Dokument nr. 15:7 (2009-2010). - Stortinget

32 Dokument nr. 15:7 – 2009–2010
SPØRSMÅL NR. 1008
Innlevert 13. april 2010 av stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten
Besvart 23. april 2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen
Spørsmål:
«Kan statsråden redegjøre for om hun mener styremedlemmer
i helseforetakene oppnevnt etter forslag
fra lokalpolitiske organer har en annen rolle, ansvarsforhold
eller posisjon enn alle andre styremedlemmer
i foretakene»
BEGRUNNELSE:
Etter regjeringsskiftet i 2005 ble det lagt opp til
en form for partipolitisk representasjon i helseforetakenes
styrer. Statsrådens uttalelser om disse representantenes
rolle i prosessen om endringer i lokalsykehusenes
oppgaver, nødvendiggjør en klargjøring
av om hun mener disse styremedlemmene har en annen
oppgave eller ansvar enn de øvrige styremedlemmene
i foretakene, hvem de representerer og hvem de
står til ansvar for.
Svar:
Helseforetakene forvalter viktige samfunnsoppgaver
og store ressurser på vegne av fellesskapet og
er store virksomheter i det norske samfunn. Det er
viktig at styret samlet sett har en kompetanse som reflekterer
de oppgavene styret har og de utfordringene
de regionale helseforetakene står overfor.
Som representanten er vel kjent med, består styrene
i helseforetakene av både eieroppnevnte styremedlemmer
og ansattevalgte styremedlemmer. De
eieroppnevnte styremedlemmene oppnevnes i samsvar
med bestemmelsene i helseforetaksloven § 21,
tredje ledd. Med bakgrunn i regjeringens politiske
plattform (Soria Moria I) er det fra 2006 stilt krav om
at et flertall av de eieroppnevnte styremedlemmene
skal oppnevnes blant foreslåtte folkevalgte fra henholdsvis
kommune eller fylkeskommune.
Disse styremedlemmene forutsettes å ha verdifull
kompetanse og innsikt i politiske prosesser. I foretaksmøtene
i januar 2010 ble det oppnevnt nye styremedlemmer
i styrene for de regionale helseforetakene.
I forbindelse med oppnevningen ble det presisert
at styrene for helseforetakene er kollegiale organer
og ikke representative organer. Styrene er imidlertid
satt sammen slik at de samlet sett representerer en
bredde geografisk, partipolitisk og aldersmessig, og
slik at de ivaretar kravet til kjønnsmessig balanse.
Styrenes samlede kompetanse og brede representasjon
skal gjøre styrene i stand til å balansere ulike interesser
og ta en aktiv og sentral rolle for å utvikle
spesialisthelsetjenesten og samtidig sikre at dette
skjer i tråd med nasjonale føringer.
SPØRSMÅL NR. 1009
Innlevert 13. april 2010 av stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten
Besvart 21. april 2010 av justisminister Knut Storberget
Spørsmål:
«Deler statsråden PST-sjefens vurdering av konsekvensene
av et nei til datalagringsdirektivet, og
hvordan forholder han seg til påstandene hun videreformidler
om at Norge betegnes som en fristat i denne
sammenheng»
BEGRUNNELSE:
I et intervju med Aftenposten 12.4.10. advarer
PST-sjef Janne Kristiansen så sterkt hun kan mot et
nei til EUs datalagringsdirektiv. Hun hevder blant
annet at det vil føre til betydelig lavere grad av sikkerhet
i Norge enn det er i resten av Europa når det
gjelder terror. Norge blir ifølge PST-sjefen allerede,
av ledende politikere og justismyndigheter i Europa,
omtalt som en fristat på grunn av manglende harmonisering
mellom norsk og europeisk straffelov. F.eks.
bemerkes det internasjonalt at Norge fortsatt står på
sidelinjen når det gjelder ordningen med fri flyt av
bevis mellom EU-landene. Hun frykter også at et
norsk nei, mens resten av Europa sier ja, vil føre til at
organiserte kriminelle «søker seg» til Norge. PSTsjefens
uttalelser synes å forutsette at Norge ikke på
selvstendig grunnlag kan eller vil velge et regelverk
som sikrer beskyttelse mot denne form for kriminalitet,
gitt et nei til direktivet.