ÃƒÂ…rsmelding 2006 - Fjell kommune

Fjell kommune 

Årsmelding 2006 

Styring, engasjement, tillit og service

Viktige hendingar 2006 

Næringsutvikling: 

• Region Vest - frå Stord til Mongstad - vart peika ut som nasjonalt senter for undervassteknologi, EUT. Administrasjonssenteret 

er lokalisert på Ågotnes (CCB). 

• Teknologilina på Sotra Vidaregåande skule vart opna. 

• Den første teknologibarnehagen såg verdas lys. 

• Miljøvernminister Helen Bjørnøy lanserte Perler i Nordsjøløypa som 1 av 11 pilotprosjekt innan verdiskapingsprogrammet for 

kulturminner. 

• Vedtak om etablering av ein høgskuleavdeling innan undervassteknologi på Straume. 

• Rundkøyring på Ågotnes vart vedteke. 

• Utbetring av fylkesvegen Polleide-Landro med vatten og avlaup. 

Kultur: 

• Amfiet ved Foldnes kyrkje vart opna. 

• Kystsogevekene 2006 vart arrangert. 

• Stor festivitas då Vestkystfestivalen 2006 vart arrangert. 

• Utgjeving av bygdeboka Band III av Fjell bygdebok. 

• Ferjekaia på Solsvik vart kjøpt av kommunen. 

• Skitnebotn avfallplass på Dala vart sikra. 

• Rehabilitering av Fjell kulturhus. 

• Knarrevik skule som ny kulturskule. 

• Rehabilitering av Bildøyhallen. 

• Fjerna ventelistene til kulturskulen. 

• Vedtak om oppretting av kommunalt kulturfond. 

Viktige planar: 

• Rehabilitering av Fjell kommune sitt bygg i Bildøybakken. 

• Plan psykisk helse vart vedteke i Kommunestyret. 

• Komite for plan og utvikling vedtok å leggja kommuneplanen sin arealdel ut på høyring. 

• Ungdomsplanen vart vedteke i Kommunestyret. 

• Kommunedelplan for Straume vart vedteke i Kommunestyret. 

• Kommunedelplan for trafikksikring vart vedteke i Kommunestyret. 

• Rullering av IKT-strategi 2006. 

Anna: 

• Sotra brannvern IKS vart formelt skipa. 

• Fjell kommunale pensjonskasse vart formelt skipa. 

• Storbrannen i Fjell vart meldt til brannvesenet kl. 16:30 – 5. mai. Siste rest av storbrannen vart sløkt 12. mai. 

• Prosjektet «OSIKUS» fekk 4,8 millionar kroner frå HØYKOM. 

• Minnesmerke over Dr. Gjelstein vart avduka. 

• Den store parkeringsplassen til Fjell festning vart opna. 

• Noreg.no gav den nye nettsida til Fjell kommune 5 stjerner – beste offentlege nettstad i Hordaland. 

• Innføring av servicebuss til grendene.

Innhald 

Organisasjonen - Fjell kommune.......................................................................................4 

Politikk i Fjell kommune.....................................................................................................5 

Rådmannen 2006.................................................................................................................6 

Økonomi 2006 ..................................................................................................................10 

Tenestene i kommunen.....................................................................................................19 

• Skulesjefen.................................................................................................................20 

• Omsorgssjefen...........................................................................................................24 

• Helsesjefen.................................................................................................................27 

• Sosialsjefen.................................................................................................................30 

• Barnehagesjefen.........................................................................................................33 

Stab- og støtteeiningar......................................................................................................36 

• Plan- og utbyggingssjefen.........................................................................................37 

• Servicetorgsjefen.......................................................................................................39 

• Eigedomssjefen..........................................................................................................41 

• Økonomisjefen..........................................................................................................43 

• Personalsjefen............................................................................................................44 

• IKT-sjefen..................................................................................................................46 

Selskap og stiftingar..........................................................................................................47 

• Sotra Brannvern IKS.................................................................................................48 

• Gode Sirklar AS.........................................................................................................50 

KOSTRA - utvalde nøkkeltal............................................................................................54 

KOSTRA............................................................................................................................55 

Utvalde demografiske nøkkeltal.......................................................................................62 

Arbeidstakarorganisasjonane i Fjell.................................................................................64 

Likestilling i 2006..............................................................................................................66 

Utfordringar frå ordførar og rådmann............................................................................68 

Grafisk formgiving: Kjell Andersland - Ide og design: Kjell Andersland, Knut Helge Olsen 

Prosjektleiar: Knut Helge Olsen - Prosjektmedarbeidarar: Kjersti Turøy, Kjell Andersland

Organisasjonen - Fjell kommune 

Kommunestyret 

i Fjell kommune 

Formannskapet 

Diverse andre 

i Fjell kommune 

nemder, råd og utval 

Sotra Brannvern 

Komite for 

Komite for 

Komite for 

IKS 

Drift 

Finans og forvaltning 

Plan og utbygging 

Fjell VAR a/s 

Fjell 

Stab- og støttefunksjonar 

Rådmann 

Driftsfunksjonar 

Bustadstifting 

Diverse- og 

Plan og utbyggingssjefen 

Tryggleik og 

Beredskap 

Sosialsjefen 

andre stiftingar 

Personalsjefen 

Barnehagesjefen 

Økonomisjefen 

Skulesjefen 

Servicetorgsjefen 

Helsesjefen 

Eigedomssjefen 

Omsorgsjefen 

IKT-sjefen 

Ordførar Jan Utkilen (til høgre) og Varaordførar Espen Villanger

Politikk i Fjell kommune 

Valperioden 2003 – 2007 samarbeider AP, SL, KrF 

og SP om den politiske leiinga av kommunen. 

Politiske hovudoppgåver: 

• Kommunestyret - 45 representantar - tek 

seg av overordna planar, økonomiske saker, 

interkommunale samanslutningar mv. 

• Formannskapet - 9 representantar – tilrettelegg 

handlingsprogram, økonomiplan, årsbudsjett og 

revidert budsjett for avgjerd i kommunestyret. 

• Komite for finans og forvaltning, KFF, har finansog 

eigedomsforvaltning, organisasjonsutvikling og 

arbeidsgjevarpolitikk som ansvarsområde. KFF 

fungerer også som klagenemd. 

• Komite for drift, KD, følgjer opp drifta i dei 

brukarretta tenestene. 

• Komite for plan og utvikling, KPU, behandlar 

byggjesaker og alle typar planar. KPU har ansvar 

for gjennomføring av kommunale investeringar. 

Politisk leiing 2003 – 2007 har vore: 

Ordførar: Jan Utkilen (SL) 

Varaordførar: Espen Villanger (AP) 

Politisk arbeidsutval, PAU, er samansett av ordførar, 

varaordførar og dei tre komiteleiarane. PAU fordeler 

arbeidsoppgåvene til komiteane og set den politiske 

dagsorden. 

Kommunestyrets samansetjing 2003 – 2007 

Parti 

Tal representantar 

Framstegspartiet (FrP) 13 

Det Norske Arbeiderparti (AP) 9 

Sotralista (SL) 8 

Høgre (H) 6 

Kristeleg Folkeparti (KrF) 5 

Sosialistisk Venstreparti (SV) 3 

Senterpartiet (SP) 1 

Formannskapet 

Parti 

Komite for finans og forvaltning 

Parti 

Ordførar Jan Utkilen 

Sotralista (SL) 

Leiar Marianne S. Bjorøy 

Det Norske Arbeiderparti (AP) 

Eli Årdal Berland 

Høgre (H) 

Alvhild Tofterå Berge 


Marianne S. Bjorøy 


Marianne B. Gammelsæter 

Kristeleg Folkeparti (KrF) 

Anita Heggholmen 


Øyvind Herland 

Framstegspartiet (FrP) 

Georg Indrevik 


Georg Indrevik 


Kristen M. Kjølen 


Anita Garlid Johannessen 


Lars Lie 

Høgre (H) 

Lars Lie 

Høgre (H) 

Espen Villanger 


Inge Ree 


Edith Sønnervig 


Espen Strømme 


Jarle Syltøy 


Else M. Johnsen Aase 

Høgre (H) 

Komite For drift 

Parti 

Komite for plan og utvikling 

Parti 

Leiar Kristen M. Kjølen 


Leiar Anita Heggholmen 


Nestleiar Jorunn S. Gjersvik 

Senterpartiet (SP) 

Nestleiar Rune Landro 


Eli Årdal Berland 

Høgre (H) 

Kjell Rune Garlid 

Gunnar Hannisdal 


Sonja Elise Jacobsen 

Høgre (H) 

Vidar Lie 


Lars Oskar Lie 


Tore Lønøy 


Wenke I.E. Liljegren 

Bjørn Rathem 

Høgre (H) 

Johannes O. Nordland 


Arvid Ulveseth 


Kjartan Algrøy 


Vidar Arnesen 


Ernst M. Einarsen 

Høgre (H) 

Edith Sønnervig 


Lubna Jaffery Fjell 

Det Norske Arbeiderparti (AP)

Rådmannen 2006 

Rådmann Steinar Nesse 

Fjell kommune skal vera den 

mest veldrivne kommunen 

i landet. Det skal vera eit 

sterkt fokus på utviklinga av 

kvalitet i tenestene. 

2006 må i historisk samanheng 

reknast som eit særs godt 

år for Fjell-samfunnet og for 

kommuneorganisasjonen. Men 

2006 var også året for store og 

spesielle hendingar… 

I mai opplevde vi den største nesten-katastrofen 

i nyare tid. 20 kvadratkilometer landområde vart 

svidd av i løpet av fire døgn. Flammehavet vart 

registrert på bilete frå ein av NASA sine satellittar i 

verdsrommet. Faren for tap av liv var stor, og fleire 

hundre menneskje vart evakuerte. To skular og ei 

rekkje hus kunne gått med. Ein slik brann dør ikkje 

ut av seg sjølv, og heller ikkje kan ein lita på flaks. 

Gjennom utretteleg og høgkompetent innsats frå 

tusen utkalte mannskap og hundrevis av frivillige 

fekk ein brannen under kontroll utan tap av liv og 

utan tap av bygningar. 

Ekspertsenter og samfunnsutvikling 

Elles var dei spesielle hendingane i 2006 av 

meir positiv karakter. Små og store verksemder, 

ulike forskings- og utdanningsinstitusjonar og 

offentlege organisasjonar i heile bergensområdet 

innleia eit forpliktande samarbeid innan 

undervassteknologi. I april vart denne foreininga 

utpeika som Ekspertsenter av næringsministeren. 

Administrasjonssenteret er lagt til CCB på Ågotnes. 

Gode Sirklar og Fjell kommune bidrog sterkt til 

nyskapinga, som vil verta verdsleiande på området. 

Næringslivet i Fjell har elles hatt ein sterk og positiv 

utvikling dei siste åra, med ein prosentvis vokster 

i sysselsetting og tal verksemder som plasserer 

kommunen heilt i norgestoppen. 

Folketalet har vekse frå vel 6.000 i 1972 (Sotrabrua 

opna) til nær 21.000 no. Dei siste åra har auken 

stabilisert seg på ein person pr dag! Både innflytting 

og utflytting er stor, over tusen personar kvar veg 

kvart år, noko som i første rekkje skuldast bustadstrukturen. 

I Fjell er det mest berre eine-bustader, 

og i sum vert det bygt 140-150 nye bustader kvart 

år. Dei siste åra er tendensen gått meir i retning av 

mindre husvære i rekkje eller blokk. Når planane for 

Straume-byen vert realiserte, vil bustad-marknaden 

i Fjell bli mykje meir variert. Dette vil understøtta 

befolkninga sine behov og redusera utflyttinga. 

Fjell er framleis eit ungt samfunn med ein tredjedel

av befolkninga under 20 år. Men trend-analysane 

viser at ein no er forbi puberteten. Frametter er det 

aldersgruppene frå 20 år og oppover som vil veksa 

mest og dermed skapa ein betre balanse. Til glede 

for næringslivet - som treng arbeidskraft, og for 

kommunen - som treng skattekroner! 

2006 vart eit godt år også for kulturlivet i regionen. 

Fjell kommune var i august for første gong vertskap 

for opninga av Kystsogevekene. Vestkystfestivalen 

vart arrangert for andre gong og er no etablert som 

ei årviss kulturmønstring for store og små. I juli var 

Straume idrettspark arena for den første store rockekonserten 

i Fjell. I tillegg vart prosjektet ”Perler i 

Nordsjøløypa” utpeika av miljøvernministeren som 

eitt av få nasjonale tiltak for verdiskaping knytt til 

kulturminne. 

Rammevilkåra for kommuneorganisasjonen kunne 

knapt vore betre. Høg sysselsetting, kraftig lønsvekst 

og stor inntening gav gode skatteinntekter. Høge 

råvareprisar gav staten tilleggsinntekter, og import 

frå ekspanderande lågkostland i Asia gav låg 

inflasjon. I tillegg var renta unormalt låg – om enn 

svakt stigande, straumprisane betre enn forventa 

og aksjekursane positive. Og på toppen av det heile 

hadde ei ny regjering oppretting av ubalansen i 

kommuneøkonomien som første prioritet. 

Når alle pilar peikar i rett retning, kan ein 

kommune vanskeleg trø feil. Det er på denne 

bakgrunnen ein skal vurdera rekneskapstala i 2006 

frå kommunesektoren generelt og Fjell kommune 

spesielt. 

Fire år med solide overskot 

Fjell hadde eit netto driftsresultat på 37,3 mill. (4,7% 

av samla inntekter). Bruttoresultatet er 9,3 mill. 

(1,2%). Etter siste budsjettrevisjon var budsjettet 

sett opp med eit negativt netto driftsresultat på 

3,3 mill. Resultatforbetringa i høve budsjettet vart 

såleis på 39,6 mill. Forklåringa er enkel: I tråd 

med finansstrategien budsjetterer kommunestyret 

alltid med null i avkastning frå kommunen sitt 

kapitalfond. Fjell etablerte i 1999 eit kapitalfond 

som står til langsiktig avkastning og som no er på 

om lag 250 mill. Finanssida bidrog med netto 12 

mill. til resultatet. Kommunestyret budsjetterte 

opp forventa skatteinntekter i løpet av året, men 

rakk ikkje å ta stilling til den kraftige auken 

heilt mot slutten. Frie inntekter bidrog med 12,4 

mill. til resultatet. Drifta hadde samla eit netto 

mindreforbruk på 15,2 mill. Av dette vert 5,1 mill. 

overført til fond for skjønsmidlar barnehagar. Det 

reelle overskotet for driftseiningane var såleis 10,1 

mill. 

Resultatet i 2006 må sjåast på bakgrunn av dei 

historiske tala. I 2003 gjorde kommunestyret vedtak 

om at disposisjonsfondet skulle styrkast monaleg 

for å auka den økonomiske handlefridomen. Fjell 

har aldri hatt akkumulert underskot, men etter 

mange magre år var mesteparten av fonda brukt 

opp. I perioden 2003-2006 har netto driftsresultat 

lagt på 35-37 mill. årleg. Ved utgangen av 2006 var 

disposisjonsfondet kome opp i 171 mill. Fjell har 

som langsiktig strategi å halda tenestene stabile og 

aukande i takt med folkeveksten, i motsetning til 

ein strategi med å byggja opp i gode tider for så 

å riva ned att i dårlege tider. Ein vekstkommune 

sine inntekter varierer mykje frå år til år, og det 

er då naudsynt å skapa overskot til fondsavsetjing 

i år med høge inntekter. I dei ”sju magre” åra kan 

reservane så nyttast til taktisk saldering. 

Kommunestyret hadde i utgangspunktet 

ikkje rekna med overskot i 2006. I tråd med 

regjeringa sine tydelege signal om styrking av 

kommuneøkonomien har kommunestyret ved 

fleire høve faktisk budsjettert opp utgiftene for å 

betra tenestene. Administrasjonen har på si side 

lagt til rette for at driftsbudsjetta skulle nyttast 

fullt ut. Det positive budsjettavviket skuldast 

uventa premieavvik for pensjonsinnbetalingane. 

Dersom det hadde vore naudsynt, kunne Fjell 

lett fått eit større overskot i 2006. Budsjettdisiplin 

sit i organisasjonen sin ryggmerg. Det er ein del 

år sidan nokon av tenestestadane gjekk ut over 

budsjettramma si. 

Fokus for tenestene i 2006 har vore meir retta mot 

kvalitet enn tidlegare. Fjell har i mange år arbeidd 

med utfordringar knytt til veksten i samfunnet – 

nye skular til nye ungar, ny infrastruktur til nye hus. 

Tenkinga har vore retta mot kvantitet, produktivitet, 

prioritering, økonomistyring. Dette har gjort Fjell 

til ein av dei mest kostnadseffektive kommunane 

i landet. Uavhengige konsulentrapportar har 

dokumentert dette år for år. I så måte representerer 

2006 ei viss kursendring. Dreiinga mot kvalitet 

kjem godt fram i omtalen av tenestene i denne 

årsmeldinga.

Planar for framtida 

Politisk har ein vore sterkt engasjert i 

styringsgrupper for store planoppgåver. 

Straumeplanen med planprogram definerer 

Straume som eit regionalt senter som i framtida 

vil ha bymessig karakter. Den nye arealplanen 

klårgjer spørsmål knytt til funksjonell strandsone, 

kystsona, spreitt bygging i grendene og framstår 

elles som mellom dei mest avanserte arealplanar i 

Norge. Vidare har ein politisk (og administrativt) 

gjennom 2006 arbeidd med Ungdomsplan, 

Trafikksikringsplan, Kulturplan, Helse, sosial og 

omsorgsplan, Informasjonsplan, Etisk reglement, 

Gebyr-reglement. Dei fleste av desse planane får 

sine vedtak i 2007, etter høyringsrundar, men 

mesteparten av jobben har vore gjort i 2006. 

Kvalitet gjennom medverknad frå 

tilsette og brukarar 

Administrasjonen har for sin del arbeidd 

med kvalitet gjennom eit to-årig program for 

leiarsamlingane. 3-4 gonger kvart år inviterer 

rådmannen 150 leiarar og stabsfolk til felles dugnad. 

Tema for samlingane i 2005-2007 er utvikling av 

kvaliteten på tenestene. Rådmannen har også i eit 

parallelt program i 2006 bedt alle tilsette i Fjell om 

å gje framlegg til forbetring. Det kom inn 2600 

innspel summert opp på 1000 sider. Alle framlegga 

er vurderte, og mange er gjennomførte eller lagt 

fram til politisk handsaming. Status er meldt tilbake 

til organisasjonen. Kvalitetsforbetring gjennom 

tilsette sin medverknad gjev gode og varige 

løysingar. 

Likeins er brukarmedverknad eit sentralt 

virkemiddel. Fjell har gjennom Kommunenes 

Sentralforbund sine Effektiviseringsnettverk 

utført brukarundersøkingar på alle område der 

metodikken er utvikla. Dette er fast rutine kvart 

anna år. Neste steg er å oppretta brukarråd. Dei 

fleste omsorgseiningane er i gong med slike 

forsøk. Fjell har gjennomgåande høg score på alle 

brukarundersøkingar, særleg når det gjeld kvalitet 

på tenestene, respekt for brukar og serviceinnstilling 

– noko mindre for informasjon. 

Sterk utvikling for kostnadseffektive 

tenester 

KOSTRA-tal for 2006 viser at Fjell framleis har høg 

produktivitet samanlikna med andre kommunar. 

Agenda Utredning og Utvikling AS understrekar 

at kommunen har særs låge eller middels låge 

driftsutgifter på følgjande område, korrigert for 

behovet: Helse, pleie- og omsorg, barnehage, 

barnevern, byggjesak, kart- og deleforretning, 

skuleskyss, sosialtenester, kultur, kyrkje og 

samferdsle. For desse tenestene vil det vera ingen 

eller små rom for ytterlegare effektivisering. Fjell 

har relativt høgare utgifter på områda undervisning, 

SFO, vaksenopplæring, brann- og feiarvesen og 

administrasjon og politisk styring. Innan alle 

desse områda kan det vera rom for økonomiske 

innsparingar, utan at det dermed er sagt at det er 

meir ønskjeleg enn på andre område. 

Dei sentrale tenestene i kommunen hadde ei god 

utvikling i 2006. I tråd med staten sine målsettingar 

for barnehagereforma har Fjell kommune full 

barnehagedekning ved hovudopptaket for 2007. 

To tredjedelar av plassane er i private barnehagar. 

Dekningsgraden for barn 1-5 år har gått opp frå 

62% i 2002 til tett på 100% no. Alle fjellsokningar 

som søkjer om det, får plass. I tillegg vert det gjeve 

plass til eit par hundre born frå nabokommunar. 

Men reforma handlar ikkje berre om nok plassar. 

Like viktig er innhald og kvalitet. Parallelt med 

utbygginga, har fjellbarnehagane hatt fokus på 

styrking av pedagogisk rettleiarteneste og arbeidet 

med somatisk og psykisk helse, i tillegg til ymse 

prosjekt. 

Som ein av dei første kommunane i landet, har 

Fjell i 2006 etablert eit tverrfagleg og tverrsektorielt 

fagteam for psykisk helse, retta mot born/unge og 

deira familiar. Denne banebrytande nyskapinga 

nyttar barnehage, skule og helsestasjon som arena 

for ulike helsefremjande og førebyggjande prosjekt. 

I 2006 fekk Fjell – i samarbeid med Sund – endeleg 

på plass ein døgnbemanna legevakt. I nær framtid 

vert denne samlokalisert med ambulansestasjonen. 

Skulen vart reelt styrka med 4,5 mill. i skuleåret 

2006/2007. Midlane vert i hovudsak nytta til tilpassa 

opplæring og spesialundervisning. Samanlikna 

med andre kommunar framstår fjellskulen no

som relativt ressurssterk. Skulen har satsa mykje 

på leiaropplæring, Kunnskapsløftet og alternative 

undervisningsformer. Fjell si praksisnære 

undervisning og realfagsatsing - frå barnehage til 

høgskule – er vorten lagt merke til både nasjonalt 

og internasjonalt. 

Fjell kulturskule har vore eit politisk satsingsområde 

dei siste åra og er av fylkesmannen rangert som 

den beste kulturskulen i fylket. Køen er stort sett 

avvikla, og breidda i tilbodet er blitt større. I 2007 

flyttar kulturskulen inn i ny-oppussa lokale slik at 

aktivitetane vert samla på ein stad. 

Elles er introduksjonsordninga for flyktningar i 

gjenge i Fjell. Kommunen er utpeikt som den nest 

beste i landet når det gjeld integrering. Etter toårsprogrammet 

er nær 90% av nykomne flyktningar 

i arbeid eller under vidare utdanning. 

