Årsmelding 2006 - Fjell kommune

fjell.kommune.no

Årsmelding 2006 - Fjell kommune

Fjell kommune

Årsmelding 2006

Styring, engasjement, tillit og service


Viktige hendingar 2006

Næringsutvikling:

• Region Vest - frå Stord til Mongstad - vart peika ut som nasjonalt senter for undervassteknologi, EUT. Administrasjonssenteret

er lokalisert på Ågotnes (CCB).

• Teknologilina på Sotra Vidaregåande skule vart opna.

• Den første teknologibarnehagen såg verdas lys.

• Miljøvernminister Helen Bjørnøy lanserte Perler i Nordsjøløypa som 1 av 11 pilotprosjekt innan verdiskapingsprogrammet for

kulturminner.

• Vedtak om etablering av ein høgskuleavdeling innan undervassteknologi på Straume.

• Rundkøyring på Ågotnes vart vedteke.

• Utbetring av fylkesvegen Polleide-Landro med vatten og avlaup.

Kultur:

• Amfiet ved Foldnes kyrkje vart opna.

• Kystsogevekene 2006 vart arrangert.

• Stor festivitas då Vestkystfestivalen 2006 vart arrangert.

• Utgjeving av bygdeboka Band III av Fjell bygdebok.

• Ferjekaia på Solsvik vart kjøpt av kommunen.

• Skitnebotn avfallplass på Dala vart sikra.

• Rehabilitering av Fjell kulturhus.

• Knarrevik skule som ny kulturskule.

• Rehabilitering av Bildøyhallen.

• Fjerna ventelistene til kulturskulen.

• Vedtak om oppretting av kommunalt kulturfond.

Viktige planar:

• Rehabilitering av Fjell kommune sitt bygg i Bildøybakken.

• Plan psykisk helse vart vedteke i Kommunestyret.

• Komite for plan og utvikling vedtok å leggja kommuneplanen sin arealdel ut på høyring.

• Ungdomsplanen vart vedteke i Kommunestyret.

• Kommunedelplan for Straume vart vedteke i Kommunestyret.

• Kommunedelplan for trafikksikring vart vedteke i Kommunestyret.

• Rullering av IKT-strategi 2006.

Anna:

• Sotra brannvern IKS vart formelt skipa.

Fjell kommunale pensjonskasse vart formelt skipa.

• Storbrannen i Fjell vart meldt til brannvesenet kl. 16:30 – 5. mai. Siste rest av storbrannen vart sløkt 12. mai.

• Prosjektet «OSIKUS» fekk 4,8 millionar kroner frå HØYKOM.

• Minnesmerke over Dr. Gjelstein vart avduka.

• Den store parkeringsplassen til Fjell festning vart opna.

• Noreg.no gav den nye nettsida til Fjell kommune 5 stjerner – beste offentlege nettstad i Hordaland.

• Innføring av servicebuss til grendene.


Innhald

Organisasjonen - Fjell kommune.......................................................................................4

Politikk i Fjell kommune.....................................................................................................5

Rådmannen 2006.................................................................................................................6

Økonomi 2006 ..................................................................................................................10

Tenestene i kommunen.....................................................................................................19

• Skulesjefen.................................................................................................................20

• Omsorgssjefen...........................................................................................................24

• Helsesjefen.................................................................................................................27

• Sosialsjefen.................................................................................................................30

• Barnehagesjefen.........................................................................................................33

Stab- og støtteeiningar......................................................................................................36

• Plan- og utbyggingssjefen.........................................................................................37

• Servicetorgsjefen.......................................................................................................39

• Eigedomssjefen..........................................................................................................41

• Økonomisjefen..........................................................................................................43

• Personalsjefen............................................................................................................44

• IKT-sjefen..................................................................................................................46

Selskap og stiftingar..........................................................................................................47

• Sotra Brannvern IKS.................................................................................................48

• Gode Sirklar AS.........................................................................................................50

KOSTRA - utvalde nøkkeltal............................................................................................54

KOSTRA............................................................................................................................55

Utvalde demografiske nøkkeltal.......................................................................................62

Arbeidstakarorganisasjonane i Fjell.................................................................................64

Likestilling i 2006..............................................................................................................66

Utfordringar frå ordførar og rådmann............................................................................68

Grafisk formgiving: Kjell Andersland - Ide og design: Kjell Andersland, Knut Helge Olsen

Prosjektleiar: Knut Helge Olsen - Prosjektmedarbeidarar: Kjersti Turøy, Kjell Andersland


Organisasjonen - Fjell kommune

Kommunestyret

i Fjell kommune

Formannskapet

Diverse andre

i Fjell kommune

nemder, råd og utval

Sotra Brannvern

Komite for

Komite for

Komite for

IKS

Drift

Finans og forvaltning

Plan og utbygging

Fjell VAR a/s

Fjell

Stab- og støttefunksjonar

Rådmann

Driftsfunksjonar

Bustadstifting

Diverse- og

Plan og utbyggingssjefen

Tryggleik og

Beredskap

Sosialsjefen

andre stiftingar

Personalsjefen

Barnehagesjefen

Økonomisjefen

Skulesjefen

Servicetorgsjefen

Helsesjefen

Eigedomssjefen

Omsorgsjefen

IKT-sjefen

Ordførar Jan Utkilen (til høgre) og Varaordførar Espen Villanger


Politikk i Fjell kommune

Valperioden 2003 – 2007 samarbeider AP, SL, KrF

og SP om den politiske leiinga av kommunen.

Politiske hovudoppgåver:

• Kommunestyret - 45 representantar - tek

seg av overordna planar, økonomiske saker,

interkommunale samanslutningar mv.

• Formannskapet - 9 representantar – tilrettelegg

handlingsprogram, økonomiplan, årsbudsjett og

revidert budsjett for avgjerd i kommunestyret.

• Komite for finans og forvaltning, KFF, har finansog

eigedomsforvaltning, organisasjonsutvikling og

arbeidsgjevarpolitikk som ansvarsområde. KFF

fungerer også som klagenemd.

• Komite for drift, KD, følgjer opp drifta i dei

brukarretta tenestene.

• Komite for plan og utvikling, KPU, behandlar

byggjesaker og alle typar planar. KPU har ansvar

for gjennomføring av kommunale investeringar.

Politisk leiing 2003 – 2007 har vore:

Ordførar: Jan Utkilen (SL)

Varaordførar: Espen Villanger (AP)

Politisk arbeidsutval, PAU, er samansett av ordførar,

varaordførar og dei tre komiteleiarane. PAU fordeler

arbeidsoppgåvene til komiteane og set den politiske

dagsorden.

Kommunestyrets samansetjing 2003 – 2007

Parti

Tal representantar

Framstegspartiet (FrP) 13

Det Norske Arbeiderparti (AP) 9

Sotralista (SL) 8

Høgre (H) 6

Kristeleg Folkeparti (KrF) 5

Sosialistisk Venstreparti (SV) 3

Senterpartiet (SP) 1

Formannskapet

Parti

Komite for finans og forvaltning

Parti

Ordførar Jan Utkilen

Sotralista (SL)

Leiar Marianne S. Bjorøy

Det Norske Arbeiderparti (AP)

Eli Årdal Berland

Høgre (H)

Alvhild Tofterå Berge

Sotralista (SL)

Marianne S. Bjorøy

Det Norske Arbeiderparti (AP)

Marianne B. Gammelsæter

Kristeleg Folkeparti (KrF)

Anita Heggholmen

Sotralista (SL)

Øyvind Herland

Framstegspartiet (FrP)

Georg Indrevik

Framstegspartiet (FrP)

Georg Indrevik

Framstegspartiet (FrP)

Kristen M. Kjølen

Kristeleg Folkeparti (KrF)

Anita Garlid Johannessen

Framstegspartiet (FrP)

Lars Lie

Høgre (H)

Lars Lie

Høgre (H)

Espen Villanger

Det Norske Arbeiderparti (AP)

Inge Ree

Kristeleg Folkeparti (KrF)

Edith Sønnervig

Framstegspartiet (FrP)

Espen Strømme

Det Norske Arbeiderparti (AP)

Jarle Syltøy

Sotralista (SL)

Else M. Johnsen Aase

Høgre (H)

Komite For drift

Parti

Komite for plan og utvikling

Parti

Leiar Kristen M. Kjølen

Kristeleg Folkeparti (KrF)

Leiar Anita Heggholmen

Sotralista (SL)

Nestleiar Jorunn S. Gjersvik

Senterpartiet (SP)

Nestleiar Rune Landro

Kristeleg Folkeparti (KrF)

Eli Årdal Berland

Høgre (H)

Kjell Rune Garlid

Gunnar Hannisdal

Det Norske Arbeiderparti (AP)

Sonja Elise Jacobsen

Høgre (H)

Vidar Lie

Det Norske Arbeiderparti (AP)

Lars Oskar Lie

Framstegspartiet (FrP)

Tore Lønøy

Framstegspartiet (FrP)

Wenke I.E. Liljegren

Bjørn Rathem

Høgre (H)

Johannes O. Nordland

Framstegspartiet (FrP)

Arvid Ulveseth

Sotralista (SL)

Kjartan Algrøy

Det Norske Arbeiderparti (AP)

Vidar Arnesen

Framstegspartiet (FrP)

Ernst M. Einarsen

Høgre (H)

Edith Sønnervig

Framstegspartiet (FrP)

Lubna Jaffery Fjell

Det Norske Arbeiderparti (AP)


Rådmannen 2006

Rådmann Steinar Nesse

Fjell kommune skal vera den

mest veldrivne kommunen

i landet. Det skal vera eit

sterkt fokus på utviklinga av

kvalitet i tenestene.

2006 må i historisk samanheng

reknast som eit særs godt

år for Fjell-samfunnet og for

kommuneorganisasjonen. Men

2006 var også året for store og

spesielle hendingar…

I mai opplevde vi den største nesten-katastrofen

i nyare tid. 20 kvadratkilometer landområde vart

svidd av i løpet av fire døgn. Flammehavet vart

registrert på bilete frå ein av NASA sine satellittar i

verdsrommet. Faren for tap av liv var stor, og fleire

hundre menneskje vart evakuerte. To skular og ei

rekkje hus kunne gått med. Ein slik brann dør ikkje

ut av seg sjølv, og heller ikkje kan ein lita på flaks.

Gjennom utretteleg og høgkompetent innsats frå

tusen utkalte mannskap og hundrevis av frivillige

fekk ein brannen under kontroll utan tap av liv og

utan tap av bygningar.

Ekspertsenter og samfunnsutvikling

Elles var dei spesielle hendingane i 2006 av

meir positiv karakter. Små og store verksemder,

ulike forskings- og utdanningsinstitusjonar og

offentlege organisasjonar i heile bergensområdet

innleia eit forpliktande samarbeid innan

undervassteknologi. I april vart denne foreininga

utpeika som Ekspertsenter av næringsministeren.

Administrasjonssenteret er lagt til CCB på Ågotnes.

Gode Sirklar og Fjell kommune bidrog sterkt til

nyskapinga, som vil verta verdsleiande på området.

Næringslivet i Fjell har elles hatt ein sterk og positiv

utvikling dei siste åra, med ein prosentvis vokster

i sysselsetting og tal verksemder som plasserer

kommunen heilt i norgestoppen.

Folketalet har vekse frå vel 6.000 i 1972 (Sotrabrua

opna) til nær 21.000 no. Dei siste åra har auken

stabilisert seg på ein person pr dag! Både innflytting

og utflytting er stor, over tusen personar kvar veg

kvart år, noko som i første rekkje skuldast bustadstrukturen.

I Fjell er det mest berre eine-bustader,

og i sum vert det bygt 140-150 nye bustader kvart

år. Dei siste åra er tendensen gått meir i retning av

mindre husvære i rekkje eller blokk. Når planane for

Straume-byen vert realiserte, vil bustad-marknaden

i Fjell bli mykje meir variert. Dette vil understøtta

befolkninga sine behov og redusera utflyttinga.

Fjell er framleis eit ungt samfunn med ein tredjedel


av befolkninga under 20 år. Men trend-analysane

viser at ein no er forbi puberteten. Frametter er det

aldersgruppene frå 20 år og oppover som vil veksa

mest og dermed skapa ein betre balanse. Til glede

for næringslivet - som treng arbeidskraft, og for

kommunen - som treng skattekroner!

2006 vart eit godt år også for kulturlivet i regionen.

Fjell kommune var i august for første gong vertskap

for opninga av Kystsogevekene. Vestkystfestivalen

vart arrangert for andre gong og er no etablert som

ei årviss kulturmønstring for store og små. I juli var

Straume idrettspark arena for den første store rockekonserten

i Fjell. I tillegg vart prosjektet ”Perler i

Nordsjøløypa” utpeika av miljøvernministeren som

eitt av få nasjonale tiltak for verdiskaping knytt til

kulturminne.

Rammevilkåra for kommuneorganisasjonen kunne

knapt vore betre. Høg sysselsetting, kraftig lønsvekst

og stor inntening gav gode skatteinntekter. Høge

råvareprisar gav staten tilleggsinntekter, og import

frå ekspanderande lågkostland i Asia gav låg

inflasjon. I tillegg var renta unormalt låg – om enn

svakt stigande, straumprisane betre enn forventa

og aksjekursane positive. Og på toppen av det heile

hadde ei ny regjering oppretting av ubalansen i

kommuneøkonomien som første prioritet.

Når alle pilar peikar i rett retning, kan ein

kommune vanskeleg trø feil. Det er på denne

bakgrunnen ein skal vurdera rekneskapstala i 2006

frå kommunesektoren generelt og Fjell kommune

spesielt.

Fire år med solide overskot

Fjell hadde eit netto driftsresultat på 37,3 mill. (4,7%

av samla inntekter). Bruttoresultatet er 9,3 mill.

(1,2%). Etter siste budsjettrevisjon var budsjettet

sett opp med eit negativt netto driftsresultat på

3,3 mill. Resultatforbetringa i høve budsjettet vart

såleis på 39,6 mill. Forklåringa er enkel: I tråd

med finansstrategien budsjetterer kommunestyret

alltid med null i avkastning frå kommunen sitt

kapitalfond. Fjell etablerte i 1999 eit kapitalfond

som står til langsiktig avkastning og som no er på

om lag 250 mill. Finanssida bidrog med netto 12

mill. til resultatet. Kommunestyret budsjetterte

opp forventa skatteinntekter i løpet av året, men

rakk ikkje å ta stilling til den kraftige auken

heilt mot slutten. Frie inntekter bidrog med 12,4

mill. til resultatet. Drifta hadde samla eit netto

mindreforbruk på 15,2 mill. Av dette vert 5,1 mill.

overført til fond for skjønsmidlar barnehagar. Det

reelle overskotet for driftseiningane var såleis 10,1

mill.

Resultatet i 2006 må sjåast på bakgrunn av dei

historiske tala. I 2003 gjorde kommunestyret vedtak

om at disposisjonsfondet skulle styrkast monaleg

for å auka den økonomiske handlefridomen. Fjell

har aldri hatt akkumulert underskot, men etter

mange magre år var mesteparten av fonda brukt

opp. I perioden 2003-2006 har netto driftsresultat

lagt på 35-37 mill. årleg. Ved utgangen av 2006 var

disposisjonsfondet kome opp i 171 mill. Fjell har

som langsiktig strategi å halda tenestene stabile og

aukande i takt med folkeveksten, i motsetning til

ein strategi med å byggja opp i gode tider for så

å riva ned att i dårlege tider. Ein vekstkommune

sine inntekter varierer mykje frå år til år, og det

er då naudsynt å skapa overskot til fondsavsetjing

i år med høge inntekter. I dei ”sju magre” åra kan

reservane så nyttast til taktisk saldering.

Kommunestyret hadde i utgangspunktet

ikkje rekna med overskot i 2006. I tråd med

regjeringa sine tydelege signal om styrking av

kommuneøkonomien har kommunestyret ved

fleire høve faktisk budsjettert opp utgiftene for å

betra tenestene. Administrasjonen har på si side

lagt til rette for at driftsbudsjetta skulle nyttast

fullt ut. Det positive budsjettavviket skuldast

uventa premieavvik for pensjonsinnbetalingane.

Dersom det hadde vore naudsynt, kunne Fjell

lett fått eit større overskot i 2006. Budsjettdisiplin

sit i organisasjonen sin ryggmerg. Det er ein del

år sidan nokon av tenestestadane gjekk ut over

budsjettramma si.

Fokus for tenestene i 2006 har vore meir retta mot

kvalitet enn tidlegare. Fjell har i mange år arbeidd

med utfordringar knytt til veksten i samfunnet –

nye skular til nye ungar, ny infrastruktur til nye hus.

Tenkinga har vore retta mot kvantitet, produktivitet,

prioritering, økonomistyring. Dette har gjort Fjell

til ein av dei mest kostnadseffektive kommunane

i landet. Uavhengige konsulentrapportar har

dokumentert dette år for år. I så måte representerer

2006 ei viss kursendring. Dreiinga mot kvalitet

kjem godt fram i omtalen av tenestene i denne

årsmeldinga.


Planar for framtida

Politisk har ein vore sterkt engasjert i

styringsgrupper for store planoppgåver.

Straumeplanen med planprogram definerer

Straume som eit regionalt senter som i framtida

vil ha bymessig karakter. Den nye arealplanen

klårgjer spørsmål knytt til funksjonell strandsone,

kystsona, spreitt bygging i grendene og framstår

elles som mellom dei mest avanserte arealplanar i

Norge. Vidare har ein politisk (og administrativt)

gjennom 2006 arbeidd med Ungdomsplan,

Trafikksikringsplan, Kulturplan, Helse, sosial og

omsorgsplan, Informasjonsplan, Etisk reglement,

Gebyr-reglement. Dei fleste av desse planane får

sine vedtak i 2007, etter høyringsrundar, men

mesteparten av jobben har vore gjort i 2006.

Kvalitet gjennom medverknad frå

tilsette og brukarar

Administrasjonen har for sin del arbeidd

med kvalitet gjennom eit to-årig program for

leiarsamlingane. 3-4 gonger kvart år inviterer

rådmannen 150 leiarar og stabsfolk til felles dugnad.

Tema for samlingane i 2005-2007 er utvikling av

kvaliteten på tenestene. Rådmannen har også i eit

parallelt program i 2006 bedt alle tilsette i Fjell om

å gje framlegg til forbetring. Det kom inn 2600

innspel summert opp på 1000 sider. Alle framlegga

er vurderte, og mange er gjennomførte eller lagt

fram til politisk handsaming. Status er meldt tilbake

til organisasjonen. Kvalitetsforbetring gjennom

tilsette sin medverknad gjev gode og varige

løysingar.

Likeins er brukarmedverknad eit sentralt

virkemiddel. Fjell har gjennom Kommunenes

Sentralforbund sine Effektiviseringsnettverk

utført brukarundersøkingar på alle område der

metodikken er utvikla. Dette er fast rutine kvart

anna år. Neste steg er å oppretta brukarråd. Dei

fleste omsorgseiningane er i gong med slike

forsøk. Fjell har gjennomgåande høg score på alle

brukarundersøkingar, særleg når det gjeld kvalitet

på tenestene, respekt for brukar og serviceinnstilling

– noko mindre for informasjon.

Sterk utvikling for kostnadseffektive

tenester

KOSTRA-tal for 2006 viser at Fjell framleis har høg

produktivitet samanlikna med andre kommunar.

Agenda Utredning og Utvikling AS understrekar

at kommunen har særs låge eller middels låge

driftsutgifter på følgjande område, korrigert for

behovet: Helse, pleie- og omsorg, barnehage,

barnevern, byggjesak, kart- og deleforretning,

skuleskyss, sosialtenester, kultur, kyrkje og

samferdsle. For desse tenestene vil det vera ingen

eller små rom for ytterlegare effektivisering. Fjell

har relativt høgare utgifter på områda undervisning,

SFO, vaksenopplæring, brann- og feiarvesen og

administrasjon og politisk styring. Innan alle

desse områda kan det vera rom for økonomiske

innsparingar, utan at det dermed er sagt at det er

meir ønskjeleg enn på andre område.

Dei sentrale tenestene i kommunen hadde ei god

utvikling i 2006. I tråd med staten sine målsettingar

for barnehagereforma har Fjell kommune full

barnehagedekning ved hovudopptaket for 2007.

To tredjedelar av plassane er i private barnehagar.

Dekningsgraden for barn 1-5 år har gått opp frå

62% i 2002 til tett på 100% no. Alle fjellsokningar

som søkjer om det, får plass. I tillegg vert det gjeve

plass til eit par hundre born frå nabokommunar.

Men reforma handlar ikkje berre om nok plassar.

Like viktig er innhald og kvalitet. Parallelt med

utbygginga, har fjellbarnehagane hatt fokus på

styrking av pedagogisk rettleiarteneste og arbeidet

med somatisk og psykisk helse, i tillegg til ymse

prosjekt.

Som ein av dei første kommunane i landet, har

Fjell i 2006 etablert eit tverrfagleg og tverrsektorielt

fagteam for psykisk helse, retta mot born/unge og

deira familiar. Denne banebrytande nyskapinga

nyttar barnehage, skule og helsestasjon som arena

for ulike helsefremjande og førebyggjande prosjekt.

I 2006 fekk Fjell – i samarbeid med Sund – endeleg

på plass ein døgnbemanna legevakt. I nær framtid

vert denne samlokalisert med ambulansestasjonen.

Skulen vart reelt styrka med 4,5 mill. i skuleåret

2006/2007. Midlane vert i hovudsak nytta til tilpassa

opplæring og spesialundervisning. Samanlikna

med andre kommunar framstår fjellskulen no


som relativt ressurssterk. Skulen har satsa mykje

på leiaropplæring, Kunnskapsløftet og alternative

undervisningsformer. Fjell si praksisnære

undervisning og realfagsatsing - frå barnehage til

høgskule – er vorten lagt merke til både nasjonalt

og internasjonalt.

Fjell kulturskule har vore eit politisk satsingsområde

dei siste åra og er av fylkesmannen rangert som

den beste kulturskulen i fylket. Køen er stort sett

avvikla, og breidda i tilbodet er blitt større. I 2007

flyttar kulturskulen inn i ny-oppussa lokale slik at

aktivitetane vert samla på ein stad.

