Dokument nr. 15:7 (2009-2010). - Stortinget

102 Dokument nr. 15:7 – 2009–2010
være trygge på at hvis noe skjer på et arrangement, så
har vi rammer som sikrer at de rette personene har
den rette kunnskapen. Derfor vil også arrangementsvakthold
omfattes av vaktvirksomhetsloven i
henhold til endringene som ble vedtatt 19. juni 2009,
men ikke slik representanten Korsberg fremstiller det
i spørsmålet.
Endringene som innebærer at egenvakthold omfattes
av lovens virkeområde betyr først og fremst at
det stilles mer spesifikke krav til planleggingen av
sikkerhetsopplegget på store idrettsarrangementer.
Der det er rom for forbedring må man ta konsekvensene
av det, men ingen har ønsket å gjøre dugnadsarbeidet
vanskelig. I noen tilfeller må det kanskje organiseres
annerledes, men som jeg skrev til Stortinget
v/justiskomiteen den 13. mai 2009, vil det aller meste
av frivillighetsarbeidet falle utenfor loven.
Justiskomiteen pekte i Innst. O. nr. 116 (2008-
2009) på at det er viktig at man når det gjelder lovens
virkeområde er mer spesifikke på hva som kommer
inn under egenvakthold og hva som faller utenfor, og
at lovens formålsbestemmelse må brukes som rettesnor.
Dette er helt sentralt. Det følger allerede av formålet
at kravet til vandel og utdanning retter seg mot
personer som utfører oppgaver av politifaglig og ordensmessig
art, og jeg vil gjennom det pågående arbeidet
med ny forskrift til vaktvirksomhetsloven sørge
for å tydeliggjøre grensene for hva som regnes
som en vakttjeneste. Oppgaver som handler om service
og publikumsbetjening, som billettsalg, plassanvisning,
rydding, rettledning av publikum, osv. faller
utenfor. At de som utfører disse oppgavene også i enkelte
situasjoner vil bli nødt til å håndtere publikum
vil ikke være avgjørende. Loven skal også fortsatt
åpne opp for å unnta oppdrag som utøves sporadisk
og har lite omfang, eksempelvis et lokalt idrettsarrangement
hvor det ikke er forventet ordensforstyrrelser,
men hvor det gjennomføres en kontroll med hvem
som kommer inn.
Fredag 23. april 2010 hadde jeg møte med generalsekretæren
i Norges Idrettsforbund om nettopp
dette temaet. Frem til arbeidet med forskriften er i
havn kommer vi til å fortsette kontakten med idrettsforbundet
og andre som berøres, slik at vi får bearbeidet
de problemstillingene som er reelle og ryddet av
veien de som ikke er det. Endringene i vaktvirksomhetsloven
trer ikke i kraft før de nødvendige forskriftene
er klare, etter planen 1. januar 2011.
SPØRSMÅL NR. 1085
Innlevert 23. april 2010 av stortingsrepresentant Oskar Jarle Grimstad
Besvart 30. april 2010 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim
Spørsmål:
«I forbindelse med statsbudsjettet 2010 ba en enstemmig
Energi og miljøkomite om en avklaring i
rollene til SNO og fjellstyrene. Det har i lang tid vore
en uavklart situasjon som har skapt frustrasjon og tidvis
dårlig kommunikasjon mellom desse aktørene.
Vil statsråden no gå inn i denne saka og sørge for
ei lenge etterlengta avklaring»
GRUNNGJEVING:
Fjellstyrene og SNO gjer ein viktig jobb i forvaltninga
av utmarksområda og treng forutsigbare rammevilkår.
Denne forutsigbarheit manglar så lenge dei
ikkje får den rolleavklaringa eit har etterlyst over
lang tid. Dette fører også til ressursøding gjennom
unødig dobbeltarbeid og skaper betydelig frustrasjon.
Ikkje minst er det viktig at dei økonomiske ressursane
blir rett brukt og ein unngår dobbeltarbeid
innanfor ein sektor som har knappe ressursar tilgjengelige.
Svar:
Jeg legger til grunn at de formelle rollene mellom
Statens naturoppsyn og Fjellstyrene er i all hovedsak
klarlagt, jf. Ot.prp.nr.30 (1995-1996) Om lov om
statlig naturoppsyn og Innst. O. nr. 64 (1995-1996),
Ot. prp. nr 52 (2008-2009) og Innst. O. nr. 100
(2008–2009) om lov om forvaltning av naturens
mangfold (naturmangfoldloven) og Prop. 1S (2009-
2010) og Innst. 9 S (2009–2010).
Statens naturoppsyn og fjellstyrene (ved Norges
fjellstyresamband) er nå i gang med samtaler for å få
på plass en ny samarbeidsavtale om tjenestekjøp.
Statskog er også med i denne prosessen for å sikre en
best mulig klargjøring og samordning av de statlige
oppdragene til fjellstyrene. Konkret innebærer dette
at man søker å klargjøre hvilke oppgaver som faller