TEMA: MAKT - Universitetet i Oslo

More documents

Recommendations

Info

Kunnskap og makt. Per Kristen Mydske Instituttleder ved ISV Makt i samfunnet. Makt er de facto et trekk ved et hvert samfunn. Makt kan bygge på forskjellig grunnlag: Økonomiske ressurser, sosial struktur, formelle normer og posisjon, kunnskap og kultur; fra mikro- til makronivå. Makt utøves også gjennom ulike prosesser som direkte styringsformer og mer indirekte gjennom informasjonsog kunnskapsproduksjon. Maktens grunnlag og former kan variere etter tid og sted. Bevisstheten om maktens eksistens og konsekvenser kan også skifte, og gjenoppdages på nytt og på nytt. Maktens nødvendighet er også et poeng sett fra et samfunnsperspektiv, noe som oftest er erkjent både av de som har makten og av de som vil overta den. Selv om ikke alt er makt i samfunnet og heller ikke i politikken, er det politikkens funksjon å forvalte makt. Kunnskap om makt. Som studium av politikk, som autoritativ fordeling av verdier og ressurser, er makt et naturlig og sentralt fenomen og begrep for faget statsvitenskap. Det vitner både faglitteratur, alt fra klassikere til moderne bidrag, og våre egne maktutredninger om. For et empirisk studium av makt er det viktig at valg av innfallsvinkel og objekt er relevant og tilpasset realitetene. Det er ikke uten videre gitt at dette automatisk skjer innenfor et større tidsperspektiv. Realitetene kan endre seg og den faglige synsvinkelen kan miste relevans i konkurranse med andre. Åpenhet overfor nye realiteter og en prøvende holdning til de faglige modeller er derfor vesentlig så det ikke ender i dogmatikk og fokusering i feil retning. Kunnskap som makt. Faglig kunnskap om samfunnet generelt og om makt spesielt er nyttig både for den som har makt og for den som søker makt. Den politiske debatt er like mye en debatt om kunnskapsbilder og realitetsbeskrivelser som om prioriteringer. Utredninger, dokumentasjon og statistikk er viktige innslag i maktprosessenene. I ”vår” forståelse er det viktig at alt dette skjer i en ramme av åpenhet og tilgjengelighet. Det er en utbredt forestilling at kunnskap gir makt. Her kan en imidlertid tenke seg to motsatte påstander. 1. Faglig kunnskap blir stadig viktigere for samfunnet med den teknologiske utvikling, inter-nasjonalisering, globalisering og økende kontroll over naturen. Utdanningsreformer som Kvalitetsreformen og Kunnskapsløftet begrunnes med slike argumenter. Overføring av beslutningsmakt fra politiske til faglige organer bekrefter også dette. 2. Vår tid med masseutdanning og markedstilpasningen av utdanning og forskning kan få visse konsekvenser for kunnskapskulturen. Faglig kunnskap blir mer omdiskutert og tvetydig, og kan dermed miste det monopol den måtte ha. Etablerte kunnskapsmonopoler med sine profesjoner kan svekkes både når det gjelder relevans, legitimitet og autoritet. Supplerende eller alternative kunnskapstyper og paradigmer opptrer hyppigere og utfordrer de etablerte monopoler som innen medisin, psykologi, religionsvitenskap og samfunnsfag. Og den faglige kunnskap utfordres også av en opplyst og selvbevisst ”leg” kunnskap, som nok ikke er så leg som før. Per Kristen Mydske Fagkunnskapens monopol på rett forståelse er derfor ikke uten videre selvsagt. Det kan for eksempel gjelde antropologi som forståelsesfilter for hvordan vi forholder oss til andre kulturer og livsformer, økonometri som grunnlag for økonomiforvaltning, ”skolemedisin” i forhold til helse og livskvalitet osv. Statsvitenskap er historisk et ganske nytt fag. Selv om fagets utøvere kan sees som tilnærmet en profesjon, så er det ikke på samme måte som medisin, psykologi og juss. Ikke desto mindre har faget en spesifikk kunnskapskjerne og paradigme. Dette representerer neppe noe monopol, men et nyttig og fruktbart bidrag til forståelsen av samfunn og politikk, i samspill både med en stadig mer opplyst offentlighet og andre fag. Hvorvidt statsvitenskap gir relevant kunnskap om makt, er avhengig av empirisk fokus og faglig perspektiv. Om denne kunnskap også gir makt eller helst autoritet, er avhengig av dens nytteverdi mellom en offentlighet og andre fagmodeller. v06-2.indd 4 11.05.2006 13:06:06