Elles er introduksjonsordninga for flyktningar i

gjenge i Fjell. Kommunen er utpeikt som den nest

beste i landet når det gjeld integrering. Etter toårsprogrammet

er nær 90% av nykomne flyktningar

i arbeid eller under vidare utdanning.

Kommunestyret har i 2006 også styrka omsorgs- og

sosialtenesta med fleire stillingar i sjukeheimen,

betring av støttekontaktløna og opning for utvikling

av nye avlastningstenester for unge.

Matrise-organisering og fleire nye

selskap

Fjell sin administrasjon er bygt opp som ein

matrise-organisasjon der seks stabseiningar leverer

støttetenester til fem tenesteavdelingar. Med andre

ord er personal-, økonomi- og planfunksjonane

kvar for seg samla i eigne einingar. Rådmannen

har vide fullmakter til å organisera, oppretta og

nedlegga stillingar og gjera budsjett-tilpassingar.

Rådmannen kan ikkje gjera vedtak av politisk

eller prinsipiell karakter. Organisasjonen legg stor

vekt på relasjonsleiing, teamarbeid og utviklinga

av myndiggjorte medarbeidarar. Det vert nytta

relativt mykje ressursar på kompetansebygging

og arbeidsmiljøtiltak. Fjell har kome langt når

det gjeld likestilling og har klart seg godt i

arbeidsmarknaden. Like fullt vil den generelt

stramme arbeidsmarknaden også bli ei utfordring

for Fjell i tida framover.

Fjell har valt å organisera delar av verksemda i

eigne selskap. Fjell bustadstifting (oppretta 1990)

er verktøyet for bustadpolitikken, medan FjellVar

AS (2003) driv tenestene innan vatn og avlaup og

renovasjon. I tillegg kjem fleire kulturstiftingar.

Selskapet Sambandet Sotra/Øygarden-Bergen

AS (2003) er ein pådrivar for bygging av

nye vegsamband i regionen. I 2006 oppretta

kommunestyret Sotra brannvern IKS (saman med

Sund) og næringsselskapet Gode Sirklar AS (saman

med Sund og Øygarden). Frå 2006 har kommunen

også etablert Fjell kommunale pensjonskasse

– som den første kommunale pensjonskassen

på ti år i Norge. I 2007 vil stiftinga Fjell festning

bli formelt stifta. I same år vert Vesthordland

kommunerevisjon avvikla og erstatta med

direktekjøp av revisjonstenester.

Fjell kommune organiserer eigne selskap når

det er ønskjeleg ut frå omsynet til fokus og

prioritering og når ein samstundes ikkje mister

synergi-effektar mot andre tenester. Klårgjering

av finansieringsspørsmåla er eit anna moment.

Bustadstiftinga får ikkje økonomiske overføringar

frå kommunekassen, men samstundes er det

påviseleg at husleige ikkje subsidierer andre tenester.

Det same gjeld for FjellVar sin aktivitet, der det er i

strid med lova å nytta gebyr til anna enn føremålet.

Fjell sine mange selskap har vakt merksemd frå

mange hald, og dei kan alle visa til positive resultat.

I denne årsmeldinga er selskapa omtalt, med størst

vekt på dei nye tiltaka.

Samspel og kommunikasjon

2006 har vore prega av det gode samarbeidet med

selskapa og kyrkja, men også med nabokommunar

og andre forvaltningsnivå. Tilhøvet til Bergen

kommune har aldri vore betre enn det er no.

Fylkesmannen fortener ein særskilt takk for

støtte og hjelp i samband med den store brannen,

barnehageutbygginga og utviklinga av den nye

arealplanen for Fjell. Det tette samarbeidet med

Statens Vegvesen har vore ein føresetnad for

framdrifta i veg- og trafikkarbeidet. Rådmannen

vil til sist framheva Fjell kommune sitt sereigne

samspel mellom politikk og administrasjon.

Styring, engasjement, tillit og service skal prega

den kommunale verksemda. Men dette føreset

ein gjennomgripande evne til kommunikasjon og

samarbeid. Kan henda er det slike evner som til

sjuande og sist har ført til dei gode resultata i Fjell i

2006.

Steinar Nesse

rådmann


Økonomi 2006

RESULTAT

Tabellen til høgre viser at Fjell kommune har hatt

særs gode resultat dei 4 siste åra. Netto driftsresultat

for 2006 viser eit positivt resultat på 37,3 mill, noko

som er det beste i Fjell kommune si historie. Den

faglege tilrådinga er at netto driftsresultat bør vera

på 3 % av driftsinntektene. For Fjell kommune ville

dette seia eit driftsresultat på 23 mill.. Det oppnådde

resultatet på 37,3 mill er såleis monaleg større enn

den faglege tilrådinga.

Det gode resultatet kan forklarast med tre

likeverdige tilhøve:

• Skatteinntektene har auka monaleg og staten har

godkjent at kommunane kan behalda meir-sk

atten. I tillegg er rammeoverføringa større enn

budsjettert.

• Ved sal av Sotra Energi og BKK-aksjar mot

slutten av 1990-talet kunne kommunen etablera

eit langsiktig fond. Dette fondet har vakse som

følgje av god avkastning særleg dei fire siste åra.

Kommunen er dessutan varsam med å budsjettere

slike inntekter. For 2006 har avkastninga vore

større enn budsjettert.

Fjell kommune har god tradisjon for å styra drifta

i samsvar med eit godt gjennomarbeidd budsjett.

For 2006 hadde alle driftseiningane eit positivt

resultat.

Resultatet i høve til budsjettet er betra med 39,6

mill. Dette er hovudsakleg knytt til

1. Auke i dei frie inntektene med 12,4 mill fordelt på

10,5 mill i rammetilskot og 1,9 mill i skatt.

2. Netto driftsutgifter viser meirutgifter på 15,2 mill i

høve til budsjett. Netto driftsutgifter er resterande

driftsinntekter minus brutto driftsutgifter. Av

desse 15,2 mill er 7,2 mill overskott på sektorane

medan 8 mill er i hovudsak knytt til reduksjon

i pensjonsutgifter i form av premieavvik. Det

er sett av 5,1 til bundne driftsfond i form av

skjønsmidlar.

3. Resultat finanstransaksjonar er 12 mill betre enn

budsjettert. Noko som skuldast aksjeavkastning

med 17 mill (som ikkje var budsjettert), renter

av bankinnskot som vart 2 mill høgare enn

budsjettert og renteutgifter som vart 7 mill høgare

enn budsjettert.

Utvikling netto driftsresultat 2002 - 2006

40.000

35.000

30.000

25.000

20.000

15.000

35.136

36.131

37.081

37.350

Resultatet er disponert på følgjande måte; 20 mill

er overført til ”Driftsfond nye tiltak”, 10 mill til

”Kulturfond”, 5,1 mill til ”Fond for skjønsmidlar

barnehagar” medan 2,2 mill er overført til

disposisjonsfondet.

10.000

5.000

0

-5.000

-1.520

2002 2003 2004 2005 2006

Driftsresultat Rekneskap Rev. budsjett Rekneskap Rekneskap

2006 2006 2005 2004

Driftsinntekter

Brukarbetalingar 28.467.781 25.994.000 26.202.589 25.756.577

Andre sals- og leieinntekter 24.049.577 21.447.000 25.222.275 20.279.531

Overføringar med krav til motyting 122.668.599 116.533.000 125.078.591 126.850.711

Rammetilskudd 120.799.816 110.300.000 105.859.152 115.691.161

Andre statlige overføringar 101.671.365 100.047.000 56.466.614 47.886.775

Andre overføringar 179.946 225.000 311.406 338.029

Skatt på inntekt og formue 382.241.527 380.347.000 346.577.815 325.277.603

Eigedomsskatt 2.509.232 3.000.000 2.484.603 1.715.502

Sum driftsinntekter 782.587.844 757.893.000 688.203.044 663.795.890

10


Driftsresultat Rekneskap Rev. budsjett Rekneskap Rekneskap

2006 2006 2005 2004

Driftsutgifter

Lønsutgifter 393.862.970 401.575.000 365.164.556 345.270.918

Sosiale utgifter 97.559.784 103.812.000 98.926.557 92.390.196

Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 90.217.481 93.964.000 81.713.736 83.246.135

Kjøp av tenester som erstatter tj.produksjon 52.603.680 56.042.000 34.681.855 30.974.948

Overføringar 114.377.810 96.001.000 83.673.389 78.076.807

Avskrivingar 24.676.397 22.000.000 21.791.564 17.911.693

Fordelte utgifter - 168.000 - -

Sum driftsutgifter 773.298.122 773.562.000 685.951.657 647.870.696

Brutto driftsresultat 9.289.722 -15.669.000 2.251.386 15.925.194

Finansinntekter

Renteinntekter, utbytte og eigaruttak 34.734.903 15.600.000 32.830.018 29.521.764

Mottekne avdrag på utlån - - - 41.315

Sum eksterne finansinntekter 34.734.903 15.600.000 32.830.018 29.563.079

Finansutgifter

Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg. 16.350.757 9.000.000 9.792.256 8.870.929

Avdragsutgifter 15.000.000 15.000.000 10.000.000 18.398.040

Utlån - 203.000 - -

Sum eksterne finansutgifter 31.350.757 24.203.000 19.792.256 27.268.969

Resultat eksterne finanstransaksjoner 3.384.146 -8.603.000 13.037.762 2.294.111

Motpost avskrivingar 24.676.397 22.000.000 21.791.564 17.911.693

Netto driftsresultat 37.350.266 -2.272.000 37.080.712 36.130.997

Bruk av netto driftsresultat

Bruk av tidlegare års regnsk.m. mindreforbruk - - - -

Bruk av disposisjonsfond 1.749.404 5.472.000 4.120.000 962.000

Bruk av bundne fond 94.320 - 604.686 -

Bruk av likviditetsreserve - - - -

Sum bruk av avsetningar 1.843.724 5.472.000 4.724.686 962.000

Overført til investeringsregnskapet 200.000 200.000 - -

Dekning av tidlegare års regnsk.m. meirforbruk - - - -

Avsetningar til disposisjonsfond 33.440.466 3.000.000 41.295.570 36.445.308

Avsetningar til bundne fond 5.553.524 - 509.829 647.689

Avsetningar til likviditetsreserven - - - -

Sum avsetningar 39.193.990 3.200.000 41.805.398 37.092.997

Rekneskapsmessig meir/mindreforbruk - - - -

11


Investeringsrekneskapet

2006 2005 2004

Investeringsinntekter

Sal av driftsmidler og fast eigedom 2.748.083 1.495.500 67.247.208

Andre salsinntekter - - -

Overføringar med krav til motyting 7.735.967 10.985.452 2.857.646

Statlege overføringar - - -

Andre overføringar - 300.000 -

Renteinntekter, utbytte og eigaruttak 973.747 - -

Sum investeringsinntekter 11.457.797 12.780.952 70.104.854

Investeringsutgifter

Lønsutgifter 1.895.525 1.342.728 556

Sosiale utgifter - - -

Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 48.494.477 65.763.188 103.600.208

Kjøp av tenester som erstatter tj.produksjon - - -

Overføringar 14.937.004 14.094.336 25.542.637

Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg. - - -

Fordelte utgifter - - -

Sum investeringsutgifter 65.327.006 81.200.252 129.143.401

Finanstransaksjoner

Avdragsutgifter 23.400.890 3.762.650 3.275.626

Utlån 27.913.288 24.850.255 27.352.000

Kjøp av aksjer og andelar 10.254.824 1.188.588 8.301.276

Dekning av tidlegare års udekket 12.000.000 53.202.618 -

Avsetningar til ubundne investeringsfond 5.707.033 - 480.361

Avsetningar til bundne fond - - -

Avsetningar til likviditetsreserve - 34.014.412 -

Sum finansieringstransaksjoner 79.276.035 117.018.523 39.409.263

Sum finansieringsbehov 133.145.244 185.437.823 98.447.810

Dekket slik:

Bruk av lån 81.748.016 158.003.020 19.323.257

Mottekne avdrag på utlån 9.267.657 10.437.432 18.607.152

Sal av aksjer og andelar 4.327.411 - -

Bruk av tidlegare års udisponert - - -

Overføringar fra driftsregnskapet 200.000 - -

Bruk av disposisjonsfond 20.591.000 - -

Bruk av ubundne investeringsfond 5.487.777 4.997.370 7.314.782

Bruk av bundne fond 11.523.382 - -

Bruk av likviditetsreserve - - -

Sum finansiering 133.145.244 173.437.823 45.245.192

Udekka/udisponert - -12.000.000 -53.202.618

12


Balanse

Noter 2006 2005 2004

NOTER TIL BALANSEREKNESKAPET:

EIENDELER

1. Aksjar og andelar Anleggsmidler

Bokført verdi Herav:

Selskap 12/31/2006 Faste eigedommer og anlegg 660.810.683 626.716.592 583.930.170

Hsd 180.000 Utstyr, maskiner og transportmidler 20.188.207 22.905.978 24.855.266

Biblioteksentralen A/L 1.200 Utlån 142.838.425 124.192.794 109.779.972

Askøybrua 15.000 Aksjar og andelar 1 116.200.255 110.272.842 109.099.638

Fastlandssambandet Bjorøy-Tyssøy 70.100 Pensjonsmidler 555.977.693 497.740.303 442.636.782

BKK 93.835.000 Sum anleggsmidlar 1.496.015.263 1.381.828.509 1.270.301.828

Asvo 52.000

Fjell VAR AS 10.000.000 Omløpsmidler

Sambandet Sotra-Øygarden 350.000 Kortsiktige fordringer 35.993.906 43.091.523 36.273.274

Straume Idrettspark 408.000 Premieavvik 22.949.397 13.911.716 14.077.458

Sambygg 80.000 Aksjar og andelar 248.176.987 231.309.610 208.504.827

Regionalt kompetanse og utv.senter 55.000 Sertifikater - - -

Eigenkapitalinnskot KLP 899.131 Obligasjoner - - -

Eigenkapitalinnskot FKP 10.254.824 Kasse, postgiro, bankinnskudd 148.319.584 118.356.708 52.626.825

SUM 116.200.255 Sum omløpsmidlar 455.439.874 406.669.557 311.482.384

SUM EIENDELER 1.951.455.137 1.788.498.065 1.581.784.213

EGENKAPITAL OG GJELD

Eigenkapital

Disposisjonsfond 170.906.499 159.806.437 92.776.077

Bundne driftsfond 4.051.463 -1.407.741 -1.312.883

Ubundne investeringsfond 152.529.691 152.310.436 187.162.596

Bundne investeringsfond 7.290.417 18.813.799 18.813.799

Rekneskapsmessig mindreforbruk - - -

Rekneskapsmessig merforbruk - - -

Udisponert i inv.regnskap - - -

Udekka i inv.regnskap - -12.000.000 -53.202.618

Likviditetsreserve -5.533.899 -5.533.899 -39.548.311

Kapitalkonto 261.597.387 282.348.528 378.981.709

Sum egenkapital 590.841.558 594.337.560 583.670.369

Langsiktig gjeld

Herav:

Pensjonsforpliktelser 676.603.567 585.012.798 521.093.307

Ihendehaverobligasjonslån - - -

Sertifikatlån - - -

Andre lån 569.230.495 517.466.385 369.619.035

Sum langsiktig gjeld 1.245.834.062 1.102.479.183 890.712.342

Kortsiktig gjeld

Kassekredittlån - - -

Annen kortsiktig gjeld 109.408.925 85.904.130 106.006.900

Premieavvik 5.370.592 5.777.192 1.394.602

Sum kortsiktig gjeld 114.779.517 91.681.322 107.401.502

SUM EGENKAPITAL OG GJELD 1.951.455.137 1.788.498.065 1.581.784.213

MEMORIAKONTI

Memoriakonto 11.416.190 2.999.206 -607.773

Ubrukte lånemidler 11.416.190 2.999.206 -607.773

Motkonto til memoriakontiene -11.416.190 -2.999.206 607.773

13


Økonomi forts.

2006 2005 2004

Anskaffelse av midler

Inntekter driftsdel 782.587.844 688.203.044 663.795.890

Inntekter investeringsdel 10.484.050 12.780.952 70.104.854

Innbetalingar ved eksterne finanstransaksjoner 131.051.735 201.270.471 67.493.488

Sum anskaffelse av midler 924.123.629 902.254.466 801.394.232

Anvendelse av midler

Utgifter driftsdel 748.621.725 664.160.093 629.959.003

Utgifter investeringsdel 65.327.006 81.200.252 129.143.401

Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner 92.919.759 49.593.748 66.197.871

Sum anvendelse av midler 906.868.490 794.954.093 825.300.275

Anskaffelse - anvendelse av midler 17.255.139 107.300.372 -23.906.042

Endring i ubrukte lånemidler 8.416.984 3.606.980 -7.323.257

Endring i arbeidskapital 25.672.123 110.907.352 -31.229.300

Avsetningar og bruk av avsetningar

Avsetningar 56.701.023 129.022.429 37.573.358

Bruk av avsetningar 39.445.884 9.722.056 8.276.782

Til avsetning senere år - 12.000.000 53.202.618

Netto avsetningar 17.255.139 107.300.372 -23.906.042

Int. overføringar og fordelinger

Interne inntekter mv 24.876.397 21.791.564 17.911.693

Interne utgifter mv 24.876.397 21.791.564 17.911.693

Netto interne overføringar - - -

REKNESKAPSPRINSIPP

Fjell kommune fører rekneskap etter

prinsippa nedfelt i § 48 i kommunelova og §7

i rekneskapsforskrifta. Anordningsprinsippet

vil seia at all tilgang og bruk av midlar i løpet

av året skal visast i driftsregnskapen eller

investeringsregnskapen. Driftsregnskapen viser

driftsutgifter og driftsinntekter i kommunen og

resultat for året. Investeringsrekneskapen viser

utgifter knytt til investeringar og korleis desse er

finansiert.

Driftsrekneskapen viser årlege avskrivingar. Desse

er definert som årlege kostnader som følgje av

forbruk av driftsmidlar. Avskrivingane påverkar

brutto driftsresultatet, men vert nulla ut slik at

netto driftsresultat er upåverka av denne kostnaden.

Netto driftsresultatet er derimot belasta med

avdrag som påverkar kommunen sitt driftsresultat

etter gjeldande rekneskapsregler. Årsaka til at

avskrivingane vert vist i regnskapet er at lesaren skal

kunna sjå denne kostnaden presentert i regnskapet

og kunna vurdera denne i høve til driftsresultat og

avdragsutgifter.

Rekneskapen er også ført etter bruttoprinsippet.

Det vil seia at det ikkje er gjort frådrag i inntekter

for tilhøyrande utgifter og heller ikkje frådrag i

utgifter for tilhøyrande inntekter. På det viset kjem

aktiviteten i kommunen fram med rett beløp.

14


Økonomi forts.

Hovudtalsanalyse

Driftsinntekter

Fjell kommune sine driftsinntekter (ekskl. interne

overføringar) er sett slik saman:

• Skatteinntekter; formues-, inntekts- og

eigedomsskatt

• Rammetilskot frå staten

• Andre driftsinntekter t.d. refusjonar,

brukarbetalingar, øyremerka tilskot m.v.

Samla driftsinntekter i 2006 var 782,6 mill. Dette

er ein auke på 94,4 mill. eller 13,7% frå 2005.

Skatteinngangen til Fjell kommune var på 382,2

mill. Dette er ein auke på 35,7 mill eller 10,3% frå

2005. Eigedomsskatten er om lag som i 2005 dvs.

2,5 mill.

Rammetilskotet auka med 14,9 mill i høve til 2005.

Andre statlege overføringar er auka med 45,2 mill

i høve til 2005, og er knytt til auka statstilskot

barnehagar.

Driftsinntekter:

782.587.844

Driftsutgiftene summerte seg i 2006 til 773,3 mill.

Dette er ein auke frå 2005 til 2006 på 87,3 mill.

Veksten i lønns- og sosiale utgifter er på 27,3

mill, men refusjon sjukepengar viser omlag same

beløp i meirinntekt. Kjøp av varer og tenester

som inngår i tenesteproduksjonen auka med 8,5

mill og kjøp av varer og tenester som erstattar

tenesteproduksjonen auka med 17,9 mill. I tillegg

kjem auke i overføringar med 30,7 mill vedkomande

statstilskot til private barnehagar. Løn og sosiale

utgifter utgjorde 67,5% av totale driftsutgifter i

2004. I 2005 var tilsvarande prosentsats 67,7% av

de totale driftsutgiftene. I 2006 utgjorde lønn og

sosiale utgifter 63,5% av de totale driftsutgiftene.

Forklaringa på nedgangen er attendeførte

pensjonsutgifter på om lag 10 mill.

Driftsutgifter:

575.096.292

647.870.696

685.951.657

773.298.122

663.795.890

688.203.044

585.305.362

2003 2004 2005 2006

2003 2004 2005 2006

Storbrannen i Fjell sett frå verdsrommet

(Google Earth)

Driftsutgifter

Fjell kommune sine driftsutgifter (ekskl. interne

overføringar) er desse:

• Løn og sosiale utgifter

• Kjøp av varer og tenester som inngår i

produksjonen

• Kjøp av varer og tenester som erstattar

eigenproduksjon

• Andre utgifter som tilskot overføringar og

avskrivingar

15


Fordeling brutto driftsutgifter:

Plan- og utbyggingssjefen;

2,96%

Eigedomssjefen; 8,74%

Rådmann; 8,9%

Personalsjefen; 1,03%

Økonomisjefen; 0,99%

IKT-sjefen; 1.09%

Servicetorgsjefen 15,09%

Omsorgsjefen14,48%

Helsesjefen; 4,10%

Sosialsjefen; 5,97%

Barnehagesjefen; 6,59%

Skulesjefen; 33,06%

Bildeserie frå depoet ved Knappskog skule

16


Økonomi forts.

Finanstransaksjonar

Finansinntektene er renteinntekter, kursvinstar,

utbytte og eigaruttak samt mottekne avdrag på

utlån. Desse summerer seg til 34,7 mill kr i 2006.

Finansinntektene auka med 1,9 mill frå 2005.

Dette skuldast i hovudsak at renteinntektene og

aksjeutbytte auka.