Kommunestyret har i 2006 også styrka omsorgs- og 

sosialtenesta med fleire stillingar i sjukeheimen, 

betring av støttekontaktløna og opning for utvikling 

av nye avlastningstenester for unge. 

Matrise-organisering og fleire nye 

selskap 

Fjell sin administrasjon er bygt opp som ein 

matrise-organisasjon der seks stabseiningar leverer 

støttetenester til fem tenesteavdelingar. Med andre 

ord er personal-, økonomi- og planfunksjonane 

kvar for seg samla i eigne einingar. Rådmannen 

har vide fullmakter til å organisera, oppretta og 

nedlegga stillingar og gjera budsjett-tilpassingar. 

Rådmannen kan ikkje gjera vedtak av politisk 

eller prinsipiell karakter. Organisasjonen legg stor 

vekt på relasjonsleiing, teamarbeid og utviklinga 

av myndiggjorte medarbeidarar. Det vert nytta 

relativt mykje ressursar på kompetansebygging 

og arbeidsmiljøtiltak. Fjell har kome langt når 

det gjeld likestilling og har klart seg godt i 

arbeidsmarknaden. Like fullt vil den generelt 

stramme arbeidsmarknaden også bli ei utfordring 

for Fjell i tida framover. 

Fjell har valt å organisera delar av verksemda i 

eigne selskap. Fjell bustadstifting (oppretta 1990) 

er verktøyet for bustadpolitikken, medan FjellVar 

AS (2003) driv tenestene innan vatn og avlaup og 

renovasjon. I tillegg kjem fleire kulturstiftingar. 

Selskapet Sambandet Sotra/Øygarden-Bergen 

AS (2003) er ein pådrivar for bygging av 

nye vegsamband i regionen. I 2006 oppretta 

kommunestyret Sotra brannvern IKS (saman med 

Sund) og næringsselskapet Gode Sirklar AS (saman 

med Sund og Øygarden). Frå 2006 har kommunen 

også etablert Fjell kommunale pensjonskasse 

– som den første kommunale pensjonskassen 

på ti år i Norge. I 2007 vil stiftinga Fjell festning 

bli formelt stifta. I same år vert Vesthordland 

kommunerevisjon avvikla og erstatta med 

direktekjøp av revisjonstenester. 

Fjell kommune organiserer eigne selskap når 

det er ønskjeleg ut frå omsynet til fokus og 

prioritering og når ein samstundes ikkje mister 

synergi-effektar mot andre tenester. Klårgjering 

av finansieringsspørsmåla er eit anna moment. 

Bustadstiftinga får ikkje økonomiske overføringar 

frå kommunekassen, men samstundes er det 

påviseleg at husleige ikkje subsidierer andre tenester. 

Det same gjeld for FjellVar sin aktivitet, der det er i 

strid med lova å nytta gebyr til anna enn føremålet. 

Fjell sine mange selskap har vakt merksemd frå 

mange hald, og dei kan alle visa til positive resultat. 

I denne årsmeldinga er selskapa omtalt, med størst 

vekt på dei nye tiltaka. 

Samspel og kommunikasjon 

2006 har vore prega av det gode samarbeidet med 

selskapa og kyrkja, men også med nabokommunar 

og andre forvaltningsnivå. Tilhøvet til Bergen 

kommune har aldri vore betre enn det er no. 

Fylkesmannen fortener ein særskilt takk for 

støtte og hjelp i samband med den store brannen, 

barnehageutbygginga og utviklinga av den nye 

arealplanen for Fjell. Det tette samarbeidet med 

Statens Vegvesen har vore ein føresetnad for 

framdrifta i veg- og trafikkarbeidet. Rådmannen 

vil til sist framheva Fjell kommune sitt sereigne 

samspel mellom politikk og administrasjon. 

Styring, engasjement, tillit og service skal prega 

den kommunale verksemda. Men dette føreset 

ein gjennomgripande evne til kommunikasjon og 

samarbeid. Kan henda er det slike evner som til 

sjuande og sist har ført til dei gode resultata i Fjell i 

2006. 

Steinar Nesse 

rådmann

Økonomi 2006 

RESULTAT 

Tabellen til høgre viser at Fjell kommune har hatt 

særs gode resultat dei 4 siste åra. Netto driftsresultat 

for 2006 viser eit positivt resultat på 37,3 mill, noko 

som er det beste i Fjell kommune si historie. Den 

faglege tilrådinga er at netto driftsresultat bør vera 

på 3 % av driftsinntektene. For Fjell kommune ville 

dette seia eit driftsresultat på 23 mill.. Det oppnådde 

resultatet på 37,3 mill er såleis monaleg større enn 

den faglege tilrådinga. 

Det gode resultatet kan forklarast med tre 

likeverdige tilhøve: 

• Skatteinntektene har auka monaleg og staten har 

godkjent at kommunane kan behalda meir-sk 

atten. I tillegg er rammeoverføringa større enn 

budsjettert. 

• Ved sal av Sotra Energi og BKK-aksjar mot 

slutten av 1990-talet kunne kommunen etablera 

eit langsiktig fond. Dette fondet har vakse som 

følgje av god avkastning særleg dei fire siste åra. 

Kommunen er dessutan varsam med å budsjettere 

slike inntekter. For 2006 har avkastninga vore 

større enn budsjettert. 

• Fjell kommune har god tradisjon for å styra drifta 

i samsvar med eit godt gjennomarbeidd budsjett. 

For 2006 hadde alle driftseiningane eit positivt 

resultat. 

Resultatet i høve til budsjettet er betra med 39,6 

mill. Dette er hovudsakleg knytt til 

1. Auke i dei frie inntektene med 12,4 mill fordelt på 

10,5 mill i rammetilskot og 1,9 mill i skatt. 

2. Netto driftsutgifter viser meirutgifter på 15,2 mill i 

høve til budsjett. Netto driftsutgifter er resterande 

driftsinntekter minus brutto driftsutgifter. Av 

desse 15,2 mill er 7,2 mill overskott på sektorane 

medan 8 mill er i hovudsak knytt til reduksjon 

i pensjonsutgifter i form av premieavvik. Det 

er sett av 5,1 til bundne driftsfond i form av 

skjønsmidlar. 

3. Resultat finanstransaksjonar er 12 mill betre enn 

budsjettert. Noko som skuldast aksjeavkastning 

med 17 mill (som ikkje var budsjettert), renter 

av bankinnskot som vart 2 mill høgare enn 

budsjettert og renteutgifter som vart 7 mill høgare 

enn budsjettert. 

Utvikling netto driftsresultat 2002 - 2006 

40.000 

35.000 

30.000 

25.000 

20.000 

15.000 

35.136 

36.131 

37.081 

37.350 

Resultatet er disponert på følgjande måte; 20 mill 

er overført til ”Driftsfond nye tiltak”, 10 mill til 

”Kulturfond”, 5,1 mill til ”Fond for skjønsmidlar 

barnehagar” medan 2,2 mill er overført til 

disposisjonsfondet. 

10.000 

5.000 

0 

-5.000 

-1.520 

2002 2003 2004 2005 2006 

Driftsresultat Rekneskap Rev. budsjett Rekneskap Rekneskap 

2006 2006 2005 2004 

Driftsinntekter 

Brukarbetalingar 28.467.781 25.994.000 26.202.589 25.756.577 

Andre sals- og leieinntekter 24.049.577 21.447.000 25.222.275 20.279.531 

Overføringar med krav til motyting 122.668.599 116.533.000 125.078.591 126.850.711 

Rammetilskudd 120.799.816 110.300.000 105.859.152 115.691.161 

Andre statlige overføringar 101.671.365 100.047.000 56.466.614 47.886.775 

Andre overføringar 179.946 225.000 311.406 338.029 

Skatt på inntekt og formue 382.241.527 380.347.000 346.577.815 325.277.603 

Eigedomsskatt 2.509.232 3.000.000 2.484.603 1.715.502 

Sum driftsinntekter 782.587.844 757.893.000 688.203.044 663.795.890 

10

Driftsresultat Rekneskap Rev. budsjett Rekneskap Rekneskap 

2006 2006 2005 2004 

Driftsutgifter 

Lønsutgifter 393.862.970 401.575.000 365.164.556 345.270.918 

Sosiale utgifter 97.559.784 103.812.000 98.926.557 92.390.196 

Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 90.217.481 93.964.000 81.713.736 83.246.135 

Kjøp av tenester som erstatter tj.produksjon 52.603.680 56.042.000 34.681.855 30.974.948 

Overføringar 114.377.810 96.001.000 83.673.389 78.076.807 

Avskrivingar 24.676.397 22.000.000 21.791.564 17.911.693 

Fordelte utgifter - 168.000 - - 

Sum driftsutgifter 773.298.122 773.562.000 685.951.657 647.870.696 

Brutto driftsresultat 9.289.722 -15.669.000 2.251.386 15.925.194 

Finansinntekter 

Renteinntekter, utbytte og eigaruttak 34.734.903 15.600.000 32.830.018 29.521.764 

Mottekne avdrag på utlån - - - 41.315 

Sum eksterne finansinntekter 34.734.903 15.600.000 32.830.018 29.563.079 

Finansutgifter 

Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg. 16.350.757 9.000.000 9.792.256 8.870.929 

Avdragsutgifter 15.000.000 15.000.000 10.000.000 18.398.040 

Utlån - 203.000 - - 

Sum eksterne finansutgifter 31.350.757 24.203.000 19.792.256 27.268.969 

Resultat eksterne finanstransaksjoner 3.384.146 -8.603.000 13.037.762 2.294.111 

Motpost avskrivingar 24.676.397 22.000.000 21.791.564 17.911.693 

Netto driftsresultat 37.350.266 -2.272.000 37.080.712 36.130.997 

Bruk av netto driftsresultat 

Bruk av tidlegare års regnsk.m. mindreforbruk - - - - 

Bruk av disposisjonsfond 1.749.404 5.472.000 4.120.000 962.000 

Bruk av bundne fond 94.320 - 604.686 - 

Bruk av likviditetsreserve - - - - 

Sum bruk av avsetningar 1.843.724 5.472.000 4.724.686 962.000 

Overført til investeringsregnskapet 200.000 200.000 - - 

Dekning av tidlegare års regnsk.m. meirforbruk - - - - 

Avsetningar til disposisjonsfond 33.440.466 3.000.000 41.295.570 36.445.308 

Avsetningar til bundne fond 5.553.524 - 509.829 647.689 

Avsetningar til likviditetsreserven - - - - 

Sum avsetningar 39.193.990 3.200.000 41.805.398 37.092.997 

Rekneskapsmessig meir/mindreforbruk - - - - 

11

Investeringsrekneskapet 

2006 2005 2004 

Investeringsinntekter 

Sal av driftsmidler og fast eigedom 2.748.083 1.495.500 67.247.208 

Andre salsinntekter - - - 

Overføringar med krav til motyting 7.735.967 10.985.452 2.857.646 

Statlege overføringar - - - 

Andre overføringar - 300.000 - 

Renteinntekter, utbytte og eigaruttak 973.747 - - 

Sum investeringsinntekter 11.457.797 12.780.952 70.104.854 

Investeringsutgifter 

Lønsutgifter 1.895.525 1.342.728 556 

Sosiale utgifter - - - 

Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 48.494.477 65.763.188 103.600.208 

Kjøp av tenester som erstatter tj.produksjon - - - 

Overføringar 14.937.004 14.094.336 25.542.637 

Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg. - - - 

Fordelte utgifter - - - 

Sum investeringsutgifter 65.327.006 81.200.252 129.143.401 

Finanstransaksjoner 

Avdragsutgifter 23.400.890 3.762.650 3.275.626 

Utlån 27.913.288 24.850.255 27.352.000 

Kjøp av aksjer og andelar 10.254.824 1.188.588 8.301.276 

Dekning av tidlegare års udekket 12.000.000 53.202.618 - 

Avsetningar til ubundne investeringsfond 5.707.033 - 480.361 

Avsetningar til bundne fond - - - 

Avsetningar til likviditetsreserve - 34.014.412 - 

Sum finansieringstransaksjoner 79.276.035 117.018.523 39.409.263 

Sum finansieringsbehov 133.145.244 185.437.823 98.447.810 

Dekket slik: 

Bruk av lån 81.748.016 158.003.020 19.323.257 

Mottekne avdrag på utlån 9.267.657 10.437.432 18.607.152 

Sal av aksjer og andelar 4.327.411 - - 

Bruk av tidlegare års udisponert - - - 

Overføringar fra driftsregnskapet 200.000 - - 

Bruk av disposisjonsfond 20.591.000 - - 

Bruk av ubundne investeringsfond 5.487.777 4.997.370 7.314.782 

Bruk av bundne fond 11.523.382 - - 

Bruk av likviditetsreserve - - - 

Sum finansiering 133.145.244 173.437.823 45.245.192 

Udekka/udisponert - -12.000.000 -53.202.618 

12

Balanse 

Noter 2006 2005 2004 

NOTER TIL BALANSEREKNESKAPET: 

EIENDELER 

1. Aksjar og andelar Anleggsmidler 

Bokført verdi Herav: 

Selskap 12/31/2006 Faste eigedommer og anlegg 660.810.683 626.716.592 583.930.170 

Hsd 180.000 Utstyr, maskiner og transportmidler 20.188.207 22.905.978 24.855.266 

Biblioteksentralen A/L 1.200 Utlån 142.838.425 124.192.794 109.779.972 

Askøybrua 15.000 Aksjar og andelar 1 116.200.255 110.272.842 109.099.638 

Fastlandssambandet Bjorøy-Tyssøy 70.100 Pensjonsmidler 555.977.693 497.740.303 442.636.782 

BKK 93.835.000 Sum anleggsmidlar 1.496.015.263 1.381.828.509 1.270.301.828 

Asvo 52.000 

Fjell VAR AS 10.000.000 Omløpsmidler 

Sambandet Sotra-Øygarden 350.000 Kortsiktige fordringer 35.993.906 43.091.523 36.273.274 

Straume Idrettspark 408.000 Premieavvik 22.949.397 13.911.716 14.077.458 

Sambygg 80.000 Aksjar og andelar 248.176.987 231.309.610 208.504.827 

Regionalt kompetanse og utv.senter 55.000 Sertifikater - - - 

Eigenkapitalinnskot KLP 899.131 Obligasjoner - - - 

Eigenkapitalinnskot FKP 10.254.824 Kasse, postgiro, bankinnskudd 148.319.584 118.356.708 52.626.825 

SUM 116.200.255 Sum omløpsmidlar 455.439.874 406.669.557 311.482.384 

SUM EIENDELER 1.951.455.137 1.788.498.065 1.581.784.213 

EGENKAPITAL OG GJELD 

Eigenkapital 

Disposisjonsfond 170.906.499 159.806.437 92.776.077 

Bundne driftsfond 4.051.463 -1.407.741 -1.312.883 

Ubundne investeringsfond 152.529.691 152.310.436 187.162.596 

Bundne investeringsfond 7.290.417 18.813.799 18.813.799 

Rekneskapsmessig mindreforbruk - - - 

Rekneskapsmessig merforbruk - - - 

Udisponert i inv.regnskap - - - 

Udekka i inv.regnskap - -12.000.000 -53.202.618 

Likviditetsreserve -5.533.899 -5.533.899 -39.548.311 

Kapitalkonto 261.597.387 282.348.528 378.981.709 

Sum egenkapital 590.841.558 594.337.560 583.670.369 

Langsiktig gjeld 

Herav: 

Pensjonsforpliktelser 676.603.567 585.012.798 521.093.307 

Ihendehaverobligasjonslån - - - 

Sertifikatlån - - - 

Andre lån 569.230.495 517.466.385 369.619.035 

Sum langsiktig gjeld 1.245.834.062 1.102.479.183 890.712.342 

Kortsiktig gjeld 

Kassekredittlån - - - 

Annen kortsiktig gjeld 109.408.925 85.904.130 106.006.900 

Premieavvik 5.370.592 5.777.192 1.394.602 

Sum kortsiktig gjeld 114.779.517 91.681.322 107.401.502 

SUM EGENKAPITAL OG GJELD 1.951.455.137 1.788.498.065 1.581.784.213 

MEMORIAKONTI 

Memoriakonto 11.416.190 2.999.206 -607.773 

Ubrukte lånemidler 11.416.190 2.999.206 -607.773 

Motkonto til memoriakontiene -11.416.190 -2.999.206 607.773 

13

Økonomi forts. 

2006 2005 2004 

Anskaffelse av midler 

Inntekter driftsdel 782.587.844 688.203.044 663.795.890 

Inntekter investeringsdel 10.484.050 12.780.952 70.104.854 

Innbetalingar ved eksterne finanstransaksjoner 131.051.735 201.270.471 67.493.488 

Sum anskaffelse av midler 924.123.629 902.254.466 801.394.232 

Anvendelse av midler 

Utgifter driftsdel 748.621.725 664.160.093 629.959.003 

Utgifter investeringsdel 65.327.006 81.200.252 129.143.401 

Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner 92.919.759 49.593.748 66.197.871 

Sum anvendelse av midler 906.868.490 794.954.093 825.300.275 

Anskaffelse - anvendelse av midler 17.255.139 107.300.372 -23.906.042 

Endring i ubrukte lånemidler 8.416.984 3.606.980 -7.323.257 

Endring i arbeidskapital 25.672.123 110.907.352 -31.229.300 

Avsetningar og bruk av avsetningar 

Avsetningar 56.701.023 129.022.429 37.573.358 

Bruk av avsetningar 39.445.884 9.722.056 8.276.782 

Til avsetning senere år - 12.000.000 53.202.618 

Netto avsetningar 17.255.139 107.300.372 -23.906.042 

Int. overføringar og fordelinger 

Interne inntekter mv 24.876.397 21.791.564 17.911.693 

Interne utgifter mv 24.876.397 21.791.564 17.911.693 

Netto interne overføringar - - - 

REKNESKAPSPRINSIPP 

Fjell kommune fører rekneskap etter 

prinsippa nedfelt i § 48 i kommunelova og §7 

i rekneskapsforskrifta. Anordningsprinsippet 

vil seia at all tilgang og bruk av midlar i løpet 

av året skal visast i driftsregnskapen eller 

investeringsregnskapen. Driftsregnskapen viser 

driftsutgifter og driftsinntekter i kommunen og 

resultat for året. Investeringsrekneskapen viser 

utgifter knytt til investeringar og korleis desse er 

finansiert. 

Driftsrekneskapen viser årlege avskrivingar. Desse 

er definert som årlege kostnader som følgje av 

forbruk av driftsmidlar. Avskrivingane påverkar 

brutto driftsresultatet, men vert nulla ut slik at 

netto driftsresultat er upåverka av denne kostnaden. 

Netto driftsresultatet er derimot belasta med 

avdrag som påverkar kommunen sitt driftsresultat 

etter gjeldande rekneskapsregler. Årsaka til at 

avskrivingane vert vist i regnskapet er at lesaren skal 

kunna sjå denne kostnaden presentert i regnskapet 

og kunna vurdera denne i høve til driftsresultat og 

avdragsutgifter. 

Rekneskapen er også ført etter bruttoprinsippet. 

Det vil seia at det ikkje er gjort frådrag i inntekter 

for tilhøyrande utgifter og heller ikkje frådrag i 

utgifter for tilhøyrande inntekter. På det viset kjem 

aktiviteten i kommunen fram med rett beløp. 

14


Hovudtalsanalyse 

Driftsinntekter 

Fjell kommune sine driftsinntekter (ekskl. interne 

overføringar) er sett slik saman: 

• Skatteinntekter; formues-, inntekts- og 

eigedomsskatt 

• Rammetilskot frå staten 

• Andre driftsinntekter t.d. refusjonar, 

brukarbetalingar, øyremerka tilskot m.v. 

Samla driftsinntekter i 2006 var 782,6 mill. Dette 

er ein auke på 94,4 mill. eller 13,7% frå 2005. 

Skatteinngangen til Fjell kommune var på 382,2 

mill. Dette er ein auke på 35,7 mill eller 10,3% frå 

2005. Eigedomsskatten er om lag som i 2005 dvs. 

2,5 mill. 

Rammetilskotet auka med 14,9 mill i høve til 2005. 

Andre statlege overføringar er auka med 45,2 mill 

i høve til 2005, og er knytt til auka statstilskot 

barnehagar. 

Driftsinntekter: 

782.587.844 

Driftsutgiftene summerte seg i 2006 til 773,3 mill. 

Dette er ein auke frå 2005 til 2006 på 87,3 mill. 

Veksten i lønns- og sosiale utgifter er på 27,3 

mill, men refusjon sjukepengar viser omlag same 

beløp i meirinntekt. Kjøp av varer og tenester 

som inngår i tenesteproduksjonen auka med 8,5 

mill og kjøp av varer og tenester som erstattar 

tenesteproduksjonen auka med 17,9 mill. I tillegg 

kjem auke i overføringar med 30,7 mill vedkomande 

statstilskot til private barnehagar. Løn og sosiale 

utgifter utgjorde 67,5% av totale driftsutgifter i 

2004. I 2005 var tilsvarande prosentsats 67,7% av 

de totale driftsutgiftene. I 2006 utgjorde lønn og 

sosiale utgifter 63,5% av de totale driftsutgiftene. 

Forklaringa på nedgangen er attendeførte 

pensjonsutgifter på om lag 10 mill. 

Driftsutgifter: 

575.096.292 

647.870.696 

685.951.657 

773.298.122 

663.795.890 

688.203.044 

585.305.362 

2003 2004 2005 2006 

2003 2004 2005 2006 

Storbrannen i Fjell sett frå verdsrommet 

(Google Earth) 

Driftsutgifter 

Fjell kommune sine driftsutgifter (ekskl. interne 

overføringar) er desse: 

• Løn og sosiale utgifter 

• Kjøp av varer og tenester som inngår i 

produksjonen 

• Kjøp av varer og tenester som erstattar 

eigenproduksjon 

• Andre utgifter som tilskot overføringar og 

avskrivingar 

15

Fordeling brutto driftsutgifter: 

Plan- og utbyggingssjefen; 

2,96% 

Eigedomssjefen; 8,74% 

Rådmann; 8,9% 

Personalsjefen; 1,03% 

Økonomisjefen; 0,99% 

IKT-sjefen; 1.09% 

Servicetorgsjefen 15,09% 

Omsorgsjefen14,48% 

Helsesjefen; 4,10% 

Sosialsjefen; 5,97% 

Barnehagesjefen; 6,59% 

Skulesjefen; 33,06% 

Bildeserie frå depoet ved Knappskog skule 

16


Finanstransaksjonar 

Finansinntektene er renteinntekter, kursvinstar, 

utbytte og eigaruttak samt mottekne avdrag på 

utlån. Desse summerer seg til 34,7 mill kr i 2006. 