An Nyung Ha Se Yo Alan Aguilar acaguila@student.sv.uio.no Hva gjør du når du er lei av Blindern Jo, da drar du så langt unna du kan komme. Valget mitt falt på Seoul i Sør Korea. Sommer OL 1988. Hyundai. Samsung. Koreakrigen. Tigerøkonomi. Mer visste jeg ikke om Sør Korea før jeg dro. Men det var det som gjorde valget spennende. Selvfølgelig var ikke valget mitt tatt helt ut av løse lufta. Jeg har planer om å skrive masteroppgave relatert til den østasiatiske regionen. Å ta et semester i den regionen jeg skal studere, var en mulighet jeg ikke kunne gi slipp på. Internasjonalt miljø Kyung Hee University (KHU) ble opprettet i 1949, og består av tre campuser. Et i hovedstaden Seoul, et i Suwon (en time sor for Seoul), og et i Kwangnung (en time nord for Seoul). Jeg holder til på Suwon Campus. Her ligger “Graduate Studies for Pan-Pacific International Studies (GSP)”. Et lite fakultet beregnet for masterstudenter i internasjonale studier. Det er et lite miljø, der alle blir kjent med alle. De fleste studentene er koreanere, men vi er en håndfull utvekslingsstudenter her. I tillegg er det et eget program for “government officials” fra ulike utviklingsland, så miljøet er veldig internasjonalt. Her er det studenter fra blant annet Kazakhstan, Indonesia, Peru, Myanmar, Filippinene, Nepal, Kina, Tanzania, Kenya, Mexico, Iraq, Pakistan og Vietnam. Undervisningen på GSP er selvfølgelig på engelsk. Alle professorene er utdannet i USA og snakker godt engelsk. Alle professorene har også praktisk erfaring om det de underviser i, og har tidligere arbeidet som ambassadører eller ministere. Engelsknivået blant de koreanske studentene er det verre med. Ofte har jeg, sammen med en pakistansk medstudent, rettet oppgavene deres før de leveres inn. Og siden vi har innleveringer hver Vår utsendte er veldig stolt over at han har lært seg å spise med pinner! uke blir det en del “editing”. Men for koreanerene er universitetslivet utrolig konkurransepreget. Neste års stipend avgjøres av hvor gode karakterer du får dette semesteret. Det er uvant å høre snakk om å “vinne” i et emne. I tillegg er visst Korea det landet med høyest rate på høyere utdanning i verden. “Alle” studerer. 80% av alle high school studenter tar universitetsutdannelse etterpå. Av de har nærmest null frafall. Derfor finnes det også rundt 200 universiteter i landet. To forskjellige verdner Å være student på Blindern og å være student på Kyung Hee er to forskjellige verdener. Som sagt har vi innleveringer hver uke. I tillegg må vi ha noen “powerpoint”- presentasjoner. Og de skal gjennomføres så formelt som mulig, det vil si i dress. Du ser ikke mange Blindern-studenter i dress. Formelt skal det også være i forholdet mellom student og professor. Her skal det bukkes og hilses høflig. Det skal man forresten gjøre mot alle som er eldre. Det første man spør om her er alderen, fordi alder avgjør hvordan man snakker til og oppfører seg mot hverandre. Spesielt forholdet mellom “juniors” og “seniors” er slik, selv om aldersforskjellen bare er ett år. Slike hierarkiske relasjoner avspeiler den sterke konfutsianske tradisjonen i det koreanske samfunnet. Studentlivet i Suwon er nok roligere enn studentlivet i Seoul. Mens Seoul er en storby med mye liv (utesteder, museumer, palasser, templer, markeder), er Suwon Campus mer idyllisk og rolig. Fritt for storbyens eksos og kaos. Du finner allikevel nok av utesteder og restauranter i Suwon. Koreanerne spiser de fleste måltider ute, så du finner spisesteder overalt. Og koreansk mat er godt! Kanskje litt sterkt for noen, men sunt. Som tilbehør til alle retter finner du kimchi. Kål med en slags chillisaus. Uspiselig i begynnelsen, men avhengighetsskapende. Ikke et måltid uten. Ifølge koreanerne skal det hjelpe mot alt fra fugleinfluensa til kreft. Fast tilbehør er også soju, en alkoholholdig drikke som minner om svak vodka. Men soju blir du ikke vant til. Et semester i Korea kan absolutt anbefales for andre studenter. Både undervisningsmessig, sosialt og kulturelt. Økonomisk også. Selv om det ikke er så billig som jeg trodde, lever du godt med norske penger. Men kom på vårsemesteret. Det er kaldt de første ukene, men så blomstrer campusområdet. Et syn verdt hele turen. Kam Sa Ham Ni Da! v06-2.indd 5 11.05.2006 13:06:07
Page 1 and 2: TEMA: MAKT Oljens makt- Medias makt
Page 3: Innhold: Kunnskap og makt side 4 Re
Page 7 and 8: presentere eller opponere. Ofte fø
Page 9 and 10: v06-2.indd 9 11.05.2006 13:06:10
Page 11 and 12: utover et større tidsløp. Dette e
Page 13 and 14: Energikrise - Hvilken energikrise O
Page 15 and 16: amerikanske oljeinteresser i Midtø
Page 17 and 18: Sosialdemokratene størst, valgdelt
Page 19 and 20: Det noen omtaler som “opprør mot
Page 21 and 22: videre kan brukes som pressmiddel t
Page 23 and 24: presenterte et ”worst-case scenar
Page 25 and 26: arrestert, men før de blir sendt a
Page 27 and 28: annet regelverk - men selskaper har
Page 29 and 30: oppstått er at de foregående mind
Page 31 and 32: Vi kan ikke love øl til 10 kr., me
Page 33 and 34: som ledes av en student. Det er kla
Page 35 and 36: var viet terrorisme og radikaliseri

TEMA: MAKT - Universitetet i Oslo

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?