Finansutgiftene er renteutgifter og avdragsutgifter

kommunen sin lånemasse. Finansutgiftene er på

kr 31,3 mill i 2006. Dette er ein i auke på vel 11 mill

frå 2006 og som kan forklarast med 6 mill kr meir i

renteutgifter og 5 mill i avdrag.

Finanstransaksjonar 2003-2006:

13.037.762

beløpet refererer 91,5 mill kr seg til pensjonsplikter.

Ordinære lån til investeringsformål og vidareutlån

utgjorde ved utgangen av 2006 569,2 mill og

auka med 51,7 mill i 2006. Kommunen sine

avdragsutgifter vaks med 5 mill i 2006 som følgje av

auka gjeld i perioden.

Kommunen tek opp startlån/etableringslån i

Husbanken med 12 mill kvart år til vidare utlån.

Uteståande etableringslån vart redusert i 2006 frå

68,6 mill til 57,3 mill. Dette skuldast ekstraordinære

Langsiktig gjeld inkl. pensjonsforpliktelser:

1.102.479.183

1.245.834.062

834.086.894

890.712.342

8.353.614

3.384.146

2.294.111

2003

2004 2005 2006

2003

2004

2005

2006

Investeringar

Fjell kommune sine brutto investeringsutgifter i

2006 var på 65,3 mill. kr. Dette er finansiert ved

bruk av lån.

Investeringar 2003-2006:

96.212.460

129.143.401

81.200.252

65.327.006

Arbeidskapital og likviditet

Endring i arbeidskapital skal seia noko om

kommunen si betalingsevne er blitt betre eller

verre i løpet av året. Arbeidskapital er definert som

skilnaden mellom omløpsmidlar og kortsiktig gjeld.

I 2006 er arbeidskapitalen ved utgangen av året på

340,6 mill. Arbeidskapitalen har auka med 25,6 mill

i 2006. Bankinnskot og kontantkassar har auka med

ca 30 mill, aksjar med 17 mill og premieavviket

med 9 mill. På den andre sida har kortsiktig gjeld

auka med 23,5 mill. Fjell kommune har såleis styrka

si likvide stilling frå 2005 til 2006.

Endring i arbeidskapital 2003-2006:

110.907.352

2003 2004 2005 2006

Gjeld og utlån

32.645.936

25.672.123

Langsiktig gjeld har i 2006 vakse til totalt ca.

1.246 mill inklusive pensjonsskuldnader. Dette

er ein auke på 143,3 mill i høve til 2005. Av dette

-31.229.300

2003 2004 2005 2006

17


Tenestene i kommunen

Fjell kommune skal vera den mest veldrivne

kommunen i landet. Det skal vera eit sterkt fokus på

utviklinga av kvalitet i tenestene.

19


Skulesjefen

Hovudmål, tiltak og resultatoppnåing 2006

Skulen i Fjell skal vera ein kvalitetsmedviten, endringsdyktig

og lærande organisasjon

Skulesjef Ellen M. Hansen

Skulesjefen hadde i 2006

519 medarbeidarar fordelt

på 440 årsverk.

Tenestene er:

grunnskoleopplæring,

kulturskuletilbod,

vaksenopplæring,

introduksjonsprogram for

nye flyktningar, Pedagogisk

Psykologisk Teneste (PPT),

skulefritidsordninga (SFO) og

skuleskyss.

Fjellskulen tar mål av seg å vera i front, med evne til å tolka

og analysera det samfunnet vi skal gje tenester til. Skulen

skal kontinuerleg evaluera seg sjølv, og våga tenkja nytt med

fagleg utvikling som ein naturleg del av arbeidskvardagen.

Skulesjefen har lagt stor vekt på kompetanse- og

kvalitetsutvikling, mellom anna ved å ha fokus på skulen som

ein lærande organisasjon i kommunen si skuleleiarutdanning.

Skulane skal jamleg setje av tid til vurdering av eigen aktivitet

og kva ein kan gjera annleis. Dei neste årene skal ein utvikla

eigne skulevurderarar som skal bidra til måloppnåing

gjennom eksterne vurderingar av skuleaktiviteten.

Hovudmålsettinga hadde i 2006 følgjande tiltak i

handlingsprogrammet for 2006-2009 og resultatet er også

vist:

1) Tilpassa opplæring skal prega heile skulen si verksemd.

Resultat: Gjennomført og teke inn som ein del av den

kontinuerlige drifta.

2) Trivsel og tryggleik skal prega elevane.

Resultat: Gjennomført på alle skulane, mellom anna

gjennom innføring av mobbeprogramma Olweus eller

Zero.

3) Innføringa av ny læreplan skal vera vel førebudd.

Resultat: Skulesjefen har utarbeidd rammeplanar i 10 fag.

Nokre fag står att og blir gjennomført i 2007. Dei tilsette

i skulen har gjennomgått eige mentorprogram, med fokus

på pedagogisk utviklingsarbeid og utarbeiding av lokale

læreplanar. 9 skular har i tillegg hatt fokus på realfag i

mentorprogrammet. Det er også halde ei rekke kurs på

dette feltet, eit nettverk for lærarar i matematikk er starta

opp og 18 lærarar har teke vidareutdanning i naturfag med

stipend frå Fjell kommune.

4) Vidareføra arbeidet med Den Kulturelle Skulesekken.

Resultat: Gjennomført og arbeidet vert no vidareført som

ein del av den daglege drifta.

Andre viktige hendingar i 2006:

Fjell kulturskule vart nominert frå Hordaland til

demonstrasjons-kulturskule. Hovudarsaka til dette var at

ventelista for elevplass var avvikla.

• Introduksjonordninga for nykomne flyktningar sine resultat

vart rangert som nr 2 i landet, med 83% av deltakarane i

utdanning eller i arbeid etter 2 år.

20


Fjell, Sund og Øygarden sine ungdomsskular,

samt teknologilinja på Sotra vgs. fekk 3,5 mill.

kr. i stønad frå Utdanningsdirektoratet godkjent

til utviklingsprosjekt i høve til «Praksisnær

undervisning» innan «Program for skuleutvikling».

Føremålet med prosjektet er kompetanseutvikling

for lærarane i samband med praksisnær

undervisning.

Fjell, Sund og Øygarden fekk tildelt 4,8 mill. kr.

til Osikus; innføring av felles læringsplattform

(It’learning) for alle elevar i regionen og

kompetanseutvikling for lærarane innan feltet.

• Bygging av ny ungdomsskule på Ågotnes vart

vedteke i kommunestyret.

Budsjett og resultatutvikling

Budsjett og resultatutvikling Skulesjefen

Regnskap Regnskap Budsjett Regnskap

2004 2005 2006 2006

190.217.498 194.496.577 214.571.000 213.906.611

Arbeidsmiljø

Skulene har til no nytta Temperaturmålaren

når det gjeld kartlegging av arbeidsmiljø og

trivsel. Skulesjefen planlegg å innføre KSeffektiviseringsnettverka

sitt verktøy på dette

området frå skuleåret 2007/2008.

For elevane vert det gjennomført målingar

på arbeidsmiljø som vert rapport i

utdanningsdirektoratet sin nettstad Skoleporten.no.

Det er gjennomført målingar både for 7 klasse og 10

klasse i kommunen frå skuleåret 2003/2004.

Tilhøve til brukarane

Om ein definerer elevane som skulane sine

brukarar vil vi kunne hente data frå skuleporten

til utdanningsdirektoratet. Desse seier noko om

trivsel, fysisk læringsmiljø og kor motiverande

elevande oppfattar at lærarane er.

Læringsmiljø for 7 klassingane i Fjell samanlikna med

alle skulane i landet

Fjell

Heile

landet

7. Klasse 2003-04 2004-05 2005-06 2005-06

Trivsel 3,5 3,6 3,6 3,5

Mobbing 3,9 3,9 3,9 3,9

Elevenes motivasjon 3,1 3,1 3 2,9

Motiverande lærere 3 3 2,9 2,8

Elevmedvirkning 2 2 1,9 1,8

Fysisk læringsmiljø 2,6 2,6 2,5 2,6

Forklaring: ikkje i det heile = 1, i mindre grad = 2, i noko grad = 3, i stor grad = 4

Kjelde: http://www.skoleporten.no

Tabellen over syner at 7 klassingane trivs betre, er meir

motiverte, har meir motiverande lærarar og er meir

aktive i sin eigen læringsprosess enn snittet for alle

skulane i landet. Den einaste indikatoren som skil seg

negativt ut er det fysiske læringsmiljøet.

Leiarar i Fjell-skulen i intense diskusjonar ved

Montserrat, Spania

Arbeidsmiljø for 10 og 7 klassingane i Fjell samanlikna

med alle skulane i landet.

Fjell

Heile

landet

Arbeidsmiljø 2003-04 2004-05 2005-06 2005-06

10. klasse 3,4 2,5 2,6 2,6

7. klasse 3,2 2,8 2,8 2,7

Forklaring: ikkje i det heile = 1, i mindre grad = 2, i noko grad = 3, i stor grad = 4

Kjelde: http://www.skoleporten.no

7. klassingane rapporterar om noko betre tilhøve

enn snittet for alle skulane i landet, medan 10.

klassingane ligg på snittet for landet.

21


skulesjefen

Læringsmiljø for 10 klassingane i Fjell samanlikna

med alle skulane i landet

Forklaring: ikkje i det heile = 1, i mindre grad = 2, i noko grad = 3, i stor grad = 4

Kjelde: http://www.skoleporten.no

Fjell

Heile

landet

10. Klasse 2003-04 2004-05 2005-06 2005-06

Trivsel 3,6 3,6 3,7 3,7

Mobbing 3,9 3,9 : 3,9

Elevenes motivasjon 3 2,8 2,9 3

Motiverande lærere 2,7 2,6 2,7 2,8

Arbeidsplaner og

læreplanmål

2,2 2,3 2,4 2,7

Elevmedvirkning 2 2 1,9 1,9

Fysisk læringsmiljø 2,6 2,2 2,5 2,4

Mentorprogrammet har blitt svært godt motteke på

skulane, og har blitt lagt merke til langt ut over Fjell

kommune sine grensar som ein interessant modell

for skuleutvikling.

Samarbeidet i regionen innan skulefeltet har også

blitt styrka i 2006, mellom anna gjennom Osikus,

utvikling av felles vurderarkorps for skulane og

Program for skuleutvikling.

Hektisk aktivitet då brannen trua

Knappskog skule

Som ein ser av tabellen over skil 10 klassingane

i Fjell seg noko negativt frå snittet i landet på

indikatorane motivasjon, motiverande lærarar

og arbeidsplanar og læreplanmål. Dei skil seg

positivt frå snittet i landet når det gjeld det fysiske

læringsmiljøet.

Samarbeid med omgjevnadene

Skulesjefen ønskjer særskilt å framheve samarbeidet

med det interkommunale selskapet Gode Sirklar.

Gode Sirklar er ein motor i realfagsatsinga til

kommunen og saman med Gode Sirklar har alle 8.

og 9. klassene i Fjell inngått ein partnarskapsavtale

med næringslivet i regionen. Elevane får

undervising i bedriftene, og bedriftene underviser

elevane på skulen. Målsetjinga er å gjere faga meir

tilgjengeleg for elevane. Ved å la elevane få ta del i

ei bedrift sine gjeremål, vert det lettare å forstå den

teoretiske opplæringa. Gode Sirklar var og med

og utforma søknaden til Utdanningsdirektoratet

sitt «Program for skuleutvikling». Samarbeidet

med Gode Sirklar vart særskilt omtalt av

kunnskapsminister Øystein Djupedal då han la fram

regjeringa si realfagssatsing i Tromsø i juni -06.

Samarbeidet med Norsk Lærarakademi

om leiarutvikling og mentorprogram for

skulane har vore svært viktig for lærarane og

skuleleiarane si kompetanse- og kvalitetsutvikling.

22


Johannes Spilde Lie, Trygve Titland Danielsen, Kim Olav Kjus Selje,

Malin Sæter Møvik, Sara Elisabeth Abdi-Dezfuli.

Elevar frå 7. klasse - Ulveseth skule - OSIKUS prosjektet

Kjekkare å gjere leksene no

Å ta i bruk IKT for å gjere undervisninga meir

nyskapande og spanande har vore drivkrafta

i det så kalla OSIKUS-prosjektet som starta

opp i 2006. OSIKUS står for Open Skule –

Interkommunalt UndervisningSamarbeid og er eit

samarbeidsprosjekt mellom skulane i Fjell, Sund og

Øygarden samt Hordaland fylkeskommune.

7. klasse ved Ulveset skule var dei første som tok

i bruk dette verktøyet i undervisninga i Fjell. I

stadan for berre tavleundervisning, brukar dei

PC’en som eit virtuelt klasserom. «It’s learning» som

læringsplattforma heiter, er lagt opp slik at elevane

hentar og løyser oppgåver, finn lenkjer til relevant

bakgrunnsmateriale, lastar ned filer med filmar eller

lydklipp og mykje meir. – Vi brukar det mykje til

lekser, seier Johannes. Vi kan starte å jobbe med

noko på skulen, og så kan vi gå inn på PC’en heime

og jobbe vidare. Det er veldig bra, seier han.

Sara Elisabeth er einig. -Men no har vi ingen

unnskyldning for ikkje å gjere leksene lenger dersom

vi er sjuke eller bortreist, for vi kan berre gå inn på

«It’s learning» og få tak i leksa der, sukkar ho.

Elevane synest alle at det er kjekkare å jobbe på PC’en

enn å skriva i kladdebøker og følgje med på tavla.

–Her er det masse kult, mattespel og mykje anna

som vi kan prøva oss på, seier Trygve.

-Vi kan senda meldingar til kvarandre eller til

lærarane også dersom vi lurer på noko, seier Malin.

-Men det er ikkje alltid vi får svar med ein gong ,

påpeikar Kim Olav.

Det både lærar og elevar ønskjer seg aller mest, er

fleire PC’ar. Klassen på 29 elevar har 14 PC’ar på

deling. Det blir litt venting før alle får gjort det dei

skal.

23


Omsorgssjefen

Omsorgsjef Line Barmen

Omsorgsjefen hadde i 2006

330 medarbeidarar fordelt på

205 årsverk. Omsorgssjefen

ytar tenester knytt til

heimesjukepleie og heimehjelp,

lang- og korttidsopphald på

sjukeheim, omsorgsbustad med

heildøgnsbemanning, bustad og

dagtilbod for utviklingshemma,

dagtilbod til eldre og

funksjonshemma, trygde- og

omsorgsbustader, ambulerande

vaktmeister, omsorgsløn,

borgarstyrt personleg

assistanse, transportordning

for funksjonshemma,

parkeringsløyve

funksjonshemma, utlevering av

frosen mat og tryggleiksalarm

Hovudmål, tiltak og resultatoppnåing 2006

Fjell kommune skal gje gode omsorgstenester tilpassa den

einskilde sine behov og på lågast effektivt omsorgsnivå

For omsorgssjefen har det vert viktig å yte teneste der behova

til brukarane oppstår. Oppstår behova i heimen, då søkar

omsorgsjefen å løysa dei der. Det er dette ein meinar med

lågast mogleg omsorgsnivå. I framtida trur vi at eldre i Fjell

kjem til å leve lenger og stilla større krav til omsorg – både

kvalitativt og kvantitativt. Dette gjer at omsorgssjefen ynskjer

å vidareføre og utvikle tenestene i samarbeid med brukarane.

I samband med rådmannens overordna utviklingsprosjekt

”heimeleksa” har Omsorgssjefen i 2006 hatt eit særskilt fokus

på utviklinga av ein lærande organisasjon kor aktivitet og

kultur for dei ulike brukargruppene vert viktig. Rekruttera

og behalde kompetente medarbeidarar har og vært eit

satsingsområde, og mellom anna har ein sete ned ei egen

gruppe som skal vurdera moglegheita for meir fleksible

arbeidstidsordningar. Alle einingane hjå Omsorgssjefen

hadde interne prosesser i samband med heimeleksa, der

myndiggjorte medarbeidarar har kome med løysingar som

tenestene skal profittera på.

Ein politisk arbeidsgruppe har arbeidd med rullering av

helse, sosial og omsorgsplanen og arbeidet vi fortsetje i 2007.

Omsorgsavdelinga har kome med mange innspel til strategiar

og tiltak innan omsorgssjefen sitt område.

Hovudmålsettinga hadde i 2006 følgjande tiltak i kommunens

handlingsprogram for 2006-2009:

1) Vidareutvikle tenestetilbodet ved Fjell sjukeheim

Resultat: Vurdering av bygningsmessige endringar ved Fjell

sjukeheim er utsett til ferdigstillinga av rehabiliteringssenter

og terapibasseng på Straume. Det har skjedd ei omlegging

av tenestetilbodet ved sjukeheimen frå langtidspleie til

meir korttid og avlastning, noko som påverkar diskusjonen

om behovet for einerom ved sjukeheimen. Det er i 2006

tilsett fysioterapeut og miljøterapeut for å auke aktivitet

og miljøtiltak for brukarane. Omsorgssjefen har i 2006

vurdert grunnlaget for etablering av 1½-line teneste

ved Fjell sjukeheim i samarbeid med Helse Vest. Første

samarbeidsmøte gjennomførast våren 2007.

2) Utvikle tenestetilbodet til utviklingshemma og

funksjonshemma.

Resultat: Bygginga av eit nytt husvera ved bustadene

på Blombakkane blei forsinka og vil ikkje vera klar til

innflytting før sumaren 2007. Omsorgssjefen arbeidar

kontinuerleg med å utvikle alternative arbeidsplassar for

utviklingshemma. I 2006 blei det mellom anna etablert ei

eige utegruppe som sysselsettar 11 brukarar 1 til 3 dagar i

veka med varierte arbeidsoppdrag.

24


3) Vidareutvikle samarbeidet med friviljuge lag og

organisasjonar.

Resultat: Saman med friviljuge lag og

organisasjonar har Omsorgssjefen fått til ein

avklaring av ansvar og roller i høve til samarbeid.

Mellom anna gjennom ein temakveld i regi av

Omsorgssjefen og ansvarlege kontaktpersonar.

Omsorgssjefen har i 2006 arrangert fire

temakveldar med kjende forelesarar, eller

praktiske øvingar, desse temakveldane er

opne for alle. Temakveldane har vorre ein

suksess og vekslar med å arrangera desse på

Kvednatunet, Straume bu og servicesenter og

frivillighetsentralen. I 2006 blei det utarbeida

ein handlingsplan for å rekruttera og behalde

friviljuge medarbeidarar. Denne blei presentert

på møte med dei friviljuge då ein diskuterte

ansvar og rolledelinga mellom kommunen og dei

friviljuge.

4) Vurdera kantinedrift.

Resultat: Kommunestyret i Fjell vedtok i 2006

Saka om etablering av kantine ved Kvednatunet

blei vedteke i 2006, og ein forventar at ein er

ferdig med tilsettinga av personale innan våren

2007. Omsorgssjefen har utgreia moglegheita

for alternativ drift av kantina ved Straume bu

og servicesenter. Ein ønskjer her å oppretthalde

drifta slik ho er.

Tilhøve til brukarane

Det var ikkje gjennomført brukarundersøkingar for

2006, ein gjennomførar desse anna kvart år. Neste

større rapportering frå brukarsida kjem i 2007.

Omsorgssjefen har søkt å løysa brukaranes behov

for løypande tilbakemeldingar med opprettinga av

til saman 6 brukarråd.

Samarbeid med omgjevnadene

Fjell bustadstifting, reinhaldstenesta hjå

eigedomssjefen og ergo- og fysioterapitenesta hjå

helsesjefen blir trekt fram som døme på andre

kommunale einingar ein hadde særs godt samarbeid

med i 2006. Omsorgssjefen rapporterar og om eit

godt samarbeid med psykiatrisk team, sjølv om ein

ønskjar eit betre samarbeid utanom den ordinære

arbeidstida. Ein saknar betre samarbeid om

informasjon på byggeplassane der ein rehabiliterar

eller byggar nytt innafor eldreomsorga. Elles er

det vidareført eit prosjekt med statleg finansiering

som har ført til auka samarbeid med 2. line tenesta

vedkomande lindrande behandling.

Ein brukar på Kvednatunet på trilletur

sommaren 2006

Budsjett og resultatutvikling

Budsjett og resultatutvikling omsorgssjefen

Regnskap Regnskap Budsjett Regnskap

2004 2005 2006 2006

86.769.900 88.903.517 96.868.000 95.673.294

Arbeidsmiljø

Det er gjennomført medarbeidarundersøking og

arbeidsmiljøkartlegging i 2006 for alle einingane

under omsorgssjefen. Medarbeidarane meld

tilbake at dei er veldig godt nøgd med samarbeidet

med kollegane sine, på spørsmål om kor stolte

dei er av arbeidsplassen sin gir dei karakteren

fem av seks. Dei er minst nøgde med arbeidstid

og løn. Omsorgssjefen har, mellom anna, med

grunnlag i desse undersøkingane valt å etablere ei

eige gruppe som skal sjå nærmare på arbeids- og

turnusorningane.

25


Ine K. Rødbotnen og Tommy Ulveseth -

brukarrepresentantar Vågaleitet omsorgsbustadar

Tek bebuarane med på råd

Omsorgsbustadane på Vågaleitet er eit butilbod til

utviklingshemma som kan bu i sin eigen bustad

med litt hjelp og tilsyn. I haust oppretta bebuarane

saman med styrar Ragnar Selstø sitt eige brukarråd

der dei kan ta opp og diskutere ulike tema omkring

butilhøve, aktivitetar og anna.

Brukarrådet har fire medlemmer og held møte ein

gong pr. månad. Tommy Ulveseth har budd på

Vågaleitet sidan tilbodet opna i 2000. Han tykkjer at

ideen med brukarråd er god og at dei vert tekne på

alvor – Her tek vi opp og diskuterer mykje som vi er

opptekne av, seier Tommy.

–Vi vart plukka ut til å sitje i brukarrådet av

styraren vår, seier Ine Rødbotnen. Ho har budd

her i to og eit halvt år og trivst godt. –Førre møte

diskuterte vi ferieturen vår til Spania i sommar.