Finansinntektene auka med 1,9 mill frå 2005. 

Dette skuldast i hovudsak at renteinntektene og 

aksjeutbytte auka. 

Finansutgiftene er renteutgifter og avdragsutgifter 

på kommunen sin lånemasse. Finansutgiftene er på 

kr 31,3 mill i 2006. Dette er ein i auke på vel 11 mill 

frå 2006 og som kan forklarast med 6 mill kr meir i 

renteutgifter og 5 mill i avdrag. 

Finanstransaksjonar 2003-2006: 

13.037.762 

beløpet refererer 91,5 mill kr seg til pensjonsplikter. 

Ordinære lån til investeringsformål og vidareutlån 

utgjorde ved utgangen av 2006 569,2 mill og 

auka med 51,7 mill i 2006. Kommunen sine 

avdragsutgifter vaks med 5 mill i 2006 som følgje av 

auka gjeld i perioden. 

Kommunen tek opp startlån/etableringslån i 

Husbanken med 12 mill kvart år til vidare utlån. 

Uteståande etableringslån vart redusert i 2006 frå 

68,6 mill til 57,3 mill. Dette skuldast ekstraordinære 

Langsiktig gjeld inkl. pensjonsforpliktelser: 

1.102.479.183 

1.245.834.062 

834.086.894 

890.712.342 

8.353.614 

3.384.146 

2.294.111 

2003 

2004 2005 2006 

2003 

2004 

2005 

2006 

Investeringar 

Fjell kommune sine brutto investeringsutgifter i 

2006 var på 65,3 mill. kr. Dette er finansiert ved 

bruk av lån. 

Investeringar 2003-2006: 

96.212.460 

129.143.401 

81.200.252 

65.327.006 

Arbeidskapital og likviditet 

Endring i arbeidskapital skal seia noko om 

kommunen si betalingsevne er blitt betre eller 

verre i løpet av året. Arbeidskapital er definert som 

skilnaden mellom omløpsmidlar og kortsiktig gjeld. 

I 2006 er arbeidskapitalen ved utgangen av året på 

340,6 mill. Arbeidskapitalen har auka med 25,6 mill 

i 2006. Bankinnskot og kontantkassar har auka med 

ca 30 mill, aksjar med 17 mill og premieavviket 

med 9 mill. På den andre sida har kortsiktig gjeld 

auka med 23,5 mill. Fjell kommune har såleis styrka 

si likvide stilling frå 2005 til 2006. 

Endring i arbeidskapital 2003-2006: 

110.907.352 

2003 2004 2005 2006 

Gjeld og utlån 

32.645.936 

25.672.123 

Langsiktig gjeld har i 2006 vakse til totalt ca. 

1.246 mill inklusive pensjonsskuldnader. Dette 

er ein auke på 143,3 mill i høve til 2005. Av dette 

-31.229.300 

2003 2004 2005 2006 

17

Tenestene i kommunen 

Fjell kommune skal vera den mest veldrivne 

kommunen i landet. Det skal vera eit sterkt fokus på 

utviklinga av kvalitet i tenestene. 

19

Skulesjefen 

Hovudmål, tiltak og resultatoppnåing 2006 

Skulen i Fjell skal vera ein kvalitetsmedviten, endringsdyktig 

og lærande organisasjon 

Skulesjef Ellen M. Hansen 

Skulesjefen hadde i 2006 

519 medarbeidarar fordelt 

på 440 årsverk. 

Tenestene er: 

grunnskoleopplæring, 

kulturskuletilbod, 

vaksenopplæring, 

introduksjonsprogram for 

nye flyktningar, Pedagogisk 

Psykologisk Teneste (PPT), 

skulefritidsordninga (SFO) og 

skuleskyss. 

Fjellskulen tar mål av seg å vera i front, med evne til å tolka 

og analysera det samfunnet vi skal gje tenester til. Skulen 

skal kontinuerleg evaluera seg sjølv, og våga tenkja nytt med 

fagleg utvikling som ein naturleg del av arbeidskvardagen. 

Skulesjefen har lagt stor vekt på kompetanse- og 

kvalitetsutvikling, mellom anna ved å ha fokus på skulen som 

ein lærande organisasjon i kommunen si skuleleiarutdanning. 

Skulane skal jamleg setje av tid til vurdering av eigen aktivitet 

og kva ein kan gjera annleis. Dei neste årene skal ein utvikla 

eigne skulevurderarar som skal bidra til måloppnåing 

gjennom eksterne vurderingar av skuleaktiviteten. 

Hovudmålsettinga hadde i 2006 følgjande tiltak i 

handlingsprogrammet for 2006-2009 og resultatet er også 

vist: 

1) Tilpassa opplæring skal prega heile skulen si verksemd. 

Resultat: Gjennomført og teke inn som ein del av den 

kontinuerlige drifta. 

2) Trivsel og tryggleik skal prega elevane. 

Resultat: Gjennomført på alle skulane, mellom anna 

gjennom innføring av mobbeprogramma Olweus eller 

Zero. 

3) Innføringa av ny læreplan skal vera vel førebudd. 

Resultat: Skulesjefen har utarbeidd rammeplanar i 10 fag. 

Nokre fag står att og blir gjennomført i 2007. Dei tilsette 

i skulen har gjennomgått eige mentorprogram, med fokus 

på pedagogisk utviklingsarbeid og utarbeiding av lokale 

læreplanar. 9 skular har i tillegg hatt fokus på realfag i 

mentorprogrammet. Det er også halde ei rekke kurs på 

dette feltet, eit nettverk for lærarar i matematikk er starta 

opp og 18 lærarar har teke vidareutdanning i naturfag med 

stipend frå Fjell kommune. 

4) Vidareføra arbeidet med Den Kulturelle Skulesekken. 

Resultat: Gjennomført og arbeidet vert no vidareført som 

ein del av den daglege drifta. 

Andre viktige hendingar i 2006: 

• Fjell kulturskule vart nominert frå Hordaland til 

demonstrasjons-kulturskule. Hovudarsaka til dette var at 

ventelista for elevplass var avvikla. 

• Introduksjonordninga for nykomne flyktningar sine resultat 

vart rangert som nr 2 i landet, med 83% av deltakarane i 

utdanning eller i arbeid etter 2 år. 

20

• Fjell, Sund og Øygarden sine ungdomsskular, 

samt teknologilinja på Sotra vgs. fekk 3,5 mill. 

kr. i stønad frå Utdanningsdirektoratet godkjent 

til utviklingsprosjekt i høve til «Praksisnær 

undervisning» innan «Program for skuleutvikling». 

Føremålet med prosjektet er kompetanseutvikling 

for lærarane i samband med praksisnær 

undervisning. 

• Fjell, Sund og Øygarden fekk tildelt 4,8 mill. kr. 

til Osikus; innføring av felles læringsplattform 

(It’learning) for alle elevar i regionen og 

kompetanseutvikling for lærarane innan feltet. 

• Bygging av ny ungdomsskule på Ågotnes vart 

vedteke i kommunestyret. 

Budsjett og resultatutvikling 

Budsjett og resultatutvikling Skulesjefen 

Regnskap Regnskap Budsjett Regnskap 

2004 2005 2006 2006 

190.217.498 194.496.577 214.571.000 213.906.611 

Arbeidsmiljø 

Skulene har til no nytta Temperaturmålaren 

når det gjeld kartlegging av arbeidsmiljø og 

trivsel. Skulesjefen planlegg å innføre KSeffektiviseringsnettverka 

sitt verktøy på dette 

området frå skuleåret 2007/2008. 

For elevane vert det gjennomført målingar 

på arbeidsmiljø som vert rapport i 

utdanningsdirektoratet sin nettstad Skoleporten.no. 

Det er gjennomført målingar både for 7 klasse og 10 

klasse i kommunen frå skuleåret 2003/2004. 

Tilhøve til brukarane 

Om ein definerer elevane som skulane sine 

brukarar vil vi kunne hente data frå skuleporten 

til utdanningsdirektoratet. Desse seier noko om 

trivsel, fysisk læringsmiljø og kor motiverande 

elevande oppfattar at lærarane er. 

Læringsmiljø for 7 klassingane i Fjell samanlikna med 

alle skulane i landet 


Heile 

landet 

7. Klasse 2003-04 2004-05 2005-06 2005-06 

Trivsel 3,5 3,6 3,6 3,5 

Mobbing 3,9 3,9 3,9 3,9 

Elevenes motivasjon 3,1 3,1 3 2,9 

Motiverande lærere 3 3 2,9 2,8 

Elevmedvirkning 2 2 1,9 1,8 

Fysisk læringsmiljø 2,6 2,6 2,5 2,6 

Forklaring: ikkje i det heile = 1, i mindre grad = 2, i noko grad = 3, i stor grad = 4 

Kjelde: http://www.skoleporten.no 

Tabellen over syner at 7 klassingane trivs betre, er meir 

motiverte, har meir motiverande lærarar og er meir 

aktive i sin eigen læringsprosess enn snittet for alle 

skulane i landet. Den einaste indikatoren som skil seg 

negativt ut er det fysiske læringsmiljøet. 

Leiarar i Fjell-skulen i intense diskusjonar ved 

Montserrat, Spania 

Arbeidsmiljø for 10 og 7 klassingane i Fjell samanlikna 

med alle skulane i landet. 


Heile 

landet 

Arbeidsmiljø 2003-04 2004-05 2005-06 2005-06 

10. klasse 3,4 2,5 2,6 2,6 

7. klasse 3,2 2,8 2,8 2,7 



7. klassingane rapporterar om noko betre tilhøve 

enn snittet for alle skulane i landet, medan 10. 

klassingane ligg på snittet for landet. 

21

skulesjefen 

Læringsmiljø for 10 klassingane i Fjell samanlikna 

med alle skulane i landet 




Heile 

landet 

10. Klasse 2003-04 2004-05 2005-06 2005-06 

Trivsel 3,6 3,6 3,7 3,7 

Mobbing 3,9 3,9 : 3,9 

Elevenes motivasjon 3 2,8 2,9 3 

Motiverande lærere 2,7 2,6 2,7 2,8 

Arbeidsplaner og 

læreplanmål 

2,2 2,3 2,4 2,7 

Elevmedvirkning 2 2 1,9 1,9 

Fysisk læringsmiljø 2,6 2,2 2,5 2,4 

Mentorprogrammet har blitt svært godt motteke på 

skulane, og har blitt lagt merke til langt ut over Fjell 

kommune sine grensar som ein interessant modell 

for skuleutvikling. 

Samarbeidet i regionen innan skulefeltet har også 

blitt styrka i 2006, mellom anna gjennom Osikus, 

utvikling av felles vurderarkorps for skulane og 

Program for skuleutvikling. 

Hektisk aktivitet då brannen trua 

Knappskog skule 

Som ein ser av tabellen over skil 10 klassingane 

i Fjell seg noko negativt frå snittet i landet på 

indikatorane motivasjon, motiverande lærarar 

og arbeidsplanar og læreplanmål. Dei skil seg 

positivt frå snittet i landet når det gjeld det fysiske 

læringsmiljøet. 

Samarbeid med omgjevnadene 

Skulesjefen ønskjer særskilt å framheve samarbeidet 

med det interkommunale selskapet Gode Sirklar. 

Gode Sirklar er ein motor i realfagsatsinga til 

kommunen og saman med Gode Sirklar har alle 8. 

og 9. klassene i Fjell inngått ein partnarskapsavtale 

med næringslivet i regionen. Elevane får 

undervising i bedriftene, og bedriftene underviser 

elevane på skulen. Målsetjinga er å gjere faga meir 

tilgjengeleg for elevane. Ved å la elevane få ta del i 

ei bedrift sine gjeremål, vert det lettare å forstå den 

teoretiske opplæringa. Gode Sirklar var og med 

og utforma søknaden til Utdanningsdirektoratet 

sitt «Program for skuleutvikling». Samarbeidet 

med Gode Sirklar vart særskilt omtalt av 

kunnskapsminister Øystein Djupedal då han la fram 

regjeringa si realfagssatsing i Tromsø i juni -06. 

Samarbeidet med Norsk Lærarakademi 

om leiarutvikling og mentorprogram for 

skulane har vore svært viktig for lærarane og 

skuleleiarane si kompetanse- og kvalitetsutvikling. 

22

Johannes Spilde Lie, Trygve Titland Danielsen, Kim Olav Kjus Selje, 

Malin Sæter Møvik, Sara Elisabeth Abdi-Dezfuli. 

Elevar frå 7. klasse - Ulveseth skule - OSIKUS prosjektet 

Kjekkare å gjere leksene no 

Å ta i bruk IKT for å gjere undervisninga meir 

nyskapande og spanande har vore drivkrafta 

i det så kalla OSIKUS-prosjektet som starta 

opp i 2006. OSIKUS står for Open Skule – 

Interkommunalt UndervisningSamarbeid og er eit 

samarbeidsprosjekt mellom skulane i Fjell, Sund og 

Øygarden samt Hordaland fylkeskommune. 

7. klasse ved Ulveset skule var dei første som tok 

i bruk dette verktøyet i undervisninga i Fjell. I 

stadan for berre tavleundervisning, brukar dei 

PC’en som eit virtuelt klasserom. «It’s learning» som 

læringsplattforma heiter, er lagt opp slik at elevane 

hentar og løyser oppgåver, finn lenkjer til relevant 

bakgrunnsmateriale, lastar ned filer med filmar eller 

lydklipp og mykje meir. – Vi brukar det mykje til 

lekser, seier Johannes. Vi kan starte å jobbe med 

noko på skulen, og så kan vi gå inn på PC’en heime 

og jobbe vidare. Det er veldig bra, seier han. 

Sara Elisabeth er einig. -Men no har vi ingen 

unnskyldning for ikkje å gjere leksene lenger dersom 

vi er sjuke eller bortreist, for vi kan berre gå inn på 

«It’s learning» og få tak i leksa der, sukkar ho. 

Elevane synest alle at det er kjekkare å jobbe på PC’en 

enn å skriva i kladdebøker og følgje med på tavla. 

–Her er det masse kult, mattespel og mykje anna 

som vi kan prøva oss på, seier Trygve. 

-Vi kan senda meldingar til kvarandre eller til 

lærarane også dersom vi lurer på noko, seier Malin. 

-Men det er ikkje alltid vi får svar med ein gong , 

påpeikar Kim Olav. 

Det både lærar og elevar ønskjer seg aller mest, er 

fleire PC’ar. Klassen på 29 elevar har 14 PC’ar på 

deling. Det blir litt venting før alle får gjort det dei 

skal. 

23

Omsorgssjefen 

Omsorgsjef Line Barmen 

Omsorgsjefen hadde i 2006 

330 medarbeidarar fordelt på 

205 årsverk. Omsorgssjefen 

ytar tenester knytt til 

heimesjukepleie og heimehjelp, 

lang- og korttidsopphald på 

sjukeheim, omsorgsbustad med 

heildøgnsbemanning, bustad og 

dagtilbod for utviklingshemma, 

dagtilbod til eldre og 

funksjonshemma, trygde- og 

omsorgsbustader, ambulerande 

vaktmeister, omsorgsløn, 

borgarstyrt personleg 

assistanse, transportordning 

for funksjonshemma, 

parkeringsløyve 

funksjonshemma, utlevering av 

frosen mat og tryggleiksalarm 


Fjell kommune skal gje gode omsorgstenester tilpassa den 

einskilde sine behov og på lågast effektivt omsorgsnivå 

For omsorgssjefen har det vert viktig å yte teneste der behova 

til brukarane oppstår. Oppstår behova i heimen, då søkar 

omsorgsjefen å løysa dei der. Det er dette ein meinar med 

lågast mogleg omsorgsnivå. I framtida trur vi at eldre i Fjell 

kjem til å leve lenger og stilla større krav til omsorg – både 

kvalitativt og kvantitativt. Dette gjer at omsorgssjefen ynskjer 

å vidareføre og utvikle tenestene i samarbeid med brukarane. 

I samband med rådmannens overordna utviklingsprosjekt 

”heimeleksa” har Omsorgssjefen i 2006 hatt eit særskilt fokus 

på utviklinga av ein lærande organisasjon kor aktivitet og 

kultur for dei ulike brukargruppene vert viktig. Rekruttera 

og behalde kompetente medarbeidarar har og vært eit 

satsingsområde, og mellom anna har ein sete ned ei egen 

gruppe som skal vurdera moglegheita for meir fleksible 

arbeidstidsordningar. Alle einingane hjå Omsorgssjefen 

hadde interne prosesser i samband med heimeleksa, der 

myndiggjorte medarbeidarar har kome med løysingar som 

tenestene skal profittera på. 

Ein politisk arbeidsgruppe har arbeidd med rullering av 

helse, sosial og omsorgsplanen og arbeidet vi fortsetje i 2007. 

Omsorgsavdelinga har kome med mange innspel til strategiar 

og tiltak innan omsorgssjefen sitt område. 

Hovudmålsettinga hadde i 2006 følgjande tiltak i kommunens 

handlingsprogram for 2006-2009: 

1) Vidareutvikle tenestetilbodet ved Fjell sjukeheim 

Resultat: Vurdering av bygningsmessige endringar ved Fjell 

sjukeheim er utsett til ferdigstillinga av rehabiliteringssenter 

og terapibasseng på Straume. Det har skjedd ei omlegging 

av tenestetilbodet ved sjukeheimen frå langtidspleie til 

meir korttid og avlastning, noko som påverkar diskusjonen 

om behovet for einerom ved sjukeheimen. Det er i 2006 

tilsett fysioterapeut og miljøterapeut for å auke aktivitet 

og miljøtiltak for brukarane. Omsorgssjefen har i 2006 

vurdert grunnlaget for etablering av 1½-line teneste 

ved Fjell sjukeheim i samarbeid med Helse Vest. Første 

samarbeidsmøte gjennomførast våren 2007. 

2) Utvikle tenestetilbodet til utviklingshemma og 

funksjonshemma. 

Resultat: Bygginga av eit nytt husvera ved bustadene 

på Blombakkane blei forsinka og vil ikkje vera klar til 

innflytting før sumaren 2007. Omsorgssjefen arbeidar 

kontinuerleg med å utvikle alternative arbeidsplassar for 

utviklingshemma. I 2006 blei det mellom anna etablert ei 

eige utegruppe som sysselsettar 11 brukarar 1 til 3 dagar i 

veka med varierte arbeidsoppdrag. 

24

3) Vidareutvikle samarbeidet med friviljuge lag og 

organisasjonar. 

Resultat: Saman med friviljuge lag og 

organisasjonar har Omsorgssjefen fått til ein 

avklaring av ansvar og roller i høve til samarbeid. 

Mellom anna gjennom ein temakveld i regi av 

Omsorgssjefen og ansvarlege kontaktpersonar. 

Omsorgssjefen har i 2006 arrangert fire 

temakveldar med kjende forelesarar, eller 

praktiske øvingar, desse temakveldane er 

opne for alle. Temakveldane har vorre ein 

suksess og vekslar med å arrangera desse på 

Kvednatunet, Straume bu og servicesenter og 

frivillighetsentralen. I 2006 blei det utarbeida 

ein handlingsplan for å rekruttera og behalde 

friviljuge medarbeidarar. Denne blei presentert 

på møte med dei friviljuge då ein diskuterte 

ansvar og rolledelinga mellom kommunen og dei 

friviljuge. 

4) Vurdera kantinedrift. 

Resultat: Kommunestyret i Fjell vedtok i 2006 

Saka om etablering av kantine ved Kvednatunet 

blei vedteke i 2006, og ein forventar at ein er 

ferdig med tilsettinga av personale innan våren 

2007. Omsorgssjefen har utgreia moglegheita 

for alternativ drift av kantina ved Straume bu 

og servicesenter. Ein ønskjer her å oppretthalde 

drifta slik ho er. 


Det var ikkje gjennomført brukarundersøkingar for 

2006, ein gjennomførar desse anna kvart år. Neste 

større rapportering frå brukarsida kjem i 2007. 

Omsorgssjefen har søkt å løysa brukaranes behov 

for løypande tilbakemeldingar med opprettinga av 

til saman 6 brukarråd. 


Fjell bustadstifting, reinhaldstenesta hjå 

eigedomssjefen og ergo- og fysioterapitenesta hjå 

helsesjefen blir trekt fram som døme på andre 

kommunale einingar ein hadde særs godt samarbeid 

med i 2006. Omsorgssjefen rapporterar og om eit 

godt samarbeid med psykiatrisk team, sjølv om ein 

ønskjar eit betre samarbeid utanom den ordinære 

arbeidstida. Ein saknar betre samarbeid om 

informasjon på byggeplassane der ein rehabiliterar 

eller byggar nytt innafor eldreomsorga. Elles er 

det vidareført eit prosjekt med statleg finansiering 

som har ført til auka samarbeid med 2. line tenesta 

vedkomande lindrande behandling. 

Ein brukar på Kvednatunet på trilletur 

sommaren 2006 


Budsjett og resultatutvikling omsorgssjefen 



86.769.900 88.903.517 96.868.000 95.673.294 

Arbeidsmiljø 

Det er gjennomført medarbeidarundersøking og 

arbeidsmiljøkartlegging i 2006 for alle einingane 

under omsorgssjefen. Medarbeidarane meld 

tilbake at dei er veldig godt nøgd med samarbeidet 

med kollegane sine, på spørsmål om kor stolte 

dei er av arbeidsplassen sin gir dei karakteren 

fem av seks. Dei er minst nøgde med arbeidstid 

og løn. Omsorgssjefen har, mellom anna, med 

grunnlag i desse undersøkingane valt å etablere ei 

eige gruppe som skal sjå nærmare på arbeids- og 

turnusorningane. 

25

Ine K. Rødbotnen og Tommy Ulveseth - 

brukarrepresentantar Vågaleitet omsorgsbustadar 

Tek bebuarane med på råd 

Omsorgsbustadane på Vågaleitet er eit butilbod til 

utviklingshemma som kan bu i sin eigen bustad 

med litt hjelp og tilsyn. I haust oppretta bebuarane 

saman med styrar Ragnar Selstø sitt eige brukarråd 

der dei kan ta opp og diskutere ulike tema omkring 

butilhøve, aktivitetar og anna. 

