29.12.2014 Views

Fremmede konsuler i Norge ca. 1660-1905 - Historisk Tidsskrift

Fremmede konsuler i Norge ca. 1660-1905 - Historisk Tidsskrift

Fremmede konsuler i Norge ca. 1660-1905 - Historisk Tidsskrift

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

476 Halvard Leira og Iver B. Neumann<br />

exemptions attaching to this office; nevertheless, if he possesses<br />

a house or other property in Norway, he shall in every <strong>ca</strong>se be<br />

under a duty to bear and be responsible for the charges attaching<br />

thereto, and if he engages in trade or business, he shall be subject<br />

in respect thereof to the Constitution and the laws of the country<br />

on the same footing as His Majesty’s own subjects, and hence also<br />

the lo<strong>ca</strong>l authority of the place where he is resident. 120<br />

Ekstraterritorialiteten ble altså begrenset til utøvelsen av embedet.<br />

Konsuler til staten <strong>Norge</strong><br />

Maritim krigføring økte behovet for konsulært nærvær for å ta hånd om<br />

en rekke krigsrelaterte, og altså langt på vei politiske oppgaver. Etter<br />

flere tiår med krig åpnet freden i 1815 for at regulær handel igjen også<br />

kunne komme i gjenge. Oppkomsten av nye vareslag, nye handelsruter<br />

og nye stater gjorde flere stater interessert i å ha <strong>konsuler</strong> i <strong>Norge</strong>. I<br />

tillegg kom det åpenbare nyskapte behovet for danske <strong>konsuler</strong> i<br />

<strong>Norge</strong>, mens den svenske ble overflødig. Wienerkongressen i 1815 fastsatte<br />

klarere regler for diplomatisk og konsulært samvirke, og ettersom<br />

<strong>Norge</strong> samtidig hadde fått en helt annen folkerettslig status, ble behovet<br />

og mulighetene for representasjon også et annet. I 1818 fikk<br />

norske myndigheter også for første gang selv kontroll med representasjonen<br />

i <strong>Norge</strong>, da behandlingen av søknader om exequatur ble flyttet<br />

til norsk statsråd. Praksisen med årlige statskalendere fra 1815 av bidro<br />

i sin tur til å synliggjøre de forskjellige konsulene og sementere status.<br />

Det samlede resultatet av disse utviklingstrekkene var en voldsom<br />

oppblomstring av konsulater i norske kystbyer. I Bergen steg for<br />

eksempel antallet konsulater fra 5-6 i 1816 til 15 bare ti år senere.<br />

Samtidig kom det også <strong>konsuler</strong> i en rekke nye byer, også før de<br />

fikk bystatus. Ålesund fikk for eksempel sin første konsul i 1841, syv<br />

år før det som da var et losse- og ladested fikk bystatus. 121 Veksten i<br />

antall <strong>konsuler</strong> og byer med <strong>konsuler</strong> vedvarte gjennom hele hundreåret.<br />

Nederland var meget tidlig ute med å søke exequatur for nederlandske<br />

<strong>konsuler</strong> i <strong>Norge</strong> etter Kielerfreden. Den første henvendelsen<br />

kom 16. mars 1814, og en ny fulgte etter formaliseringen av unionen<br />

med Sverige. Exequatur for nederlandske <strong>konsuler</strong> ble gitt 15. februar<br />

120<br />

Riksarkivet i Oslo (RA), UD 14.1/9, boks 549.<br />

121<br />

Kjell Skorgevik: Konsuler og konsulater i Ålesund, Ålesund 2005, s. 11. Dette er oss<br />

bekjent den eneste detaljstudien av fremmede lands <strong>konsuler</strong> til en bestemt norsk by.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!