Alle la fram forslag til aktivitetar som vi har lyst til

å gjere på turen og tok opp andre praktiske ting.

–Vi kan jo ikkje berre ligge å sole oss, det hadde

blitt alt for kjedelig, ler ho. Tommy er einig. Men

han er ikkje heilt nøgd med responsen frå dei andre

bebuarane enno. Tanken bak brukarrådet er at

bebuarane skal skape dette sjølv og får fram saker

som dei er opptekne av. – Vi ønskjer at alle skal

kome til oss med ting dei har lyst til å ta opp. Vi

har m.a ei forslagskasse som alle kan bruke, men til

no har vi ikkje fått nokon forslag. Det er litt dumt,

påpeikar han. Både han og Ina oppfordrar dei andre

bebuarane til å bli litt meir aktive der.

Dei er begge einige i at brukarrådet er eit godt tiltak

og håpar at dei andre bebuarane vil bidra meir etter

kvart som dei ser at rådet får gjennomslag for tinga

dei tek opp.

Ein ting dei er stolte av å ha fått til er endring i

kveldsvakta sin turnus. – Vi synes det var veldig

knapp tid for oss om kvelden når vakta slutta kl.

23. 00. Vi tok det opp i brukarrådet og har no fått

utvida kveldsvakta med ein time, seier Ine.

26


Helsesjefen

Hovudmål, tiltak og resultatoppnåing 2006

Fjell kommune skal ha gode helsetenester når du treng det.

Helsesjef Terje Handal

Helsesjefen hadde i 2006

59 medarbeidarar fordelt

på 37 årsverk. Tenestene

er: fysio- og ergoterapi,

rehabilitering/habilitering,

helseteneste for barn og

unge inkludert flyktningar,

jordmor, legeteneste,

legevakt, psykisk helseteneste,

samfunnsmedisin, miljøretta

helsevern og smittevern

Fjell kommune har i dag godt utbygde helsetenester innafor

dei ulike tenesteområda. Høg kompetanse på dei kommunale

tenestene skal sikra brukarane god hjelp når dei treng det.

Skulle brukarane ha behov for meir spesialiserte tenester,

har helsesjefen etablert eit godt samarbeid med mellom

andre spesialisthelsesenteret på Straume. Planar for utviding

og styrking av tenestene ligg føre og resultatet av dette vil

innbyggjarane merka positivt i åra som kjem.

Hovudmålsettinga hadde i 2006 følgjande tiltak i

handlingsprogrammet for 2006-2009 og resultatet er også

vist:

1) Utvida Straume helsesenter for ambulanse, spesialist og

psykiatritenesta samt tilpassing/ utviding av lokale for

kommunale tenester (byggjesteg 5).

Resultat: Byggearbeidet starta opp litt forseinka i 2006 og

vil verta ferdig mot slutten av 2007.

2) Følgje opp statens opptrappingsplan for psykisk helse og

kommunedelplan for psykisk helse 2006-2009.

Resultat: Det er tilsett i 2 stillingar som kommunepsykolog

finansiert med opptrappingsmidlar. Kommunen har

etablert eit tverrfagleg team for å styrke arbeidet med

å samordna tenestene til born og unge med psykiske

lidingar. Elles er det lagt opp til eit systematisk samarbeid

mellom dei kommunale fageiningane. Ansvarsdeling og

samarbeidsrollar mellom Helse Bergen og kommunen er

sett på dagsorden.

3) Gje barn og unge med psykiske vanskar høvelege tilbod.

Resultat: Det er tilsett ei helsesøster med ansvar for

barnehagane.

4) Styrkja legevakttenesta i regionen.

Resultat: Den interkommunale legevakta - med sjukepleiar

på vakt heile døgnet og i helgane - er etablert i 2006.

På dagtid i vekedagane har fastlegane legevaktansvaret.

Avklaring om organisering, drift og økonomi mellom Fjell

og Sund kommunar blei også gjennomført i 2006.

3) Redusera tobakksrelaterte helseproblem.

Resultat: Det er gjennomført røykeavvenningskurs

i samarbeid med Den norske kreftforening i 2006.

Kurset var særleg retta mot kvinner og 14 tok del.

Tilbakemeldingane er positive.

27


Budsjett og resultatutvikling

Budsjett og resultatutvikling helsesjefen

Regnskap Regnskap Budsjett Regnskap

2004 2005 2006 2006

17.841.499 18.371.858 21.205.000 20.477.232

Arbeidsmiljø

Arbeidsmiljøet er undersøkt på dei fleste einingane

hjå Helsesjefen. Det vert rapportert om eit godt

arbeidsmiljø, men på einskilde område har

einingane utfordringar.

Samarbeid med omgjevnadene

Helsesjefen ønskjer å framheva det gode

tverrfaglege samarbeidet ein har fått til med

opprettinga av fagteamet for psykisk helse born

og unge. Særlig gjeld dette samarbeidet med

Barnehagesjefen, Sosialsjefen og Skulesjefen. 2006

var også eit år der samarbeidet med Helse Bergen

og psykiatritenestene til staten for alvor vart

systematisert.

Illustrasjon frå planarbeidet med det nye

terapibassenget

Tilhøve til brukarane

Det er gjennomført brukarundersøking innafor

psykiatrien i 2006. Sjølv om svarprosenten var låg,

viser tilbakemeldingane at ein må arbeide særskilt

med brukarmedverknad og informasjon om

tenestene.

Alders- og kjønnsstandardisert dødeligheit i bergensregionen

inkludert Voss. Hjerte- og karsjukdommar.

KOMMUNE Menn Kvinner

Bergen 329 194

Voss 267 199

Os 312 169

Sund 432 254

Fjell 380 209

Askøy 327 251

Lindas 256 183

Øygarden 359 207

Forklaring: Gjennomsnitt for årene 2000-2004.

Dødeligheit per 100 000 innbyggjarar.

Alders- og kjønnsstandardisert dødeligheit i bergensregionen

inkludert Voss. Kreft.

KOMMUNE Menn Kvinner

Bergen 268 178

Voss 226 157

Os 258 176

Sund 294 140

Fjell 260 171

Askøy 293 155

Lindas 254 142

Øygarden 245 :

Forklaring: Gjennomsnitt for årene 2000-2004.

Dødeligheit per 100 000 innbyggjarar.

28


Nestleiar i Mental helse Sotra og Øygarden

Anne Lise Mikkelsen Tellnes

Brukarmedverknad styrkjer

kvaliteten

I arbeidet med kommunedelplan for psykisk

helse som vart vedteken i våren 2006, var Mental

Helse ein av organisasjonane som deltok aktivt i

utarbeidinga.

-Vi vart invitert med på ganske mange av møta til

den administrative arbeidsgruppa, fortel nestleiar

i Mental Helse Sotra og Øygarden Anne Lise

Mikkelsen Tellnes. I tillegg vart det arrangert eigne

møte der berre brukarorganisasjonane deltok. Ho

følte at dei på den måten vart tekne på alvor og

fekk kome med innspel på eit tidleg tidspunkt i

planarbeidet.

- Vi fekk god gehør for synspunkta våre, seier ho.

Om noko skulle vore gjort annleis, så meinar ho

at det kanskje kunne vore arrangert eit fellesmøte

med fleire brukarar, t.d. på psykiatrisk dagsenter

slik at dei også hadde fått koma med innspel og

merknader. -Å involvera brukarar og gje dei

innverknad er avgjerande for kvaliteten på ein slik

plan, påpeikar ho.

Ho kunne også tenkja seg eit evalueringsmøte på

slutten av planarbeidet for å oppsummera arbeidet.

Ho peikar på at det er viktig å sørgje for at det ikkje

blir for lang avstand mellom dei som planlegg og

dei som trass alt skal ha nytte av tiltaka i planen.

– Det er brukarane sine behov som skal dekkast, og

då må dei bli høyrde, seier Anne Lise. Derfor kunne

vi også tenkja oss ved eit seinare høve å få lagt fram

innspel våre for den politiske styringsgruppa i løpet

av planarbeidet også, seier ho. Men alt i alt er ho

nøgd med måten arbeidet vart gjennomførd på og

vil gjerne vera med i fleire planprosessar.

29


Sosialsjefen

Hovudmål, tiltak og resultatoppnåing 2006

Fjell kommune skal vidareutvikle brukarorienterte tenester

som gjev medverknad og ansvarskjensle.

Sosialsjef Tove Helleland

Sosialsjefen hadde i 2006

48 medarbeidarar fordelt på

43,57 årsverk. To medarbeidarar

er løna på midlar frå staten.

Sosialsjefen ytar tenester i høve

til lov om sosiale teneseter

samt lov om barneverntenester.

Tenestene femner om

økonomisk sosialhjelp og

støttetiltak, gjeldsrådgjeving

og anna rettleiing, oppfølging

av barn, unge og vaksne i heim

og institusjon, støttetiltak for

funksjonshemma t.d. avlastning,

støttekontakt og fritidstiltak,

adopsjon, bustøtte, tilskot og

startlån.

Tilboda frå sosialsjefen har låg terskel og er retta mot

menneske frå alle sosiale lag med ulike behov: Det meste av

arbeidsinnsatsen går med til oppfølging og individuelle tilbod

til dei som fell utanfor samfunnet. Nokre brukarar har behov

for hjelp i akutte kriser eller for å koma seg over ein kneik.

Andre har behov for meir samanhengande hjelp over tid. Det

vert arbeidd med å utvikle tenestene på tvers av fagområde

og avdelingsgrenser for å sikre at brukarane får koordinerte

tenester når dei har trong for det. Eit døme på dette er

kommunen sitt tverrfaglege program for satsinga på barn og

unge for å førebyggja og kunna intervenera tidleg.

Sosialsjefen har i 2006 arbeidd med å førebu kommunen på

den nye arbeids- og velferdsforvaltninga (NAV). Arbeids- og

velferdsforvaltninga er i dag organisert gjennom AETAT,

trygdeetaten og sosialtenesta i kommunen. NAV-reforma

inneber ei samordning og samlokalisering av desse tenestene.

Bakgrunnen for samordninga er ønsket om å;

• få fleire i arbeid og aktivitet og færre på stønad

• forenkle tenestene og tilpasse forvaltninga til brukarane sine

behov

• få til ei heilskapeleg og effektiv arbeids- og

velferdsforvaltning

Reforma er eitt av fleire verkemiddel staten tek i bruk for å

skapa eit meir inkluderande samfunn og arbeidsliv.

Dei lokale utfordringane vil særleg vera knytt til etableringa

av ei felles førstelineteneste som gjev brukarretta tenester. Eit

hovudfokus er å hjelpe brukarane til å koma i posisjon slik at

dei kan få den hjelpa som NAV kan tilby.

Hovudmålsetjinga hadde i 2006 følgjande tiltak i

handlingsprogrammet for 2006-2009 og resultatet er også vist:

1) Betra buevna til brukarar som fell ut av bustadmarknaden

Resultat: Intern omorganisering der det er etablert ei

oppfølgingsteneste som m.a. inngår kontraktar med

brukarane.

30


2) Gje eit fagleg, solid og stabilt avlastingstilbod til

brukarar med særlege behov.

Resultat: Tilbod om lengre avlastningsopphald

for unge er vedteke i 2006, men sjølve etablering

skjer i byrjinga av 2007. Sosialsjefen har styrka

kompetansen til personalet med omsyn til

hjelp til speleavhengige i 2006. Det vert vidare

arbeidd med å utvikla fritidstiltak for individ

og grupper med særlege behov, og til å betra av

rutinane for rekruttering av private avlastarar og

støttekontaktar.

3) Etablera ny arbeids- og velferdsforvaltning

(NAV) i samarbeid med Trygdekontoret og Aetat.

Resultat: Prosessen med etablering av NAV i Fjell

er starta medan realiseringa truleg vil finna stad

i 2009.

Budsjett og resultatutvikling

Budsjett og resultatutvikling Sosialsjefen

Regnskap Regnskap Budsjett Regnskap

2004 2005 2006 2006

23.565.729 34.165.694 38.657.000 37.975.948

Arbeidsmiljø

I 2006 er det gjennomført

arbeidsmiljøundersøkingar og temperaturmålingar.

Sosialsjefen har i etterkant av desse hatt eit særleg

fokus på ein helsefremjande og meiningsfylt

arbeidssituasjon med betre tilrettelegging av

arbeidstilhøva.

Tilhøve til brukarane

Det er ikkje gjennomført brukarundersøkingar for

2006 då ein gjennomfører desse anna kvart år. Neste

større rapportering kjem i 2007.

Samarbeid med omgjevnaden

Sosialsjefen skal syta for at andre offentlege organ

tek i vare barn og unge sine interesser, samt syta for

heilskapelege og koordinerte tenester for bukarane.

Det er etablert samarbeid med Helse Vest og Helse

Bergen, NAV arbeid og Nav trygd, politi, statleg

barnevernsmynde samt frivillige organisasjonar.

Sosialsjefen har eit godt og tett samarbeid med Fjell

bustadstifting. Det vert også lagt vekt på tett, godt

og naudsynt samarbeid med dei andre kommunale

tenestene.

Tal barnevernstiltak 2006. Bergensregionen inkludert Voss

Omsorgstiltak

Hjelpetiltak

4

3,5

3

2,5

2

1,5

1

0,5

0

Bergen Voss Os Sund Fjell Askøy Øygarden Lindås

Forklaring: pr. innbyggar 0 - 17 år

31


Kjersti Andersen

- mor til Charlotte 15 år

Straumsfjellet avlastning -

eit godt tilbod.

Familien Andersen har hatt tilbod om avlastning

to gonger pr. månad for fysisk funksjonshemma

Charlotte sidan tilbodet opna for ca. eitt år

sidan. – Vi flytta til Fjell for fem år sidan, men då

kommunen ikkje hadde noko avlastningstilbod til

oss, fekk vi behalda plassen vi hadde på Vestlund

inntil Straumsfjellet opna, fortel mor til Charlotte,

Kjersti Andersen.

–Vi er svært glade for at vi har fått dette tilbodet

no, seier Kjersti. Charlotte er sterkt fysisk

funksjonshemma og treng hjelp heile døgnet. Den

tida ho er på avlastning, brukar eg til å ta meg

litt inn igjen, seier Kjersti, men legg til at det er

Charlotte sjølv som avgjer om ho vil dra på eit

opphald eller ikkje. - Dersom ho ikkje har lyst, lar

eg henne stort sett vera heime seier Kjersti.

Ein av grunnane til at Charlotte ikkje alltid har

like lyst til å dra til Straumsfjellet, er fordi ho

er den einaste av bebuarane som har ei fysisk

funksjonshemming. Alle dei andre har ei psykisk

funksjonshemming eller begge delar. – Eg trur

Charlotte kjenner seg veldig utanfor sidan ho

ikkje har nokon «likesinna» å vera saman med

der. Derfor hadde det vore svært ønskjeleg om dei

kunne tilrettelagd tilbodet betre etter Charlotte

sine behov, seier Kjersti. Men ho legg til at som

avlastning for dei som familie er det eit heilt

naudsynt tilbod. Ho føler også at ho blir tatt med på

råd av dei tilsette og at dei høyrer på henne. –Det er

eit godt tilbod, men det er ikkje tvil om at eg hadde

hatt mykje betre samvit for å sende henne dit om eg

hadde visst at ho treivs betre og hadde det fint ho

også, påpeikar Kjersti.

Ho meiner at det ikkje er så mykje som skal til,

t.d. ein tur på shopping eller kino der ho får vera

åleine utan at dei andre er med. –Det er ikkje så

kjekt for ei jente på 15 år som ikkje har ei psykisk

utviklingshemming å alltid måtte gjera ting saman

med personar ho ikkje føler at ho har noko til felles

med, påpeikar Kjersti.

32


Barnehagesjefen

Hovudmål, tiltak og resultatoppnåing 2006

Fjell kommune skal ha eit barnehagetilbod til alle som

ønskjer det, med kostnadseffektiv drift, høg kvalitet og stort

mangfald.

Hovudmålsettinga har sitt utspring i barnehagereforma, og

ønskje om full barnehagedekning.

Barnehagesjef Margun Landro

Barnehagesjefen hadde i 2006

137 medarbeidarar fordelt

på 110 årsverk. Vel 1/3 av

barnehageplassane i kommunen

er kommunale fordelt på 10

barnehagar med 527 barn.

Tenestene er: barnehagetilbod,

støttetiltak til funksjonshemma

barn i barnehage og

spesialpedagogisk hjelp til barn i

førskulealder.

I tillegg er det 32 private

barnehagar i Fjell kommune med

998 barn.

Kommunen og dei private barnehagane har no kome langt i

høve til målsettinga. I Fjell kommune hadde ein tidligare ei

barnehageteneste som blei vurdert som dyr i høve til andre

kommunar. Barnehagesjefen har difor arbeidd systematisk

med kostnadseffektiviteten dei siste åra. Det har vore eit

kontinuerleg fokus på kartlegging av kva aktivitetar som

genererer kostnad og god økonomistyring i høve til drift.

Barnehagereforma har eit sterkt fokus på tal

barnehageplassar men ynskjer også å ha eit bevisst tilhøve til

innhaldet i tenesta. Målsettinga om full barnehagedekning

skal difor ikkje gå utover den opplevde kvaliteten i tilboda

til born og foreldre. Dette har ført til eitstort mangfald:

realfagbarnehage, kvelds- og nattopen barnehage,

kulturbarnehage, friluftsbarnehage og barnehagar av ulik

storleik. Med systematisk planlegging, kvalitetsutvikling og

brukarundersøking ynskjer barnehagesjefen ytterlegare å

styrke kvaliteten og mangfaldet i tenestetilbodet.

Hovudmålsettinga hadde i 2006 følgjande tiltak i

handlingsprogrammet for 2006-2009 og resultatet er også

vist:

1) Tilby barnehageplass til dei av innbyggjarane som ønskjer

det.

Resultat: Nye Ågotnes barnehage og Leirstaden

barnehage er gjennomført og det er gjort politisk vedtak

om utbygging på Knappskog. I tillegg er dei private

barnehagane Kårtveitpollen og Løveparken komne i

drift. Kommunen og dei private barnehagane har i 2006

gjennomført utvikling av prosedyrar for samordna opptak

med eit felles opptakssystem, felles rutinar og samkjørt

opptakstidspunkta.

2) Vidareutvikle kvaliteten på barnehagetilbodet.

Resultat: Brukarundersøkingar gav klare indikasjonar

på behov for å oppgradera det fysiske miljøet i dei

kommunale barnehagane. Kommunestyret vedtok

i 2006 å yta ein million kroner til oppgradering av

uteleikeplassar. Barnehagesjefen har og hatt fokus på

sundt kosthald og gjennomført kurs for medarbeidarar

33


og foreldre i samarbeid med Kreftforeininga.

Ferdigstillinga av Leirstaden barnehage i 2006

gav og kommunen eit lenge etterlengta kveldsog

nattopent barnehagetilbod. Barnehagesjefen

har i samarbeid med interkommunale selskapet

Gode Sirklar etablert realfagpedagogikk

som eitt av tilboda. I barnehagelova er det

komen eit nytt punkt om barns medverknad.

Barnehagesjefen har difor starta utviklinga av

samtaleverktøy for å ivareta barn sine synspunkt

i barnehagekvardagen. Mellom anna har nokre

av barnehagane starta med barnemøte før ein

går i gong med ulike prosjekt. Barnehagesjefen

har i 2006 gjennomført kurs for alle tilsette i MIpedagogikk.

Det er også innført MI-nettverk for

pedagogiske leiarar. Arbeidet vert vidareført til

2007.

3) Auka talet på menn i barnehagane.

Resultat: Barnehagesjefen har i 2006 etablert

eit rekrutteringsprosjekt i samarbeid med

fylkesmannen i Hordaland for å auke

talet på mannlege tilsette i barnehagane.

Prosjektperioden går ut 2007. Det er oppretta ei

lokal prosjektgruppe.

Budsjett og resultatutvikling

Budsjett og resultatutvikling Barnehagesjefen

Regnskap Regnskap Budsjett Regnskap

2004 2005 2006 2006

4.986.526 3.020.775 5.637.000 4.544.865

Arbeidsmiljø

Det er ikkje gjennomført medarbeidarundersøking

i 2006. Denne blei sist gong gjennomført i 2005 og

skal gjennomførast i 2007.

Tilhøve til brukarane

Barnehagesjefen gjennomførte brukarundersøking

i 2006. Undersøkinga følgjer standarden som er

utarbeidd av Kommunenes Sentralforbund sine

effektiviseringsnettverk. Brukarane er enno litt meir

nøgde i 2006 enn i 2004.

Ein score på 5,1 i høve til ein toppscore på 6 er

barnehagesjefen svært nøgd med.

Resultat brukarundersøking barnehagetenestene 2006

Gjennomsnitt

kartl. kommunar

Fjell

Resultat for brukarne 5,1 5,3

Trivsel 5,1 5,2

Brukarmedvirkning 4,8 4,9

Respektfull behandling 5,3 5,4

Tilgjengelighet 5,2 5,2

Informasjon 4,8 4,8

Fysisk miljø 4,6 4,7

Generelt 5,1 5,2

Gjennomsnittlig brukartilfredshet 5 5,1

Forklaring: 1= svært misfornøgd 6= svært nøgd.

Kjelde: http://www.bedrebarnehage.no

Resultata i tabell 1 synar at ein scorer litt betre

enn snittet av dei kartlagde kommunane mest alle

indikatorar.

Samarbeid med omgjevnadene

Barnehagesjefen vil framheva samarbeidet

med dei private barnehagane i 2006. Å få til eit

godt samarbeid med dei private barnehagane

er viktig for å løyse utfordringane innanfor

tenesteområdet. Mellom anna har ein fått etablert

eit samarbeidsutval mellom dei kommunale og dei

private barnehagane, der ein drøftar og planlegg

felles kurs, kompetanseutvikling , gode rutinar for

samarbeid og koordinering av samordna opptak

til barnehageplassar. Servicetorget i Fjell er også

ein god samarbeidspartnar og har ein svært viktig

koordineringsrolle i dette arbeidet. Vidare vart det

politiske Barnehageutvalet oppretta i 2006. Utvalet

arbeider med vidareføring av barnehagereforma,

økonomisk likeverdig handsaming av kommunale /

private barnehagar og dei vurderer behov for vidare

utbygging av barnehagesektoren.

