29.12.2014 Views

Fremmede konsuler i Norge ca. 1660-1905 - Historisk Tidsskrift

Fremmede konsuler i Norge ca. 1660-1905 - Historisk Tidsskrift

Fremmede konsuler i Norge ca. 1660-1905 - Historisk Tidsskrift

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

480 Halvard Leira og Iver B. Neumann<br />

ikke uvanlig at en og samme person var konsulær representant for flere<br />

stater, slik vi over så at modellen for Kiellands »gamle-konsul« var det.<br />

Antallet stater som ønsket representasjon i <strong>Norge</strong> steg imidlertid jevnt,<br />

så stadig flere kunne få konsulverdighet. I 1850 var for eksempel Belgia,<br />

Brasil, Danmark, Frankrike, Hannover, Hansabyene, Mecklenburg,<br />

Nederland, USA, Oldenburg, Portugal, Preussen, Russland, Sardinia/<br />

Kongeriket de to Sicilier, Sveits, Spania, Storbritannia og Østerrike<br />

konsulært representert i <strong>Norge</strong>. Man ser her en rekke stater som ikke<br />

lenger er med oss, og de nasjonale samlingskrigene i siste halvdel av<br />

1800-tallet må ha hatt dramatiske følger for markeringen av sosial status<br />

i norske kystbyer. Selv om Bergen fortsatt var den byen de fleste hadde<br />

hovedsete i, er det verdt å merke seg at de to ekstraterritorielle<br />

konsulene, som representerte Frankrike og Storbritannia, begge hadde<br />

sete i Christiania. Frem mot <strong>1905</strong> ble Christiania stadig viktigere som<br />

konsulatby, og noen flere stater sendte egne representanter som<br />

overhoder for sitt lands <strong>konsuler</strong> i <strong>Norge</strong>, da særlig stormaktene. I 1904<br />

var således USA, Frankrike, Russland, Spania, Storbritannia og det tyske<br />

rike representert ved egne statsborgere. Ved siden av disse landene, var<br />

også Argentina, Belgia, Brasil, Chile, Colombia, Cuba, Danmark,<br />

Ecuador, Hellas, Guatemala, Hawaii, Honduras, Italia, Liberia, Mexico,<br />

Monaco, Nederland, Ni<strong>ca</strong>ragua, Paraguay, Persia, Peru, Portugal,<br />

Romania, Sveits, Siam, Tyrkia, Uruguay, Venezuela og Østerrike-<br />

Ungarn konsulært representert i <strong>Norge</strong>.<br />

Da den politiske situasjonen i unionen tilspisset seg rundt 1900 fikk<br />

de utsendte konsulene igjen viktigere politiske rapporteringsoppgaver.<br />

Ikke minst skyldtes dette at Stockholm var en hovedstad med lav<br />

diplomatisk status, og at legasjonene var svært tynt bemannet. For å<br />

kunne si noe fornuftig om situasjonen i <strong>Norge</strong> måtte man ganske enkelt<br />

trekke på konsulene. Den britiske minister Rennell Rodd var riktignok<br />

i Kristiania i februar <strong>1905</strong> for selv å ta situasjonen i øyesyn, men den<br />

daglige kontakten måtte konsulatene nødvendigvis stå for. Både fra det<br />

tyske og det britiske konsulatet kom det viktige rapporter og analyser,<br />

noen til de formelt overordnede ministrene i Stockholm, andre rett til<br />

hjemlandenes utenriksdepartementer. 138 I innrapporteringene finnes<br />

kommentarer til den nye regjeringen, referater fra samtaler med<br />

statsminister Michelsen, meldinger om militærmanøvre og bekymrede<br />

analyser av situasjonen og folkemeningen. Både den tyske generalkonsul<br />

Faber du Faur og den britiske generalkonsul Lord Melville fun-<br />

138<br />

Dette avsnittet bygger på Andreas Kolle: Jugglery With Words. Storbritannias og<br />

Tysklands politiske og diplomatiske reaksjoner på den svensk-norske unionskrisen i <strong>1905</strong>.<br />

Hovedoppgave i historie, Oslo 2004.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!