Brukarrådet har fire medlemmer og held møte ein 

gong pr. månad. Tommy Ulveseth har budd på 

Vågaleitet sidan tilbodet opna i 2000. Han tykkjer at 

ideen med brukarråd er god og at dei vert tekne på 

alvor – Her tek vi opp og diskuterer mykje som vi er 

opptekne av, seier Tommy. 

–Vi vart plukka ut til å sitje i brukarrådet av 

styraren vår, seier Ine Rødbotnen. Ho har budd 

her i to og eit halvt år og trivst godt. –Førre møte 

diskuterte vi ferieturen vår til Spania i sommar. 

Alle la fram forslag til aktivitetar som vi har lyst til 

å gjere på turen og tok opp andre praktiske ting. 

–Vi kan jo ikkje berre ligge å sole oss, det hadde 

blitt alt for kjedelig, ler ho. Tommy er einig. Men 

han er ikkje heilt nøgd med responsen frå dei andre 

bebuarane enno. Tanken bak brukarrådet er at 

bebuarane skal skape dette sjølv og får fram saker 

som dei er opptekne av. – Vi ønskjer at alle skal 

kome til oss med ting dei har lyst til å ta opp. Vi 

har m.a ei forslagskasse som alle kan bruke, men til 

no har vi ikkje fått nokon forslag. Det er litt dumt, 

påpeikar han. Både han og Ina oppfordrar dei andre 

bebuarane til å bli litt meir aktive der. 

Dei er begge einige i at brukarrådet er eit godt tiltak 

og håpar at dei andre bebuarane vil bidra meir etter 

kvart som dei ser at rådet får gjennomslag for tinga 

dei tek opp. 

Ein ting dei er stolte av å ha fått til er endring i 

kveldsvakta sin turnus. – Vi synes det var veldig 

knapp tid for oss om kvelden når vakta slutta kl. 

23. 00. Vi tok det opp i brukarrådet og har no fått 

utvida kveldsvakta med ein time, seier Ine. 

26

Helsesjefen 


Fjell kommune skal ha gode helsetenester når du treng det. 

Helsesjef Terje Handal 

Helsesjefen hadde i 2006 


på 37 årsverk. Tenestene 

er: fysio- og ergoterapi, 

rehabilitering/habilitering, 

helseteneste for barn og 

unge inkludert flyktningar, 

jordmor, legeteneste, 

legevakt, psykisk helseteneste, 

samfunnsmedisin, miljøretta 

helsevern og smittevern 

Fjell kommune har i dag godt utbygde helsetenester innafor 

dei ulike tenesteområda. Høg kompetanse på dei kommunale 

tenestene skal sikra brukarane god hjelp når dei treng det. 

Skulle brukarane ha behov for meir spesialiserte tenester, 

har helsesjefen etablert eit godt samarbeid med mellom 

andre spesialisthelsesenteret på Straume. Planar for utviding 

og styrking av tenestene ligg føre og resultatet av dette vil 

innbyggjarane merka positivt i åra som kjem. 



vist: 

1) Utvida Straume helsesenter for ambulanse, spesialist og 

psykiatritenesta samt tilpassing/ utviding av lokale for 

kommunale tenester (byggjesteg 5). 

Resultat: Byggearbeidet starta opp litt forseinka i 2006 og 

vil verta ferdig mot slutten av 2007. 

2) Følgje opp statens opptrappingsplan for psykisk helse og 

kommunedelplan for psykisk helse 2006-2009. 

Resultat: Det er tilsett i 2 stillingar som kommunepsykolog 

finansiert med opptrappingsmidlar. Kommunen har 

etablert eit tverrfagleg team for å styrke arbeidet med 

å samordna tenestene til born og unge med psykiske 

lidingar. Elles er det lagt opp til eit systematisk samarbeid 

mellom dei kommunale fageiningane. Ansvarsdeling og 

samarbeidsrollar mellom Helse Bergen og kommunen er 

sett på dagsorden. 

3) Gje barn og unge med psykiske vanskar høvelege tilbod. 

Resultat: Det er tilsett ei helsesøster med ansvar for 

barnehagane. 

4) Styrkja legevakttenesta i regionen. 

Resultat: Den interkommunale legevakta - med sjukepleiar 

på vakt heile døgnet og i helgane - er etablert i 2006. 

På dagtid i vekedagane har fastlegane legevaktansvaret. 

Avklaring om organisering, drift og økonomi mellom Fjell 

og Sund kommunar blei også gjennomført i 2006. 

3) Redusera tobakksrelaterte helseproblem. 

Resultat: Det er gjennomført røykeavvenningskurs 

i samarbeid med Den norske kreftforening i 2006. 

Kurset var særleg retta mot kvinner og 14 tok del. 

Tilbakemeldingane er positive. 

27


Budsjett og resultatutvikling helsesjefen 



17.841.499 18.371.858 21.205.000 20.477.232 

Arbeidsmiljø 

Arbeidsmiljøet er undersøkt på dei fleste einingane 

hjå Helsesjefen. Det vert rapportert om eit godt 

arbeidsmiljø, men på einskilde område har 

einingane utfordringar. 


Helsesjefen ønskjer å framheva det gode 

tverrfaglege samarbeidet ein har fått til med 

opprettinga av fagteamet for psykisk helse born 

og unge. Særlig gjeld dette samarbeidet med 

Barnehagesjefen, Sosialsjefen og Skulesjefen. 2006 

var også eit år der samarbeidet med Helse Bergen 

og psykiatritenestene til staten for alvor vart 

systematisert. 

Illustrasjon frå planarbeidet med det nye 

terapibassenget 


Det er gjennomført brukarundersøking innafor 

psykiatrien i 2006. Sjølv om svarprosenten var låg, 

viser tilbakemeldingane at ein må arbeide særskilt 

med brukarmedverknad og informasjon om 

tenestene. 

Alders- og kjønnsstandardisert dødeligheit i bergensregionen 

inkludert Voss. Hjerte- og karsjukdommar. 

KOMMUNE Menn Kvinner 

Bergen 329 194 

Voss 267 199 

Os 312 169 

Sund 432 254 

Fjell 380 209 

Askøy 327 251 

Lindas 256 183 

Øygarden 359 207 

Forklaring: Gjennomsnitt for årene 2000-2004. 

Dødeligheit per 100 000 innbyggjarar. 

Alders- og kjønnsstandardisert dødeligheit i bergensregionen 

inkludert Voss. Kreft. 

KOMMUNE Menn Kvinner 

Bergen 268 178 

Voss 226 157 

Os 258 176 

Sund 294 140 

Fjell 260 171 

Askøy 293 155 

Lindas 254 142 

Øygarden 245 : 

Forklaring: Gjennomsnitt for årene 2000-2004. 

Dødeligheit per 100 000 innbyggjarar. 

28

Nestleiar i Mental helse Sotra og Øygarden 

Anne Lise Mikkelsen Tellnes 

Brukarmedverknad styrkjer 

kvaliteten 

I arbeidet med kommunedelplan for psykisk 

helse som vart vedteken i våren 2006, var Mental 

Helse ein av organisasjonane som deltok aktivt i 

utarbeidinga. 

-Vi vart invitert med på ganske mange av møta til 

den administrative arbeidsgruppa, fortel nestleiar 

i Mental Helse Sotra og Øygarden Anne Lise 

Mikkelsen Tellnes. I tillegg vart det arrangert eigne 

møte der berre brukarorganisasjonane deltok. Ho 

følte at dei på den måten vart tekne på alvor og 

fekk kome med innspel på eit tidleg tidspunkt i 

planarbeidet. 

- Vi fekk god gehør for synspunkta våre, seier ho. 

Om noko skulle vore gjort annleis, så meinar ho 

at det kanskje kunne vore arrangert eit fellesmøte 

med fleire brukarar, t.d. på psykiatrisk dagsenter 

slik at dei også hadde fått koma med innspel og 

merknader. -Å involvera brukarar og gje dei 

innverknad er avgjerande for kvaliteten på ein slik 

plan, påpeikar ho. 

Ho kunne også tenkja seg eit evalueringsmøte på 

slutten av planarbeidet for å oppsummera arbeidet. 

Ho peikar på at det er viktig å sørgje for at det ikkje 

blir for lang avstand mellom dei som planlegg og 

dei som trass alt skal ha nytte av tiltaka i planen. 

– Det er brukarane sine behov som skal dekkast, og 

då må dei bli høyrde, seier Anne Lise. Derfor kunne 

vi også tenkja oss ved eit seinare høve å få lagt fram 

innspel våre for den politiske styringsgruppa i løpet 

av planarbeidet også, seier ho. Men alt i alt er ho 

nøgd med måten arbeidet vart gjennomførd på og 

vil gjerne vera med i fleire planprosessar. 

29

Sosialsjefen 


Fjell kommune skal vidareutvikle brukarorienterte tenester 

som gjev medverknad og ansvarskjensle. 

Sosialsjef Tove Helleland 

Sosialsjefen hadde i 2006 

48 medarbeidarar fordelt på 

43,57 årsverk. To medarbeidarar 

er løna på midlar frå staten. 

Sosialsjefen ytar tenester i høve 

til lov om sosiale teneseter 

samt lov om barneverntenester. 

Tenestene femner om 

økonomisk sosialhjelp og 

støttetiltak, gjeldsrådgjeving 

og anna rettleiing, oppfølging 

av barn, unge og vaksne i heim 

og institusjon, støttetiltak for 

funksjonshemma t.d. avlastning, 

støttekontakt og fritidstiltak, 

adopsjon, bustøtte, tilskot og 

startlån. 

Tilboda frå sosialsjefen har låg terskel og er retta mot 

menneske frå alle sosiale lag med ulike behov: Det meste av 

arbeidsinnsatsen går med til oppfølging og individuelle tilbod 

til dei som fell utanfor samfunnet. Nokre brukarar har behov 

for hjelp i akutte kriser eller for å koma seg over ein kneik. 

Andre har behov for meir samanhengande hjelp over tid. Det 

vert arbeidd med å utvikle tenestene på tvers av fagområde 

og avdelingsgrenser for å sikre at brukarane får koordinerte 

tenester når dei har trong for det. Eit døme på dette er 

kommunen sitt tverrfaglege program for satsinga på barn og 

unge for å førebyggja og kunna intervenera tidleg. 

Sosialsjefen har i 2006 arbeidd med å førebu kommunen på 

den nye arbeids- og velferdsforvaltninga (NAV). Arbeids- og 

velferdsforvaltninga er i dag organisert gjennom AETAT, 

trygdeetaten og sosialtenesta i kommunen. NAV-reforma 

inneber ei samordning og samlokalisering av desse tenestene. 

Bakgrunnen for samordninga er ønsket om å; 

• få fleire i arbeid og aktivitet og færre på stønad 

• forenkle tenestene og tilpasse forvaltninga til brukarane sine 

behov 

• få til ei heilskapeleg og effektiv arbeids- og 

velferdsforvaltning 

Reforma er eitt av fleire verkemiddel staten tek i bruk for å 

skapa eit meir inkluderande samfunn og arbeidsliv. 

Dei lokale utfordringane vil særleg vera knytt til etableringa 

av ei felles førstelineteneste som gjev brukarretta tenester. Eit 

hovudfokus er å hjelpe brukarane til å koma i posisjon slik at 

dei kan få den hjelpa som NAV kan tilby. 

Hovudmålsetjinga hadde i 2006 følgjande tiltak i 

handlingsprogrammet for 2006-2009 og resultatet er også vist: 

1) Betra buevna til brukarar som fell ut av bustadmarknaden 

Resultat: Intern omorganisering der det er etablert ei 

oppfølgingsteneste som m.a. inngår kontraktar med 

brukarane. 

30

2) Gje eit fagleg, solid og stabilt avlastingstilbod til 

brukarar med særlege behov. 

Resultat: Tilbod om lengre avlastningsopphald 

for unge er vedteke i 2006, men sjølve etablering 

skjer i byrjinga av 2007. Sosialsjefen har styrka 

kompetansen til personalet med omsyn til 

hjelp til speleavhengige i 2006. Det vert vidare 

arbeidd med å utvikla fritidstiltak for individ 

og grupper med særlege behov, og til å betra av 

rutinane for rekruttering av private avlastarar og 

støttekontaktar. 

3) Etablera ny arbeids- og velferdsforvaltning 

(NAV) i samarbeid med Trygdekontoret og Aetat. 

Resultat: Prosessen med etablering av NAV i Fjell 

er starta medan realiseringa truleg vil finna stad 

i 2009. 


Budsjett og resultatutvikling Sosialsjefen 



23.565.729 34.165.694 38.657.000 37.975.948 

Arbeidsmiljø 

I 2006 er det gjennomført 

arbeidsmiljøundersøkingar og temperaturmålingar. 

Sosialsjefen har i etterkant av desse hatt eit særleg 

fokus på ein helsefremjande og meiningsfylt 

arbeidssituasjon med betre tilrettelegging av 

arbeidstilhøva. 


Det er ikkje gjennomført brukarundersøkingar for 

2006 då ein gjennomfører desse anna kvart år. Neste 

større rapportering kjem i 2007. 

Samarbeid med omgjevnaden 

Sosialsjefen skal syta for at andre offentlege organ 

tek i vare barn og unge sine interesser, samt syta for 

heilskapelege og koordinerte tenester for bukarane. 

Det er etablert samarbeid med Helse Vest og Helse 

Bergen, NAV arbeid og Nav trygd, politi, statleg 

barnevernsmynde samt frivillige organisasjonar. 

Sosialsjefen har eit godt og tett samarbeid med Fjell 

bustadstifting. Det vert også lagt vekt på tett, godt 

og naudsynt samarbeid med dei andre kommunale 

tenestene. 

Tal barnevernstiltak 2006. Bergensregionen inkludert Voss 

Omsorgstiltak 

Hjelpetiltak 

4 

3,5 

3 

2,5 

2 

1,5 

1 

0,5 

0 

Bergen Voss Os Sund Fjell Askøy Øygarden Lindås 

Forklaring: pr. innbyggar 0 - 17 år 

31

Kjersti Andersen 

- mor til Charlotte 15 år 

Straumsfjellet avlastning - 

eit godt tilbod. 

Familien Andersen har hatt tilbod om avlastning 

to gonger pr. månad for fysisk funksjonshemma 

Charlotte sidan tilbodet opna for ca. eitt år 

sidan. – Vi flytta til Fjell for fem år sidan, men då 

kommunen ikkje hadde noko avlastningstilbod til 

oss, fekk vi behalda plassen vi hadde på Vestlund 

inntil Straumsfjellet opna, fortel mor til Charlotte, 

Kjersti Andersen. 

–Vi er svært glade for at vi har fått dette tilbodet 

no, seier Kjersti. Charlotte er sterkt fysisk 

funksjonshemma og treng hjelp heile døgnet. Den 

tida ho er på avlastning, brukar eg til å ta meg 

litt inn igjen, seier Kjersti, men legg til at det er 

Charlotte sjølv som avgjer om ho vil dra på eit 

opphald eller ikkje. - Dersom ho ikkje har lyst, lar 

eg henne stort sett vera heime seier Kjersti. 

Ein av grunnane til at Charlotte ikkje alltid har 

like lyst til å dra til Straumsfjellet, er fordi ho 

er den einaste av bebuarane som har ei fysisk 

funksjonshemming. Alle dei andre har ei psykisk 

funksjonshemming eller begge delar. – Eg trur 

Charlotte kjenner seg veldig utanfor sidan ho 

ikkje har nokon «likesinna» å vera saman med 

der. Derfor hadde det vore svært ønskjeleg om dei 

kunne tilrettelagd tilbodet betre etter Charlotte 

sine behov, seier Kjersti. Men ho legg til at som 

avlastning for dei som familie er det eit heilt 

naudsynt tilbod. Ho føler også at ho blir tatt med på 

råd av dei tilsette og at dei høyrer på henne. –Det er 

eit godt tilbod, men det er ikkje tvil om at eg hadde 

hatt mykje betre samvit for å sende henne dit om eg 

hadde visst at ho treivs betre og hadde det fint ho 

også, påpeikar Kjersti. 

Ho meiner at det ikkje er så mykje som skal til, 

t.d. ein tur på shopping eller kino der ho får vera 

åleine utan at dei andre er med. –Det er ikkje så 

kjekt for ei jente på 15 år som ikkje har ei psykisk 

utviklingshemming å alltid måtte gjera ting saman 

med personar ho ikkje føler at ho har noko til felles 

med, påpeikar Kjersti. 

32

Barnehagesjefen 


Fjell kommune skal ha eit barnehagetilbod til alle som 

ønskjer det, med kostnadseffektiv drift, høg kvalitet og stort 

mangfald. 

Hovudmålsettinga har sitt utspring i barnehagereforma, og 

ønskje om full barnehagedekning. 

Barnehagesjef Margun Landro 

Barnehagesjefen hadde i 2006 


på 110 årsverk. Vel 1/3 av 

barnehageplassane i kommunen 

er kommunale fordelt på 10 

barnehagar med 527 barn. 

Tenestene er: barnehagetilbod, 

støttetiltak til funksjonshemma 

barn i barnehage og 

spesialpedagogisk hjelp til barn i 

førskulealder. 

I tillegg er det 32 private 

barnehagar i Fjell kommune med 

998 barn. 

Kommunen og dei private barnehagane har no kome langt i 

høve til målsettinga. I Fjell kommune hadde ein tidligare ei 

barnehageteneste som blei vurdert som dyr i høve til andre 

kommunar. Barnehagesjefen har difor arbeidd systematisk 

med kostnadseffektiviteten dei siste åra. Det har vore eit 

kontinuerleg fokus på kartlegging av kva aktivitetar som 

genererer kostnad og god økonomistyring i høve til drift. 

Barnehagereforma har eit sterkt fokus på tal 

barnehageplassar men ynskjer også å ha eit bevisst tilhøve til 

innhaldet i tenesta. Målsettinga om full barnehagedekning 

skal difor ikkje gå utover den opplevde kvaliteten i tilboda 

til born og foreldre. Dette har ført til eitstort mangfald: 

realfagbarnehage, kveldsog nattopen barnehage, 

kulturbarnehage, friluftsbarnehage og barnehagar av ulik 

storleik. Med systematisk planlegging, kvalitetsutvikling og 

brukarundersøking ynskjer barnehagesjefen ytterlegare å 

styrke kvaliteten og mangfaldet i tenestetilbodet. 



vist: 

1) Tilby barnehageplass til dei av innbyggjarane som ønskjer 

det. 

Resultat: Nye Ågotnes barnehage og Leirstaden 

barnehage er gjennomført og det er gjort politisk vedtak 

om utbygging på Knappskog. I tillegg er dei private 

barnehagane Kårtveitpollen og Løveparken komne i 

drift. Kommunen og dei private barnehagane har i 2006 

gjennomført utvikling av prosedyrar for samordna opptak 

med eit felles opptakssystem, felles rutinar og samkjørt 

opptakstidspunkta. 

2) Vidareutvikle kvaliteten på barnehagetilbodet. 

Resultat: Brukarundersøkingar gav klare indikasjonar 

på behov for å oppgradera det fysiske miljøet i dei 

kommunale barnehagane. Kommunestyret vedtok 

i 2006 å yta ein million kroner til oppgradering av 

uteleikeplassar. Barnehagesjefen har og hatt fokus på 

sundt kosthald og gjennomført kurs for medarbeidarar 

33

og foreldre i samarbeid med Kreftforeininga. 

Ferdigstillinga av Leirstaden barnehage i 2006 

gav og kommunen eit lenge etterlengta kveldsog 

nattopent barnehagetilbod. Barnehagesjefen 

har i samarbeid med interkommunale selskapet 

Gode Sirklar etablert realfagpedagogikk 

som eitt av tilboda. I barnehagelova er det 

komen eit nytt punkt om barns medverknad. 

Barnehagesjefen har difor starta utviklinga av 

samtaleverktøy for å ivareta barn sine synspunkt 

i barnehagekvardagen. Mellom anna har nokre 

av barnehagane starta med barnemøte før ein 

går i gong med ulike prosjekt. Barnehagesjefen 

har i 2006 gjennomført kurs for alle tilsette i MIpedagogikk. 

Det er også innført MI-nettverk for 

pedagogiske leiarar. Arbeidet vert vidareført til 

2007. 

3) Auka talet på menn i barnehagane. 

Resultat: Barnehagesjefen har i 2006 etablert 

eit rekrutteringsprosjekt i samarbeid med 

fylkesmannen i Hordaland for å auke 

talet på mannlege tilsette i barnehagane. 

Prosjektperioden går ut 2007. Det er oppretta ei 

lokal prosjektgruppe. 


Budsjett og resultatutvikling Barnehagesjefen 



4.986.526 3.020.775 5.637.000 4.544.865 

Arbeidsmiljø 

Det er ikkje gjennomført medarbeidarundersøking 

i 2006. Denne blei sist gong gjennomført i 2005 og 

skal gjennomførast i 2007. 


Barnehagesjefen gjennomførte brukarundersøking 

i 2006. Undersøkinga følgjer standarden som er 

utarbeidd av Kommunenes Sentralforbund sine 

effektiviseringsnettverk. Brukarane er enno litt meir 

nøgde i 2006 enn i 2004. 

Ein score på 5,1 i høve til ein toppscore på 6 er 

barnehagesjefen svært nøgd med. 

Resultat brukarundersøking barnehagetenestene 2006 

Gjennomsnitt 

kartl. kommunar 


Resultat for brukarne 5,1 5,3 

Trivsel 5,1 5,2 

Brukarmedvirkning 4,8 4,9 

Respektfull behandling 5,3 5,4 

Tilgjengelighet 5,2 5,2 

Informasjon 4,8 4,8 

Fysisk miljø 4,6 4,7 

Generelt 5,1 5,2 

Gjennomsnittlig brukartilfredshet 5 5,1 

Forklaring: 1= svært misfornøgd 6= svært nøgd. 

Kjelde: http://www.bedrebarnehage.no 

Resultata i tabell 1 synar at ein scorer litt betre 

enn snittet av dei kartlagde kommunane mest alle 

indikatorar. 


Barnehagesjefen vil framheva samarbeidet 

med dei private barnehagane i 2006. Å få til eit 

godt samarbeid med dei private barnehagane 

er viktig for å løyse utfordringane innanfor 

tenesteområdet. Mellom anna har ein fått etablert 

eit samarbeidsutval mellom dei kommunale og dei 

private barnehagane, der ein drøftar og planlegg 

felles kurs, kompetanseutvikling , gode rutinar for 

samarbeid og koordinering av samordna opptak 

til barnehageplassar. Servicetorget i Fjell er også 

ein god samarbeidspartnar og har ein svært viktig 

koordineringsrolle i dette arbeidet. Vidare vart det 

politiske Barnehageutvalet oppretta i 2006. Utvalet 

arbeider med vidareføring av barnehagereforma, 

økonomisk likeverdig handsaming av kommunale / 

private barnehagar og dei vurderer behov for vidare 

utbygging av barnehagesektoren. 

