Fremmede konsuler i Norge ca. 1660-1905 - Historisk Tidsskrift

462 Halvard Leira og Iver B. Neumann
Krig og behov for konsulært nærvær gikk også sammen da den første
regulære franske konsul etablerte seg i Bergen, denne gang under den
spanske arvefølgekrig (1701-14). 18. oktober 1716 skrev Jacques Butaud
qua fransk konsul i Bergen til hertugen av Orleans ved hoffet og takket
bl.a. for tilsendt kongelig regelverk for konsuler og skipsredere. 54 Han
rapporterer også at han har delt ut kopier til sine visekonsuler. 55
Visekonsuler hadde han, i henhold til brev datert 23. mai 1720, i
Christiania, Christiansand og Trondheim, og han prøvde tappert å gi
dem håp om at nye konsulatreglementer ville gi dem større utbytte av
sine titler. 56 Man kan følge Butauds ujevne rapportering i arkivet frem
til et brev datert 30. april 1748, fra H. Dechezaulx til en ikke nærmere
angitt »excellence«. 57 Av dette brevet fremkommer det at Butaud døde
fire dager tidligere, i en alder av 72, at Dechezaulx er nevøen, og at han
anmoder om å bli Butauds etterfølger. Det mest interessante er
imidlertid at Dechezaulx henviser til sin onkel som en gammel hedersmann
som har vært i Kongens tjeneste siden 1703 (»ce bon veillard,
qui depuis 1703 avait eu l’honneur d’être au service du Roy«). Ettersom
en franskmann som valgte å bosette seg i Bergen neppe ville ha hatt
muligheter til å tjene kongen utenlands som annet enn konsul, og gitt
at han hadde vært bosatt i Bergen siden slutten av 1600-tallet, 58 vil vi
anta at Butaud har utført konsuls oppgaver i Bergen fra 1703 av, om enn
han ikke ble offisielt utnevnt til konsul før 1716. Det ville da også være
i takt med den kompetitive tenkningen som preget statssystemet og den
logikk som styrte avgjørelsene om hvor man skulle være representert,
og som vi skal se et konkret eksempel på nedenfor. Nederland hadde jo
i 1703 allerede vært representert i Bergen i ti år.
Butaud og de senere franske konsuler på 1700-tallet ble alle som en
utnevnt som konsuler for den franske nasjon i Bergen (eller Trondheim,
eller flere byer samtidig), ikke som representanter for kongen.
Det nasjonsbegrepet som lå til grunn var ikke det moderne som setter
54
Butaud finnes også i kildene som Butteaud, Butand, Buteand og Buttaud, og også
med fornavnet Jacob.
55
Centre Historique d’Archives Nationaux (CHAN), AE B207, correspondence
consulaire, Bergen. 1716-1792, bind I.
56
Charliat mener å ha belegg for at Buteaud under seg hadde visekonsulene Henn i
Christiansand, Brown i Fredrikstad og Holste i Christiania; Charliat 1928, s. 12.
57
Familien Dechezaulx finnes i kildene også under navnene De Chezaulx, Dechezaux,
Chezaulz, Chezauelz, Chezeuelz, Chezaulz, Chezault og Chezaut. Fornavn på den første
var Jean Etienne.
58
Dette i henhold til Johanne Martens, se http://www.ub.uib.no/avdeling/spes/
godbit02/mars.htm. Benyttet 16/9 2005. Jf. Charliat, som forteller at Buteaud, som
protestant, forlot Frankrike etter opphevelsen av ediktet fra Nantes i 1685; Charliat 1928,
s. 11. Han fikk imidlertid ikke borgerskap i Bergen før 11. mars 1709.