arbeidslivsdagen 2004 - SiO

Optimisme 

i IKT-bransjen 

Magasin utgitt av Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo. Nr. 5. Høsten 2004 

Arbeidslivsdagen 2004: 

Program og oversikt over deltakere 

Hvem er du EGENTLIG 

Om personlighet og valg av jobb 

Basic jobbsøking: 

Skaff drømmejobben med åpen søknad

PROSPEKT er et 

karrieremagasin for 

akademikere, og utkommer 

med to nummer i året. 

PROSPEKT er utgitt av 

Karrieresenteret 

ved Universitetet i Oslo 

Postboks 94, Blindern 

0314 Oslo 

Besøksadresse: 

Problemveien 3 

Frederikke-bygget, 1. et. 

Tlf. 22 85 32 52 

Nr. 5. 

Høstsemesteret 2004 

Opplag: 5000 eks. 

ISSN 1503-2957 

Redaksjon: 

Karrieresenteret v/ 

Vidar Grøtta (redaktør) 

Ingjerd E. Johnson 

Foto/ illustrasjon: 

s.1,12: Tonje F. Gravås 

s.1: © Scanpix 

s.1,4-6: Cathrine Alvin 

s.3: Rolf Andersen 

s.4,6: Ken Hugo Jørgensen 

s.9: © David Trood/ 

BAM/Samfoto 

s.11: Morten Brakestad 

s.12-13: Ingjerd E. Johnson 

s.13: Thorstein Diesen 

s.14-15: © Mikkel 

Østergaard/Samfoto 

s.16: © Scanpix 

s.22-23: Ola Sæther 

INNHOLD 

Leder 

Hvem er du egentlig 

Om personlighet og valg av jobb 


Åpen søknad 

Gjestespalten: 

Adm.dir. i Abelia, Paul Chaffey 

Program for Arbeidslivsdagen 2004 

Bransjeintervjuet: 

Optimisme i IKT-bransjen 


Vedleggene til jobbsøknaden 

Hvor er du nå 

Fire kandidater fra Blindern 

Lær jobbsøking på Karrieresenteret! 

s. 3 

s. 4 

s. 8 

s. 11 

s. 12 

s. 14 

s. 16 

s. 18 

s. 22 

Grafisk formgivning: 

Ingjerd E. Johnson 

Annonseansvarlig: 

Gisle Hellsten 

Trykk: GAN Grafisk 

Karrieresenteret er et 

samarbeidstiltak mellom 

Universitetet i Oslo og 

Studentsamskipnaden 

i Oslo. 

www.karrieresenteret.uio.no

LEDER 

Alumni - 

foren dere! 

Kandidater fra UiO skal nå få anledning 

til å beholde kontakten med 

det akademiske miljøet på universitetet, 

også lenge etter at de har 

forlatt lesesalen og begitt seg ut i 

arbeidslivet. Styret ved UiO vedtok i 

sommer opprettelse av en ”alumnusorganisasjon” 

– en forening eller et 

nettverk for tidligere studenter. Ved 

andre universiteter og høyskoler 

har et slikt nettverk vært en del av 

det akademiske liv i lang tid, og på 

UiO har det også vært spredte tiltak 

i denne retningen i de senere årene. 

Institutt for informatikk har for 

eksempel hatt suksess med sin ”IFIalumni”. 

Men det er først nå at det 

satses på en felles løsning for hele 

UiO. En arbeidsgruppe har vært i 

gang med planleggingen i et halvt års 

tid, og i skrivende stund ser det ut til 

å gå mot en internettbasert løsning 

med lokale ”alumnus-foreninger” 

knyttet til fagmiljøene, og en felles 

UiO-paraply for disse. 

Karrieresenteret har vært pådriver 

for dette tiltaket i årevis, og vi er 

svært glade for at det nå blir realisert. 

Nyutdannede og studenter i avslutningsfasen 

vil ha stor nytte av å 

tilhøre et nettverk med forgreininger 

til arbeidslivets mange bransjer og 

sektorer, i forbindelse med karriereplanlegging 

og jobbsøking. Og vi vet 

at mange av kandidatene som har 

vært lenge i arbeidslivet vil ha stor 

glede av å gjenoppta kontakten med 

akademia, det være seg gjennom 

etter- og videreutdanning, enkel tilgang 

på forskningsformidling, faglige 

arrangementer, eller mer sosiale 

happenings. Sist, men ikke minst, vil 

UiO som institusjon få tilbakemeldinger 

fra sine tidligere studenter, og 

derigjennom kunne forbedre både 

forskning, undervisning og formidlingsvirksomhet. 