34


Jannike og Benedicte Pedersen

Lek og læring – to sider av same sak

I Straume barnehage er barna allereie godt i

gang med å læra seg realfag. Gjennom eit toårig

pilotprosjekt i samarbeid med høgskulen i Bergen

skal dei små læra seg tal, natur, teknikk rom og

form gjennom leik og samspel med dei vaksne.

Benedicte på fem år og mamma Jannike Pedersen er

positive til satsinga. – I dag laga vi boblevulkan, det

var artig, seier Benedicte. Mamma Jannike tykkjer

at realfagsatsinga er med på å gjera barnehagedagen

meir spanande for barna. – Eg merkar at ho er blitt

meir bevisst på å setje ting i system og tenkja over

samanhengen mellom t.d. vekt og storleik på ting.

Foreldra har fått god informasjon undervegs

om kva prosjektet går ut på og fekk sjølv testa

ut nokre av oppgåvene i praksis då fagfolk frå

Naturfagsenteret var på besøk for å informera dei.

– Vi måtte løyse nokre praktiske oppgåver, ja - og

det var neimen ikkje like enkelt, fortel ho. Ho rosar

samtidig barnehagepersonellet for å vera flinke til

å relatere læringa til kvardagslige episodar. – Når

mjølkemannen dukkar opp brukar dei t.d. å telja

tal på kartongar og finne ut kor mykje mjølk dei får

levert. Ein annan gong laga ungane bokstavar og tal

med kroppane sine som dei fotograferte og brukte til

læring seinare.

-Læringa er blitt ein heilt naturleg del av leiken utan

at eg trur at barna tenkjer på det som noko annan

enn veldig artig, seier Jannike før dei begge hastar

ut i vårregnet for å kome seg heim etter ein lang og

lærerik dag.

35


Stab- og støtteeiningar

36


Plan- og

utbyggingssjefen

«Kvalitet, kunnskap og service for eit

betre Fjell »

Den sterke veksten som har vore i Fjell i fleire tiår heldt fram

med uforminska styrke også i 2006. Denne utviklinga krev

eit sterkt fokus på effektive plan- og utbyggingstenester med

ein høg faglig standard. Dyktige medarbeidarar med fokus

på faglig kvalitet og brukane sine behov har difor vore viktige

kjenneteikn på tenestene. Dette fokuset har ein prioritert også

i 2006.

Plan- og utbyggingssjef

Willy Sørensen

Plan- og utbyggingssjefen hadde

i 2006 37 medarbeidarar fordelt

på 36 årsverk. Tenestene er:

overordna strategisk

planlegging, tematiske og

geografiske kommunedelplanar,

analyse- og utgreiingsarbeid,

kommunale bygge- og

investeringsprosjekt,

handsaming av bygge-, deleog

forureiningssaker, kart- og

oppmålingstenester, miljø- og

landbrukstenester og sentral

innkjøpsfunksjon.

Men arbeidsmarknaden for dyktige arealplanleggjarar,

byggesakshandsamarar og andre fagfolk var særs stram i 2006.

Det var også sterk og aukande konkurranse ut over året om

denne arbeidskrafta.

På slutten av 2005 gjennomførte Norsk Gallup på

oppdrag frå kommunen ei større brukar-undersøking for

byggesakstenestene. Den viste at brukarane gjennomgåande

var rimeleg godt nøgde med tenestene, og resultatet låg på dei

fleste punkt noko høgare enn i landet elles. Men det var stor

sprik i tilbakemeldingane på den måten at brukarane anten var

særs godt nøgde eller direkte misnøgde. Ein har arbeidd aktivt

for å følgje opp tilbakemeldingane gjennom konkrete tiltak.

Den sterke veksten gjorde også at kommunen heldt fram

med store investeringar. Planlegging av ny ungdomskule

på Ågotnes, nye anlegg og store utvidingar på Knapskog,

realisering av 5. byggetrinn av helsesenteret på Straume,

planlegging av nytt terapibassen same stad, og bygging av ny

kunstgrasbane på Ågotnes er nokre av prosjekta vi nemner her.

Adresseprosjektet – arbeidet med å tildele om lag 3000

husstandar adresse- prega også arbeidet i avdelinga i 2006.

Likeins har ein samarbeidd aktivt med primærnæringa for

å skape positive etterverknader av den store brannen, t.d

gjennom organisering av beitelag, inngjerding av beiteområde

m.v.

Plan- og utbyggingssjefen har prioritert og hatt eit godt

samarbeid med innbyggjarane i kommunen. Dette gjeld både

servicenivået i høve den einskilde innbyggjar, og gjennom ei

rekkje folkemøte og møte med grendalag, interesseforeningar

m.v i dei store planarbeida. Den gode dialogen med

næringslivet i kommunen, nabokommunane, og regionale

styresmakter og statlege styresmakter har halde fram og styrka

seg.

Ein viser elles til dei viktige punkta nedanfor, kva gjeld tiltak

med referanse til avdelinga sitt handlingsprogram dette året.

Her vert mellom anna dei store planprosjekta som avdelinga

hadde prosjektleiaransvar for i 2006 nemnt.

37


Hovudmål, tiltak og resultatoppnåing

2006

Fjell kommune skal tilby effektive plan- og

utbyggingstenester med høg kvalitet og høgt

servicenivå.

Avdelinga hadde følgjande tiltak i handlingsprogrammet

for 2006-2009 og resultatet er også vist:

1) Redusere gjennomsnittleg sakshandsamingstid.

Resultat: Handsamingstida for byggesakar vart

ytterlegare redusert, sjølv om saksmengda auka

og tal tilsette var stabilt. Kommunen si heimeside

blei oppgradert i 2006 og alle vedtekne planar

og større planarbeid er å finne der. Det er lagt

til rettes for elektronisk sakshandsaming av

byggesaker , men til no har utbyggjarane kanskje

ikkje nytta potensialet for rask sakshandsaming

gjennom ByggSøk godt nok.

2) Styrkja det langsiktige planarbeidet.

Resultat: I dei store prosjekta Kommuneplanen

sin arealdel og Straumeplanen heldt ein

tidsskjemaet og leverte gode produkt. Det same

gjaldt Kommunedelplan for psykisk helse,

Ungdomsplanen og Trafikksikringsplanen

som vart vedtekne av kommunestyret

dette året. Arbeidet med samfunnsdelen av

kommuneplanen er utsett til etter kommunevalet

i 2007 Avdelinga har vore aktiv i planlegginga av

dei store vegprosjekta knytt til nytt samband med

Bergen, og internt på Sotra. I kommuneplanen

sin arealdel blei det utarbeida ei eige analyse av

risiko- og sårbarheita for heile kommunen.

3) Fremje landbruksproduksjon og

kulturlandskapsverdiar i prioriterte område.

Resultat: Ein har arbeidd kontinuerleg saman

med næringa for auke i dei økonomiske

verkemidlane frå staten. Det er venta at

etableringa av eit større fellesbeite vert realisert

frå 2007.

4) Oppdatere kart og geodata for å forenkle

sakshandsaming og auke bruksverdien.

Resultat: Kommunestyret vedtok hausten 2006 ei

markert satsing på betre kart og geodata.

5) Auka merksemd og ressursbruk i høve

oppfølging av ulovleg byggearbeid.

Resultat: Ein har hatt auka fokus på uloveleg

byggearbeid, både administrativt og politisk.

Hausten 2006 vedtok kommunestyret å løyve 1

mill kr årleg til innsats mot dette.

6) Vidareutvikle Fjell kommune sitt arbeid med god

byggeskikk.

Resultat: Brosjyrar med retningsliner for naust

og for fritidsbustader blei klargjort for politisk

handsaming i 2006.

7) Betra det visuelle inntrykket av kommunen med

t.d. informasjonstavler og parkanlegg.

Resultat: Ein har halde fram med dialogen med

Statens Vegvesen, men har ikkje lukkast med

konkrete tiltak.

Gjennomsnittleg sakshandsamingstid i Fjell og samanliknbare kommunar:

Byggesak Fjell Kommune

gruppe 07

Gj.snitt

Hordaland

Alle

kommuner

2002 2003 2004 2005 2006 2006 2006 2006

Gjennomsnittlig

sakshandsamingstid 100 45 35 23 20 32 44 34

38


Servicetorgsjefen

Servicetorgsjef Lilllian Torsvik

«Kultur og fritid til inspirasjon og

glede»

Innan kulturområdet hadde Fjell kommune fleire

viktige hendingar i 2006. 11. juni var det offisiell

avduking av minnesmerke over Dr. Gjelstein. 12.

august var det offisiell opning av Kystsogevekene

med Fjell kommune som vertskap for opninga.

Dagen vart markert med arrangement på Fjell

festning, Langøy Kystkultursenter, ungdomskonsert

i det nybygde amfiet ved Foldnes kyrkje og

nattkonsert i sjølve kyrkja.

Kultursalen i rådhuset vart pussa opp med nymalte

veggar og utstyrt med nytt amfi og betre lyd- og

lysanlegg.

Servicetorgsjefen hadde i 2006

33 medarbeidarar fordelt på 31

årsverk. Med ungdomsklubbane

og badevaktene er talet 55

medarbeidarar og 35,3 årsverk

Tenestene er: generelle

fellestenester (post, arkiv,

telefonsentral, trykkeri),

kundemottak, informasjon,

sekretariat for politisk arbeid,

sakshandsaming innan kultur, idrett

og friluftsliv, fellestenester for

private og kommunale barnehagar,

ungdomsklubbar, bibliotek,

frivilligsentral og forvaltning av

alkohollova.

I oktober vart det regionale prosjektet ”Perler i

Nordsjøløypa”, kor Fjell er ein av kommunepilotane,

vald ut som eitt av Riksantikvaren sine

verdiskapingsprosjekt for kulturminne. I samband

med prosjektet vedtok kommunen å kjøpa eit

gardsbruk på Fjell gard som saman med Fjell

festning skal vera viktige arenaer i det vidare

arbeidet.

Innan idrettsområdet vil vi særleg trekkja fram

oppstart av arbeidet med Ågotnes kunstgrasbane.

Fjell folkeboksamling hadde positiv utvikling også

dette året, med ein besøksauke på 5000 personar

frå 2005. Nettverk for skulebibliotekarar med

opplæring innan litteraturformidling og utvikling

av skulebibliotek vart starta opp. Sotra Hagelag

donerte ei stor bokgåve med over 50 hagebøker til

hageavdelinga i biblioteket.

I Frivillighetssentralen var det i 2006 registrert

om lag 7000 timar frivillig arbeid. Dagleg leiar var

sekretær for den årlege TV-aksjonen som i år gjekk

til Legar utan grenser. Frivillighetsprisen for 2006

vart delt ut til SBS-gruppa som er ei arbeidsgruppe

tilknytt Frivillighetssentralen og som arbeider for

betre trivsel for dei som bur på Straume Bu- og

servicesenter. Av nye tiltak vil vi særleg trekkja

fram mobil- og datakurs for eldre, kor elevar i

omsorgsutdanning vart brukt som instruktørar.

Stiftinga Roald Tellnes Kunstsamling/Galleri

Haganes flytta salsdelen av stiftinga til nye lokale i

Sartor storsenter.

39


Hovudmål, tiltak og resultatoppnåing

2006

Fjell kommune skal ha eit servicetorg til beste

for innbyggjarar og andre som vender seg til

kommunen.

Hovudmålsettinga hadde i 2006 følgjande tiltak

handlingsprogrammet for 2006-2009 og resultatet

er også vist:

1) Vedlikehalde og utvikle Nordsjøløypa

gjennom kommunen. Opparbeide og utvikle

andre turvegar slik at ålmenta får tilgang til

naturen, i einskilde område leggja tilrette for

funksjonshemma.

Resultat: Oppdaterte grunneigaravtalar er

utarbeidd og var klare for signering innan

årsskiftet 2006. Utarbeiding av avtalar for

vedlikehald er starta opp hausten 2006. Arbeid

med utbetring av løypetrasear tok til sumar/haust

2006.

2) Vidareføra bygdebokprosjektet.

Resultat: Band 3 av bygdebokprosjektet vart

ferdig i november 2006.

3) Modernisera kundemottak gjennom god service

og informasjon til innbyggjarar, brukarar og

politikarar.

Resultat: Ny nettportal innført i september

2006. Fleire fullelektroniske skjema er på

plass. Planleggingsarbeid for å utvida tilbodet

i biblioteklokala på Sartor senter blei starta

opp i 2006. Sentralisering av fellestenester

som telefonsvar, postmottak og arkiv for ytre

tenestestader blei ikkje vurdert i 2006 som

planlagt.

4) Styrkja arbeidet med rusfrie tiltak for ungdom

gjennom nye samarbeidsmåtar.

Resultat: Servicetorgsjefen arbeider kontinuerleg

med fornying av tilbodet på ungdomsklubbane

i samarbeid med dei unge, organisasjonar

og andre som arbeider for og med ungdom.

Servicetorgsjefen skal saman med Skulesjef,

Sosialsjef og Plan- og utbyggingssjef vurdera

rusførebyggjande tiltak i samband med rulleringa

av tiltaksplan mot rus i 2007. Servicetorgsjefen

vil i samarbeid med Plan og utbyggingssjefen

evaluera drifta av ungdomsklubbane i 2007.

Kvar hamnar henvendingane til Fjell kommune:

Servicskranke ukesnitt Telefonsentralen ukesnitt Avdelingsvise henvendingar Avdelingsvise henvendingar

Henvendingar løyst for avdeling

Samtalar henvist til

avdeling

Direkte til avd., og henv. frå

servicetorget

Via servicetorget %-vis

fordeling

Servicetorgsjefen 240 268 508 23,8

Sosialsjefen 113 362 475 22,2

Plan- og utbyggingssjefen 87 294 381 17,9

Økonomisjefen 4 171 175 8,1

Skulesjefen 26 111 137 6,4

Eigedomssjefen 18 75 93 4,3

Omsorgssjefen 9 74 83 3,9

Personalsjefen 11 71 82 3,8

Barnehagesjefen 13 38 51 2,4

Kyrkjekontoret 13 24 37 1,7

Helsesjefen 10 24 34 1,6

Rådmannen 3 24 27 1,3

Fjell bustadstifting 6 18 24 1,1

IKT-sjefen 10 14 24 1,1

Ordførar 0 8 8 0,4

Totalt: 563 1576 2139 100

40


Eigedomssjefen

Eigedomssjef Atle Justad

Eigedomsjefen hadde i 2006

94 medarbeidarar fordelt

på 76 årsverk. Tenestene er:

eigedomsforvaltning, kjøp og

sal, utleige og innleige, reinhald

og inneklima i kommunale bygg,

forvaltning, drift, vedlikehald og

utvikling av kommunale bygg

og anlegg, drift og vedlikehald

av det kommunale vegnettet

og kommunale kaiar og

trafikksikring

«På veg til velhaldne bygg,

eigedomar og anlegg»

Forhandlingar/avtaler om kjøp av større

friluftsområde i tilknyting til Fjell festning.

Ny parkeringsplass ved Festningsvegen opna

16.10.06

Innan reinhaldstenesta tek 13 reinhaldarar

fagbrevopplæring. Den teoretiske opplæringa starta

hausten 2006 og går over eit heilt år.

Reinhaldstenesta hadde og dette året ansvar for

«Sommarjobb for ungdom». 24 ungdommar (av 76

søkjarar) fekk arbeid med nedvask og vedlikehald

ved 13 skular i 3 veker. Ungdommane har stort sett

gjort eit framifrå arbeid.

Inneklimaprosjektet har i 2006 som planlagt

gjennomført installasjon av ventilasjonsanlegg i

hovudbygget på Syltøy skule.

I løpet av 2006 vart det oppdaga fuktskadar i

Hjelteryggen, Brattholmen, Ulveset og Bildøybakken

og Fjell Ungdomsskule, der skadane er

undersøkt, sanert og følgt opp med kontrollprøver.

Årets siste dag kunne også fort blitt ein skjebnedag

for Foldnes skule ettersom det var branntilløp pga.

uvettig bruk av fyrverkeri. Takk væra snarrådig

innsats frå naboar vart dette avverga.

Det er også i 2006 kome opp barakkeriggar i

kommunen. Dette gjeld for Ågotnes skule (utviding)

og Landro skule. Dette er ressurskrevjande og

tidkrevjande prosjekt.

Ved hjelp av ei løyving på 5,5 millionar over

investeringsbudsjettet er 22 av 28 planlagte prosjekt

gjennomført i 2006. 4 prosjekter er utsett til 2007.

Tiltaka er av ulik storleik. Dei største tiltaka var

innvendig oppjustering ved Brattholmen skule og

innvendig og utvendig renovering ved Knarrevik

skule som no skal verta kulturskule. Fjell sjukeheim

har fått sikrare vasstilførsel og Knappskog gamle

skule har fått nye vindauge.

Asfaltering av kommunale vegar i samsvar med

komité-vedtak er dels gjennomført. Anglevikvegen,

Apalvågvegen (dels), Byklettvegen, Grønamyrvegen

(dels), Heståsen, Kaiavegen, Rennedalsvegen,

Steinsvikvegen (dels) og Øyatangen. I tillegg er

det utført ein del reparasjonar på Fjæreidevegen.

Grunnavågvegen med sidevegar står att.

41


Veglysanlegg (TS-plan 2004/2005) vart overlevert i

september.

Oppgradering av Hjelteryggtunnelen tok

til i november. Innkomne anbod oversteig

kostnadsramma vesentleg. KS og KFF vedtok auka

rammer (18,5 mill) slik at arbeidet kunne kome i

gang.

Hovudmål, tiltak og resultat-

oppnåing 2006

Fjell kommune skal halde oppe ein god standard på

kommunen sine bygg, anlegg, eigedomar og vegar

Hovudmålsettinga hadde i 2006 følgjande tiltak i

handlingsprogrammet for 2006-2009 og resultatet

er også vist:

1) Vidareutvikle ENØK-arbeidet for å auke

energisparinga.

Resultat: Eigedomssjefen er i rute med etablering

av sentrale driftsstyringsanlegg, utskiftinga

av luftbehandlingsanlegg i symjehallane og

modernisering av veglysanlegga.

2) Betre kommunikasjon og informasjon i høve til

innbyggjarane og brukarane av kommunale bygg

og anlegg.

Resultat: Utarbeidinga av nye rutinar og

system for registrering av vedlikehalds- og

reinhaldsbehov, og innføringa av datasystem for å

handtere innmeldingar frå brukarane, status osv.,

er under gjennomføring.

3) Kartlegge særleg trafikkfarlege skulevegar.

Resultat: Start med kartlegginga av særleg

trafikkfarlege skulevegar blei senka.

Eigedomssjefen ventar at prosjektet må halda

fram i 2007.

4) Gjennomføra tiltak for å setja Hjelteryggtunnelen

i tilfredsstillande stand for biltrafikk og

fotgjengarar.

Resultat: Anbod for å setja Hjelteryggtunnelen

i tilfredsstillande stand for biltrafikk og

fotgjengarar blei gjennomført i 2006 og Komité

for finans og forvaltning godkjente ramma

17.10.06.

Ny parkeringsplass ved Festningsvegen opna 16.10.06

42


Økonomisjefen

Økonomisjef Svend-Fredrik Untiedt

Økonomisjefen hadde i 2006

16 medarbeidarar fordelt på 14,8

årsverk. Tenestene er: økonomisk

styring, finansiering, rekneskap

og rekneskapsrapportering,

budsjettering, lønsutbetaling og

kemnarfunksjonar.

«Solid og ansvarleg handsaming

av skattepengane»

Skatteinngangen i 2006 var særs god. Skattetala

frå SSB viser at skatteinntektene til kommunar

også passerte finansdepartementet sitt siste

skatteoverslag. I november 2006 vart skatten

oppjustert med 2,5 mrd meir i 2006 enn det som var

varsla i statsbudsjettet. For kommunane var dette

ein auke på 11,25% i høve til rekneskap for 2005.

Denne meirinntekta fekk kommunane behalde.

For Fjell utgjorde denne skatteveksten 8,8 mill i

2006. Samla sett mottok Fjell kommune 382 mill

i skatteinntekter i 2006. I november 2006 passerte

skatteinngangen for ein månad for fyrste gong 70 mill.

Hovudmål, tiltak og resultatoppnåing

2006

Fjell kommune skal føra ei ansvarleg

økonomistyring med vekt på god finansiell

likviditet og soliditet.

Hovudmålsettinga hadde i 2006 følgjande tiltak i

handlingsprogrammet for 2006-2009 og resultatet

er også vist:

1) Tett og kontinuerleg oppfølging av rekneskap og

rapportering av budsjettavvik. Heile perioden.

Resultat: Økonomisjefen har systematisert

økonomirapporteringa slik at strategisk leiing

no får regelmessige økonomirapportar samt 2

tertialrapportar. Det gode økonomiske resultatet

for 2006 kan mellom anna tilskrivast god

budsjettprosess og god økonomisk styring i heile

organisasjonen i 2006.

2) Innkrevjing av skattar og avgifter i samsvar med

dei statlege resultatindikatorane.

Resultat: Fjell kommune har i 2006 mellom

annan arbeidd med førebuingar til innføring

av skatteforvaltninga sitt nye system for

skatteinnkrevjing. Det nye systemet vil bli

teken i bruk i løpet av 2007. Bemanninga på

skatteavdelinga var i 2006 noko redusert, men

er normalisert ved inngangen til 2007. Dette har

ikkje gått ut over innkrevjinga.

3) Sikra god finansforvaltning.

Resultat: Økonomisjefen byrja arbeidet med

reglement for den totale finansforvaltninga mot

slutten av 2006 og vil vera ferdig med arbeidet

i første halvdel av 2007. Tilsvarande er tilfelle

for hovudbankavtalen. Full gjennomgang

av låneavtalane med tanke på ein eventuell

anbodsrunde er venta i løpet av 2007. Tilsvarande

er tilfelle for forvaltninga av det langsiktige

kapitalfondet.

