Dokument nr. 15:7 (2009-2010). - Stortinget

Dokument nr. 15:7 – 2009–2010 113
samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet.
Elever som på ungdomstrinnet tar fag fra videregående
opplæring skal ha ordinært vitnemål for fullført
grunnskole. I tillegg har de rett til kompetansebevis
for oppnådd kompetanse fra videregående opplæring.
Det er ikke lagt opp til valgfag for elever på ungdomstrinnet.
Men de elever som ønsker det kan velge
fordypning i engelsk, norsk eller samisk i stedet for å
begynne med et nytt fremmedspråk. Det er også satt
i gang forsøk med arbeidslivsfag som et tilsvarende
valg, der elevene skal jobbe praktisk med arbeidsoppgaver
hentet fra yrkesfaglige utdanningsprogrammer
i videregående opplæring.
Jeg er spesielt opptatt av grunnskolens ungdomstrinn
og vil arbeide for at det faglige grunnlaget elevene
starter med i videregående opplæring skal styrkes.
Jeg vil derfor ta med meg forslaget om valg av
realfag i mitt videre arbeid med stortingsmeldingen
om ungdomstrinnet.
SPØRSMÅL NR. 1097
Innlevert 27. april 2010 av stortingsrepresentant Øyvind Vaksdal
Besvart 5. mai 2010 av finansminister Sigbjørn Johnsen
Spørsmål:
«Vil finansministeren gjennomgå Finanstilsynets
instrukser og praksis med hensyn til tilsyn overfor
børsen, og foreta nødvendige tiltak som styrker tilliten
til børsen for alle aktører i markedet»
BEGRUNNELSE:
I Finanstilsynets instrukser heter et at tilsynet
med regulerte markeder og børser skal sikre at institusjonene
virker på hensiktsmessig og betryggende
måte i samsvar med lovgivningen. Tilsynet skal påse
at institusjonene drives på en måte som sikrer de
overordnede mål om effektive, velordnede og tillitsvekkende
markeder for finansielle instrumenter. Tilsynet
omfatter alle sider av den konsesjonsbelagte
virksomheten, herunder den finansielle stillingen og
etterlevelsen av børslovgivningens krav til hvordan
virksomheten må drives.
Finanstilsynet har derfor en betydelig del av ansvaret
for at børsen skal inneha den nødvendige tillit
blant både små og store aktører i markedet.
Undertegnede er kontaktet av ulike aktører som
hevder at henvendelser til tilsynet om uheldig virksomhet
ved aksjehandel svært ofte ikke blir tatt på alvor.
Alle aktører skal i utgangspunktet ha lik tilgang
på informasjon. Likevel oppleves det av mange at
hemmeligholdelse av hvem som handler, skjulte ordres,
flashtrading, bruk av nomineekonti, mangel av
shortregister, samt etterhandel ved børsslutt av enkelte
større aktører som hinder for at den nødvendige tilliten
er tilstede.
Påstander om manipulasjon av aksjeverdier blir
ved henvendelser til Finanstilsynet svært ofte ikke
tatt alvorlig og avvist. Dette er lite forenlig med tilsynets
målsetting om å bidra til å skape et tillitsvekkende
aksjemarked.
Svar:
Finanstilsynet har ansvaret for tilsynet med finans-
og verdipapirmarkedet i Norge, og har som en
del av dette arbeidet også tilsyn med børser og andre
regulerte markeder. Finanstilsynet utøver i tillegg
kontroll med den finansielle rapporteringen til børsnoterte
foretak og med markedsadferd i verdipapirmarkedet.
Det lovmessige grunnlaget for virksomheten til
Finanstilsynet finnes i lov 7. desember 1956 nr. 1 om
tilsynet med finansinstitusjoner mv. (finanstilsynsloven).
Hovedoppgavene til Finanstilsynet er definert i
lovens § 3, hvor første ledd lyder:
”Tilsynet skal se til at de institusjoner det har tilsyn
med, virker på hensiktsmessig og betryggende
måte i samsvar med lov og bestemmelser gitt i medhold
av lov samt med den hensikt som ligger til grunn
for institusjonens opprettelse, dens formål og vedtekter.”
Det følger videre av samme bestemmelse at tilsynet
blant annet skal granske regnskaper og andre oppgaver
fra institusjonene under tilsyn og ellers skal
gjøre de undersøkelser om deres stilling og virksomhet
som tilsynet finner nødvendig.
I henhold til lov 29. juni 2007 nr. 75 (verdipapirhandelloven)
§ 15-1 fører Finanstilsynet tilsyn med
overholdelse av lovens bestemmelser. Verdipapirhandelloven
inneholder en omfattende regulering av
verdipapirmarkedet. Formålet med verdipapirhan-