29.12.2014 Views

Fremmede konsuler i Norge ca. 1660-1905 - Historisk Tidsskrift

Fremmede konsuler i Norge ca. 1660-1905 - Historisk Tidsskrift

Fremmede konsuler i Norge ca. 1660-1905 - Historisk Tidsskrift

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

<strong>Fremmede</strong> <strong>konsuler</strong> i <strong>Norge</strong> <strong>ca</strong>. <strong>1660</strong>-<strong>1905</strong><br />

475<br />

The immunity of diplomats from civil proceedings was also being<br />

more and more clearly asserted. This was a process which extended<br />

over a long period, and in the seventeenth century the extent<br />

of their privileges in this respect was still far from clear. In 1666<br />

the Portuguese minister-resident in the Dutch republic had his<br />

household goods seized for debt; and when, two years later, he<br />

attempted to leave for Portugal his creditors secured a court<br />

order for his arrest. The most important and spectacular <strong>ca</strong>se,<br />

however, <strong>ca</strong>me in London when, in September 1708, A.A.<br />

Matveyev, the Russian minister, was arrested on the complaint of<br />

a number of tradesmen to whom he owed money. He spent only<br />

a few hours in prison; but when he was released the heads of all<br />

the foreign missions in London (except that of Sweden, which<br />

was then at war with Russia) accompanied him to his house in a<br />

demonstration of solidarity and next morning visited him to<br />

promise their support. The following year saw the passing by [the<br />

English] Parliament of legislation protecting foreign diplomats<br />

against criminal and civic proceedings. 118<br />

Så sent som på 1700-tallet kunne imidlertid diplomater bli tiltalt for<br />

alvorlige forbrytelser, og endelig folkerettslig bekreftelse av diplomaters<br />

immunitet kom ikke før Wienerkongressen i 1815. 119 Midt oppi disse<br />

utviklingsprosessene ville altså konsulene i Bergen beskyttes av den<br />

samme folkeretten.<br />

Opptrinnene omkring Dechezaulx og Wallace synes også å ha ført til<br />

en sterkere institusjonalisering av konsulembedet fra vertslandets side.<br />

Et kongelig dekret av 8. april 1771 om fremmede agenters og <strong>konsuler</strong>s<br />

rettigheter og plikter lyder i engelsk oversettelse slik:<br />

Every foreign Agent or Consul sent to His Majesty’s realms and<br />

lands shall, in accordance with the custom which has always been<br />

observed both here and abroad, be immune, as regards his own<br />

person while <strong>ca</strong>rrying on his consular business, from Norwegian<br />

jurisdiction, and shall enjoy all the advantages, privileges and<br />

118<br />

Anderson 1993, s. 54.<br />

119<br />

Wienerkonvensjonen om diplomaters rettigheter er fra 1961, for tekst osv. se Eileen<br />

Denza: Diplomatic Law: A Commentary om the Vienna Convention on Diplomatic Relations,<br />

Oxford 1998. Den gir diplomater immunitet, blant annet mot straffeforfølgelse i<br />

mottagerstaten. Typisk nok ble det utformet en Wienerkonvensjon om konsulært<br />

samkvem først i 1963. Den er skåret over diplomatkonvensjonens lest, og gir <strong>konsuler</strong><br />

mer begrenset immunitet.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!