TEMA: MAKT - Universitetet i Oslo

More documents

Recommendations

Info

– Språk er makt Makt er et mangetydig begrep, som kan defineres vidt eller snevert, og på flere måter. Makten har flere “ansikter”, hvorav det tredje, i følge Steven Lukes, er makt “over befolkningens tanker, smak og problemoppfatninger”. Dette er en mer indirekte og subtil form for makt og maktutøvelse, som ikke er like lett å oppdage som f. eks. fysisk våpenmakt. Denne formen for makt kan knyttes opp til språkmakt da “begrepene vi har til rådighet, er med på å definere tankens muligheter”, og disse “dannes gjennom språket; derfor er språk også makt”, og “de begrepene som dominerer [er] viktige for hvilke interesser og synspunkter som har overtaket”. Torbjørg V.S. jevnaker tvjevak@student.uio.no Orwellske tendenser: Et litterært eksempel på slik makt er George Orwells Newspeak (nytale) i romanen 1984. I denne dystopiske fremtidsvisjonen har myndighetene i det totalitære regimet utviklet et nytt språk som et ledd i prosessen for å oppnå ultimat kontroll over befolkningen: kontroll over deres tanker. I nytalen er visse begreper utelatt, deres betydning har blitt snudd på hodet (hat er kjærlighet og omvendt) eller deres betydning har blitt begrenset til å dekke få, avgrensede og “ufarlige” områder (f. eks. ordet fri kan kun brukes om “hunden er fri fra lus” – ikke i betydningen politisk frihet). Hensikten er at farlige tanker – tanker som strider mot styresettet og det dette offisielt står for – ikke skal kunne uttrykkes. Uten begreper er det vanskelig, om ikke umulig, å kommunisere og videreformidle tanker og ideer. Hvordan skal man uttrykke et ønske om f. eks. politisk frihet hvis man ikke har noe ord for det Eller verre, hvis man ikke vet hva det er nettopp fordi det ikke finnes noe ord for det. Begrepsmakt: Fenomener som kan kobles til maktens tredje ansikt er begrepsmakt, forstått her som evnen til å avgjøre et begreps betydning og innhold, eller hvilke begreper som benyttes for å beskrive forskjellige fenomener. Denne typen makt er avhengig av kommunikasjon, der språket spiller en sentral rolle i formidlingen av et budskap. Hensikten er å nå et mål gjennom påvirkning av mottakers tanker om og tolkning av senders ytring. Fredrik Engelstad påpeker at “utsagn tilrettelegger saksforhold ved å gjøre dem forståelige ut fra en bestemt synsvinkel”. Dessuten former begreper og kategorier “oppfatninger av virkeligheten, påkaller følelser og gir assosiasjoner”. Et eksempel på dette er fred, som i Orwells 1984 har blitt snudd på hodet og betyr det stikk motsatte – krig. Går utviklingen i den virkelige verden i denne retningen Begreper som fredsbevarende eller –skapende operasjoner eller intervensjoner kan tyde på det. “Operasjon” hentyder til en skade som med kirurgisk presisjon repareres, til pasientens beste, slik fremstilles og forstås krig i et mer positivt lys. Allerede i dag fremstilles krig i termer koblet til fred, om enn noe annerledes enn i 1984. Tenk selv: Det er imidlertid opp til mottaker å tolke en ytring, og Siri Meyer fremhever at makten ikke ligger “i ordene eller talehandlingene i seg selv, men i de virkninger som frembringes når folk slutter opp om dem”. Dette skjer som regel ubevisst, og uten en slik anerkjennelse har språk og symboler ingen makt. Likevel kan makthavere legge opp til slik anerkjennelse via institusjonalisering av begrepsbruk i skole og media (i ytterste konsekvens som ensretting). Opp gjennom historien har man flere eksempler på slik språkmakt, selv om de ikke går like langt som i 1984. Mangetydige begreper har blitt vridd eller snudd på hodet, kanskje spesielt begrepet demokrati. Allerede i utgangspunktet er dette et begrep som kan defineres på forskjellige måter, men land som DDR (Deutsche Demokratische Republik) og Den demokratiske folkerepublikken Nord-Korea vil vanskelig kunne betegnes som særlig demokratiske. Imidlertid er dette et begrep som gir positive assosiasjoner til rettferdig og legitimt styre, og har flere ganger blitt brukt som middel for å nå et mål: for å fremstille et styresett i et gunstig lys. Dagsaktuelt: Engelstad påpeker at det ikke finnes “noe fast...nøytralt ståsted som man kan beskrive verden ut fra”, skildringer vil alltid være mer eller mindre subjektive. Situasjoner kan dessuten oppfattes forskjellig, blant annet som resultat av virkelighetsoppfatning og verdisett. Slik sett kan det samme fenomenet få flere og ulike merkelapper. USAs rolle i Irak kan tjene som eksempel i denne sammenheng. Noen snakker om “invasjonen av Irak”, andre har sett på det som en frigjøring. 18 v06-2.indd 18 11.05.2006 13:06:15