34

Jannike og Benedicte Pedersen 

Lek og læring – to sider av same sak 

I Straume barnehage er barna allereie godt i 

gang med å læra seg realfag. Gjennom eit toårig 

pilotprosjekt i samarbeid med høgskulen i Bergen 

skal dei små læra seg tal, natur, teknikk rom og 

form gjennom leik og samspel med dei vaksne. 

Benedicte på fem år og mamma Jannike Pedersen er 

positive til satsinga. – I dag laga vi boblevulkan, det 

var artig, seier Benedicte. Mamma Jannike tykkjer 

at realfagsatsinga er med på å gjera barnehagedagen 

meir spanande for barna. – Eg merkar at ho er blitt 

meir bevisst på å setje ting i system og tenkja over 

samanhengen mellom t.d. vekt og storleik på ting. 

Foreldra har fått god informasjon undervegs 

om kva prosjektet går ut på og fekk sjølv testa 

ut nokre av oppgåvene i praksis då fagfolk frå 

Naturfagsenteret var på besøk for å informera dei. 

– Vi måtte løyse nokre praktiske oppgåver, ja - og 

det var neimen ikkje like enkelt, fortel ho. Ho rosar 

samtidig barnehagepersonellet for å vera flinke til 

å relatere læringa til kvardagslige episodar. – Når 

mjølkemannen dukkar opp brukar dei t.d. å telja 

tal på kartongar og finne ut kor mykje mjølk dei får 

levert. Ein annan gong laga ungane bokstavar og tal 

med kroppane sine som dei fotograferte og brukte til 

læring seinare. 

-Læringa er blitt ein heilt naturleg del av leiken utan 

at eg trur at barna tenkjer på det som noko annan 

enn veldig artig, seier Jannike før dei begge hastar 

ut i vårregnet for å kome seg heim etter ein lang og 

lærerik dag. 

35

Stab- og støtteeiningar 

36

Plan- og 

utbyggingssjefen 

«Kvalitet, kunnskap og service for eit 

betre Fjell » 

Den sterke veksten som har vore i Fjell i fleire tiår heldt fram 

med uforminska styrke også i 2006. Denne utviklinga krev 

eit sterkt fokus på effektive plan- og utbyggingstenester med 

ein høg faglig standard. Dyktige medarbeidarar med fokus 

på faglig kvalitet og brukane sine behov har difor vore viktige 

kjenneteikn på tenestene. Dette fokuset har ein prioritert også 

i 2006. 

Plan- og utbyggingssjef 

Willy Sørensen 

Plan- og utbyggingssjefen hadde 

i 2006 37 medarbeidarar fordelt 

på 36 årsverk. Tenestene er: 

overordna strategisk 

planlegging, tematiske og 

geografiske kommunedelplanar, 

analyse- og utgreiingsarbeid, 

kommunale bygge- og 

investeringsprosjekt, 

handsaming av bygge-, deleog 

forureiningssaker, kart- og 

oppmålingstenester, miljø- og 

landbrukstenester og sentral 

innkjøpsfunksjon. 

Men arbeidsmarknaden for dyktige arealplanleggjarar, 

byggesakshandsamarar og andre fagfolk var særs stram i 2006. 

Det var også sterk og aukande konkurranse ut over året om 

denne arbeidskrafta. 

På slutten av 2005 gjennomførte Norsk Gallup på 

oppdrag frå kommunen ei større brukar-undersøking for 

byggesakstenestene. Den viste at brukarane gjennomgåande 

var rimeleg godt nøgde med tenestene, og resultatet låg på dei 

fleste punkt noko høgare enn i landet elles. Men det var stor 

sprik i tilbakemeldingane på den måten at brukarane anten var 

særs godt nøgde eller direkte misnøgde. Ein har arbeidd aktivt 

for å følgje opp tilbakemeldingane gjennom konkrete tiltak. 

Den sterke veksten gjorde også at kommunen heldt fram 

med store investeringar. Planlegging av ny ungdomskule 

på Ågotnes, nye anlegg og store utvidingar på Knapskog, 

realisering av 5. byggetrinn av helsesenteret på Straume, 

planlegging av nytt terapibassen same stad, og bygging av ny 

kunstgrasbane på Ågotnes er nokre av prosjekta vi nemner her. 

Adresseprosjektet – arbeidet med å tildele om lag 3000 

husstandar adresse- prega også arbeidet i avdelinga i 2006. 

Likeins har ein samarbeidd aktivt med primærnæringa for 

å skape positive etterverknader av den store brannen, t.d 

gjennom organisering av beitelag, inngjerding av beiteområde 

m.v. 

Plan- og utbyggingssjefen har prioritert og hatt eit godt 

samarbeid med innbyggjarane i kommunen. Dette gjeld både 

servicenivået i høve den einskilde innbyggjar, og gjennom ei 

rekkje folkemøte og møte med grendalag, interesseforeningar 

m.v i dei store planarbeida. Den gode dialogen med 

næringslivet i kommunen, nabokommunane, og regionale 

styresmakter og statlege styresmakter har halde fram og styrka 

seg. 

Ein viser elles til dei viktige punkta nedanfor, kva gjeld tiltak 

med referanse til avdelinga sitt handlingsprogram dette året. 

Her vert mellom anna dei store planprosjekta som avdelinga 

hadde prosjektleiaransvar for i 2006 nemnt. 

37

Hovudmål, tiltak og resultatoppnåing 


Fjell kommune skal tilby effektive plan- og 

utbyggingstenester med høg kvalitet og høgt 

servicenivå. 

Avdelinga hadde følgjande tiltak i handlingsprogrammet 

for 2006-2009 og resultatet er også vist: 

1) Redusere gjennomsnittleg sakshandsamingstid. 

Resultat: Handsamingstida for byggesakar vart 

ytterlegare redusert, sjølv om saksmengda auka 

og tal tilsette var stabilt. Kommunen si heimeside 

blei oppgradert i 2006 og alle vedtekne planar 

og større planarbeid er å finne der. Det er lagt 

til rettes for elektronisk sakshandsaming av 

byggesaker , men til no har utbyggjarane kanskje 

ikkje nytta potensialet for rask sakshandsaming 

gjennom ByggSøk godt nok. 

2) Styrkja det langsiktige planarbeidet. 

Resultat: I dei store prosjekta Kommuneplanen 

sin arealdel og Straumeplanen heldt ein 

tidsskjemaet og leverte gode produkt. Det same 

gjaldt Kommunedelplan for psykisk helse, 

Ungdomsplanen og Trafikksikringsplanen 

som vart vedtekne av kommunestyret 

dette året. Arbeidet med samfunnsdelen av 

kommuneplanen er utsett til etter kommunevalet 

i 2007 Avdelinga har vore aktiv i planlegginga av 

dei store vegprosjekta knytt til nytt samband med 

Bergen, og internt på Sotra. I kommuneplanen 

sin arealdel blei det utarbeida ei eige analyse av 

risiko- og sårbarheita for heile kommunen. 

3) Fremje landbruksproduksjon og 

kulturlandskapsverdiar i prioriterte område. 

Resultat: Ein har arbeidd kontinuerleg saman 

med næringa for auke i dei økonomiske 

verkemidlane frå staten. Det er venta at 

etableringa av eit større fellesbeite vert realisert 

frå 2007. 

4) Oppdatere kart og geodata for å forenkle 

sakshandsaming og auke bruksverdien. 

Resultat: Kommunestyret vedtok hausten 2006 ei 

markert satsing på betre kart og geodata. 

5) Auka merksemd og ressursbruk i høve 

oppfølging av ulovleg byggearbeid. 

Resultat: Ein har hatt auka fokus på uloveleg 

byggearbeid, både administrativt og politisk. 

Hausten 2006 vedtok kommunestyret å løyve 1 

mill kr årleg til innsats mot dette. 

6) Vidareutvikle Fjell kommune sitt arbeid med god 

byggeskikk. 

Resultat: Brosjyrar med retningsliner for naust 

og for fritidsbustader blei klargjort for politisk 

handsaming i 2006. 

7) Betra det visuelle inntrykket av kommunen med 

t.d. informasjonstavler og parkanlegg. 

Resultat: Ein har halde fram med dialogen med 

Statens Vegvesen, men har ikkje lukkast med 

konkrete tiltak. 

Gjennomsnittleg sakshandsamingstid i Fjell og samanliknbare kommunar: 

Byggesak Fjell Kommune 

gruppe 07 

Gj.snitt 

Hordaland 

Alle 

kommuner 

2002 2003 2004 2005 2006 2006 2006 2006 

Gjennomsnittlig 

sakshandsamingstid 100 45 35 23 20 32 44 34 

38

Servicetorgsjefen 

Servicetorgsjef Lilllian Torsvik 

«Kultur og fritid til inspirasjon og 

glede» 

Innan kulturområdet hadde Fjell kommune fleire 

viktige hendingar i 2006. 11. juni var det offisiell 

avduking av minnesmerke over Dr. Gjelstein. 12. 

august var det offisiell opning av Kystsogevekene 

med Fjell kommune som vertskap for opninga. 

Dagen vart markert med arrangement på Fjell 

festning, Langøy Kystkultursenter, ungdomskonsert 

i det nybygde amfiet ved Foldnes kyrkje og 

nattkonsert i sjølve kyrkja. 

Kultursalen i rådhuset vart pussa opp med nymalte 

veggar og utstyrt med nytt amfi og betre lyd- og 

lysanlegg. 

Servicetorgsjefen hadde i 2006 

33 medarbeidarar fordelt på 31 

årsverk. Med ungdomsklubbane 

og badevaktene er talet 55 

medarbeidarar og 35,3 årsverk 

Tenestene er: generelle 

fellestenester (post, arkiv, 

telefonsentral, trykkeri), 

kundemottak, informasjon, 

sekretariat for politisk arbeid, 

sakshandsaming innan kultur, idrett 

og friluftsliv, fellestenester for 

private og kommunale barnehagar, 

ungdomsklubbar, bibliotek, 

frivilligsentral og forvaltning av 

alkohollova. 

I oktober vart det regionale prosjektet ”Perler i 

Nordsjøløypa”, kor Fjell er ein av kommunepilotane, 

vald ut som eitt av Riksantikvaren sine 

verdiskapingsprosjekt for kulturminne. I samband 

med prosjektet vedtok kommunen å kjøpa eit 

gardsbruk på Fjell gard som saman med Fjell 

festning skal vera viktige arenaer i det vidare 

arbeidet. 

Innan idrettsområdet vil vi særleg trekkja fram 

oppstart av arbeidet med Ågotnes kunstgrasbane. 

Fjell folkeboksamling hadde positiv utvikling også 

dette året, med ein besøksauke på 5000 personar 

frå 2005. Nettverk for skulebibliotekarar med 

opplæring innan litteraturformidling og utvikling 

av skulebibliotek vart starta opp. Sotra Hagelag 

donerte ei stor bokgåve med over 50 hagebøker til 

hageavdelinga i biblioteket. 

I Frivillighetssentralen var det i 2006 registrert 

om lag 7000 timar frivillig arbeid. Dagleg leiar var 

sekretær for den årlege TV-aksjonen som i år gjekk 

til Legar utan grenser. Frivillighetsprisen for 2006 

vart delt ut til SBS-gruppa som er ei arbeidsgruppe 

tilknytt Frivillighetssentralen og som arbeider for 

betre trivsel for dei som bur på Straume Bu- og 

servicesenter. Av nye tiltak vil vi særleg trekkja 

fram mobil- og datakurs for eldre, kor elevar i 

omsorgsutdanning vart brukt som instruktørar. 

Stiftinga Roald Tellnes Kunstsamling/Galleri 

Haganes flytta salsdelen av stiftinga til nye lokale i 

Sartor storsenter. 

39



Fjell kommune skal ha eit servicetorg til beste 

for innbyggjarar og andre som vender seg til 

kommunen. 

Hovudmålsettinga hadde i 2006 følgjande tiltak 

handlingsprogrammet for 2006-2009 og resultatet 

er også vist: 

1) Vedlikehalde og utvikle Nordsjøløypa 

gjennom kommunen. Opparbeide og utvikle 

andre turvegar slik at ålmenta får tilgang til 

naturen, i einskilde område leggja tilrette for 

funksjonshemma. 

Resultat: Oppdaterte grunneigaravtalar er 

utarbeidd og var klare for signering innan 

årsskiftet 2006. Utarbeiding av avtalar for 

vedlikehald er starta opp hausten 2006. Arbeid 

med utbetring av løypetrasear tok til sumar/haust 

2006. 

2) Vidareføra bygdebokprosjektet. 

Resultat: Band 3 av bygdebokprosjektet vart 

ferdig i november 2006. 

3) Modernisera kundemottak gjennom god service 

og informasjon til innbyggjarar, brukarar og 

politikarar. 

Resultat: Ny nettportal innført i september 

2006. Fleire fullelektroniske skjema er på 

plass. Planleggingsarbeid for å utvida tilbodet 

i biblioteklokala på Sartor senter blei starta 

opp i 2006. Sentralisering av fellestenester 

som telefonsvar, postmottak og arkiv for ytre 

tenestestader blei ikkje vurdert i 2006 som 

planlagt. 

4) Styrkja arbeidet med rusfrie tiltak for ungdom 

gjennom nye samarbeidsmåtar. 

Resultat: Servicetorgsjefen arbeider kontinuerleg 

med fornying av tilbodet på ungdomsklubbane 

i samarbeid med dei unge, organisasjonar 

og andre som arbeider for og med ungdom. 

Servicetorgsjefen skal saman med Skulesjef, 

Sosialsjef og Plan- og utbyggingssjef vurdera 

rusførebyggjande tiltak i samband med rulleringa 

av tiltaksplan mot rus i 2007. Servicetorgsjefen 

vil i samarbeid med Plan og utbyggingssjefen 

evaluera drifta av ungdomsklubbane i 2007. 

Kvar hamnar henvendingane til Fjell kommune: 

Servicskranke ukesnitt Telefonsentralen ukesnitt Avdelingsvise henvendingar Avdelingsvise henvendingar 

Henvendingar løyst for avdeling 

Samtalar henvist til 

avdeling 

Direkte til avd., og henv. frå 

servicetorget 

Via servicetorget %-vis 

fordeling 

Servicetorgsjefen 240 268 508 23,8 

Sosialsjefen 113 362 475 22,2 

Plan- og utbyggingssjefen 87 294 381 17,9 

Økonomisjefen 4 171 175 8,1 

Skulesjefen 26 111 137 6,4 

Eigedomssjefen 18 75 93 4,3 

Omsorgssjefen 9 74 83 3,9 

Personalsjefen 11 71 82 3,8 

Barnehagesjefen 13 38 51 2,4 

Kyrkjekontoret 13 24 37 1,7 

Helsesjefen 10 24 34 1,6 

Rådmannen 3 24 27 1,3 

Fjell bustadstifting 6 18 24 1,1 

IKT-sjefen 10 14 24 1,1 

Ordførar 0 8 8 0,4 

Totalt: 563 1576 2139 100 

40

Eigedomssjefen 

Eigedomssjef Atle Justad 

Eigedomsjefen hadde i 2006 


på 76 årsverk. Tenestene er: 

eigedomsforvaltning, kjøp og 

sal, utleige og innleige, reinhald 

og inneklima i kommunale bygg, 

forvaltning, drift, vedlikehald og 

utvikling av kommunale bygg 

og anlegg, drift og vedlikehald 

av det kommunale vegnettet 

og kommunale kaiar og 

trafikksikring 

«På veg til velhaldne bygg, 

eigedomar og anlegg» 

Forhandlingar/avtaler om kjøp av større 

friluftsområde i tilknyting til Fjell festning. 

Ny parkeringsplass ved Festningsvegen opna 

16.10.06 

Innan reinhaldstenesta tek 13 reinhaldarar 

fagbrevopplæring. Den teoretiske opplæringa starta 

hausten 2006 og går over eit heilt år. 

Reinhaldstenesta hadde og dette året ansvar for 

«Sommarjobb for ungdom». 24 ungdommar (av 76 

søkjarar) fekk arbeid med nedvask og vedlikehald 

ved 13 skular i 3 veker. Ungdommane har stort sett 

gjort eit framifrå arbeid. 

Inneklimaprosjektet har i 2006 som planlagt 

gjennomført installasjon av ventilasjonsanlegg i 

hovudbygget på Syltøy skule. 

I løpet av 2006 vart det oppdaga fuktskadar i 

Hjelteryggen, Brattholmen, Ulveset og Bildøybakken 

og Fjell Ungdomsskule, der skadane er 

undersøkt, sanert og følgt opp med kontrollprøver. 

Årets siste dag kunne også fort blitt ein skjebnedag 

for Foldnes skule ettersom det var branntilløp pga. 

uvettig bruk av fyrverkeri. Takk væra snarrådig 

innsats frå naboar vart dette avverga. 

Det er også i 2006 kome opp barakkeriggar i 

kommunen. Dette gjeld for Ågotnes skule (utviding) 

og Landro skule. Dette er ressurskrevjande og 

tidkrevjande prosjekt. 

Ved hjelp av ei løyving på 5,5 millionar over 

investeringsbudsjettet er 22 av 28 planlagte prosjekt 

gjennomført i 2006. 4 prosjekter er utsett til 2007. 

Tiltaka er av ulik storleik. Dei største tiltaka var 

innvendig oppjustering ved Brattholmen skule og 

innvendig og utvendig renovering ved Knarrevik 

skule som no skal verta kulturskule. Fjell sjukeheim 

har fått sikrare vasstilførsel og Knappskog gamle 

skule har fått nye vindauge. 

Asfaltering av kommunale vegar i samsvar med 

komité-vedtak er dels gjennomført. Anglevikvegen, 

Apalvågvegen (dels), Byklettvegen, Grønamyrvegen 

(dels), Heståsen, Kaiavegen, Rennedalsvegen, 

Steinsvikvegen (dels) og Øyatangen. I tillegg er 

det utført ein del reparasjonar på Fjæreidevegen. 

Grunnavågvegen med sidevegar står att. 

41

Veglysanlegg (TS-plan 2004/2005) vart overlevert i 

september. 

Oppgradering av Hjelteryggtunnelen tok 

til i november. Innkomne anbod oversteig 

kostnadsramma vesentleg. KS og KFF vedtok auka 

rammer (18,5 mill) slik at arbeidet kunne kome i 

gang. 

Hovudmål, tiltak og resultat- 

oppnåing 2006 

Fjell kommune skal halde oppe ein god standard på 

kommunen sine bygg, anlegg, eigedomar og vegar 




1) Vidareutvikle ENØK-arbeidet for å auke 

energisparinga. 

Resultat: Eigedomssjefen er i rute med etablering 

av sentrale driftsstyringsanlegg, utskiftinga 

av luftbehandlingsanlegg i symjehallane og 

modernisering av veglysanlegga. 

2) Betre kommunikasjon og informasjon i høve til 

innbyggjarane og brukarane av kommunale bygg 

og anlegg. 

Resultat: Utarbeidinga av nye rutinar og 

system for registrering av vedlikehalds- og 

reinhaldsbehov, og innføringa av datasystem for å 

handtere innmeldingar frå brukarane, status osv., 

er under gjennomføring. 

3) Kartlegge særleg trafikkfarlege skulevegar. 

Resultat: Start med kartlegginga av særleg 

trafikkfarlege skulevegar blei senka. 

Eigedomssjefen ventar at prosjektet må halda 

fram i 2007. 

4) Gjennomføra tiltak for å setja Hjelteryggtunnelen 

i tilfredsstillande stand for biltrafikk og 

fotgjengarar. 

Resultat: Anbod for å setja Hjelteryggtunnelen 

i tilfredsstillande stand for biltrafikk og 

fotgjengarar blei gjennomført i 2006 og Komité 

for finans og forvaltning godkjente ramma 

17.10.06. 

Ny parkeringsplass ved Festningsvegen opna 16.10.06 

42

Økonomisjefen 

Økonomisjef Svend-Fredrik Untiedt 

Økonomisjefen hadde i 2006 

16 medarbeidarar fordelt på 14,8 

årsverk. Tenestene er: økonomisk 

styring, finansiering, rekneskap 

og rekneskapsrapportering, 

budsjettering, lønsutbetaling og 

kemnarfunksjonar. 

«Solid og ansvarleg handsaming 

av skattepengane» 

Skatteinngangen i 2006 var særs god. Skattetala 

frå SSB viser at skatteinntektene til kommunar 

også passerte finansdepartementet sitt siste 

skatteoverslag. I november 2006 vart skatten 

oppjustert med 2,5 mrd meir i 2006 enn det som var 

varsla i statsbudsjettet. For kommunane var dette 

ein auke på 11,25% i høve til rekneskap for 2005. 

Denne meirinntekta fekk kommunane behalde. 

For Fjell utgjorde denne skatteveksten 8,8 mill i 

2006. Samla sett mottok Fjell kommune 382 mill 

i skatteinntekter i 2006. I november 2006 passerte 

skatteinngangen for ein månad for fyrste gong 70 mill. 



Fjell kommune skal føra ei ansvarleg 

økonomistyring med vekt på god finansiell 

likviditet og soliditet. 




1) Tett og kontinuerleg oppfølging av rekneskap og 

rapportering av budsjettavvik. Heile perioden. 

Resultat: Økonomisjefen har systematisert 

økonomirapporteringa slik at strategisk leiing 

no får regelmessige økonomirapportar samt 2 

tertialrapportar. Det gode økonomiske resultatet 

for 2006 kan mellom anna tilskrivast god 

budsjettprosess og god økonomisk styring i heile 

organisasjonen i 2006. 

2) Innkrevjing av skattar og avgifter i samsvar med 

dei statlege resultatindikatorane. 

Resultat: Fjell kommune har i 2006 mellom 

annan arbeidd med førebuingar til innføring 

av skatteforvaltninga sitt nye system for 

skatteinnkrevjing. Det nye systemet vil bli 

teken i bruk i løpet av 2007. Bemanninga på 

skatteavdelinga var i 2006 noko redusert, men 

er normalisert ved inngangen til 2007. Dette har 

ikkje gått ut over innkrevjinga. 

3) Sikra god finansforvaltning. 

Resultat: Økonomisjefen byrja arbeidet med 

reglement for den totale finansforvaltninga mot 

slutten av 2006 og vil vera ferdig med arbeidet 

i første halvdel av 2007. Tilsvarande er tilfelle 

for hovudbankavtalen. Full gjennomgang 

av låneavtalane med tanke på ein eventuell 

anbodsrunde er venta i løpet av 2007. Tilsvarande 

er tilfelle for forvaltninga av det langsiktige 

kapitalfondet. 

