Fremmede konsuler i Norge ca. 1660-1905 - Historisk Tidsskrift

472 Halvard Leira og Iver B. Neumann
Oppføringen for 7. februar 1789 i Martineaus »Diarium 1787-88-89«
lyder »Expedierades respapper til Stockholm för Kongl. Engelska
General Consulen öfver Sunnenfjelds i Norige Herr John Mitchell«. 104
Vi har ikke kunnet finne noen utnevnelse av Mitchell til generalkonsul
i de britiske arkivene, men det er trolig at han kan ha fått exequatur
som sådan i og med at det ved hans ankomst til det sunnenfjeldske altså
allerede fantes en tradisjonell britisk tilstedeværelse i Bergen. 105
Hvorom allting er, fantes det mot slutten av 1700-tallet et korps av
utenlandske konsuler i Christiania, riktignok av minimal størrelse (to
stykker). Korpset ble dermed stygt kvestet ved Martineaus død i 1792.
Det synes å ha gått i oppløsning som følge av den danske helstatens
deltagelse i Napoleonskrigene, og ikke å ha blitt rekonstituert før
krigen var over.
Svensk, og trolig også britisk nærvær i Christiania var altså åpenbart
politisk motivert, og selv om de fleste konsuler drev med handelsrelatert
virksomhet er det en klar tendens til at det konsulære nærværet økte i
krigsår. Vi har nevnt et par prøyssiske konsuler fra årene rundt 1800, og
i 1806 ble August Konow prøyssisk konsul i Bergen. 106 Familien Konow
skulle få stor betydning for konsulatvesenets utvikling i Norge. August
Konow fremmet på det overordentlige storting høsten 1814 forslag om
at Norge skulle ha egne konsuler, og på Stortinget i 1824 arbeidet han
for at nordmenn skulle bli utnevnt til konsuler og diplomater. Familien
var i generasjoner konsuler i Bergen, og betydelige handelsmenn.
Augusts grandnevø Wollert Konow (H) var en helt sentral drivkraft i
ønskene om eget konsulatvesen og utenrikstjeneste fra 1891 og til
unionsoppløsningen, og arbeidet etter 1905 for høyere prioritering av
konsulære oppgaver. 107
Mot slutten av Napoleonskrigene finner vi også som nevnt en
amerikansk visekonsul Jansen i Bergen, og da Wollert Krohn giftet seg i
november 1811 ble han i kirkeboken registrert som russisk konsul. 108 Da
104
SR, »Generalkonsuln i Kristiania J. C. Martineaus Kopieböcker och Diarium 1787-
92«, Danica 448. Mitchell skriver selv at »I was with the late king of Sweden in 1788 and
1789«; NA, FO 22/33 Mitchell til Grenville 13. november 1798.
105
Flere av bindene i NAs FO 22-serie (19, 20) lister Mitchell som konsul i
»Christiansand«. Innrapporteringene kommer imidlertid fortsatt, med unntak av en
enkelt fra Christiania (selv om de ofte refererer til Christiansand i forbindelse med
kapringer), så her er det nok snakk om feiloppføring ved binding av rapportene. Det
finnes imidlertid en fjern mulighet for at Mitchells sunnenfjeldske tittel kan henspille på
en en pied-funksjon, men slikt synes uhørt blant konsuler, også på denne tiden.
106
G. W. Bruenech: Konow. Personalhistorie og genealogi 1260-1936, Oslo 1937, s. 134.
107
Neumann & Leira 2005, s. 34-34, 64-68.
108
Jf. også A. Juliane Hopstock: Stamtavle over Familierne Garmann, Schanche, Krohn og
Hopstock, Bergen 1875, s. 47.