Det noen omtaler som “opprør mot okkupasjonsmakt” vil andre kalle “terrorisme”. Harald Grimen viser her til at aktørers valg av begreper kan benyttes som springbrett for en tolkning av deres holdninger: om noe omtales som en terrorhandling “underforstår man at det ikke burde ha skjedd...fordi begrepet ‘terror’ uttrykker en negativ moralsk vurdering”. Imidlertid kan valg av begreper være et uttrykk for at man har blitt utsatt for språkmakt, som kan være et resultat av ukritisk begrepsbruk – f. eks. journalisten som ukritisk bruker begrepene benyttet av politikeren i dennes tale. Begreper – evt. symboler, bilder, metaforer innbakt i disse – som gir assosiasjoner til andre fenomener enn det som direkte omtales kan benyttes som maktmiddel. Det kan også gis assosiasjoner til historiske hendelser. Et implisitt budskap kan komme fram ved hjelp av ordvalg, og kan benyttes som maktmiddel – det kan være med på å stille fenomenet som beskrives i et ønskelig lys, på godt eller vondt, som ledd i prosessen for å nå et mål. Bushadministrasjonens bruk av begrepet islamofascism (islamistisk fascisme) kan tjene som eksempel her. Ved å koble islamisme til fascisme, et ord som for de fleste vil gi negative assosiasjoner, kan det bidra til å gi et tilsvarende bilde av motparten. Kontekstavhengig: Engelstad understreker at en ytrings kontekst “er avgjørende for hvordan den blir tolket”, og viser til Blakars eksempel med halvtomt versus halvfullt glass, der betydningen er den samme, men der tolkningene kan variere, alt etter hvilke assosiasjoner som frembringes som følge av ordvalg. Motsatt kan to fenomener presenteres som like, blant annet ved å trekke dem ut av sin kontekst. Kinesiske myndigheter har sidestilt fjerning av skadelige meldinger (som regel regimekritiske artikler) med “at moderatorene ved nettsiden til New York Times forbeholder seg retten til å fjerne upassende innlegg fra et diskusjonsforum”. Terskelen for sensur er utvilsomt lavere i førstnevnte tilfelle, og kan neppe sammenlignes – det vil som oftest dreie seg om en annen form for sensur, f. eks. fjerning av rasistiske kommentarer – men på denne måten degraderes protester i ytringsfrihetens forsvar til (vestlig) dobbeltmoral. Språk kan med andre ord benyttes som en maktressurs, et middel som kan benyttes for å nå et mål, f. eks. å påvirke budskapets mottakers tolkning av en aktuell situasjon – på sikt kanskje han eller hennes virkelighetsoppfatning. Kilder: Aftenposten (2006). Kina slår til mot det fri ord. http://www.aftenposten.no/nyheter/ uriks/article1230843.ece Publisert 22.02. Lest 27.04. Engelstad, Fredrik (2003). “Makt, kommunikasjon, retorikk” i: Øivind Andersen og Kjell Lars Berge (red.). Retorikkens relevans. Oslo: Norsk sakprosa. Engelstad, Fredrik (2005). Hva er makt. Oslo:Universitetsforlaget. Grimen, Harald (2004). Samfunnsvitenskapelige tenkemåter. Oslo: Universitetsforlaget. NOU (2003). Makt og demokrati: Sluttrapport fra Makt- og demokratiutredningen. NOU 2003:19 Østerud, Øyvind (2002). Statsvitenskap – innføring i politisk analyse. Oslo: Universitetsforlaget. Tegn mellom punktene og avdekk dette najonale symbolet! Av Haakon Gunnerud 19 v06-2.indd 19 11.05.2006 13:06:16
Page 1 and 2: TEMA: MAKT Oljens makt- Medias makt
Page 3 and 4: Innhold: Kunnskap og makt side 4 Re
Page 5 and 6: An Nyung Ha Se Yo Alan Aguilar acag
Page 7 and 8: presentere eller opponere. Ofte fø
Page 9 and 10: v06-2.indd 9 11.05.2006 13:06:10
Page 11 and 12: utover et større tidsløp. Dette e
Page 13 and 14: Energikrise - Hvilken energikrise O
Page 15 and 16: amerikanske oljeinteresser i Midtø
Page 17: Sosialdemokratene størst, valgdelt
Page 21 and 22: videre kan brukes som pressmiddel t
Page 23 and 24: presenterte et ”worst-case scenar
Page 25 and 26: arrestert, men før de blir sendt a
Page 27 and 28: annet regelverk - men selskaper har
Page 29 and 30: oppstått er at de foregående mind
Page 31 and 32: Vi kan ikke love øl til 10 kr., me
Page 33 and 34: som ledes av en student. Det er kla
Page 35 and 36: var viet terrorisme og radikaliseri

TEMA: MAKT - Universitetet i Oslo

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?