43

Personalsjefen 

Personalsjef Harald Rød 

Personalsjefen hadde i 2006 

8 medarbeidarar fordelt på 8 

årsverk. Frikjøpte tillitsvalte er 

lønnsmessig organisert under 

personaleininga . Tenestene 

er: utforming og iverksetjing 

av personalpolitiske tiltak, 

bedriftshelseteneste, attføring, 

verneteneste, juridisk rådgjeving 

og sakshandsaming, arbeid med 

reglement og rutinar, strategisk 

kompetanseutvikling og 

tverrfagleg opplæring i samarbeid 

med linje- og stabsavdelingane 

samt alle tingingar med 

arbeidstakarorganisasjonane 

«Eit suksesskriterium for vellukka 

teneste» 

Det vert lagt stor vekt på å bygga «vi-kjensle» 

i Fjell kommune. Det meste av dette skjer på 

avdelings- og verksemdsnivå. Men to tiltak er lagt 

opp for det store fellesskapet. I 2006 var det eine 

sommaroppleveinga. Vi leigde inn to hurtigbåtar 

som tok med alle tilsette som ville vera med, til 

Moster Amfi med ei oppsetjing av Chess. Dette 

vart ei stor oppleving. Den andre opplevinga er i 

desember med eigen førjulskonsert i Foldnes kyrkje. 

Dette året hadde vi «De Nordiske Tenorer» som gav 

oss to fantastiske framsyningar for 800 tilsette. 



Personalavdelinga sin kompetanse og røynsle skal 

medverka til suksess for leiarar og medarbeidarar 

i Fjell. 




1) Utvikla ein tenleg lønsmodell tilpassa ulike 

arbeidstakargrupper. 

Resultat: Personalsjefen og 

arbeidstakarorganisasjonane har hatt eit 

vedvarande arbeid med ei rekke møte i 2005 

og 2006. Føremålet har vore å få utarbeida ein 

lønsmodell som skal bidra til ei meir planlagt 

lønsutvikling. Personalsjefen reknar at ein er 

ferdig med arbeidet i 2008. 

2) Utvikla strategiske tiltak for eit velfungerande 

personalarbeid på alle plan i verksemd. 

Resultat: Revisjonen av kommunens 

personalhandboka er noko senka og venta ferdig 

i 2007. Rutineskildringa for attføringsarbeidet 

blei ferdigstilt i 2006. Personalsjefen vil venteleg 

ha vurderinga knytt til helseforsikring for 

grupper av tilsette klar i 2007. Handlingsplan for 

seniorpolitikk vert ferdig i 2007. Inkluderande 

arbeidsliv i Fjell kommune inneber mellom 

anna at tilsette som ikkje lenger kan halde fram 

i stillinga si utan tilrettelegging får hjelp. I løpet 

av 2006 tok personalavdelinga del i tilrettelegging 

for 26 tilsette. 21 av dei var ved utgangen av 

2006 attende i stillinga si, i ny stilling anten fast, 

vikariat eller prosjekt eller i eit tiltak internt i 

kommunen. Av resten er nokre for sjuke til å vera 

44

i tiltak og andre ventar på tiltak. Tiltaka kan vera 

at vedkomande får hjelp til å meistre stillinga 

si, ved at ein får tilbod om tilrettelagt arbeid 

eller ved at ein finn eit anna, høveleg arbeid til 

vedkomande. Stillingsgruppa er eit godt verkty i 

så måte. 

3) Medverka til utarbeiding, rullering og 

gjennomføring av opplæringsplanar for alle 

nivå i verksemda, med særleg fokus på fag- og 

tenesteutvikling. 

Resultat: Eigen kompetanseplan for skule i 

samband med ny læreplan blei utarbeidd i 2006. 

Personalsjefen har og utarbeidd opplæringsplan 

for helse, sosial og omsorg i 2006. 

tenesteutvikling i t.d. følgjande prosjekt: Leiarar 

og plasstillitsvalde i god samhandling, Offentleg 

service og Sakshandsaming. HMS fekk eit løft 

gjennom følgjande kurs: Stressmeistring, Det 

gode arbeidsmiljøet, Førstehjelp, Ryggskole og 

Verneombodskurs. 

«De Nordiske Tenorer» syng i Foldnes kyrkje 

Grunnskulen har fått ny statleg læreplan , og 

personalsjefen har, særleg innanfor IKT-feltet, 

medverka i gjennomføringa. Opplæringsplanen 

for helse, sosial og omsorg er rullert, men 

med avdelingane sjølve som hovudansvarlege. 

Personalsjefen har i 2006 arrangert eller medverka 

til 25 forskjellige kompetansetiltak med totalt ca 

1500 deltakarar. Det har vore fokus på fag- og 

Utviklinga av tal på tilsette og årsverk i perioden 2004 - 2006: 

2004 2005 2006 %-vis 

endring 

Tilsette årsverk Tilsette årsverk Tilsette årsverk årsverk 04-06 

Skulesjefen 520 424 519 440 549 456 7,5 

Barnehagesjefen 112 84,5 137 110 129 113 33,7 

Omsorgsjefen 336 197 330 205 340 208 5,6 

Sosialsjefen 35 33,5 42 33 48 43,5 29,9 

Helsesjefen 55 41,5 59 37 62 45 8,5 

Plan- og utbyggingsjefen 32 32,5 37 36 37 36 10,8 

Personalsjefen 9 8,5 8 8 8 8 -5,9 

Økonomisjefen 14 14 15 14,5 17 16,5 17,9 

Servicetorgsjefen 29 26,5 36 31 33 31 17 

Eigedomsjefen 101 70 104 76 94 76 8,6 

IKT-sjefen 5 5 5 5 6 6 20 

45

IKT-sjefen 

IKT-sjef Kjell Fyllingen 

IKT-sjefen (Informasjons- og 

kommunikasjonsteknologi) 

hadde i 2006 6 medarbeidarar 

fordelt på 6 årsverk. Tenestene 

er: Langsiktig IKT-planlegging, 

prosjektadministrasjon (IKTprosjekt), 

innkjøp, utvikling, drift 

og brukarstøtte innan IKT og 

telefoni. 

«Samhandling gjev gevinst» 

Fjell kommune har fokus på IKT for å utvikla 

brukartilpassa tenester og digital dugleik i skulen. 

Teknologien gjev nye høve for samhandling med ein 

effektiv tenesteleverandør og høgare tenestekvalitet 

som resultat. Nokre døme frå året som gjekk: 

Gjennomføring av det store læringsplattformprosjektet 

(www.osikus.no) gjev skulane i Fjell, 

Sund og Øygarden heilt nye høve til å dela 

kompetanse og undervisning - tilgjengeleg på nett 

for elevane 24 timer i døgeret. Utviklinga av tenester 

på nett i kommuneportal gjev auka grad av tilgjenge 

og raskare sakshandsaming for deg som innbyggar. 



IKT skal som verktøy medvirka til at Fjell 

kommune kan verta den meste veldrivne 

kommunen i landet 




1) Redusera unødig dataregistrering. 

Resultat: Fakturadigitalisering innført i heile 

organisasjonen. 

2) Modernisera telefontenesta. 

Resultat: 25 avdelingskontor nyttar felles 

databasert telefonsentral (ip-telefoni) 

3) Auka bruksverdi og tilgjenge til kartbaserte 

tenester for innbyggjarane og næringsliv. 

Resultat: Kart etablert på nett med kopling får 

sjølvbeteningsportal/kommuneportal. 

4) Leggja til rette for elektronisk mappevurdering i 

skulen. 

Resultat: Digital læringsplattform etablert for 

alle skular i Fjell, Sund og Øygarden (OSIKUSprosjektet). 

5) Fjell kommune på nett. 

Resultat: Ny kommuneportal med høve for 

sjølvbetening sett i produksjon. Portalen oppnådde 

5 av 6 stjerner ved kvalitetsmerking frå 

norge.no. I påvente av offentleg e-id har portalen 

høve for felles pålogging med den nasjonale 

borgarportalen MinSide. 

6) Mobil arbeidsplass. 

Resultat: Sentral elektronisk pasientjournal 

etablert med mobilteknologi for mobilt 

helsekontor – Tilgjengeleg på kommunale skular 

og barnehagar. 

46

Selskap og stiftingar 

47

Sotra Brannvern IKS 

«Det finns ingen fasit på 

brannsløkking» 

5. - 8. mai 2006 er ei helg folk i Fjell seint vil gløyma. 

Nær ein sjettedel av kommunen stod i flammar i ein av 

dei største skogbrannane i Noreg i moderne tid. Sotra 

brannvern hadde hovudansvaret for sløkkearbeidet og 

ein stor del av æra for at det trass alt gjekk så bra som det 

gjorde. 

Brannsjef Bjørn Ove Paulsen fortel at meldinga om 

brannen kom ca kl. halv fem om ettermiddagen fredag 

5. mai. Dei første meldingane gjekk ut på at det brann 

i eit område nord for Fjell gard. Brannen spreidde 

seg raskt nordover til Knappskog og Morland, og 

utover ettermiddagen måtte ein tilkalla assistanse 

frå brannvesen i omkringliggjande kommunar og 

sivilforsvaret. 

– Vi fekk også raskt rekvirert eit helikopter frå Statens 

skogbrannhelikopter, fortel Paulsen. Men vinden auka 

på og istadan for at brannen avtok, spreidde den seg 

no mot Møvika og Fjæreide. Kommunen rekvirerte då 

to private helikopter som sette innsatsen inn mot dei 

mest truga områda. – I ein slik situasjon er det umogeleg 

å ha noko fasitsvar på korleis dette vil utvikle seg. Det 

krevst erfaring og kompetanse for å kunne ta dei rette 

avgjerdene og sikra viktige verdiar som heimar og 

offentlege bygg, påpeikar Paulsen. 

Dagleg leiar Sotra Brannvern IKS 

Brannsjef Bjørn Olav Paulsen 

I løpet av dei fire døgna brannen herja var 95% av Sotra 

brannvern sitt mannskap involvert. 1700 overtidstimar 

seier litt om arbeidsinnsatsen som vart lagt ned. I tillegg 

deltok brannvesen frå heile Hordaland med det dei kunne 

avsjå av både mannskap og utstyr. 400 heimevernsoldatar 

som tilfeldigvis var på øving i nærleiken, 300 frå 

sivilforsvaret, store politistyrkar og utallige lokale 

frivillige gjorde ein uvurderlig innsats mot flammane. 

Eit område på omtrent 20 kvadrat kilometer vart svidd av 

i brannen – nær ein sjettedel av heile Fjell kommune sitt 

areal. Med tanke på det store omfanget brannen hadde, 

må vi seie oss svært glade for at ikkje større verdiar gjekk 

tapt. Minimale personskadar og ingen større skade på 

bygningar tyder på at vi prioriterte innsatsen vår rett, 

seier brannsjefen. 

48

I juni 2005 vedtok kommunestyra i Fjell og Sund 

kommunar å innleia eit felles brannvernsamarbeid. 

Brannvernsamarbeidet skulle organiserast som 

eit interkommunalt selskap. Sotra Brannvern IKS 

blei etablert 01.01. 2006. Selskapet er eigd av Fjell 

kommune med 78,37% og Sund kommune med 

21,63%. 

Selskapet sitt hovudmål er å ivareta eigarane sine 

behov, plikter og oppgåver slik dei er nedfelt i lov 

og forskrift om brann- og redningsberedskap, 

brannførebyggjande arbeid, feiing og tilsyn. 

Det er tre interkommunale organ i selskapet; 

representantskapet, styret og dagleg leiar. Brannsjef 

Bjørn Olav Paulsen er dagleg leiar. 

Selskapet har og det administrative ansvaret for 

personell knytt til Kystverkets sitt oljeverndepot i 

Fjell kommune, som ligg på CCB (Ågotnes). Denne 

oppgåva blir teken i vare av beredskapsavdelinga. 

49

Gode Sirklar AS 

«Ein ressurs for å stetta behova til 

næringslivet» 

Gode Sirklar A/S er eit aksjeselskap etablert og eigd 

av dei tre kommunane Sund, Fjell og Øygarden. 

Selskapet vart formelt skipa 03.10.2005. Gode 

Sirklar skal leggja til rette for eit tettare samarbeid 

mellom dei tre kommunane som geografisk og 

kulturelt har tilknyting til kvarandre. Dette skjer 

gjennom å styrka utdanning, næringsutvikling, 

stadsutvikling og kulturliv. Selskapet vart etablert 

i staden for at dei tre kommunane dreiv ei eiga 

næringsutvikling. 

I følgje dagleg leiar i Gode Sirklar – Sigmund 

Kvernes, var 2006 eit år med stor innsats i selskapet. 

Det var viktig å sikra at dei prioriterte satsingane 

til selskapet vart forankra. Regjeringa si tildeling av 

nasjonalt ekspertsenter for undervassteknologi til 

regionen, koplinga mellom utdanning og næring 

som fekk midlar frå kunnskapsdepartementet 

og utdanningsdirektoratet, og kulturminneprosjektet 

«Perlar i Nordsjøløypa» som er 

støtta av Miljøverndepartementet gjennom 

verdiskapingsprogrammet til Riksantikvaren, viser 

at vi har lukkast i stort mon. 

Nesten alle initiativ som kjem får Gode Sirklar har 

eit perspektiv som går ut over regionen sine grensar. 

Slik vil dei som er med lokalt få eit løft som vil auke 

deira kompetanse, samstundes som omgjevnadene 

blir merksame på dei kvalitetane vi har lokalt. 

Eit godt døme på dette er det samarbeidet vi har 

etablert med universitet- og høgskulemiljøa i 

Bergen i høve til realfagsatsinga, seier Kvernes. 

50

Kvernes vil og påpeike at kommunane må bli 

flinkare til å stille krav til kvalitet og innhald 

når større utviklingsprosjekt skal realiserast i 

lokalsamfunna. Ei døme på at ein er på rett spor 

er mellom anna planprogammet for utviklinga av 

Straume. 

Gode Sirklar vart og - som einaste offentlige 

verksemd – ein av ti finalistar til den nasjonale 

innovasjonsprisen til DnB NOR. Noko som var ei 

stor fjør i hatten til kommunane for deira satsing på 

kompetansebasert næringsutvikling. 

kommunale midlane enn det som var planlagt. Men 

satsinga er langvarig og vil tilføra næringslivet i 

regionen store utviklingsressursar. Kvernes vil og at 

selskapet skal bli betre på den direkte samhandlinga 

med dei lokale verksemdene i regionen - direkte 

relasjonsbygging med dei lokale verksemdene er 

vesentleg om ein skal lukkast med utviklinga av 

regionen. 

Sjølv om 2006 var eit godt år for selskapet, vil 

Kvernes ikkje underslå at det store aktivitetsnivået 

har ført med seg at selskapet har brukt meir av dei 

51

Øvrige kommunale selskap og stiftingar 

Fjell kommune skilte den 01.01.03 ut alle 

tenester knytt til vatn, avløp og renovasjon 

frå teknisk etat i kommunen, og la desse 

oppgåvene inn i eit eige aksjeselskap – Fjell 

vatn, avløp og renovasjon as. Fjell VAR A/S 

er truleg den fremste næringsmiddel- og 

miljøbedrifta i Fjell kommune. Fjell VAR 

A/S leverar drikkevatn av svært god kvalitet, 

tar hand om avløpsvatnet og reinsar dette, 

sørgjer for tøming av private slamavskiljarar 

og samlar inn og legg til rette for gjenbruk 

av avfall. I 2006 har vi eit driftsbudsjett på 

ca. 48 millionar kroner, og det er 15 tilsette 

i verksemda I tillegg brukar vi store beløp 

på vidare utbygging av nya anlegg innafor 

vassforsyning og avløpshandtering. Heile vår 

aktivitet vert finansiert gjennom vass-, avløpsog 

renovasjonsgebyra. 

Fjell bustadstifting er ei sjølvstendig stifting, skipa 

av Fjell kommune. Stiftinga har kontor i Fjell rådhus 

på Straume, tre fast tilsette og eit styre på fem 

medlemer. Stiftinga kjøper i tillegg ulike eksterne 

tenester. Stiftinga har som oppgåve å skaffa bustader 

og servicebygg for utleige eller overdraging, utan 

at forteneste er eit føremål. Omgrepet servicebygg 

dekkjer mellom anna barnehagar, studentbustader, 

omsorgs- og servicebustader, servicesenter for eldre, 

prestebustader, o.a. Stiftinga forvaltar og eig i dag 

om lag 290 husvera, fordelt på utleigebustader og 

omsorgsbustader, barnehagar og prestebustader. 

Bustadene er plasserte rundt i heile Fjell kommune. 

Fjell bustadstifting står for tildeling av desse 

bustadene, med unntak av omsorgsbustader. 

Fjell kommunale pensjonskasse 

Fjell kommunale pensjonskasse vart oppretta 

1.1.2006. Kassen omfattar tilsette i Fjell kommune 

og Sotra brannvern IKS. Pensjonsordninga er ei 

ytingsbasert kommunal ordning i samsvar med den 

kommunale tariffavtalen. Ordninga omfattar alle 

tilsette med unnatak av lærarar fram til 2008, og 

sjukepleiarar som har eigen avtale i KLP. 

I 2006 hadde pensjonskassen avtale med 

Storebrand Pensjonstenester AS i Oslo, om 

administrativ drift. Det gjeld ansvarleg aktuar, 

rekneskap, forsikringsteknisk administrasjon, 

kapitalforvaltning og dagleg leiing. 

I 2005 gjorde kommunestyret vedtak om å leggja 

kommunen si pensjonsordning ut på anbod. Det 

vart teke atterhald om at kommune også ville 

vurdera å oppretta eigen kasse. Etter ein omfattande 

og grundig prosess, valde kommunestyret det siste. 

Utgreiinga synte at det siste ville vera økonomisk 

gunstig. Men det som vart lagt mest vekt på, 

var at det gjennom eigen kasse ville vera ei nær 

kopling mellom god arbeidsgjevarpolitikk, godt 

arbeidsmiljø og kostnadsnivået i pensjonkassen. 

Styret: 

Oppnemnt av kommunen: 

• Inge Ree (leiar) 

• Lars Lie (nestleiar) 

• Georg Indrevik 

•Alvhild Tofterå Berge 

Vald av og mellom medlemmene: 

• Lena Merethe Fjeldstad 

• Trond Roar Birkelund 

Eksternt oppnemnt styremedlem: 

• Ranveig Hjørdis Frøiland 

52

Andre kommunale stiftingar: 

Stiftinga Langøy - Langøy Kystkultursenter 

Stiftinga Roald Tellnes Kunstsamling/ 

Galleri Haganes - kunstsamling i lokale 

på Hagane og salsdel i lokale på Sartor 

storsenter 

Aksjar i varig eige: 

Selskapets navn Balanseført verdi Marknadsverdi Eigardel i selskapet 

HSD (Tide) 180.000 2.025.000 9000 aksjer 

Biblioteksentralen A/L 1.200 4 aksjer 

Studentbyen Fantoft 16.000 

Ulveseth Vassverk 15.000 6 aksjer 

Askøybrua 15.000 3 aksjer 

Fastlandssambandet Bjorøy-Tyssøy 40.000 4 aksjer 

BKK 93.835.000 333.130.769 2794 aksjer 

IBM 50 1 aksje 

ASVO 26.000 

Vestlandsrøyret A/S 10.334 

Fjell VAR AS 10.000.000 100% 

Sambandet Sotra-Øygarden 350.000 

Straume Idrettspark 408.000 408 aksjar à kr 1000 

Sambygg 80.000,00 80 aksjar à kr 1000 

53

54 

KOSTRA - utvalde nøkkeltal

KOSTRA 

HOVUDTALA 

Alle kommunar er pålagt å føra rekneskap etter 

KOSTRA- standard. KOSTRA (Kommune-Stat- 

Rapportering) er eit nasjonalt informasjonssystem 

som gjev styringsinformasjon om kommunal 

verksemd. Informasjon om kommunale tenester 

og bruk av ressursar på ulike tenesteområde 

vert registert og samanlikna for å gje relevant 

informasjon til brukarar og andre, både nasjonalt 

og lokalt. Informasjonen skal tene som grunnlag 

for analyse, planlegging og styring, og også gje 

grunnlag for å vurdera om nasjonale mål vert 

oppfylt. KOSTRA gjev kommunen også høve til å 

samanlikna seg med andre kommunar eller til å 

samanlikna seg med seg sjølv over år. 

Dei aller fleste kommunane fører i dag kostnadene 

på riktige funksjonar i KOSTRA. Dette gjev 

gode føresetnader for samanlikningar mellom 

kommunane. Rekneskap- og tenestedata vert i 

KOSTRA sett saman til nøkkeltal som mellom anna 

viser: 

• Prioriteringar – viser korleis kommunen sine frie 

inntekter er fordelt til ulike føremål. 

• Dekningsgrad – viser tenestetilbodet i høve til 

ulike målgrupper for tilbodet. 

• Produktivitet/einingskostnad – viser kostnader/ 

bruk av ressursar i høve til tenesteproduksjon. 

• Tenesteindikator – viser nøkkeltal som supplerer 

dei ovannemnde indikatorane. 

I dei påfølgjande tabellane er Fjell kommune 

samanlikna med nabokommunane Sund, Øygarden 

og Askøy. I tillegg er vi samanlikna med gruppe 07 

i landet elles (samansatt gruppe av samanliknbare 

kommunar, i alt 34 kommunar. Os kommune ligg 

mellom andre her). 

Frie inntekter i kroner pr. innbyggar: 

27.513 

Administrasjonskostnader i kr. pr. innbyggar: 

6.900 

3.219 

3.021 

2.909 

2.473 

Fjell Sund Øygarden Askøy Gj.snitt grupp 07 

Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter: 

189,3 

159,3 

169,2 

141,8 

124,8 

Fjell Sund Øygarden Askøy Gj.snitt gruppe 07 

Driftsutgifter i kr. pr. innbyggar: 

55.681 

27.096 

27.893 

24.918 

26.073 


Netto lånegjeld i kr. pr. innbyggar: 

26.030 

25.905 

33.833 

32.630 

25.366 

25.304 

24.195 

19.959 

16.105 



55

Kostra forts. 