43


Personalsjefen

Personalsjef Harald Rød

Personalsjefen hadde i 2006

8 medarbeidarar fordelt på 8

årsverk. Frikjøpte tillitsvalte er

lønnsmessig organisert under

personaleininga . Tenestene

er: utforming og iverksetjing

av personalpolitiske tiltak,

bedriftshelseteneste, attføring,

verneteneste, juridisk rådgjeving

og sakshandsaming, arbeid med

reglement og rutinar, strategisk

kompetanseutvikling og

tverrfagleg opplæring i samarbeid

med linje- og stabsavdelingane

samt alle tingingar med

arbeidstakarorganisasjonane

«Eit suksesskriterium for vellukka

teneste»

Det vert lagt stor vekt på å bygga «vi-kjensle»

i Fjell kommune. Det meste av dette skjer på

avdelings- og verksemdsnivå. Men to tiltak er lagt

opp for det store fellesskapet. I 2006 var det eine

sommaroppleveinga. Vi leigde inn to hurtigbåtar

som tok med alle tilsette som ville vera med, til

Moster Amfi med ei oppsetjing av Chess. Dette

vart ei stor oppleving. Den andre opplevinga er i

desember med eigen førjulskonsert i Foldnes kyrkje.

Dette året hadde vi «De Nordiske Tenorer» som gav

oss to fantastiske framsyningar for 800 tilsette.

Hovudmål, tiltak og resultatoppnåing

2006

Personalavdelinga sin kompetanse og røynsle skal

medverka til suksess for leiarar og medarbeidarar

i Fjell.

Hovudmålsettinga hadde i 2006 følgjande tiltak i

handlingsprogrammet for 2006-2009 og resultatet

er også vist:

1) Utvikla ein tenleg lønsmodell tilpassa ulike

arbeidstakargrupper.

Resultat: Personalsjefen og

arbeidstakarorganisasjonane har hatt eit

vedvarande arbeid med ei rekke møte i 2005

og 2006. Føremålet har vore å få utarbeida ein

lønsmodell som skal bidra til ei meir planlagt

lønsutvikling. Personalsjefen reknar at ein er

ferdig med arbeidet i 2008.

2) Utvikla strategiske tiltak for eit velfungerande

personalarbeid på alle plan i verksemd.

Resultat: Revisjonen av kommunens

personalhandboka er noko senka og venta ferdig

i 2007. Rutineskildringa for attføringsarbeidet

blei ferdigstilt i 2006. Personalsjefen vil venteleg

ha vurderinga knytt til helseforsikring for

grupper av tilsette klar i 2007. Handlingsplan for

seniorpolitikk vert ferdig i 2007. Inkluderande

arbeidsliv i Fjell kommune inneber mellom

anna at tilsette som ikkje lenger kan halde fram

i stillinga si utan tilrettelegging får hjelp. I løpet

av 2006 tok personalavdelinga del i tilrettelegging

for 26 tilsette. 21 av dei var ved utgangen av

2006 attende i stillinga si, i ny stilling anten fast,

vikariat eller prosjekt eller i eit tiltak internt i

kommunen. Av resten er nokre for sjuke til å vera

44


i tiltak og andre ventar på tiltak. Tiltaka kan vera

at vedkomande får hjelp til å meistre stillinga

si, ved at ein får tilbod om tilrettelagt arbeid

eller ved at ein finn eit anna, høveleg arbeid til

vedkomande. Stillingsgruppa er eit godt verkty i

så måte.

3) Medverka til utarbeiding, rullering og

gjennomføring av opplæringsplanar for alle

nivå i verksemda, med særleg fokus på fag- og

tenesteutvikling.

Resultat: Eigen kompetanseplan for skule i

samband med ny læreplan blei utarbeidd i 2006.

Personalsjefen har og utarbeidd opplæringsplan

for helse, sosial og omsorg i 2006.

tenesteutvikling i t.d. følgjande prosjekt: Leiarar

og plasstillitsvalde i god samhandling, Offentleg

service og Sakshandsaming. HMS fekk eit løft

gjennom følgjande kurs: Stressmeistring, Det

gode arbeidsmiljøet, Førstehjelp, Ryggskole og

Verneombodskurs.

«De Nordiske Tenorer» syng i Foldnes kyrkje

Grunnskulen har fått ny statleg læreplan , og

personalsjefen har, særleg innanfor IKT-feltet,

medverka i gjennomføringa. Opplæringsplanen

for helse, sosial og omsorg er rullert, men

med avdelingane sjølve som hovudansvarlege.

Personalsjefen har i 2006 arrangert eller medverka

til 25 forskjellige kompetansetiltak med totalt ca

1500 deltakarar. Det har vore fokus på fag- og

Utviklinga av tal på tilsette og årsverk i perioden 2004 - 2006:

2004 2005 2006 %-vis

endring

Tilsette årsverk Tilsette årsverk Tilsette årsverk årsverk 04-06

Skulesjefen 520 424 519 440 549 456 7,5

Barnehagesjefen 112 84,5 137 110 129 113 33,7

Omsorgsjefen 336 197 330 205 340 208 5,6

Sosialsjefen 35 33,5 42 33 48 43,5 29,9

Helsesjefen 55 41,5 59 37 62 45 8,5

Plan- og utbyggingsjefen 32 32,5 37 36 37 36 10,8

Personalsjefen 9 8,5 8 8 8 8 -5,9

Økonomisjefen 14 14 15 14,5 17 16,5 17,9

Servicetorgsjefen 29 26,5 36 31 33 31 17

Eigedomsjefen 101 70 104 76 94 76 8,6

IKT-sjefen 5 5 5 5 6 6 20

45


IKT-sjefen

IKT-sjef Kjell Fyllingen

IKT-sjefen (Informasjons- og

kommunikasjonsteknologi)

hadde i 2006 6 medarbeidarar

fordelt på 6 årsverk. Tenestene

er: Langsiktig IKT-planlegging,

prosjektadministrasjon (IKTprosjekt),

innkjøp, utvikling, drift

og brukarstøtte innan IKT og

telefoni.

«Samhandling gjev gevinst»

Fjell kommune har fokus på IKT for å utvikla

brukartilpassa tenester og digital dugleik i skulen.

Teknologien gjev nye høve for samhandling med ein

effektiv tenesteleverandør og høgare tenestekvalitet

som resultat. Nokre døme frå året som gjekk:

Gjennomføring av det store læringsplattformprosjektet

(www.osikus.no) gjev skulane i Fjell,

Sund og Øygarden heilt nye høve til å dela

kompetanse og undervisning - tilgjengeleg på nett

for elevane 24 timer i døgeret. Utviklinga av tenester

på nett i kommuneportal gjev auka grad av tilgjenge

og raskare sakshandsaming for deg som innbyggar.

Hovudmål, tiltak og resultatoppnåing

2006

IKT skal som verktøy medvirka til at Fjell

kommune kan verta den meste veldrivne

kommunen i landet

Hovudmålsettinga hadde i 2006 følgjande tiltak i

handlingsprogrammet for 2006-2009 og resultatet

er også vist:

1) Redusera unødig dataregistrering.

Resultat: Fakturadigitalisering innført i heile

organisasjonen.

2) Modernisera telefontenesta.

Resultat: 25 avdelingskontor nyttar felles

databasert telefonsentral (ip-telefoni)

3) Auka bruksverdi og tilgjenge til kartbaserte

tenester for innbyggjarane og næringsliv.

Resultat: Kart etablert på nett med kopling får

sjølvbeteningsportal/kommuneportal.

4) Leggja til rette for elektronisk mappevurdering i

skulen.

Resultat: Digital læringsplattform etablert for

alle skular i Fjell, Sund og Øygarden (OSIKUSprosjektet).

5) Fjell kommune på nett.

Resultat: Ny kommuneportal med høve for

sjølvbetening sett i produksjon. Portalen oppnådde

5 av 6 stjerner ved kvalitetsmerking frå

norge.no. I påvente av offentleg e-id har portalen

høve for felles pålogging med den nasjonale

borgarportalen MinSide.

6) Mobil arbeidsplass.

Resultat: Sentral elektronisk pasientjournal

etablert med mobilteknologi for mobilt

helsekontor – Tilgjengeleg på kommunale skular

og barnehagar.

46


Selskap og stiftingar

47


Sotra Brannvern IKS

«Det finns ingen fasit på

brannsløkking»

5. - 8. mai 2006 er ei helg folk i Fjell seint vil gløyma.

Nær ein sjettedel av kommunen stod i flammar i ein av

dei største skogbrannane i Noreg i moderne tid. Sotra

brannvern hadde hovudansvaret for sløkkearbeidet og

ein stor del av æra for at det trass alt gjekk så bra som det

gjorde.

Brannsjef Bjørn Ove Paulsen fortel at meldinga om

brannen kom ca kl. halv fem om ettermiddagen fredag

5. mai. Dei første meldingane gjekk ut på at det brann

i eit område nord for Fjell gard. Brannen spreidde

seg raskt nordover til Knappskog og Morland, og

utover ettermiddagen måtte ein tilkalla assistanse

frå brannvesen i omkringliggjande kommunar og

sivilforsvaret.

– Vi fekk også raskt rekvirert eit helikopter frå Statens

skogbrannhelikopter, fortel Paulsen. Men vinden auka

på og istadan for at brannen avtok, spreidde den seg

no mot Møvika og Fjæreide. Kommunen rekvirerte då

to private helikopter som sette innsatsen inn mot dei

mest truga områda. – I ein slik situasjon er det umogeleg

å ha noko fasitsvar på korleis dette vil utvikle seg. Det

krevst erfaring og kompetanse for å kunne ta dei rette

avgjerdene og sikra viktige verdiar som heimar og

offentlege bygg, påpeikar Paulsen.

Dagleg leiar Sotra Brannvern IKS

Brannsjef Bjørn Olav Paulsen

I løpet av dei fire døgna brannen herja var 95% av Sotra

brannvern sitt mannskap involvert. 1700 overtidstimar

seier litt om arbeidsinnsatsen som vart lagt ned. I tillegg

deltok brannvesen frå heile Hordaland med det dei kunne

avsjå av både mannskap og utstyr. 400 heimevernsoldatar

som tilfeldigvis var på øving i nærleiken, 300 frå

sivilforsvaret, store politistyrkar og utallige lokale

frivillige gjorde ein uvurderlig innsats mot flammane.

Eit område på omtrent 20 kvadrat kilometer vart svidd av

i brannen – nær ein sjettedel av heile Fjell kommune sitt

areal. Med tanke på det store omfanget brannen hadde,

må vi seie oss svært glade for at ikkje større verdiar gjekk

tapt. Minimale personskadar og ingen større skade på

bygningar tyder på at vi prioriterte innsatsen vår rett,

seier brannsjefen.

48


I juni 2005 vedtok kommunestyra i Fjell og Sund

kommunar å innleia eit felles brannvernsamarbeid.

Brannvernsamarbeidet skulle organiserast som

eit interkommunalt selskap. Sotra Brannvern IKS

blei etablert 01.01. 2006. Selskapet er eigd av Fjell

kommune med 78,37% og Sund kommune med

21,63%.

Selskapet sitt hovudmål er å ivareta eigarane sine

behov, plikter og oppgåver slik dei er nedfelt i lov

og forskrift om brann- og redningsberedskap,

brannførebyggjande arbeid, feiing og tilsyn.

Det er tre interkommunale organ i selskapet;

representantskapet, styret og dagleg leiar. Brannsjef

Bjørn Olav Paulsen er dagleg leiar.

Selskapet har og det administrative ansvaret for

personell knytt til Kystverkets sitt oljeverndepot i

Fjell kommune, som ligg på CCB (Ågotnes). Denne

oppgåva blir teken i vare av beredskapsavdelinga.

49


Gode Sirklar AS

«Ein ressurs for å stetta behova til

næringslivet»

Gode Sirklar A/S er eit aksjeselskap etablert og eigd

av dei tre kommunane Sund, Fjell og Øygarden.

Selskapet vart formelt skipa 03.10.2005. Gode

Sirklar skal leggja til rette for eit tettare samarbeid

mellom dei tre kommunane som geografisk og

kulturelt har tilknyting til kvarandre. Dette skjer

gjennom å styrka utdanning, næringsutvikling,

stadsutvikling og kulturliv. Selskapet vart etablert

i staden for at dei tre kommunane dreiv ei eiga

næringsutvikling.

I følgje dagleg leiar i Gode Sirklar – Sigmund

Kvernes, var 2006 eit år med stor innsats i selskapet.

Det var viktig å sikra at dei prioriterte satsingane

til selskapet vart forankra. Regjeringa si tildeling av

nasjonalt ekspertsenter for undervassteknologi til

regionen, koplinga mellom utdanning og næring

som fekk midlar frå kunnskapsdepartementet

og utdanningsdirektoratet, og kulturminneprosjektet

«Perlar i Nordsjøløypa» som er

støtta av Miljøverndepartementet gjennom

verdiskapingsprogrammet til Riksantikvaren, viser

at vi har lukkast i stort mon.

Nesten alle initiativ som kjem får Gode Sirklar har

eit perspektiv som går ut over regionen sine grensar.

Slik vil dei som er med lokalt få eit løft som vil auke

deira kompetanse, samstundes som omgjevnadene

blir merksame på dei kvalitetane vi har lokalt.

Eit godt døme på dette er det samarbeidet vi har

etablert med universitet- og høgskulemiljøa i

Bergen i høve til realfagsatsinga, seier Kvernes.

50


Kvernes vil og påpeike at kommunane må bli

flinkare til å stille krav til kvalitet og innhald

når større utviklingsprosjekt skal realiserast i

lokalsamfunna. Ei døme på at ein er på rett spor

er mellom anna planprogammet for utviklinga av

Straume.

Gode Sirklar vart og - som einaste offentlige

verksemd – ein av ti finalistar til den nasjonale

innovasjonsprisen til DnB NOR. Noko som var ei

stor fjør i hatten til kommunane for deira satsing på

kompetansebasert næringsutvikling.

kommunale midlane enn det som var planlagt. Men

satsinga er langvarig og vil tilføra næringslivet i

regionen store utviklingsressursar. Kvernes vil og at

selskapet skal bli betre på den direkte samhandlinga

med dei lokale verksemdene i regionen - direkte

relasjonsbygging med dei lokale verksemdene er

vesentleg om ein skal lukkast med utviklinga av

regionen.

Sjølv om 2006 var eit godt år for selskapet, vil

Kvernes ikkje underslå at det store aktivitetsnivået

har ført med seg at selskapet har brukt meir av dei

51


Øvrige kommunale selskap og stiftingar

Fjell kommune skilte den 01.01.03 ut alle

tenester knytt til vatn, avløp og renovasjon

frå teknisk etat i kommunen, og la desse

oppgåvene inn i eit eige aksjeselskap – Fjell

vatn, avløp og renovasjon as. Fjell VAR A/S

er truleg den fremste næringsmiddel- og

miljøbedrifta i Fjell kommune. Fjell VAR

A/S leverar drikkevatn av svært god kvalitet,

tar hand om avløpsvatnet og reinsar dette,

sørgjer for tøming av private slamavskiljarar

og samlar inn og legg til rette for gjenbruk

av avfall. I 2006 har vi eit driftsbudsjett på

ca. 48 millionar kroner, og det er 15 tilsette

i verksemda I tillegg brukar vi store beløp

på vidare utbygging av nya anlegg innafor

vassforsyning og avløpshandtering. Heile vår

aktivitet vert finansiert gjennom vass-, avløpsog

renovasjonsgebyra.

Fjell bustadstifting er ei sjølvstendig stifting, skipa

av Fjell kommune. Stiftinga har kontor i Fjell rådhus

på Straume, tre fast tilsette og eit styre på fem

medlemer. Stiftinga kjøper i tillegg ulike eksterne

tenester. Stiftinga har som oppgåve å skaffa bustader

og servicebygg for utleige eller overdraging, utan

at forteneste er eit føremål. Omgrepet servicebygg

dekkjer mellom anna barnehagar, studentbustader,

omsorgs- og servicebustader, servicesenter for eldre,

prestebustader, o.a. Stiftinga forvaltar og eig i dag

om lag 290 husvera, fordelt på utleigebustader og

omsorgsbustader, barnehagar og prestebustader.

Bustadene er plasserte rundt i heile Fjell kommune.

Fjell bustadstifting står for tildeling av desse

bustadene, med unntak av omsorgsbustader.

Fjell kommunale pensjonskasse

Fjell kommunale pensjonskasse vart oppretta

1.1.2006. Kassen omfattar tilsette i Fjell kommune

og Sotra brannvern IKS. Pensjonsordninga er ei

ytingsbasert kommunal ordning i samsvar med den

kommunale tariffavtalen. Ordninga omfattar alle

tilsette med unnatak av lærarar fram til 2008, og

sjukepleiarar som har eigen avtale i KLP.

I 2006 hadde pensjonskassen avtale med

Storebrand Pensjonstenester AS i Oslo, om

administrativ drift. Det gjeld ansvarleg aktuar,

rekneskap, forsikringsteknisk administrasjon,

kapitalforvaltning og dagleg leiing.

I 2005 gjorde kommunestyret vedtak om å leggja

kommunen si pensjonsordning ut på anbod. Det

vart teke atterhald om at kommune også ville

vurdera å oppretta eigen kasse. Etter ein omfattande

og grundig prosess, valde kommunestyret det siste.

Utgreiinga synte at det siste ville vera økonomisk

gunstig. Men det som vart lagt mest vekt på,

var at det gjennom eigen kasse ville vera ei nær

kopling mellom god arbeidsgjevarpolitikk, godt

arbeidsmiljø og kostnadsnivået i pensjonkassen.

Styret:

Oppnemnt av kommunen:

• Inge Ree (leiar)

• Lars Lie (nestleiar)

• Georg Indrevik

•Alvhild Tofterå Berge

Vald av og mellom medlemmene:

• Lena Merethe Fjeldstad

• Trond Roar Birkelund

Eksternt oppnemnt styremedlem:

• Ranveig Hjørdis Frøiland

52


Andre kommunale stiftingar:

Stiftinga Langøy - Langøy Kystkultursenter

Stiftinga Roald Tellnes Kunstsamling/

Galleri Haganes - kunstsamling i lokale

på Hagane og salsdel i lokale på Sartor

storsenter

Aksjar i varig eige:

Selskapets navn Balanseført verdi Marknadsverdi Eigardel i selskapet

HSD (Tide) 180.000 2.025.000 9000 aksjer

Biblioteksentralen A/L 1.200 4 aksjer

Studentbyen Fantoft 16.000

Ulveseth Vassverk 15.000 6 aksjer

Askøybrua 15.000 3 aksjer

Fastlandssambandet Bjorøy-Tyssøy 40.000 4 aksjer

BKK 93.835.000 333.130.769 2794 aksjer

IBM 50 1 aksje

ASVO 26.000

Vestlandsrøyret A/S 10.334

Fjell VAR AS 10.000.000 100%

Sambandet Sotra-Øygarden 350.000

Straume Idrettspark 408.000 408 aksjar à kr 1000

Sambygg 80.000,00 80 aksjar à kr 1000

53


54

KOSTRA - utvalde nøkkeltal


KOSTRA

HOVUDTALA

Alle kommunar er pålagt å føra rekneskap etter

KOSTRA- standard. KOSTRA (Kommune-Stat-

Rapportering) er eit nasjonalt informasjonssystem

som gjev styringsinformasjon om kommunal

verksemd. Informasjon om kommunale tenester

og bruk av ressursar på ulike tenesteområde

vert registert og samanlikna for å gje relevant

informasjon til brukarar og andre, både nasjonalt

og lokalt. Informasjonen skal tene som grunnlag

for analyse, planlegging og styring, og også gje

grunnlag for å vurdera om nasjonale mål vert

oppfylt. KOSTRA gjev kommunen også høve til å

samanlikna seg med andre kommunar eller til å

samanlikna seg med seg sjølv over år.

Dei aller fleste kommunane fører i dag kostnadene

på riktige funksjonar i KOSTRA. Dette gjev

gode føresetnader for samanlikningar mellom

kommunane. Rekneskap- og tenestedata vert i

KOSTRA sett saman til nøkkeltal som mellom anna

viser:

• Prioriteringar – viser korleis kommunen sine frie

inntekter er fordelt til ulike føremål.

• Dekningsgrad – viser tenestetilbodet i høve til

ulike målgrupper for tilbodet.

• Produktivitet/einingskostnad – viser kostnader/

bruk av ressursar i høve til tenesteproduksjon.

• Tenesteindikator – viser nøkkeltal som supplerer

dei ovannemnde indikatorane.

I dei påfølgjande tabellane er Fjell kommune

samanlikna med nabokommunane Sund, Øygarden

og Askøy. I tillegg er vi samanlikna med gruppe 07

i landet elles (samansatt gruppe av samanliknbare

kommunar, i alt 34 kommunar. Os kommune ligg

mellom andre her).

Frie inntekter i kroner pr. innbyggar:

27.513

Administrasjonskostnader i kr. pr. innbyggar:

6.900

3.219

3.021

2.909

2.473

Fjell Sund Øygarden Askøy Gj.snitt grupp 07

Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter:

189,3

159,3

169,2

141,8

124,8

Fjell Sund Øygarden Askøy Gj.snitt gruppe 07

Driftsutgifter i kr. pr. innbyggar:

55.681

27.096

27.893

24.918

26.073

Fjell Sund Øygarden Askøy Gj.snitt gruppe 07

Netto lånegjeld i kr. pr. innbyggar:

26.030

25.905

33.833

32.630

25.366

25.304

24.195

19.959

16.105

Fjell Sund Øygarden Askøy Gj.snitt gruppe 07

Fjell Sund Øygarden Askøy Gj.snitt gruppe 07

55


Kostra forts.

Finansielle nøkkeltal:

6,3

7,5

4,7

1,2

3

2,7

0,1

2,2

4,7

3,9

3

-0,4 -0,7

-0,4

-3,1

Fjell Sund Øygarden Askøy Gj.snitt gruppe 07

Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter

Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter

Rente- og avdragsutgifter netto, i % av brutto driftsinntekter

Prioritering - barnehage Fjell Kommunegruppe

07

Gj.snitt

Hordaland

Alle

kommuner

2002 2003 2004 2005 2006 2006 2006 2006

Netto driftsutgifter barnehagesektoren i % av totale netto driftsutgifter 4,2 3,5 3,1 2,6 1,9 1,9 2,6 2,3

Netto driftsutgifter til barnehager per innbygger 879 770 711 631 463 .. .. ..

