Fremmede konsuler i Norge ca. 1660-1905 - Historisk Tidsskrift
Fremmede konsuler i Norge ca. 1660-1905 - Historisk Tidsskrift
Fremmede konsuler i Norge ca. 1660-1905 - Historisk Tidsskrift
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
480 Halvard Leira og Iver B. Neumann<br />
ikke uvanlig at en og samme person var konsulær representant for flere<br />
stater, slik vi over så at modellen for Kiellands »gamle-konsul« var det.<br />
Antallet stater som ønsket representasjon i <strong>Norge</strong> steg imidlertid jevnt,<br />
så stadig flere kunne få konsulverdighet. I 1850 var for eksempel Belgia,<br />
Brasil, Danmark, Frankrike, Hannover, Hansabyene, Mecklenburg,<br />
Nederland, USA, Oldenburg, Portugal, Preussen, Russland, Sardinia/<br />
Kongeriket de to Sicilier, Sveits, Spania, Storbritannia og Østerrike<br />
konsulært representert i <strong>Norge</strong>. Man ser her en rekke stater som ikke<br />
lenger er med oss, og de nasjonale samlingskrigene i siste halvdel av<br />
1800-tallet må ha hatt dramatiske følger for markeringen av sosial status<br />
i norske kystbyer. Selv om Bergen fortsatt var den byen de fleste hadde<br />
hovedsete i, er det verdt å merke seg at de to ekstraterritorielle<br />
konsulene, som representerte Frankrike og Storbritannia, begge hadde<br />
sete i Christiania. Frem mot <strong>1905</strong> ble Christiania stadig viktigere som<br />
konsulatby, og noen flere stater sendte egne representanter som<br />
overhoder for sitt lands <strong>konsuler</strong> i <strong>Norge</strong>, da særlig stormaktene. I 1904<br />
var således USA, Frankrike, Russland, Spania, Storbritannia og det tyske<br />
rike representert ved egne statsborgere. Ved siden av disse landene, var<br />
også Argentina, Belgia, Brasil, Chile, Colombia, Cuba, Danmark,<br />
Ecuador, Hellas, Guatemala, Hawaii, Honduras, Italia, Liberia, Mexico,<br />
Monaco, Nederland, Ni<strong>ca</strong>ragua, Paraguay, Persia, Peru, Portugal,<br />
Romania, Sveits, Siam, Tyrkia, Uruguay, Venezuela og Østerrike-<br />
Ungarn konsulært representert i <strong>Norge</strong>.<br />
Da den politiske situasjonen i unionen tilspisset seg rundt 1900 fikk<br />
de utsendte konsulene igjen viktigere politiske rapporteringsoppgaver.<br />
Ikke minst skyldtes dette at Stockholm var en hovedstad med lav<br />
diplomatisk status, og at legasjonene var svært tynt bemannet. For å<br />
kunne si noe fornuftig om situasjonen i <strong>Norge</strong> måtte man ganske enkelt<br />
trekke på konsulene. Den britiske minister Rennell Rodd var riktignok<br />
i Kristiania i februar <strong>1905</strong> for selv å ta situasjonen i øyesyn, men den<br />
daglige kontakten måtte konsulatene nødvendigvis stå for. Både fra det<br />
tyske og det britiske konsulatet kom det viktige rapporter og analyser,<br />
noen til de formelt overordnede ministrene i Stockholm, andre rett til<br />
hjemlandenes utenriksdepartementer. 138 I innrapporteringene finnes<br />
kommentarer til den nye regjeringen, referater fra samtaler med<br />
statsminister Michelsen, meldinger om militærmanøvre og bekymrede<br />
analyser av situasjonen og folkemeningen. Både den tyske generalkonsul<br />
Faber du Faur og den britiske generalkonsul Lord Melville fun-<br />
138<br />
Dette avsnittet bygger på Andreas Kolle: Jugglery With Words. Storbritannias og<br />
Tysklands politiske og diplomatiske reaksjoner på den svensk-norske unionskrisen i <strong>1905</strong>.<br />
Hovedoppgave i historie, Oslo 2004.