Finansielle nøkkeltal: 

6,3 

7,5 

4,7 

1,2 

3 

2,7 

0,1 

2,2 

4,7 

3,9 

3 

-0,4 -0,7 

-0,4 

-3,1 


Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 

Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 

Rente- og avdragsutgifter netto, i % av brutto driftsinntekter 

Prioritering - barnehage Fjell Kommunegruppe 

07 

Gj.snitt 

Hordaland 

Alle 



Netto driftsutgifter barnehagesektoren i % av totale netto driftsutgifter 4,2 3,5 3,1 2,6 1,9 1,9 2,6 2,3 

Netto driftsutgifter til barnehager per innbygger 879 770 711 631 463 .. .. .. 

- herav avskrivingar (i prosent) 2,4 2,7 2,9 3,3 6,1 8,7 3,3 5,9 

MVA-kompensasjon drift, barnehager per innbygger (kroner) .. .. 22 25 31 44 34 43 

MVA-kompensasjon investering, barnehager per innbygger (kroner) .. .. 12 3 11 64 18 60 

Brutto investeringsutgifter til barnehagesektoren per innbygger 37 25 60 19 54 358 107 363 

Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager 9954 9136 8600 7768 5909 7374 11890 11593 

Prioritering - helsetenestene Fjell Kommunegruppe 

07 

Gj.snitt 

Hordaland 

Alle 



Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten 596 895 934 850 923 1167 1223 1294 

Netto driftsutgifter i prosent av samlede netto driftsutgifter 2,8 4,1 4 3,6 3,7 4,5 4,1 4,2 

Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-5 år .. .. 2570 2518 2135 3504 3492 3792 

Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år 35 843 865 828 577 936 964 1042 

Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger 27 28 1 -3 16 76 53 68 

Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger 559 621 682 614 709 813 899 943 

Prioritering - plan- og utbyggingstenestene 

Fjell Kommunegruppe 

07 

Gj.snitt 

Hordaland 

Alle 



Netto driftsutg. til fysisk planl., kulturminner, natur og nærmiljø i % av samla netto driftsutg. 1,22 0,73 1,06 0,46 1,54 0,89 1,16 1,1 

Netto driftsutg. til fysisk planl., kulturminner, natur og nærmiljø pr. innbyggar. 256 160 247 110 385 233 350 340 

Brutto invest.utg. til fysisk planl., kulturminner, natur og nærmiljø pr. innbyggar. 55 21 60 110 160 86 50 106 

56

Kostra forts. 

Prioritering - omsorgstenestene samla Fjell Kommunegruppe 

07 

Gj.snitt 

Hordaland 

Alle 



Netto driftsutg. pleie og omsorg i % av kommunens tot. netto driftsutg. 20,2 19,6 20,2 20,4 21,4 30,5 35,6 33,7 

Netto driftsutg. pr. innbyggar i kroner, pleie- og omsorgtenesta 4231 4274 4705 4865 5338 7953 10720 10416 

Fordeling av netto driftsutg. - Kjernetenester heimebuande brukarar 54 50 55 57 58 49 45 46 

Fordeling av netto driftsutg. - Institusjonar 36 37 31 30 29 45 49 49 

Fordeling av netto driftsutg. - Aktivisering, støttetenester 10 14 14 13 13 6 6 5 

Netto driftsutg. til pleie- og omsorg i institusjonar pr innbyggar .. .. .. .. 1535 3611 5281 5099 

Netto driftsutg. til drift av institusjonslokaler pr innbyggar .. .. .. .. 190 392 514 557 

Netto driftsutg. til pleie- og omsorg i institusjonar pr innbyggar 80 år .. .. .. .. 57894 92407 103523 98085 

Netto driftsutg. til kjernetenester heimebuande brukarar pr innbyggar .. .. .. .. 3091 3859 4775 4760 

Netto driftsutg. til aktivisering/støttetenester pr innbyggar .. .. .. .. 712 482 664 558 

Netto driftsutg., pleie og omsorg pr. innbyggar 80 år og over 181797 178736 197679 204959 229787 228311 232813 224940 

Netto driftsutg., pleie og omsorg pr. innbyggar 67 år og over 57363 58416 64452 65349 70602 72805 84400 80480 

Brutto investeringsutg., pleie og omsorg pr innbyggar 532 2568 341 246 122 603 342 511 

Prioritering - skule Fjell Kommunegruppe 

07 

Gj.snitt 

Hordaland 

Alle 



Netto driftsutg. grunnskuleopplæring i % av samla netto driftsutg. 44,6 43,9 45,5 44,3 47 36,8 30,7 30,2 

Netto driftsutg. til grunnskule og SFO i % av samla netto driftsutg. 44,1 43,4 44,8 43,7 46,2 35,9 29,8 29,2 

Netto driftsutg. til grunnskule, i % av samla netto driftsutg. 43,8 42,9 44,2 43,2 45,5 35,4 29,5 28,7 

Netto driftsutg. til grunnsk.undervisning, i % av netto driftsutg. 36,9 35,8 36,9 35,9 37,6 28,5 23,8 22,5 

Netto driftsutg. til skulelokale og skyss, i % av netto driftsutg. 6,9 7,1 7,2 7,3 7,9 6,9 5,7 6,2 

Netto driftsutg. til spesialskular, i % av samla netto driftsutg. 0 0 0 0 0 0,2 0,2 0,4 

Netto driftsutg. til skulefritidsordn. i % av samla netto driftsutg. 0,3 0,5 0,7 0,5 0,7 0,6 0,4 0,5 

Netto driftsutg. til grunnsk.oppl. for vaksne, i % av netto driftsutg. 0,7 0,8 0,8 1,3 0,9 0,4 0,4 0,4 

Netto driftsutg. til kom. musikk- og kultursk., i % av netto driftsutg. 0,5 0,5 0,7 0,7 0,8 0,7 0,6 0,6 

Netto driftsutg. til grunnskule, pr. innbyggar 9170 9375 10280 10298 11346 9218 8859 8887 

Netto driftsutg. til grunnskuleundervisning, pr. innbyggar 7724 7813 8596 8551 9365 7419 7154 6967 

Netto driftsutg. til skulelokale og skyss, pr. innbyggar 1446 1562 1683 1747 1981 1799 1704 1920 

Herav avskrivingar 266 268 278 396 440 412 190 290 

Netto driftsutg. til skulefritidsordning, pr. innbyggar 54 100 155 112 178 144 111 142 

Netto driftsutg. til grunnskuleopplæring for vaksne, pr. innbyggar 142 165 189 306 230 94 126 137 

Netto driftsutg. til kom. musikk- og kulturskular, pr. innbyggar 113 110 160 158 198 172 185 183 

Netto driftsutg. til grunnskuleopplæring, pr. innbyggar 6-15 år 53060 53789 59267 59860 66114 64258 67240 70363 

Netto driftsutg. til grunnskule, pr. innbyggar 6-15 år 52115 52611 57503 58330 63998 61757 64575 66956 

Netto driftsutg. til grunnskuleundervisning, pr. innbyggar 6-15 år 43899 43845 48087 48437 52825 49706 52151 52489 

Netto driftsutg. til skulelokale og skyss, pr. innbyggar 6-15 år 8216 8766 9417 9893 11173 12051 12424 14466 

Utgifter til skuleskyss, pr. innbyggar 6-15 år 1183 1488 1469 1366 1383 1391 1195 1297 

Netto driftsutg. til skulefritidsordning, pr. innbyggar 6-9 år 693 1288 2076 1547 2563 2442 2061 2721 

Netto driftsutg. til grunnskuleopplæring for vaksne, pr. deltaker 31529 37602 43673 77857 68996 23985 21696 21387 

Netto driftsutg. til kom. musikk- og kultursk., pr. innb. 6-15 år 641 617 898 898 1114 1154 1349 1381 

Brutto investeringsutgifter til grunnsk.opplæring, pr. innbyggar 799 1247 4570 2195 1080 1466 552 1237 

Timar spesialundervisning i % av antall lærertimar totalt .. 15,1 17 16 18,3 13,6 14,9 14,3 

57

Kostra forts. 

Prioritering - økonomisk sosialhjelp Fjell Kommunegruppe 

07 

Gj.snitt 

Hordaland 

Alle 



Netto driftsutg. til sosialtenesta pr. innbygger .. 1200 1032 817 1032 918 1573 1522 

Netto driftsutg. til sosialtenesta i % av samla netto driftsutg. .. 5,5 4,4 3,4 4,1 3,5 5,2 4,9 

Netto driftsutg. til sosialtenesta pr. innbygger 20-66 år .. 2013 1730 1371 1738 1514 2602 2490 

Netto driftsutg. til råd, rettleiing og sos.føreb. arb. pr. innb, 20-66 år 493 538 611 326 639 514 879 718 

Andel netto driftsutg. til råd, rettleiing og sosialt føreb. arbeid .. 26,7 35,3 23,8 36,8 33,9 33,8 28,8 

Netto driftsutg. til økonomisk sosialhjelp pr innbygger 20-66 år 1320 1403 1159 1036 1099 892 1488 1452 

Andel netto driftsutg. til økonomisk sosialhjelp .. 69,7 67 75,5 63,2 58,9 57,2 58,3 

Netto driftsutg. til tilbod til pers. med rusprobl. pr. innb. 20-66 år 54 72 -39 10 0 109 235 320 

Andel netto driftsutg. til tilbod til personar med rusproblemer .. 3,6 -2,3 0,7 0 7,2 9 12,9 

Prioritering - barneverntenesta Fjell Kommunegruppe 

07 

Gj.snitt 

Hordaland 

Alle 



Netto driftsutg. til saman pr. innbyggar (kr) 516 429 402 454 521 822 1050 1081 

Netto driftsutg. pr. innbyggar 0-17 år, barneverntenesta 1696 1404 1313 1496 1716 3185 4326 4612 

Netto driftsutg. (f 244, 251 og 252) pr. barn i barnevernet 64630 45951 43777 42843 44171 66940 90195 87919 

Andel netto driftsutg. til saksbehandling (f. 244), % 39,6 39,2 45,5 37,8 32 31,6 32 32,8 

Andel netto driftsutg. til barn som bur i sin opph. fam. (funksjon 251), % 14 13,2 14,4 13,4 19,2 18,8 18,6 16,4 

Andel netto driftsutg. til barn som bur utanfor sin opph. fam. (funksjon 252), % 46,3 47,6 40,1 48,8 48,8 49,6 49,4 50,8 

Dekningsgrader - Barnehage Fjell Kommune 

gruppe 07 

Gj.snitt 

Hordaland 

Alle 



Andel barn 1-5 år med barnehageplass 62,3 67 69,5 85,4 92,6 82 77,2 80,4 

Andel barn 0-5 år med barnehageplass 53,7 57,7 58,9 73,9 80,1 69,4 64,5 67,4 

Andel plasser i åpen barnehage i forhold til innbyggere 0-5 år 0,8 3,1 6,1 6,2 5,5 2,5 2,6 2,2 

Andel barn i barnehage med opphaldstid 33 timer eller mer pr uke 61,9 64,4 72 79,5 87,9 83,7 84,5 82,7 

Andel barn i barnehage med opphaldstid 32 timer eller mindre pr uke 38,1 35,6 28 20,5 12,1 16,3 15,5 17,3 

Andel barn fra språkl. og kult. minorit. med barnehagepl. ift alle barn 

med barnehagepl. 

0,9 1,4 1,5 1,9 1,7 3,4 4,3 6,7 

Dekningsgrader - Økonomisk sosialhjelp Fjell Kommune 

gruppe 07 

Gj.snitt 

Hordaland 

Alle 



Sosialhjelpsmottakere 511 537 472 486 478 287 417 318 

Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere 2,6 2,7 2,4 2,4 2,3 2,2 2,8 2,8 

Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen 20-66 år 4,5 4,6 3,9 4 3,9 3,6 4,7 4,6 

Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år, av innbyggerne 20-66 år 4,2 4,3 3,7 3,6 3,6 3,3 4,3 4,3 

Årsverk i sosialtjenesten .. 15 13 15 13,6 9,13 18,29 13,09 

Årsverk i sosialtjenesten pr. 1000 innbygger .. 0,76 0,65 0,74 0,65 0,69 1,26 1,19 

58

Kostra forts. 

Dekningsgrader - Heimetenestene Fjell Kommune 

gruppe 07 

Gj.snitt 

Hordaland 

Alle 



Andel mottakarar av heimetenester under 67 år 41,4 45,8 41,9 40,3 44,3 38,7 30,5 32 

Andel mottakarar av heimetenester over 67 år 58,6 54,2 58,1 59,7 55,7 61,4 69,5 68 

Andel mottakarar av heimetenester over 80 år 37,8 37,9 41 43,7 38,1 40,8 49,7 46,9 

Andel innbyggjarar under 67 år som mottek heimetenester 1,2 1,3 1,2 1,5 1,5 1,3 1,3 1,3 

Andel innbyggjarar 67 år og over som mottek heimetenester 20,8 19,7 20,8 28,3 22,5 17,1 19,6 19,2 

Andel innbyggjarar 80 år og over som mottek heimetenester 42,5 42,2 45,1 64,9 50,1 35,4 38,6 37 

Andel innbyggjarar 67-79 år som mottar hjemmetenester 10,8 8,8 9,1 11,1 10,3 8,4 8,8 9,2 

Andel innbyggjarar 80-89 år som mottek heimetenester 41,2 41,1 41,6 61 44,8 33,3 36 34,5 

Andel innbyggjarar 90 år og over som mottek heimetenester 54,5 50,9 69,5 89,4 81,4 48,5 52,5 51,3 

Andel mottakarar som får både praktisk bistand og hjemmesykepleie 34,3 56,5 58,3 49,5 60,9 34 42,4 38,8 

Produktivitet/enhetskostnader for heimetenester 

Korrigerte brutto driftsutgifter pr. heimetenestemottaker i kroner 97543 92799 114396 86145 109420 141561 144428 142949 

Lønsutgifter pr heimetenestemottaker (i kroner) 90236 83333 102935 80113 100746 131557 129591 132171 

Brukarbetaling, praktisk bistand, i prosent av korrigerte brutto driftsutg 1,6 1,8 2,6 2,9 2,4 1,9 1,5 1,8 

Utdjupande tenesteindikatorer for heimetenester 

System for brukarundersøkingar i heimetenesta .. .. Ja Ja Ja .. .. .. 

Andel hjemmeboere med høy timeinnsats .. .. 0,4 1,4 0,2 3,8 3,8 3,9 

Dekningsgrader boliger til pleie- og omsorgsføremål 

Andel kommunalt eigde omsorgsbustader .. .. .. 93,9 94,2 74 87,5 70,5 

Andel bebuarar i butstd til pleie- og omsorgsføremål 80 år og over 52,1 47,8 54,5 54,9 47,8 46 43,2 45,5 

Andel beboere i bolig m/ heldøgns bemanning .. .. .. 50,3 50,5 34,7 31,3 34,4 

Dekningsgradar - Institusjon Fjell Kommune 

gruppe 07 

Gj.snitt 

Hordaland 

Alle 



Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over .. 13 9,4 9,3 9,3 18 19,5 18,8 

Andel beboere på institusjon under 67 år 21,4 8,3 2,4 8,9 9,5 5,6 4,8 5,1 

Andel beboere 80 år og over i institusjoner 58,6 73,3 78,6 68,9 59,5 81,5 78,1 77,1 

Andel innbyggere 67 år og over som er beboere på institusjon 3,9 3,8 2,8 2,7 2,4 5,5 6,5 6,2 

Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 9,1 9,4 6,9 6,4 5,2 14,6 14,8 14,2 

Andel innbyggere 67-79 år i institusjon 1,4 1,1 0,8 1 1,2 1,7 1,9 1,9 

Andel innbyggere 80-89 år i institusjon 6,9 7,2 5,7 4,8 4,6 11,6 11 10,9 

Andel innbyggere 90 år og over som er beboere i institusjon 29,5 26,4 15,3 16,7 8,6 34,1 35,1 33,6 

Andel beboere i institusjon av antall plasser (belegg) .. .. 93,3 100 93,3 94,4 96,3 98 

Utdypende tjenesteindikatorer for institusjoner 

Andel beboere på langtidsopphold 60 73,3 66,7 48,9 52,4 83,9 82,6 85,3 

Andel beboere på tidsbegrenset opphold 40 26,7 33,3 51,1 47,6 16,3 17,6 14,9 

Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold .. .. 11,1 26,7 26,7 13,8 15,5 13,9 

Andel plasser i skjermet enhet for aldersdemente 16,4 16,4 22,2 22,2 22,2 19,6 21 21,2 

Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering .. .. 0 8,9 8,9 5,1 5,1 4,6 

Årsverk leger pr 1000 plasser i institusjon 6,8 6,8 12,4 12,4 14,2 6 9,4 7,1 

Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem .. .. 0,5 0,47 0,57 0,25 0,39 0,28 

Årsverk fysioterapeuter pr 1000 plasser i institusjon .. 4,6 7,4 7,4 8,6 8,2 7,2 8,2 

Andel kommunale sykehjemsplasser av kommunale institusjonsplasser 73,8 73,8 100 100 100 93,6 97,4 93,4 

Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner 90,2 90,2 86,7 86,7 86,7 94,6 84,9 90,9 

Andel plasser i brukartilpasset enerom m/ eget bad/wc .. .. 86,7 86,7 86,7 52,5 65,4 54,5 

System for brukarundersøkelser i institusjon .. .. Ja Ja Ja .. .. .. 

59

Kostra forts. 

Dekningsgradar - Barneverntenesta Fjell Kommune 

gruppe 07 

Gj.snitt 

Hordaland 

Alle 



Barn med undersøkelse ift antall innb. 0-17 år, prosent 1,5 2 2,2 2,2 2,4 2,5 2,1 2,6 

Andel barn med barneverntiltak ift. innb. 0-17 år 1,7 1,9 1,8 2,3 2,6 3,2 3,6 3,7 

Dekningsgrad - Helse Fjell Kommune 

gruppe 07 

Gj.snitt 

Hordaland 

Alle 



Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten .. .. 5,4 5,6 5,6 8,2 8,7 8,9 

Fysioterapiårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesta .. .. 6,3 6,7 6,5 7,7 8,7 8,8 

Produktivitet - Barnehage Fjell Kommune 

gruppe 07 

Gj.snitt 

Hordaland 

Alle 



Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager 11052 10824 11263 12789 12561 11849 11265 11308 

Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage 97925 95443 94822 78252 102551 101569 113017 105464 

Korrigerte brutto driftsutgifter til kom. barnehager pr korrigert oppholdstime (kr) 39 38 37 28 35 37 41 39 

Kom. overføringar av driftsmidler til private barnehager pr korrigert oppholdstime (kr) 3 3 4 3 5 5 8 6 

Produktivitet - Heimetenestene Fjell Kommune 

gruppe 07 

Gj.snitt 

Hordaland 

Alle 



Netto driftsutgifter, hjemmebaserte tenester pr. innbygger 2277 2118 2594 2769 3091 3859 4775 4760 

Avskrivingar, hjemmebaserte tenester, i prosent av netto driftsutg. 0 0,2 0,1 0,1 1 0,4 0,3 0,2 

Produktivitet - Institusjonstenestene Fjell Kommune 

gruppe 07 

Gj.snitt 

Hordaland 

Alle 



Andel kommunale institusjonsplasser av tot. antall institusjonsplasser .. .. 100 100 100 88,6 76,3 89,5 

Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass 697951 726066 832653 812692 857038 647698 683089 665733 

Korrigerte brutto driftsutg., pleie i institusjon, pr. kommunal plass 486800 575049 624939 605808 643096 612308 818407 632754 

Korr.bto.driftsutg, pleie, av korr.bto.driftsutg, institusjon 80 79,2 75,1 74,5 75 89,7 90,8 91,3 

Lønsutgifter pr institusjonsplass i kommunale institusjoner 545951 564016 628612 603788 657327 567847 702178 514472 

Brukarbetaling i institusjon i forhold til korrigerte bto. driftsutgifter 11,3 11,7 10,2 5,6 6,9 14 18,5 15,6 

Korrigerte bto driftsutgifter (f.261) pr. rom i kommunale institusjoner 146534 158828 242333 256143 264881 72675 71046 62584 

Produktivitet - Barneverntenesta Fjell Kommune 

gruppe 07 

Gj.snitt 

Hordaland 

Alle 



Brutto driftsutgifter per barn (f.244) 26416 18426 19897 17134 14139 22471 29803 30567 

Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk 17,1 21,5 21,6 24 24,5 22,8 16,1 19,1 

Andel undersøkelser som fører til tiltak, prosent (f.244) 52,5 50,5 58,3 59,8 64,4 52,8 43,9 50,4 

Brutto driftsutgifter per barn i opprinnelig familie (f.251) 19417 12120 12934 12034 16225 27118 33183 30760 

Brutto driftsutgifter per barn utenfor opprinnelig familie (f.252) 185923 223474 151955 199417 204071 218673 213896 231489 

Stillinger med fagutdanning per 1000 barn 0-17 år .. .. 1,3 1,5 1,4 1,9 2,5 2,5 

Andel undersøkelser m. behandlingstid over tre måneder, prosent .. .. .. .. 5,9 23,3 31,1 26,9 

60

Kostra forts. 