- herav avskrivingar (i prosent) 2,4 2,7 2,9 3,3 6,1 8,7 3,3 5,9

MVA-kompensasjon drift, barnehager per innbygger (kroner) .. .. 22 25 31 44 34 43

MVA-kompensasjon investering, barnehager per innbygger (kroner) .. .. 12 3 11 64 18 60

Brutto investeringsutgifter til barnehagesektoren per innbygger 37 25 60 19 54 358 107 363

Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager 9954 9136 8600 7768 5909 7374 11890 11593

Prioritering - helsetenestene Fjell Kommunegruppe

07

Gj.snitt

Hordaland

Alle

kommuner

2002 2003 2004 2005 2006 2006 2006 2006

Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten 596 895 934 850 923 1167 1223 1294

Netto driftsutgifter i prosent av samlede netto driftsutgifter 2,8 4,1 4 3,6 3,7 4,5 4,1 4,2

Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-5 år .. .. 2570 2518 2135 3504 3492 3792

Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år 35 843 865 828 577 936 964 1042

Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger 27 28 1 -3 16 76 53 68

Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger 559 621 682 614 709 813 899 943

Prioritering - plan- og utbyggingstenestene

Fjell Kommunegruppe

07

Gj.snitt

Hordaland

Alle

kommuner

2002 2003 2004 2005 2006 2006 2006 2006

Netto driftsutg. til fysisk planl., kulturminner, natur og nærmiljø i % av samla netto driftsutg. 1,22 0,73 1,06 0,46 1,54 0,89 1,16 1,1

Netto driftsutg. til fysisk planl., kulturminner, natur og nærmiljø pr. innbyggar. 256 160 247 110 385 233 350 340

Brutto invest.utg. til fysisk planl., kulturminner, natur og nærmiljø pr. innbyggar. 55 21 60 110 160 86 50 106

56


Kostra forts.

Prioritering - omsorgstenestene samla Fjell Kommunegruppe

07

Gj.snitt

Hordaland

Alle

kommuner

2002 2003 2004 2005 2006 2006 2006 2006

Netto driftsutg. pleie og omsorg i % av kommunens tot. netto driftsutg. 20,2 19,6 20,2 20,4 21,4 30,5 35,6 33,7

Netto driftsutg. pr. innbyggar i kroner, pleie- og omsorgtenesta 4231 4274 4705 4865 5338 7953 10720 10416

Fordeling av netto driftsutg. - Kjernetenester heimebuande brukarar 54 50 55 57 58 49 45 46

Fordeling av netto driftsutg. - Institusjonar 36 37 31 30 29 45 49 49

Fordeling av netto driftsutg. - Aktivisering, støttetenester 10 14 14 13 13 6 6 5

Netto driftsutg. til pleie- og omsorg i institusjonar pr innbyggar .. .. .. .. 1535 3611 5281 5099

Netto driftsutg. til drift av institusjonslokaler pr innbyggar .. .. .. .. 190 392 514 557

Netto driftsutg. til pleie- og omsorg i institusjonar pr innbyggar 80 år .. .. .. .. 57894 92407 103523 98085

Netto driftsutg. til kjernetenester heimebuande brukarar pr innbyggar .. .. .. .. 3091 3859 4775 4760

Netto driftsutg. til aktivisering/støttetenester pr innbyggar .. .. .. .. 712 482 664 558

Netto driftsutg., pleie og omsorg pr. innbyggar 80 år og over 181797 178736 197679 204959 229787 228311 232813 224940

Netto driftsutg., pleie og omsorg pr. innbyggar 67 år og over 57363 58416 64452 65349 70602 72805 84400 80480

Brutto investeringsutg., pleie og omsorg pr innbyggar 532 2568 341 246 122 603 342 511

Prioritering - skule Fjell Kommunegruppe

07

Gj.snitt

Hordaland

Alle

kommuner

2002 2003 2004 2005 2006 2006 2006 2006

Netto driftsutg. grunnskuleopplæring i % av samla netto driftsutg. 44,6 43,9 45,5 44,3 47 36,8 30,7 30,2

Netto driftsutg. til grunnskule og SFO i % av samla netto driftsutg. 44,1 43,4 44,8 43,7 46,2 35,9 29,8 29,2

Netto driftsutg. til grunnskule, i % av samla netto driftsutg. 43,8 42,9 44,2 43,2 45,5 35,4 29,5 28,7

Netto driftsutg. til grunnsk.undervisning, i % av netto driftsutg. 36,9 35,8 36,9 35,9 37,6 28,5 23,8 22,5

Netto driftsutg. til skulelokale og skyss, i % av netto driftsutg. 6,9 7,1 7,2 7,3 7,9 6,9 5,7 6,2

Netto driftsutg. til spesialskular, i % av samla netto driftsutg. 0 0 0 0 0 0,2 0,2 0,4

Netto driftsutg. til skulefritidsordn. i % av samla netto driftsutg. 0,3 0,5 0,7 0,5 0,7 0,6 0,4 0,5

Netto driftsutg. til grunnsk.oppl. for vaksne, i % av netto driftsutg. 0,7 0,8 0,8 1,3 0,9 0,4 0,4 0,4

Netto driftsutg. til kom. musikk- og kultursk., i % av netto driftsutg. 0,5 0,5 0,7 0,7 0,8 0,7 0,6 0,6

Netto driftsutg. til grunnskule, pr. innbyggar 9170 9375 10280 10298 11346 9218 8859 8887

Netto driftsutg. til grunnskuleundervisning, pr. innbyggar 7724 7813 8596 8551 9365 7419 7154 6967

Netto driftsutg. til skulelokale og skyss, pr. innbyggar 1446 1562 1683 1747 1981 1799 1704 1920

Herav avskrivingar 266 268 278 396 440 412 190 290

Netto driftsutg. til skulefritidsordning, pr. innbyggar 54 100 155 112 178 144 111 142

Netto driftsutg. til grunnskuleopplæring for vaksne, pr. innbyggar 142 165 189 306 230 94 126 137

Netto driftsutg. til kom. musikk- og kulturskular, pr. innbyggar 113 110 160 158 198 172 185 183

Netto driftsutg. til grunnskuleopplæring, pr. innbyggar 6-15 år 53060 53789 59267 59860 66114 64258 67240 70363

Netto driftsutg. til grunnskule, pr. innbyggar 6-15 år 52115 52611 57503 58330 63998 61757 64575 66956

Netto driftsutg. til grunnskuleundervisning, pr. innbyggar 6-15 år 43899 43845 48087 48437 52825 49706 52151 52489

Netto driftsutg. til skulelokale og skyss, pr. innbyggar 6-15 år 8216 8766 9417 9893 11173 12051 12424 14466

Utgifter til skuleskyss, pr. innbyggar 6-15 år 1183 1488 1469 1366 1383 1391 1195 1297

Netto driftsutg. til skulefritidsordning, pr. innbyggar 6-9 år 693 1288 2076 1547 2563 2442 2061 2721

Netto driftsutg. til grunnskuleopplæring for vaksne, pr. deltaker 31529 37602 43673 77857 68996 23985 21696 21387

Netto driftsutg. til kom. musikk- og kultursk., pr. innb. 6-15 år 641 617 898 898 1114 1154 1349 1381

Brutto investeringsutgifter til grunnsk.opplæring, pr. innbyggar 799 1247 4570 2195 1080 1466 552 1237

Timar spesialundervisning i % av antall lærertimar totalt .. 15,1 17 16 18,3 13,6 14,9 14,3

57


Kostra forts.

Prioritering - økonomisk sosialhjelp Fjell Kommunegruppe

07

Gj.snitt

Hordaland

Alle

kommuner

2002 2003 2004 2005 2006 2006 2006 2006

Netto driftsutg. til sosialtenesta pr. innbygger .. 1200 1032 817 1032 918 1573 1522

Netto driftsutg. til sosialtenesta i % av samla netto driftsutg. .. 5,5 4,4 3,4 4,1 3,5 5,2 4,9

Netto driftsutg. til sosialtenesta pr. innbygger 20-66 år .. 2013 1730 1371 1738 1514 2602 2490

Netto driftsutg. til råd, rettleiing og sos.føreb. arb. pr. innb, 20-66 år 493 538 611 326 639 514 879 718

Andel netto driftsutg. til råd, rettleiing og sosialt føreb. arbeid .. 26,7 35,3 23,8 36,8 33,9 33,8 28,8

Netto driftsutg. til økonomisk sosialhjelp pr innbygger 20-66 år 1320 1403 1159 1036 1099 892 1488 1452

Andel netto driftsutg. til økonomisk sosialhjelp .. 69,7 67 75,5 63,2 58,9 57,2 58,3

Netto driftsutg. til tilbod til pers. med rusprobl. pr. innb. 20-66 år 54 72 -39 10 0 109 235 320

Andel netto driftsutg. til tilbod til personar med rusproblemer .. 3,6 -2,3 0,7 0 7,2 9 12,9

Prioritering - barneverntenesta Fjell Kommunegruppe

07

Gj.snitt

Hordaland

Alle

kommuner

2002 2003 2004 2005 2006 2006 2006 2006

Netto driftsutg. til saman pr. innbyggar (kr) 516 429 402 454 521 822 1050 1081

Netto driftsutg. pr. innbyggar 0-17 år, barneverntenesta 1696 1404 1313 1496 1716 3185 4326 4612

Netto driftsutg. (f 244, 251 og 252) pr. barn i barnevernet 64630 45951 43777 42843 44171 66940 90195 87919

Andel netto driftsutg. til saksbehandling (f. 244), % 39,6 39,2 45,5 37,8 32 31,6 32 32,8

Andel netto driftsutg. til barn som bur i sin opph. fam. (funksjon 251), % 14 13,2 14,4 13,4 19,2 18,8 18,6 16,4

Andel netto driftsutg. til barn som bur utanfor sin opph. fam. (funksjon 252), % 46,3 47,6 40,1 48,8 48,8 49,6 49,4 50,8

Dekningsgrader - Barnehage Fjell Kommune

gruppe 07

Gj.snitt

Hordaland

Alle

kommuner

2002 2003 2004 2005 2006 2006 2006 2006

Andel barn 1-5 år med barnehageplass 62,3 67 69,5 85,4 92,6 82 77,2 80,4

Andel barn 0-5 år med barnehageplass 53,7 57,7 58,9 73,9 80,1 69,4 64,5 67,4

Andel plasser i åpen barnehage i forhold til innbyggere 0-5 år 0,8 3,1 6,1 6,2 5,5 2,5 2,6 2,2

Andel barn i barnehage med opphaldstid 33 timer eller mer pr uke 61,9 64,4 72 79,5 87,9 83,7 84,5 82,7

Andel barn i barnehage med opphaldstid 32 timer eller mindre pr uke 38,1 35,6 28 20,5 12,1 16,3 15,5 17,3

Andel barn fra språkl. og kult. minorit. med barnehagepl. ift alle barn

med barnehagepl.

0,9 1,4 1,5 1,9 1,7 3,4 4,3 6,7

Dekningsgrader - Økonomisk sosialhjelp Fjell Kommune

gruppe 07

Gj.snitt

Hordaland

Alle

kommuner

2002 2003 2004 2005 2006 2006 2006 2006

Sosialhjelpsmottakere 511 537 472 486 478 287 417 318

Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere 2,6 2,7 2,4 2,4 2,3 2,2 2,8 2,8

Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen 20-66 år 4,5 4,6 3,9 4 3,9 3,6 4,7 4,6

Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år, av innbyggerne 20-66 år 4,2 4,3 3,7 3,6 3,6 3,3 4,3 4,3

Årsverk i sosialtjenesten .. 15 13 15 13,6 9,13 18,29 13,09

Årsverk i sosialtjenesten pr. 1000 innbygger .. 0,76 0,65 0,74 0,65 0,69 1,26 1,19

58


Kostra forts.

Dekningsgrader - Heimetenestene Fjell Kommune

gruppe 07

Gj.snitt

Hordaland

Alle

kommuner

2002 2003 2004 2005 2006 2006 2006 2006

Andel mottakarar av heimetenester under 67 år 41,4 45,8 41,9 40,3 44,3 38,7 30,5 32

Andel mottakarar av heimetenester over 67 år 58,6 54,2 58,1 59,7 55,7 61,4 69,5 68

Andel mottakarar av heimetenester over 80 år 37,8 37,9 41 43,7 38,1 40,8 49,7 46,9

Andel innbyggjarar under 67 år som mottek heimetenester 1,2 1,3 1,2 1,5 1,5 1,3 1,3 1,3

Andel innbyggjarar 67 år og over som mottek heimetenester 20,8 19,7 20,8 28,3 22,5 17,1 19,6 19,2

Andel innbyggjarar 80 år og over som mottek heimetenester 42,5 42,2 45,1 64,9 50,1 35,4 38,6 37

Andel innbyggjarar 67-79 år som mottar hjemmetenester 10,8 8,8 9,1 11,1 10,3 8,4 8,8 9,2

Andel innbyggjarar 80-89 år som mottek heimetenester 41,2 41,1 41,6 61 44,8 33,3 36 34,5

Andel innbyggjarar 90 år og over som mottek heimetenester 54,5 50,9 69,5 89,4 81,4 48,5 52,5 51,3

Andel mottakarar som får både praktisk bistand og hjemmesykepleie 34,3 56,5 58,3 49,5 60,9 34 42,4 38,8

Produktivitet/enhetskostnader for heimetenester

Korrigerte brutto driftsutgifter pr. heimetenestemottaker i kroner 97543 92799 114396 86145 109420 141561 144428 142949

Lønsutgifter pr heimetenestemottaker (i kroner) 90236 83333 102935 80113 100746 131557 129591 132171

Brukarbetaling, praktisk bistand, i prosent av korrigerte brutto driftsutg 1,6 1,8 2,6 2,9 2,4 1,9 1,5 1,8

Utdjupande tenesteindikatorer for heimetenester

System for brukarundersøkingar i heimetenesta .. .. Ja Ja Ja .. .. ..

Andel hjemmeboere med høy timeinnsats .. .. 0,4 1,4 0,2 3,8 3,8 3,9

Dekningsgrader boliger til pleie- og omsorgsføremål

Andel kommunalt eigde omsorgsbustader .. .. .. 93,9 94,2 74 87,5 70,5

Andel bebuarar i butstd til pleie- og omsorgsføremål 80 år og over 52,1 47,8 54,5 54,9 47,8 46 43,2 45,5

Andel beboere i bolig m/ heldøgns bemanning .. .. .. 50,3 50,5 34,7 31,3 34,4

Dekningsgradar - Institusjon Fjell Kommune

gruppe 07

Gj.snitt

Hordaland

Alle

kommuner

2002 2003 2004 2005 2006 2006 2006 2006

Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over .. 13 9,4 9,3 9,3 18 19,5 18,8

Andel beboere på institusjon under 67 år 21,4 8,3 2,4 8,9 9,5 5,6 4,8 5,1

Andel beboere 80 år og over i institusjoner 58,6 73,3 78,6 68,9 59,5 81,5 78,1 77,1

Andel innbyggere 67 år og over som er beboere på institusjon 3,9 3,8 2,8 2,7 2,4 5,5 6,5 6,2

Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 9,1 9,4 6,9 6,4 5,2 14,6 14,8 14,2

Andel innbyggere 67-79 år i institusjon 1,4 1,1 0,8 1 1,2 1,7 1,9 1,9

Andel innbyggere 80-89 år i institusjon 6,9 7,2 5,7 4,8 4,6 11,6 11 10,9

Andel innbyggere 90 år og over som er beboere i institusjon 29,5 26,4 15,3 16,7 8,6 34,1 35,1 33,6

Andel beboere i institusjon av antall plasser (belegg) .. .. 93,3 100 93,3 94,4 96,3 98

Utdypende tjenesteindikatorer for institusjoner

Andel beboere på langtidsopphold 60 73,3 66,7 48,9 52,4 83,9 82,6 85,3

Andel beboere på tidsbegrenset opphold 40 26,7 33,3 51,1 47,6 16,3 17,6 14,9

Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold .. .. 11,1 26,7 26,7 13,8 15,5 13,9

Andel plasser i skjermet enhet for aldersdemente 16,4 16,4 22,2 22,2 22,2 19,6 21 21,2

Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering .. .. 0 8,9 8,9 5,1 5,1 4,6

Årsverk leger pr 1000 plasser i institusjon 6,8 6,8 12,4 12,4 14,2 6 9,4 7,1

Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem .. .. 0,5 0,47 0,57 0,25 0,39 0,28

Årsverk fysioterapeuter pr 1000 plasser i institusjon .. 4,6 7,4 7,4 8,6 8,2 7,2 8,2

Andel kommunale sykehjemsplasser av kommunale institusjonsplasser 73,8 73,8 100 100 100 93,6 97,4 93,4

Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner 90,2 90,2 86,7 86,7 86,7 94,6 84,9 90,9

Andel plasser i brukartilpasset enerom m/ eget bad/wc .. .. 86,7 86,7 86,7 52,5 65,4 54,5

System for brukarundersøkelser i institusjon .. .. Ja Ja Ja .. .. ..

59


Kostra forts.

Dekningsgradar - Barneverntenesta Fjell Kommune

gruppe 07

Gj.snitt

Hordaland

Alle

kommuner

2002 2003 2004 2005 2006 2006 2006 2006

Barn med undersøkelse ift antall innb. 0-17 år, prosent 1,5 2 2,2 2,2 2,4 2,5 2,1 2,6

Andel barn med barneverntiltak ift. innb. 0-17 år 1,7 1,9 1,8 2,3 2,6 3,2 3,6 3,7

Dekningsgrad - Helse Fjell Kommune

gruppe 07

Gj.snitt

Hordaland

Alle

kommuner

2002 2003 2004 2005 2006 2006 2006 2006

Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten .. .. 5,4 5,6 5,6 8,2 8,7 8,9

Fysioterapiårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesta .. .. 6,3 6,7 6,5 7,7 8,7 8,8

Produktivitet - Barnehage Fjell Kommune

gruppe 07

Gj.snitt

Hordaland

Alle

kommuner

2002 2003 2004 2005 2006 2006 2006 2006

Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager 11052 10824 11263 12789 12561 11849 11265 11308

Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage 97925 95443 94822 78252 102551 101569 113017 105464

Korrigerte brutto driftsutgifter til kom. barnehager pr korrigert oppholdstime (kr) 39 38 37 28 35 37 41 39

Kom. overføringar av driftsmidler til private barnehager pr korrigert oppholdstime (kr) 3 3 4 3 5 5 8 6

Produktivitet - Heimetenestene Fjell Kommune

gruppe 07

Gj.snitt

Hordaland

Alle

kommuner

2002 2003 2004 2005 2006 2006 2006 2006

Netto driftsutgifter, hjemmebaserte tenester pr. innbygger 2277 2118 2594 2769 3091 3859 4775 4760

Avskrivingar, hjemmebaserte tenester, i prosent av netto driftsutg. 0 0,2 0,1 0,1 1 0,4 0,3 0,2

Produktivitet - Institusjonstenestene Fjell Kommune

gruppe 07

Gj.snitt

Hordaland

Alle

kommuner

2002 2003 2004 2005 2006 2006 2006 2006

Andel kommunale institusjonsplasser av tot. antall institusjonsplasser .. .. 100 100 100 88,6 76,3 89,5

Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass 697951 726066 832653 812692 857038 647698 683089 665733

Korrigerte brutto driftsutg., pleie i institusjon, pr. kommunal plass 486800 575049 624939 605808 643096 612308 818407 632754

Korr.bto.driftsutg, pleie, av korr.bto.driftsutg, institusjon 80 79,2 75,1 74,5 75 89,7 90,8 91,3

Lønsutgifter pr institusjonsplass i kommunale institusjoner 545951 564016 628612 603788 657327 567847 702178 514472

Brukarbetaling i institusjon i forhold til korrigerte bto. driftsutgifter 11,3 11,7 10,2 5,6 6,9 14 18,5 15,6

Korrigerte bto driftsutgifter (f.261) pr. rom i kommunale institusjoner 146534 158828 242333 256143 264881 72675 71046 62584

Produktivitet - Barneverntenesta Fjell Kommune

gruppe 07

Gj.snitt

Hordaland

Alle

kommuner

2002 2003 2004 2005 2006 2006 2006 2006

Brutto driftsutgifter per barn (f.244) 26416 18426 19897 17134 14139 22471 29803 30567

Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk 17,1 21,5 21,6 24 24,5 22,8 16,1 19,1

Andel undersøkelser som fører til tiltak, prosent (f.244) 52,5 50,5 58,3 59,8 64,4 52,8 43,9 50,4

Brutto driftsutgifter per barn i opprinnelig familie (f.251) 19417 12120 12934 12034 16225 27118 33183 30760

Brutto driftsutgifter per barn utenfor opprinnelig familie (f.252) 185923 223474 151955 199417 204071 218673 213896 231489

Stillinger med fagutdanning per 1000 barn 0-17 år .. .. 1,3 1,5 1,4 1,9 2,5 2,5

Andel undersøkelser m. behandlingstid over tre måneder, prosent .. .. .. .. 5,9 23,3 31,1 26,9

60


Kostra forts.

