TEMA: MAKT - Universitetet i Oslo

More documents

Recommendations

Info

Ord mot ord Har studenter makt og innflytelse ved UiO Viserektor Inga Bostad mot leder av Studentutvalget ved SV-fakultetet Caroline Khoury Haakon Gunnerud haakongu@student.sv.uio.no Jeg vil si at de har ganske stor makt. Et eksempel er den ukentlige møteplassen mellom representanter for Studentparlamentet og universitetsledelsen. Her har studentenes valgte ledelse anledning til å ta opp aktuelle saker, og bidra til å påvirke saker som ledelsen arbeider med. Et annet eksempel er studentenes representasjon i universitetsstyret og i de sentrale komiteene for forskning og studier. Ikke minst har studentrepresentanter og studentpolitikere makt og innflytelse gjennom å sitte i de mange utvalg og styrer på institutt-og fakultetsnivå. Men dette avhenger av at studentdemokratiet fungerer godt, og at studentene kjenner sine rettigheter. I hvilken grad har studenter makt til å få gjennomslag for sine ønsker Gjennom studentenes organisering i fagutvalg, programutvalg, studentutvalg og Studentparlamentet, har man formell makt gjennom representasjonsrett i styrer, utvalg og diverse fora hvor saker faktisk vedtas. Men vi har ikke flertall. Spørsmålet om studenter i realiteten har mye makt kan diskuteres, men som gruppe har vi mye. Et eksempel på dette er Eksamenssaken som startet høsten 2005 på SV. Saken ble tatt opp i de fleste utvalgene som studentutvalget sitter i, men vi følte at vi ikke ble hørt. Det var ikke før vi stod sammen med de fleste fag- og programutvalg og tok i bruk en underskriftskampanje, at vi fikk litt tyngde og ble hørt. Ja. Selv om vi har studenter som ledere i både programstyrer og fagutvalg, så tror jeg at de fleste som underviser og som legger opp undervisningen på UiO, vil ha stor nytte av en tettere dialog med studentene. Jeg tror at vi som er vitenskapelig ansatte har god grunn til å involvere studentene mer i pensum, valg av undervisningsform og metoder. Vi har etter hvert fått et gjennomtenkt kvalitetssystem som legger stor vekt på regelmessige studentevalueringer av både studieprogram, kurs og forelesninger. Et fakultet som SV har ikke vært vant til dette før, og min opplevelse er at studentene synes disse evalueringene er en stor forbedring av studiekvaliteten. Når det gjelder det fysiske, psykososiale og organisatoriske læringsmiljøet så har vi et sentralt utvalg som gir råd til universitetsledelsen om dette, og Burde studenter hatt mer å si når det gjelder utformingen av undervisningen Er det andre områder som påvirker studenthverdagen hvor studenter burde hatt mer å si Absolutt. Det er studentene som faktisk skal undervises. Mange evalueringer gjennomføres, og disse tas kanskje ikke alltid like seriøst. Vi kjenner jo alle eksempler av typen at en foreleser kommenterer evalueringen med ”jeg ser dere er misfornøyde, men jeg er for gammel til å endre meg.” Flere fag- og programutvalg kjemper en intens kamp for å få lov til å være med i utformingen av undervisningen, men møtes med motgang da studenter ”ikke har noe med dette å gjøre.” Flere av de tverrfaglige er også ganske frustrerte med at det er vanskelig å opprette tverrfaglige mastere. På nasjonalt nivå burde studentene definitivt ha mer å si. Vi som studenter er en stor gruppe, og burde få lov til i større grad å forme vår 32 v06-2.indd 32 11.05.2006 13:06:38
som ledes av en student. Det er klart at det er mange områder innenfor sikkerhet, helse og velferd som angår studentene direkte. Vi har nylig fått en rapport fra SiOs helsetjeneste om studentenes helse, og opplevelse av egen helse før og etter innføringen av studiereformen. Denne undersøkelsen er også en del av arbeidet med å bedre studentenes læringsmiljø. Så det jeg sier er vel at studentene har mye å si også her. egen studiehverdag. Når en student blir tvunget til å jobbe ved siden av studiene, fordi lån og stipend ikke strekker til, er ikke dette ønskelig. Når dette kommer i tillegg til å få økt arbeidsmengde i studiehverdagen, kan det være tydelig at de som sitter og bestemmer ikke har den nødvendige nærheten til vår hverdag. Nei, men det er imidlertid et demokratisk problem at så få stemmer, og vi bør tenke igjennom hvordan vi kan bli bedre til å informere og gjøre det tilgjengelig å delta ved valg. Jeg