KURSTEDS REHABILITERIN
Page 29 and 30: 29 / JŪRMALA REHABILITERINGSENTRA
Page 31 and 32: 31 / JŪRMALA 4/14 600 m “BELTES
Page 33 and 34: 33 / JŪRMALA “MAJORENHOFF” Jom
Page 35 and 36: 35 / JŪRMALA 11 - 24 28 11 - 20 20
Page 40: INFORMASJON HVORDAN KOMMER MAN SEG

Byen pÃ¥ bÃ¸lgetoppen!

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?