Produktivitet - Skule Fjell Kommune

gruppe 07

Gj.snitt

Hordaland

Alle

kommuner

2002 2003 2004 2005 2006 2006 2006 2006

Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, pr elev 56494 57995 62614 63744 71422 64782 68634 68082

Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, pr elev 47735 48397 52438 53064 59307 52724 56067 55949

Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler og skyss, pr elev 8758 9597 10176 10680 12116 12058 12567 12134

Lønsutgifter til grunnskole, pr elev 48084 48859 52800 53410 58752 50977 54385 53880

Brutto driftsutgifter til spesialskoler, pr elev 0 0 0 0 0 384095 372127 393683

Korrigerte brutto driftsutgifter til grunn- og spesialskoler, pr elev 56370 57855 62398 63500 71301 64851 64482 65403

Driftsutgifter til inventar og utstyr, pr elev i grunnskolen 1 196 320 268 358 702 882 818

Driftsutgifter til undervisningsmateriell, pr elev i grunnskolen 1435 1333 1410 1303 1556 1253 1279 1351

Leie av lokaler og grunn, pr elev i grunnskolen .. 9 40 80 231 1154 3050 1583

Elever pr årsverk 10,5 11,1 11,2 10,8 10,6 11,5 11,1 10,8

Herav elever pr undervisningsrelatert årsverk 12,3 12,6 12,8 12,3 12,3 13 12,6 12,1

Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.til 7.årstrinn .. 13,1 13,2 13,2 13,2 14,4 14 13,5

Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.til 10.årstrinn .. 14,3 14,3 13,9 13,6 16,3 15,8 15,2

Driftsutgifter til skoleskyss, pr elev som får skoleskyss 4757 6347 6547 6110 6161 6257 5572 6216

Korrigerte bto driftsutgifter til skolefritidsordning, pr komm. brukar 18163 19384 19712 18932 21469 20764 19980 20622

Bto driftsutgifter til skolefritidsordning, pr komm. og priv. brukar 18513 19549 19712 18932 21472 19989 19604 20076

Korrigerte bto driftsutgifter til komm. musikk- og kulturskoler, pr brukar 7952 7762 8170 8527 9848 9368 11535 10890

Brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, pr brukar 8098 7939 8470 8970 10048 9655 11692 11437

Brutto driftsutgifter til grunnskoleopplæring for voksne, pr deltaker 53276 56159 64788 104810 100895 56994 59395 61136

Overgang til videregående skole .. .. .. .. 92,02 93,65 93,13 92,68

Gjennomsnittlige grunnskolepoeng .. .. .. .. 45,03 43,55 45,08 43,64

Andel av 6 åringer som forstetter i SFO andre året .. .. .. .. 94 99 97 98

Produktivitet - Økonomisk sosialhjelp Fjell Kommune

gruppe 07

Gj.snitt

Hordaland

Alle

kommuner

2002 2003 2004 2005 2006 2006 2006 2006

Brutto driftsutgifter pr. sosialhjelpsmottaker, i kroner .. 47313 49498 39492 53525 51091 66634 64296

Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker 31519 33920 32570 30037 35954 29713 37141 35706

Korrigerte driftsutgifter til sosialtjenesten pr. mottaker .. 9985 14778 9724 18579 18742 26283 23909

Lønsutgifter pr. sosialhjelpsmottaker, i kroner .. 9495 13733 8949 17345 15803 21127 19151

Produktivitet - Helse Fjell Kommune

gruppe 07

Gj.snitt

Hordaland

Alle

kommuner

2002 2003 2004 2005 2006 2006 2006 2006

Brutto driftsutgifter pr. innbygger 711 986 1040 1050 1172 1438 1723 1751

Herav: lønnsutgifter pr. innbygger 276 507 535 558 677 752 999 946

Bto driftsutgif. pr innbygger 0-5 år. Helsestasjons- og skolehelsetjeneste. .. .. .. .. 3216 4007 3989 4636

61


Utvalde demografiske nøkkeltal

Raskest voksende grunnkretser (15 på topp)

1999-2006 %vekst Veksttal

1 Angeltveit 270% 414

2 Bjorøy 33% 201

2 Vindenes 33% 90

4 Arefjord/Bratholmen/Snekkevik 28% 536

5 Fjell 27% 137

6 Ågotnes 26% 146

7 Knappskog 23% 133

8 Morland/Morlandstø 22% 36

8 Solsvik/Landro 22% 35

10 Kårtveit/Eide 21% 91

11 Storhilleren/Straume 19% 236

11 Algrøy 19% 60

13 Foldnes aust 18% 130

14 Lie 17% 74

15 Skålvik 12% 40

Grunnkretsar med negativ eller uendra folkesetnadsutvikling, 1999-2006

1999-2006 %vekst Veksttal

1 Knarrevik -11% -132

1 Sekkingstad -11% -29

3 Ebbesvik -8% -9

4 Syltøy -7% -8

5 Kallestad -2% -6

6 Bildøy 0% 0

Prosentvis fordeling av funksjonelle aldersgrupper 1986-2006

1986 1996 2006

0-5 år 9,6 10,9 9,2

6-15 år 20,3 15,6 17,7

16-66 år 63,1 66,1 65,5

67 år og eldre 7 7,4 7,6

100 100 100

62


Utviklinga i folkesetnaden 31.12.1998 - 31.12.2006

% vis vekst

1998 2002 2006 98-06

Voss 13670 13817 13786 0,85

Os (Hord.) 13763 14325 15595 13,3

Fjell 17810 19275 20791 16,7

Askøy 19479 21018 23018 18,1

Lindas 12509 12701 13594 8,7

Sysselsette og pendling, Fjell kommune pr. 01.01.2006

Syssels. busett i Fjell Innpendling Utpendling Syssels. arbeidsstad i Fjell

Menn 5363 2364 3119 4608

Kvinner 4689 1252 2697 3244

Sum 10052 3616 5816 7852

Utviklinga i tal foretak i Fjell kommune 2001-2006

2001 2003 2006 %-vis endr. 02-06

Nyregistreringer 40 46 56 40

Nyetableringer 38 41 53 39,5

Eierskifte 2 5 3 50

I alt 80 92 112

Utviklinga av tal bedrifter og tal tilsette i Fjell kommune 2002-2006

2002 2004 2006 %-vis endr. 02-06

Ikkje tilsette 746 795 916 22,8

1-4 tilsette 275 295 348 26,6

5-9 tilsette 115 122 159 38,3

10-19 tilsette 95 102 101 6,3

20-49 tilsette 51 54 71 39,2

50-99 tilsette 14 14 13 -7,1

100 - 249 tilsette 5 5 6 20

250 tilsette og over 2 1 2 0

I alt 1303 1388 1616

63


Arbeidstakarorganisasjonane i Fjell

Medråderetten

Det er tradisjon i Fjell kommune på å ta med dei

hovudtillitsvalde som medspelarar i ulike prosessar,

frå store organisasjonsendringar til drøftingar om

mindre, men viktige saker for dei tilsette. Men vi

etterlyser medverknad i byggeprosjekt. Prosjektet:

«Leiing og plasstillitsvalde i god samhandling»,

som vi gjennomførde i 2005, må vidareførast for å

oppnå intensjonen, som var at dei plasstillitsvalde

vart tekne med i prosessane på tenestestadane.

Fellesopplæring av tillitsvalde og leiarar er no

vedteken i den nye hovudavtalen og det er viktig at

vi snarast kjem inn i gode rutinar på dette område.

Omorganiseringar og endringar.

Den nye politiske organiseringa som vart gjeldande

frå kommunevalet 2003, skal evaluerast før nytt

kommuneval i 2007. Men hovudinntrykket er at

den politiske organiseringa fungerer godt. Den

administrative organiseringa som rådmannen

gjennomførde i 2004, med bakgrunn i den nye

politiske organiseringa, skal og evaluerast og

eventuelt justerast i høve til eventuell endring

i politisk organisering i 2007. I samband med

den nye administrative organiseringa, oppretta

rådmannen eit fora som vart kalla rådmannen

sitt utvida leiarteam, der Utdanningsforbundet,

Fagforbundet, og KFO sine hovudtillitsvalde m.a.

er medlemmer. Her får vi «vera tett på» og gje våre

innspel på eit tidleg tidspunkt. Vi som er med der

opplever at dette er ein nyttig arena og referat frå

desse møta ligg tilgjengeleg på intranettet vårt.

Arbeidstakarorganisasjonane er uroa over at det

framleis er særs ulik praksis i delegering/ansvar og

mynde frå dei ulike avdelingssjefane på rådhuset.

Stillingsgruppa har sine faste månadlege møter

(7. året), der alle ledige stillingar skal handsamast.

Framleis kjem det opp problemstillingar, prinsipielle

og praktiske som vert grundig drøfta.

Seniorpolitikk

Her skulle vi ha vore klare med sak parallelt med

pensjonssaka, men av ulike grunnar så er saka enno

ikkje vedteken. Det er negativt for organisasjonen

Fjell kommune at vi enno ikkje har fått vedtak om

seniortiltak. Det var mellom anna sterkt poengtert

i saka om å oppretta eigen pensjonskasse, der

mindrekostnadane vi fekk i ”eigen kasse” med AFP/

uførepensjon, var viktig å ha eit vidare fokus på

og finna gode tiltak for å behalda dei tilsette i aktiv

teneste.

Myndiggjorte medarbeidarar

Arbeidstakarorganisasjonane er særs nøgde med

at rådmannen vil gjennomføra ei undersøking,

der kvar enkelt medarbeidar får koma med sine

innspel om korleis vi tenkjer oss at Fjell kommune

sine tenester skal drivast og vidareutviklast. Det er

ei utfordring å få ein kultur i heile organisasjonen

vår, slik at arbeidstakarar opplever at dei er

myndiggjorte, til beste for brukarane av kommunen

sine tenester.

NAMN

HOVUDTILLITSVALDE I FJELL KOMMUNE

Mikael Tangen

Frode Instebø

Annlaug Sangolt

Laila Olsaker

Arne Jakob Nordvik

Irene Walle

Erik Schult

Einar Lunde

Eva Kristiansen

Janne Lothe

Hans Rasmussen

Solveig Dogra Holmaas

Terje Aaberg

Åse Kobbeltvedt

Torstein Tellnes

Turid Houge

Roy Erik Hansen

FORBUND

Utdanningsforbundet

Fagforbundet

KFO

Utdanningsforbundet, barnehage

Fagforbundet, avd. helse

KFO vara-htv

Akademikerne

Norges Ingeniørorganisasjon NITO

Norsk Ergoterapeutforbund NETF

Norsk Fysioterapiforbund NFF

Norsk Skolelederforbund NSL

Den Norske Jordmorforening

Fellesorganisasjonen FO

Norsk Sykepleierforbund NSF

Musikernes Fellesorganisasjon MF

Norsk Lektorlag NL

Hovudverneombod

64


Arbeidsmiljøprisen 2006

Arbeidsmiljøprisen 2006 gjekk til

kjøkkenpersonalet ved Fjell Sjukeheim

og Gangstøgarden skule

I knivskarp konkurranse med tre andre einingar

var det kjøkkengjengen ved Fjell sjukeheim og

Gangstøgarden skule som fekk arbeidsmiljøprisen

for 2006 i Fjell kommune.

Sidan 1999 har det vore delt ut ein årleg

arbeidsmiljøpris i Fjell kommune. Medan omsorg

nærast har for vane å få denne gjæve prisen, var

det første gongen ei eining frå skule utmerka seg i

det sterke finaleheatet. Prisen i år var eit bilete, eit

diplom og kr 10 000 til kvar av vinnarane.

I grunngjevinga heiter det at begge kandidatane

har framheva bruken av humor som miljøtiltak

på arbeidsplassen, og at ein har system for

kunnskapsdeling, at det er eit godt forhold mellom

tilsette og leiing og at ein har tillit til og bryr seg om

einannan.

Kjøkkengjengen ved Fjell Sjukeheim legg sterk

vekt på felles aktivitetar. Dei har ei eiga turgruppe

som kvar veke trimmar i lag. Dei har utarbeidd

eigne opplæringsprogram der dei set seg inn i

aktuelle tema og held foredrag for kvarandre.

Medarbeidarane synest og det er gildt å få komme

heim til sjefen på fest med meksikanske hattar og

poncho.

For medarbeidarane på Gangstøgarden skule

handlar det om å handtere ein til tider tøff

arbeidsdag med humor og omsorg. Dei gode

relasjonane vert dyrka fram gjennom tett og

tillitsfullt samarbeid, der ein syner ope at ein bryr

seg om kvarandre. Dei ulike oppgåvene vert løyste

av leiing og medarbeidarar i lag og evaluert med

daglege samlingar der ein gir kvarandre ris og ros,

alt etter kva som trengst.

Nokre av kjøkkengjengen ved Fjell sjukeheim smilar

pent til fotografen

Nokre av lærarane ved Gangstøgarden testar dei nye

overlevingsdraktane

65


Likestilling i 2006

Allereie i 1980 oppretta Fjell kommune eit

eige likestillingsutval. Kommunestyret endra

hausten 2006 namnet på likestillingsutvalet til

likestillings- og diskrimineringsutvalet i Fjell.

Utvalet fekk samtidig utvida verkeområde. I dag

arbeider likestillings- og diskrimineringsutvalet

for likestilling uavhengig av kjønn, etnisitet,

funksjonshemming, språk, religion, legning og alder

Utvalet har om lag fem møte i året. Møta er opne for

publikum.

Likestillingsutvalet deler årleg ut ein

likestillingspris. Likestillingsprisen har og fått nytt

namn - Rivjernet - og utvida grunnlag for tildeling.

Bak namnevalet ligg ein heider til dei som gjer noko

ekstra og gjerne jobbar litt motstraums ... dei som

i lokalsamfunnet vårt iblant vert omtala som «eit

skikkeleg rivjern».

fortener heider for sitt frivillige arbeid med arbeid

mot det som vi med eit norsk ord gjerne kallar

framandfrykt. Dette ser utvalet på som eit eksempel

til etterfølging!

• Ho har vore i frivillig arbeid for integrering av

innvandrarar – med særskilt fokus på kvinnene

– i heile sitt vaksne liv og mellom anna opna

hus, heim og hjarta for nye impulsar frå

spennande menneske

• Ho var med som ein av dei første

”vennefamiliane” i Fjell kommune i samband

med mottak av flyktningar frå seint på 80-talet

• Ho starta – på frivillig basis – ei fleirkulturell

kvinnegruppe i 1995 og vore ein pådrivar i

gruppa.»

I grunngjevinga for utdelinga av prisen for 2006

heiter det mellom anna:

«Utvalet har vurdert fleire gode kandidatar, og

enda opp med å tildele prisen til ei kvinne som

Vinnaren av likestillingsprisen «Rivjernet» 2006 - Torill Aglen

66


Likestillings- og diskrimineringsutvalet sin

viktigaste arbeidsreiskap er Handlingsplanen for

likestilling i kommunen. Handlingsplanen skal

utfylla Likestillingslova og såleis syta for at heile

kommuneorganisasjonen har ei aktivt haldning til

spørsmål om likestilling og diskriminering.

Handlingsplan for Likestilling vert evaluert

og rullert årleg. Handlingsplan for likestilling

har 3 hovudkategoriar av tiltak: tenesteyting,

arbeidsgjevarpolitikk og politikk.

Tenesteyting

Utfordring:

1) Setje likestillingsspørsmål på dagsorden i

barnehage og skule

2) Integrering av flyktningar i Fjell-samfunnet, med

særskilt vekt på innvandrarkvinnene sin situasjon

3) Kvinner som næringsutviklarar, potensiale for

verdiskaping lokalt. Stimulere til at kvinner

deltek i næringsutvikling ved informasjon og

rettleiing

Status: Utvalet har informert og oppfordra

skular og barnehagar om å ta i bruk KUF

sin likestillingsrettleiar «Kjekk og pen».

Likestillingsutvalet arrangerte eit møte med

Helsesjefen hausten 2006 der føremålet var å

sette fokus på likestillingsperspektivet, samt å få

oversyn over likestillingssituasjonen ved avdelinga

og drøfte og eventuelt ta opp spørsmål om nye

tiltak. Prosjektet ”Menn i barnehagar” blei starta

av barnehagesjefen i 2006, i samarbeid med

fylkesmannen i Hordaland. Utvalet skal i perioden

2006- 2008 vurdera saman med Gode Sirklar om

dei kan vera ein arena for likestillingsarbeid.

Arbeidsgjevarpolitikk:

Utfordring:

1) Auka kompetansen til tilsette i kvinnedominerte

yrke, med særleg fokus på låglønsgrupper

2) Lik løn for arbeid av lik verdi Likestillingsutvalet

får framlagt årleg oversyn over lønsplassering av

kvinner/menn pr. type stilling

3) Redusere kjønnsdelinga i arbeidsmarknaden,

særskilt i barnehage og skule

4) Auke delen kvinnelege leiarar

Status: Utvalet vil i planperioden

(2006-2008) saman med arbeidsgjevar,

arbeidstakarorganisasjonane og personalsjefen,

arbeida for å få lagt til rette for og stimulera til

måling av realkompetanse i høve tilvidaregåande

opplæring/fagbrev, og hospitering i høve til

naudsynt praksis for fagbrev. Ein vil og arbeida

for å utvikle alternative karrierestigar, med fokus

på helsesektoren. I planperioden skal det og

gjennomførast ei objektiv vurdering av arbeidet

sitt innhald og kompleksitet og med dette

motverke verdidiskrimineringa i arbeidslivet.

I høve til likelønn får likestillingsutvalet no

framlagt årleg oversyn over fordeling av pott

til lokale lønsforhandlingar fordelt på kvinner/

menn for statleg og kommunal sektor. Når det

gjeld arbeidet for å redusera kjønnsdelinga

på arbeidsmarknaden har likestillingsutvalet

arbeida tett med barnehagesjefen for å betre

tilsettingsvilkåra for menn ved tilsetjing i stillingar

i barnehagar og i småskulesteget i grunnskulen,

i tråd med føresegn til likestillingslova. I løpet av

planperioden skal dette arbeidet utvidast til og å

inkludera helse- og sosialtenestene. I 2006 var det

58% av mellomleiarane som var kvinner, medan

42% var menn. I rådmannen si toppleiargruppe var

kvinnedelen på 45% i 2006.

Politikk

Utfordring:

1) Samansetjinga av politiske utval i kommunen

skal spegla innbyggar-samansetjinga i Fjell

kommune.

2) Minimum 40% kvinnerepresentasjon i

kommunestyret etter kommunevalet i 2007

3) Sjå til at likestilling vert ivareteke i samband med

planar og budsjett i Fjell kommune

Status: Utvalet vil i samband med kommunevalet

i 2007 minna dei politiske partia pr. brev om

at samansetjinga av politiske utval skal spegla

samansetjinga av folkesetnaden i kommunen.

Utvalet vil på same måte minne dei politiske partia

om minimumskravet til kvinnerepresentasjon

i kommunestyret etter kommunevalet i 2007.

Likestillingsutvalet er no formell høyringsinstans i

relevante plan- og budsjettsaker

67


Utfordringar frå

ordførar og rådmann

Ordførar Jan Utkilen

Utfordringar i kø!

Utfordringane for fjellsamfunnet dei neste

åra står bokstaveleg tala i kø. Det nye

fastlandsambandet vil vera ei av dei viktigaste

sakene vi kjem til å jobba med. Det er heilt

avgjerande for oss at dette kjem på plass så snart

som mogeleg for at vi skal kunna fortsetja den

veksten vi no har hatt.

Auka satsing på næringslivsutvikling blir ei

anna storoppgåve. Business Region Bergen

er eit samarbeid der heile bergensregionen

tek grep slik at vi kan utvikle oss vidare. Der

ønskjer Fjell å vera med. Vi vil satse på felles

marknadsføring, sjå på infrastrukturen på meir

overordna nivå og finne dei områda som gjer at

regionen saman blir meir slagkraftig. For Fjell

vil ei enno større satsing på olje og gassrelatert

verksemd stå sentralt.

Viktig blir det også å ta grep om dei kvite

områda i arealplanen og bestemma oss for kva

vi ønskjer å utvikla desse områda til. Arbeidet

med Straumeplanen og kommunedelplan for

Ågotnesområdet blir også store oppgåver. I

tillegg til alle andre små og store saker som

alltid vil dukke opp, gjer dette at vi går inn ei ein

svært hektisk og særdeles spanande periode for

Fjellsamfunnet dei neste fire åra. Ja, kanskje den

mest spanande nokon gong.

68


Rådmann Steinar Nesse

Skreddarsydd kvalitet

Utviklinga i Fjell dei siste 20 – 30 åra har vore

sterkt prega av utbygging og tilrettelegging av

infrastruktur. No er tida inne til å fokusere meir

på kvaliteten i dei tenestene kommunen tilbyr. Det

handlar om mange ting, som å få opp standarden

til eit generelt godt nivå i tråd med samfunnet

sine krav til velferdsutvikling. Men det handlar

og om å gje innbyggjarane tenester tilpassa deira

behov og ønskjer. For å få det til må vi utvikla og

vidareutvikla ei rekkje verktøy og bli betre til å

samhandle med brukarane.

Kommunen har allereie innførd

brukarundersøkingar på alle einingar, så det

neste skrittet vil her vera å invitere til meir direkte

medverknad. Brukarråd innan fleire tenesteområde

som skule og barnehagar i tillegg til omsorg og helse

blir viktig. Vi må vera førebudd på ein større grad

av skreddarsøm der tenestene blir lagt opp meir

individuelt, i tråd med brukaren sine ønskje.

Når det gjeld skulane våre, er vi i ferd med å

leggje til rette for ein metodikk kalla ”dei mange

intelligensar” som tek omsyn til at elevane har ulike

sterke og svake sider. For barnehagane handlar det

om å i større grad sjå behova og utfordringane til

kvart enkelt barn i stadan for å handsama dei som ei

einsarta gruppe.

Informasjon og kommunikasjon er eit anna viktig

satsingsområde. Vi må bli betre til å kommunisera

med innbyggjarane våre og satsa på den interaktive

dialogen. Tenesteskildringar der brukarane enkelt

kan undersøkje kva rettar og plikter som ligg til ei

teneste, er eit av mange tiltak for å bli betre her.

Kommunen har no utarbeidd eit etisk reglement

som skal sikre sakshandsamarar som er nøytrale og

ikkje har utanforliggjande omsyn som kan på virke

utfallet av ein sak. Den moralske tilliten mellom

dei tilsette og innbyggjarane er heilt sentral for å

byråkratiet skal fungere.

Og ikkje minst vil det å rekruttere medarbeidarar

med rett kompetanse og utvikle desse vidare vera

ei stor utfordring for oss framover. Dyktige og meir

spesialiserte medarbeidarar er heilt naudsynt for

at vi skal klare å nå den kvalitetssatsinga vi no legg

opp til.

69


eigne notat

70


eigne notat

71


Fjell kommune,

Adr. postboks 184, 5342 Straume

Org.nr.: 951996777

Bankgiro: 6516 05 05200

Bankgiro skatt: 6345 06 12466

Postgiro: 0905 5786306

www.fjell.kommune.no

Tlf.: +47 56 32 64 00

More magazines by this user
Similar magazines