TEMA: MAKT - Universitetet i Oslo

Maktens mann, Øyvind
Østerud.
Øyvind Østerud er en av landets ledende maktforskere og han ledet den forrige maktutredningen.
Som professor i statsvitenskap har han kontor i 9. etasje i Eilert Sundts hus, og vi tok oss
en tur dit for å finne ut mer om arbeidet med maktutredningen og forskning på makt.
Andre Garborg Rustand
Sigbjørn Kvarme
andregru@student.uio.no
sigbjok@student.uio.no
Hva er de viktigste
forskjellene mellom de to
maktutredningene vi har hatt
i Norge
- Det er to viktige forskjeller mellom
de to maktutredningene. Den første
sprang ut som en følge av at den
daværende Bratteli-regjeringen
ønsket å kartlegge hvor makten
ble av, sier Østerud. Lederen for
denne utredningen var som kjent
Gudmund Hernes, en sentral
arbeiderpartipolitiker og sosiolog.
- Den første maktutredningen
hadde en smalere bakgrunn enn
den siste fordi den første kun besto
av en statsviter, en sosiolog og
en økonom. Prosjektene kretset
også rundt deres fagområder og
interesser, særlig Gudmund Hernes
og Johan P. Olsens. De hadde
heller ikke noen tidsbegrensning,
bevilgninger til gruppen ble gitt
per år, forklarer Østerud videre.
Debatten på 1990 tallet om
globalisering førte til ny debatt i de
skandinaviske landene om hvem
som hadde makt i samfunnet. Dette
gjorde at Stortinget også ville ha
en ny maktutredning. I motsetning
til den første maktutredningen, var
denne siste initiert av politikere
fra flere partier. Sammensetningen
av forskere som deltok var også
mye bredere, blant annet med
inkluderingen av en kunsthistoriker,
Siri Meyer. Altså en større gruppe
med større spredning. Utredningen
var også mer nettverksbasert, man
skulle trekke med flere forskere.
Forskningsrådet kom med
forslag til 5 medlemmer, hvorav
Østerud ble valgt til leder.
Organiseringen var annerledes.
For det første hadde den siste
maktutredningen en klar tidsramme
på fem år. Ifølge Østerud var det
svært viktig å holde seg innenfor
denne tidsrammen. Alt som
eventuelt ikke var klart til tidsfristen,
ville blitt forkastet. Budsjettet
var også fastsatt på forhånd til
50 mill. noe som var inspirert
av den danske maktutredningen.
Men Østerud mener at de
to maktutredningene er lite
sammenlignbare, fordi mandatet
og organiseringen er så forskjellig.
Hvordan vurderer du
etterspillet og resultatet av
maktutredningene
Både den første og den siste
maktutredningen fikk liten betydning
for politikerne, noe som også var
tilfellet for de to utredningene i
Danmark og Sverige. - Politikere
endrer ikke nødvendigvis mening
på grunn av forskningsresultater
som går imot deres oppfatning,
sier Østerud. - Det er heller i mye
større grad massemediene som
styrer den politiske agendaen.
- Et av hovedformålene med
den siste maktutredningen var
å reise debatt om hva makt er.
Maktutredningen bidro til å
skjerpe den offentlige debatten
om maktspørsmål. Dette spesielt
innenfor områder som rettsvesenets
rolle og makt, overføring av makt
til mellomstatlige organisasjoner,
EØS avtalen, forklarer Østerud.
De som jobbet med maktutredningen
fikk underveis kritikk for at
utredningen og de artiklene som
ble publisert var sprikende og lite
entydige, blant annet av Dagbladets
Gudleiv Forr. Da sluttrapporten
forelå var denne kritikken snudd.
Nå fikk forskergruppen kritikk for
at den var for entydig og snevert
fundert. - Makt er vanskelig å
definere, for det brukes om så mye
og på mange forskjellige måter,
derfor er det umulig å lage en
enhetlig betegnelse, noe som gjaldt
begge utredningene, mener Østerud.
Dette skapte også det velkjente
bruddet i Maktutredningens
hovedkonklusjoner, der Hege
Skjeie og Siri Meyer valgte å
skrive egne konklusjoner. Dette
var helt udramatisk ifølge Østerud,
for alternativet ville vært å skrive
en alt for sprikende konklusjon.
Hvordan er den nye
regjeringens maktgrunnlag
i forhold til foregående
regjeringers maktbasis
En viktig forskjell som har
28
v06-2.indd 28 11.05.2006 13:06:27