tror at det vil bli noe bedre når vi innfører elektronisk valg. Da når man lettere de som ikke er på Campus daglig. Under valgkampen til nytt rektorat slo det meg at en stor del av årsaken til lav valgdeltakelse handlet om stort arbeidspress. Samtidig så er det visse fakultet hvor studentene er svært aktive – som på medisin for eksempel, hvor 27 % stemte ved Studentparlamentsvalget. Ved UiOs rektorvalg stemte omlag 12 % av studentene, ved valget til Studentparlament stemte omlag 10 % av studentene. Er vi late studenter som egentlig ikke fortjener særlig innflytelse Valgdeltagelsen var svært lav ved begge valgene, men den har økt sammenliknet med tidligere valg. Ved valget til Studentparlamentet i vår, gikk valgdeltagelsen frem ved alle fakulteter unntatt TF. Dette er en positiv utvikling fra i fjor. En ting er i hvert fall sikker; vi er ikke late! Valgdeltakelse trenger ikke være en god indikator på hvor engasjerte studentene er, for mange studenter er ikke til enhver tid på campus. Vi har mer å gjøre nå enn før, og selvfølgelig skal vi ha innflytelse. Men troen på studentdemokratiet og studentenes mulighet til innflytelse, er kanskje ikke så sterk blant studentene. Det vi ofte tenker på med rettigheter er økonomiske fordeler, og her har studentene en del rettigheter allerede. Mitt inntrykk er likevel at de fleste har det stramt økonomisk og at det eksisterer et sosialt klasseskille fremdeles, som er negativt for mange. Når det gjelder rettigheter av andre typer, så har vi, slik jeg ser det, både godt fungerende arbeidsmiljøhåndbøker og regelverk som ivaretar studentenes rettigheter. Studenter utgjør en stor del befolkningen i en by som Oslo. Sammenliknet med f.eks. pensjonister og barnehagebarn – har de nok rettigheter Selv om studentene utgjør en stor del av befolkningen i Oslo, vil mange studenter stemme ved valg i sine hjemkommuner. Så vi har relativt liten makt ved valg i Oslo. Samtidig har vi noe mer makt lokalt, siden studentene er en viktig gruppe. Det er blant annet lovpålagt at studentene skal ha representasjon i ulike utvalg. Formelt så har vi det bra, men det kan diskuteres om det er ideelt. Det er mange måter å ha makt på, og mange former for makt. Vi skal ikke se bort fra at studentene kan ha mistet noe av sin makt gjennom større arbeidspress, samtidig så er den systematiske representasjonen i dag svært god. Kvinnelige studenter har ikke nødvendigvis fått mer makt selv om de er blitt flere, og den nettverksbyggingen som foregår mellom lærere og studenter er heller ikke like synlig og lett å erobre makt i. En ting er i hvert fall sikkert: Det å ha makt som student handler om å ta makt, og benytte seg av maktens muligheter der den finnes. Har studenter som gruppe mer makt nå enn tidligere tiår Studenter på 60– og 70–tallet hadde kanskje mer innflytelse på samfunnsdebatten enn de har i dag. Debattene i Studentersamfundet ble for eksempel referert i de store avisene. På 70-tallet var man kanskje mer synlig og ble sett på som mektigere enn man er i dag, da man demonstrerte oftere. I dag går vi sjelden til ”konfrontasjon” utad, og det kan nok være fordi studentene i dag har blitt politikere og lobbyister selv. Om studentene virkelig har mer makt nå enn tidligere, er vanskelig å si. Den makten som vi har, er i hvert fall ennå bare på papiret. 33 v06-2.indd 33 11.05.2006 13:06:39
Page 1 and 2: TEMA: MAKT Oljens makt- Medias makt
Page 3 and 4: Innhold: Kunnskap og makt side 4 Re
Page 5 and 6: An Nyung Ha Se Yo Alan Aguilar acag
Page 7 and 8: presentere eller opponere. Ofte fø
Page 9 and 10: v06-2.indd 9 11.05.2006 13:06:10
Page 11 and 12: utover et større tidsløp. Dette e
Page 13 and 14: Energikrise - Hvilken energikrise O
Page 15 and 16: amerikanske oljeinteresser i Midtø
Page 17 and 18: Sosialdemokratene størst, valgdelt
Page 19 and 20: Det noen omtaler som “opprør mot
Page 21 and 22: videre kan brukes som pressmiddel t
Page 23 and 24: presenterte et ”worst-case scenar
Page 25 and 26: arrestert, men før de blir sendt a
Page 27 and 28: annet regelverk - men selskaper har
Page 29 and 30: oppstått er at de foregående mind
Page 31: Vi kan ikke love øl til 10 kr., me
Page 35 and 36: var viet terrorisme og radikaliseri

TEMA: MAKT - Universitetet i Oslo

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?