Produktivitet - Skule Fjell Kommune 

gruppe 07 

Gj.snitt 

Hordaland 

Alle 



Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, pr elev 56494 57995 62614 63744 71422 64782 68634 68082 

Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, pr elev 47735 48397 52438 53064 59307 52724 56067 55949 

Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler og skyss, pr elev 8758 9597 10176 10680 12116 12058 12567 12134 

Lønsutgifter til grunnskole, pr elev 48084 48859 52800 53410 58752 50977 54385 53880 

Brutto driftsutgifter til spesialskoler, pr elev 0 0 0 0 0 384095 372127 393683 

Korrigerte brutto driftsutgifter til grunn- og spesialskoler, pr elev 56370 57855 62398 63500 71301 64851 64482 65403 

Driftsutgifter til inventar og utstyr, pr elev i grunnskolen 1 196 320 268 358 702 882 818 

Driftsutgifter til undervisningsmateriell, pr elev i grunnskolen 1435 1333 1410 1303 1556 1253 1279 1351 

Leie av lokaler og grunn, pr elev i grunnskolen .. 9 40 80 231 1154 3050 1583 

Elever pr årsverk 10,5 11,1 11,2 10,8 10,6 11,5 11,1 10,8 

Herav elever pr undervisningsrelatert årsverk 12,3 12,6 12,8 12,3 12,3 13 12,6 12,1 

Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.til 7.årstrinn .. 13,1 13,2 13,2 13,2 14,4 14 13,5 

Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.til 10.årstrinn .. 14,3 14,3 13,9 13,6 16,3 15,8 15,2 

Driftsutgifter til skoleskyss, pr elev som får skoleskyss 4757 6347 6547 6110 6161 6257 5572 6216 

Korrigerte bto driftsutgifter til skolefritidsordning, pr komm. brukar 18163 19384 19712 18932 21469 20764 19980 20622 

Bto driftsutgifter til skolefritidsordning, pr komm. og priv. brukar 18513 19549 19712 18932 21472 19989 19604 20076 

Korrigerte bto driftsutgifter til komm. musikk- og kulturskoler, pr brukar 7952 7762 8170 8527 9848 9368 11535 10890 

Brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, pr brukar 8098 7939 8470 8970 10048 9655 11692 11437 

Brutto driftsutgifter til grunnskoleopplæring for voksne, pr deltaker 53276 56159 64788 104810 100895 56994 59395 61136 

Overgang til videregående skole .. .. .. .. 92,02 93,65 93,13 92,68 

Gjennomsnittlige grunnskolepoeng .. .. .. .. 45,03 43,55 45,08 43,64 

Andel av 6 åringer som forstetter i SFO andre året .. .. .. .. 94 99 97 98 

Produktivitet - Økonomisk sosialhjelp Fjell Kommune 

gruppe 07 

Gj.snitt 

Hordaland 

Alle 



Brutto driftsutgifter pr. sosialhjelpsmottaker, i kroner .. 47313 49498 39492 53525 51091 66634 64296 

Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker 31519 33920 32570 30037 35954 29713 37141 35706 

Korrigerte driftsutgifter til sosialtjenesten pr. mottaker .. 9985 14778 9724 18579 18742 26283 23909 

Lønsutgifter pr. sosialhjelpsmottaker, i kroner .. 9495 13733 8949 17345 15803 21127 19151 

Produktivitet - Helse Fjell Kommune 

gruppe 07 

Gj.snitt 

Hordaland 

Alle 



Brutto driftsutgifter pr. innbygger 711 986 1040 1050 1172 1438 1723 1751 

Herav: lønnsutgifter pr. innbygger 276 507 535 558 677 752 999 946 

Bto driftsutgif. pr innbygger 0-5 år. Helsestasjons- og skolehelsetjeneste. .. .. .. .. 3216 4007 3989 4636 

61

Utvalde demografiske nøkkeltal 

Raskest voksende grunnkretser (15 på topp) 

1999-2006 %vekst Veksttal 

1 Angeltveit 270% 414 

2 Bjorøy 33% 201 

2 Vindenes 33% 90 

4 Arefjord/Bratholmen/Snekkevik 28% 536 

5 Fjell 27% 137 

6 Ågotnes 26% 146 

7 Knappskog 23% 133 

8 Morland/Morlandstø 22% 36 

8 Solsvik/Landro 22% 35 

10 Kårtveit/Eide 21% 91 

11 Storhilleren/Straume 19% 236 

11 Algrøy 19% 60 

13 Foldnes aust 18% 130 

14 Lie 17% 74 

15 Skålvik 12% 40 

Grunnkretsar med negativ eller uendra folkesetnadsutvikling, 1999-2006 

1999-2006 %vekst Veksttal 

1 Knarrevik -11% -132 

1 Sekkingstad -11% -29 

3 Ebbesvik -8% -9 

4 Syltøy -7% -8 

5 Kallestad -2% -6 

6 Bildøy 0% 0 

Prosentvis fordeling av funksjonelle aldersgrupper 1986-2006 

1986 1996 2006 

0-5 år 9,6 10,9 9,2 

6-15 år 20,3 15,6 17,7 

16-66 år 63,1 66,1 65,5 

67 år og eldre 7 7,4 7,6 

100 100 100 

62

Utviklinga i folkesetnaden 31.12.1998 - 31.12.2006 

% vis vekst 

1998 2002 2006 98-06 

Voss 13670 13817 13786 0,85 

Os (Hord.) 13763 14325 15595 13,3 

Fjell 17810 19275 20791 16,7 

Askøy 19479 21018 23018 18,1 

Lindas 12509 12701 13594 8,7 

Sysselsette og pendling, Fjell kommune pr. 01.01.2006 

Syssels. busett i Fjell Innpendling Utpendling Syssels. arbeidsstad i Fjell 

Menn 5363 2364 3119 4608 

Kvinner 4689 1252 2697 3244 

Sum 10052 3616 5816 7852 

Utviklinga i tal foretak i Fjell kommune 2001-2006 

2001 2003 2006 %-vis endr. 02-06 

Nyregistreringer 40 46 56 40 

Nyetableringer 38 41 53 39,5 

Eierskifte 2 5 3 50 

I alt 80 92 112 

Utviklinga av tal bedrifter og tal tilsette i Fjell kommune 2002-2006 

2002 2004 2006 %-vis endr. 02-06 

Ikkje tilsette 746 795 916 22,8 

1-4 tilsette 275 295 348 26,6 

5-9 tilsette 115 122 159 38,3 

10-19 tilsette 95 102 101 6,3 

20-49 tilsette 51 54 71 39,2 

50-99 tilsette 14 14 13 -7,1 

100 - 249 tilsette 5 5 6 20 

250 tilsette og over 2 1 2 0 

I alt 1303 1388 1616 

63

Arbeidstakarorganisasjonane i Fjell 

Medråderetten 

Det er tradisjon i Fjell kommune på å ta med dei 

hovudtillitsvalde som medspelarar i ulike prosessar, 

frå store organisasjonsendringar til drøftingar om 

mindre, men viktige saker for dei tilsette. Men vi 

etterlyser medverknad i byggeprosjekt. Prosjektet: 

«Leiing og plasstillitsvalde i god samhandling», 

som vi gjennomførde i 2005, må vidareførast for å 

oppnå intensjonen, som var at dei plasstillitsvalde 

vart tekne med i prosessane på tenestestadane. 

Fellesopplæring av tillitsvalde og leiarar er no 

vedteken i den nye hovudavtalen og det er viktig at 

vi snarast kjem inn i gode rutinar på dette område. 

Omorganiseringar og endringar. 

Den nye politiske organiseringa som vart gjeldande 

frå kommunevalet 2003, skal evaluerast før nytt 

kommuneval i 2007. Men hovudinntrykket er at 

den politiske organiseringa fungerer godt. Den 

administrative organiseringa som rådmannen 

gjennomførde i 2004, med bakgrunn i den nye 

politiske organiseringa, skal og evaluerast og 

eventuelt justerast i høve til eventuell endring 

i politisk organisering i 2007. I samband med 

den nye administrative organiseringa, oppretta 

rådmannen eit fora som vart kalla rådmannen 

sitt utvida leiarteam, der Utdanningsforbundet, 

Fagforbundet, og KFO sine hovudtillitsvalde m.a. 

er medlemmer. Her får vi «vera tett på» og gje våre 

innspel på eit tidleg tidspunkt. Vi som er med der 

opplever at dette er ein nyttig arena og referat frå 

desse møta ligg tilgjengeleg på intranettet vårt. 

Arbeidstakarorganisasjonane er uroa over at det 

framleis er særs ulik praksis i delegering/ansvar og 

mynde frå dei ulike avdelingssjefane på rådhuset. 

Stillingsgruppa har sine faste månadlege møter 

(7. året), der alle ledige stillingar skal handsamast. 

Framleis kjem det opp problemstillingar, prinsipielle 

og praktiske som vert grundig drøfta. 

Seniorpolitikk 

Her skulle vi ha vore klare med sak parallelt med 

pensjonssaka, men av ulike grunnar så er saka enno 

ikkje vedteken. Det er negativt for organisasjonen 

Fjell kommune at vi enno ikkje har fått vedtak om 

seniortiltak. Det var mellom anna sterkt poengtert 

i saka om å oppretta eigen pensjonskasse, der 

mindrekostnadane vi fekk i ”eigen kasse” med AFP/ 

uførepensjon, var viktig å ha eit vidare fokus på 

og finna gode tiltak for å behalda dei tilsette i aktiv 

teneste. 

Myndiggjorte medarbeidarar 

Arbeidstakarorganisasjonane er særs nøgde med 

at rådmannen vil gjennomføra ei undersøking, 

der kvar enkelt medarbeidar får koma med sine 

innspel om korleis vi tenkjer oss at Fjell kommune 

sine tenester skal drivast og vidareutviklast. Det er 

ei utfordring å få ein kultur i heile organisasjonen 

vår, slik at arbeidstakarar opplever at dei er 

myndiggjorte, til beste for brukarane av kommunen 

sine tenester. 

NAMN 

HOVUDTILLITSVALDE I FJELL KOMMUNE 

Mikael Tangen 

Frode Instebø 

Annlaug Sangolt 

Laila Olsaker 

Arne Jakob Nordvik 

Irene Walle 

Erik Schult 

Einar Lunde 

Eva Kristiansen 

Janne Lothe 

Hans Rasmussen 

Solveig Dogra Holmaas 

Terje Aaberg 

Åse Kobbeltvedt 

Torstein Tellnes 

Turid Houge 

Roy Erik Hansen 

FORBUND 

Utdanningsforbundet 

Fagforbundet 

KFO 

Utdanningsforbundet, barnehage 

Fagforbundet, avd. helse 

KFO vara-htv 

Akademikerne 

Norges Ingeniørorganisasjon NITO 

Norsk Ergoterapeutforbund NETF 

Norsk Fysioterapiforbund NFF 

Norsk Skolelederforbund NSL 

Den Norske Jordmorforening 

Fellesorganisasjonen FO 

Norsk Sykepleierforbund NSF 

Musikernes Fellesorganisasjon MF 

Norsk Lektorlag NL 

Hovudverneombod 

64

Arbeidsmiljøprisen 2006 

Arbeidsmiljøprisen 2006 gjekk til 

kjøkkenpersonalet ved Fjell Sjukeheim 

og Gangstøgarden skule 

I knivskarp konkurranse med tre andre einingar 

var det kjøkkengjengen ved Fjell sjukeheim og 

Gangstøgarden skule som fekk arbeidsmiljøprisen 

for 2006 i Fjell kommune. 

Sidan 1999 har det vore delt ut ein årleg 

arbeidsmiljøpris i Fjell kommune. Medan omsorg 

nærast har for vane å få denne gjæve prisen, var 

det første gongen ei eining frå skule utmerka seg i 

det sterke finaleheatet. Prisen i år var eit bilete, eit 

diplom og kr 10 000 til kvar av vinnarane. 

I grunngjevinga heiter det at begge kandidatane 

har framheva bruken av humor som miljøtiltak 

på arbeidsplassen, og at ein har system for 

kunnskapsdeling, at det er eit godt forhold mellom 

tilsette og leiing og at ein har tillit til og bryr seg om 

einannan. 

Kjøkkengjengen ved Fjell Sjukeheim legg sterk 

vekt på felles aktivitetar. Dei har ei eiga turgruppe 

som kvar veke trimmar i lag. Dei har utarbeidd 

eigne opplæringsprogram der dei set seg inn i 

aktuelle tema og held foredrag for kvarandre. 

Medarbeidarane synest og det er gildt å få komme 

heim til sjefen på fest med meksikanske hattar og 

poncho. 

For medarbeidarane på Gangstøgarden skule 

handlar det om å handtere ein til tider tøff 

arbeidsdag med humor og omsorg. Dei gode 

relasjonane vert dyrka fram gjennom tett og 

tillitsfullt samarbeid, der ein syner ope at ein bryr 

seg om kvarandre. Dei ulike oppgåvene vert løyste 

av leiing og medarbeidarar i lag og evaluert med 

daglege samlingar der ein gir kvarandre ris og ros, 

alt etter kva som trengst. 

Nokre av kjøkkengjengen ved Fjell sjukeheim smilar 

pent til fotografen 

Nokre av lærarane ved Gangstøgarden testar dei nye 

overlevingsdraktane 

65

Likestilling i 2006 

Allereie i 1980 oppretta Fjell kommune eit 

eige likestillingsutval. Kommunestyret endra 

hausten 2006 namnet på likestillingsutvalet til 

likestillings- og diskrimineringsutvalet i Fjell. 

Utvalet fekk samtidig utvida verkeområde. I dag 

arbeider likestillings- og diskrimineringsutvalet 

for likestilling uavhengig av kjønn, etnisitet, 

funksjonshemming, språk, religion, legning og alder 

Utvalet har om lag fem møte i året. Møta er opne for 

publikum. 

Likestillingsutvalet deler årleg ut ein 

likestillingspris. Likestillingsprisen har og fått nytt 

namn - Rivjernet - og utvida grunnlag for tildeling. 

Bak namnevalet ligg ein heider til dei som gjer noko 

ekstra og gjerne jobbar litt motstraums ... dei som 

i lokalsamfunnet vårt iblant vert omtala som «eit 

skikkeleg rivjern». 

fortener heider for sitt frivillige arbeid med arbeid 

mot det som vi med eit norsk ord gjerne kallar 

framandfrykt. Dette ser utvalet på som eit eksempel 

til etterfølging! 

• Ho har vore i frivillig arbeid for integrering av 

innvandrarar – med særskilt fokus på kvinnene 

– i heile sitt vaksne liv og mellom anna opna 

hus, heim og hjarta for nye impulsar frå 

spennande menneske 

• Ho var med som ein av dei første 

”vennefamiliane” i Fjell kommune i samband 

med mottak av flyktningar frå seint på 80-talet 

• Ho starta – på frivillig basis – ei fleirkulturell 

kvinnegruppe i 1995 og vore ein pådrivar i 

gruppa.» 

I grunngjevinga for utdelinga av prisen for 2006 

heiter det mellom anna: 

«Utvalet har vurdert fleire gode kandidatar, og 

enda opp med å tildele prisen til ei kvinne som 

Vinnaren av likestillingsprisen «Rivjernet» 2006 - Torill Aglen 

66

Likestillings- og diskrimineringsutvalet sin 

viktigaste arbeidsreiskap er Handlingsplanen for 

likestilling i kommunen. Handlingsplanen skal 

utfylla Likestillingslova og såleis syta for at heile 

kommuneorganisasjonen har ei aktivt haldning til 

spørsmål om likestilling og diskriminering. 

Handlingsplan for Likestilling vert evaluert 

og rullert årleg. Handlingsplan for likestilling 

har 3 hovudkategoriar av tiltak: tenesteyting, 

arbeidsgjevarpolitikk og politikk. 

Tenesteyting 

Utfordring: 

1) Setje likestillingsspørsmål på dagsorden i 

barnehage og skule 

2) Integrering av flyktningar i Fjell-samfunnet, med 

særskilt vekt på innvandrarkvinnene sin situasjon 

3) Kvinner som næringsutviklarar, potensiale for 

verdiskaping lokalt. Stimulere til at kvinner 

deltek i næringsutvikling ved informasjon og 

rettleiing 

Status: Utvalet har informert og oppfordra 

skular og barnehagar om å ta i bruk KUF 

sin likestillingsrettleiar «Kjekk og pen». 

Likestillingsutvalet arrangerte eit møte med 

Helsesjefen hausten 2006 der føremålet var å 

sette fokus på likestillingsperspektivet, samt å få 

oversyn over likestillingssituasjonen ved avdelinga 

og drøfte og eventuelt ta opp spørsmål om nye 

tiltak. Prosjektet ”Menn i barnehagar” blei starta 

av barnehagesjefen i 2006, i samarbeid med 

fylkesmannen i Hordaland. Utvalet skal i perioden 

2006- 2008 vurdera saman med Gode Sirklar om 

dei kan vera ein arena for likestillingsarbeid. 

Arbeidsgjevarpolitikk: 

Utfordring: 

1) Auka kompetansen til tilsette i kvinnedominerte 

yrke, med særleg fokus på låglønsgrupper 

2) Lik løn for arbeid av lik verdi Likestillingsutvalet 

får framlagt årleg oversyn over lønsplassering av 

kvinner/menn pr. type stilling 

3) Redusere kjønnsdelinga i arbeidsmarknaden, 

særskilt i barnehage og skule 

4) Auke delen kvinnelege leiarar 

Status: Utvalet vil i planperioden 

(2006-2008) saman med arbeidsgjevar, 

arbeidstakarorganisasjonane og personalsjefen, 

arbeida for å få lagt til rette for og stimulera til 

måling av realkompetanse i høve tilvidaregåande 

opplæring/fagbrev, og hospitering i høve til 

naudsynt praksis for fagbrev. Ein vil og arbeida 

for å utvikle alternative karrierestigar, med fokus 

på helsesektoren. I planperioden skal det og 

gjennomførast ei objektiv vurdering av arbeidet 

sitt innhald og kompleksitet og med dette 

motverke verdidiskrimineringa i arbeidslivet. 

I høve til likelønn får likestillingsutvalet no 

framlagt årleg oversyn over fordeling av pott 

til lokale lønsforhandlingar fordelt på kvinner/ 

menn for statleg og kommunal sektor. Når det 

gjeld arbeidet for å redusera kjønnsdelinga 

på arbeidsmarknaden har likestillingsutvalet 

arbeida tett med barnehagesjefen for å betre 

tilsettingsvilkåra for menn ved tilsetjing i stillingar 

i barnehagar og i småskulesteget i grunnskulen, 

i tråd med føresegn til likestillingslova. I løpet av 

planperioden skal dette arbeidet utvidast til og å 

inkludera helse- og sosialtenestene. I 2006 var det 

58% av mellomleiarane som var kvinner, medan 

42% var menn. I rådmannen si toppleiargruppe var 

kvinnedelen på 45% i 2006. 

Politikk 

Utfordring: 

1) Samansetjinga av politiske utval i kommunen 

skal spegla innbyggar-samansetjinga i Fjell 

kommune. 

2) Minimum 40% kvinnerepresentasjon i 

kommunestyret etter kommunevalet i 2007 

3) Sjå til at likestilling vert ivareteke i samband med 

planar og budsjett i Fjell kommune 

Status: Utvalet vil i samband med kommunevalet 

i 2007 minna dei politiske partia pr. brev om 

at samansetjinga av politiske utval skal spegla 

samansetjinga av folkesetnaden i kommunen. 

Utvalet vil på same måte minne dei politiske partia 

om minimumskravet til kvinnerepresentasjon 

i kommunestyret etter kommunevalet i 2007. 

Likestillingsutvalet er no formell høyringsinstans i 

relevante plan- og budsjettsaker 

67

Utfordringar frå 

ordførar og rådmann 

Ordførar Jan Utkilen 

Utfordringar i kø! 

Utfordringane for fjellsamfunnet dei neste 

åra står bokstaveleg tala i kø. Det nye 

fastlandsambandet vil vera ei av dei viktigaste 

sakene vi kjem til å jobba med. Det er heilt 

avgjerande for oss at dette kjem på plass så snart 

som mogeleg for at vi skal kunna fortsetja den 

veksten vi no har hatt. 

Auka satsing på næringslivsutvikling blir ei 

anna storoppgåve. Business Region Bergen 

er eit samarbeid der heile bergensregionen 

tek grep slik at vi kan utvikle oss vidare. Der 

ønskjer Fjell å vera med. Vi vil satse på felles 

marknadsføring, sjå på infrastrukturen på meir 

overordna nivå og finne dei områda som gjer at 

regionen saman blir meir slagkraftig. For Fjell 

vil ei enno større satsing på olje og gassrelatert 

verksemd stå sentralt. 

Viktig blir det også å ta grep om dei kvite 

områda i arealplanen og bestemma oss for kva 

vi ønskjer å utvikla desse områda til. Arbeidet 

med Straumeplanen og kommunedelplan for 

Ågotnesområdet blir også store oppgåver. I 

tillegg til alle andre små og store saker som 

alltid vil dukke opp, gjer dette at vi går inn ei ein 

svært hektisk og særdeles spanande periode for 

Fjellsamfunnet dei neste fire åra. Ja, kanskje den 

mest spanande nokon gong. 

68

Rådmann Steinar Nesse 

Skreddarsydd kvalitet 

Utviklinga i Fjell dei siste 20 – 30 åra har vore 

sterkt prega av utbygging og tilrettelegging av 

infrastruktur. No er tida inne til å fokusere meir 

på kvaliteten i dei tenestene kommunen tilbyr. Det 

handlar om mange ting, som å få opp standarden 

til eit generelt godt nivå i tråd med samfunnet 

sine krav til velferdsutvikling. Men det handlar 

og om å gje innbyggjarane tenester tilpassa deira 

behov og ønskjer. For å få det til må vi utvikla og 

vidareutvikla ei rekkje verktøy og bli betre til å 

samhandle med brukarane. 

Kommunen har allereie innførd 

brukarundersøkingar på alle einingar, så det 

neste skrittet vil her vera å invitere til meir direkte 

medverknad. Brukarråd innan fleire tenesteområde 

som skule og barnehagar i tillegg til omsorg og helse 

blir viktig. Vi må vera førebudd på ein større grad 

av skreddarsøm der tenestene blir lagt opp meir 

individuelt, i tråd med brukaren sine ønskje. 

Når det gjeld skulane våre, er vi i ferd med å 

leggje til rette for ein metodikk kalla ”dei mange 

intelligensar” som tek omsyn til at elevane har ulike 

sterke og svake sider. For barnehagane handlar det 

om å i større grad sjå behova og utfordringane til 

kvart enkelt barn i stadan for å handsama dei som ei 

einsarta gruppe. 

Informasjon og kommunikasjon er eit anna viktig 

satsingsområde. Vi må bli betre til å kommunisera 

med innbyggjarane våre og satsa på den interaktive 

dialogen. Tenesteskildringar der brukarane enkelt 

kan undersøkje kva rettar og plikter som ligg til ei 

teneste, er eit av mange tiltak for å bli betre her. 

Kommunen har no utarbeidd eit etisk reglement 

som skal sikre sakshandsamarar som er nøytrale og 

ikkje har utanforliggjande omsyn som kan på virke 

utfallet av ein sak. Den moralske tilliten mellom 

dei tilsette og innbyggjarane er heilt sentral for å 

byråkratiet skal fungere. 

Og ikkje minst vil det å rekruttere medarbeidarar 

med rett kompetanse og utvikle desse vidare vera 

ei stor utfordring for oss framover. Dyktige og meir 

spesialiserte medarbeidarar er heilt naudsynt for 

at vi skal klare å nå den kvalitetssatsinga vi no legg 

opp til. 

69

eigne notat 

70

eigne notat 

71

Fjell kommune, 

Adr. postboks 184, 5342 Straume 

Org.nr.: 951996777 

Bankgiro: 6516 05 05200 

Bankgiro skatt: 6345 06 12466 

Postgiro: 0905 5786306 

www.fjell.kommune.no 

Tlf.: +47 56 32 64 00

ÃƒÂ…rsmelding 2006 - Fjell kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?