Behovet for en ”alumnus-organisasjon” 

følger av UiOs historiske 

utvikling fra eliteuniversitet til masseuniversitet. 

Før studenteksplosjonen 

var akademikerne en eksklusiv 

og oversiktlig liten forsamling. Hadde 

du oppnådd en akademisk grad, 

var du per definisjon medlem av et 

prestisjetungt nettverk. Ytterligere 

formaliteter var ikke nødvendige. 

I dag er imidlertid akademikerne 

en tallrik, mangfoldig og uoversiktlig 

gruppe mennesker. Det er flere 

hundre tusen mennesker i Norge i 

dag som har studert ved UiO. Skal 

man skape fellesskap og aktiviteter 

for en så stor gruppe, kreves det 

planlegging og organisering. 

Opprettelsen av en ”alumnusorganisasjon” 

på UiO vil foregå i 

flere trinn. Man vil starte med noen 

pilot-fag, og den langsiktige målsetningen 

er at alle fag skal tilby sine 

avgangsstudenter medlemskap i en 

”alumnus-forening”. Hvis du lurer 

på om det er planer for en slik forening 

på ditt fag, ta kontakt med din 

fagansvarlige. Jo sterkere etterspørselen 

fra studentene er, jo fortere 

skjer det noe. 

3

Hvem er du 

EGENTLIG 

På vei ut i arbeidslivet er det like viktig 

at du kjenner deg selv som at du kjenner 

faget ditt. 

Av Ken Hugo Jørgensen og Vidar Grøtta, Karrieresenteret 

Dine valg av fag på universitetet 

har sannsynligvis en sammenheng 

med din personlighet. Men det er 

mye ved deg som ikke kan leses ut 

av vitnemålet ditt, for eksempel hva 

slags arbeidsoppgaver du foretrekker, 

og hvordan du samarbeider med 

andre. Karrieresenteret erfarer at 

mange akademikere reflekterer for 

lite over individuelle personlighetstrekk, 

talenter og preferanser når de 

skal velge jobb. Mange tror at de er 

bundet til bestemte typer stillinger ut 

fra hvilken fagkombinasjon de har, 

uavhengig av hvordan de er som 

personer. Men de fleste arbeidsgivere 

tenker helt motsatt. De er ofte 

mer opptatt av din personlighet enn 

av hvilke fag du har studert. 

Kjenn deg selv 

Prospekt har snakket med førsteamanuensis 

i psykologi ved UiO, 

Harald Engvik, som har personlighet 

og arbeidslivspsykologi som ett 

av sine fagområder. Han mener det 

er god grunn til å ta sin egen personlighet 

i betraktning i yrkesvalg. 

- Personlighetstrekk henger systematisk 

sammen med yrkespreferanser. 

Likevel er det slik at man i 

samme yrke kan finne suksessrike 

personer med svært forskjellig personlighetsprofil, 

understreker han. 

Hva er så egentlig ”personlighet” 

Engvik forteller at det innenfor 

psykologien opereres med ulike 

definisjoner av begrepet. 

- Men de fleste vil være enige i 

at personlighet dreier seg om ”typisk 

væremåte”, eller mer presist 

”relativt stabile atferdstendenser 

som gjør 

mennesker forskjellige”, 

sier han. 

For en student som 

ønsker å ta egen personlighet 

i betraktning i 

valg av karriere, finnes 

det flere metoder. 

- Den viktigste metoden er utvilsomt 

selvobservasjon. Hvordan 

reagerer jeg i ulike situasjoner 

Hvordan tenker og føler jeg Hva 

ble resultatet Alle foretar vi vurderinger 

av denne type og danner oss 

oppfatninger av oss selv, et selvbilde. 

Selvbildet bærer vi med oss, og det 

fungerer som kjernen i vår personlighet. 

Andre mennesker er selvsagt 

også viktige kilder til selvinnsikt, 

både direkte gjennom samtaler og 

indirekte ved sine reaksjoner på oss, 

legger han til. 

Inni er vi forskjellige 

I de senere år har det vært mye 

snakk om bruk av psykologiske 

tester – eller, mer presist, ”personlighetsinventorier” 

- både i forbindelse 

med veiledning av jobbsøkere, og i 

tilknytning til et jobbintervju. Slike 

tester kan være til hjelp i å kartlegge 

personlighetstrekk, mener 

Engvik. 

- De vanligste personlighetstestene 

på markedet, 

for eksempel NEO-PI-R, 

16PF og 5PF, er egentlig 

normert kartlegging av 

selvbilde, og kan hjelpe 

oss til konklusjoner av 

typen: Jeg må være ganske 

utadvendt, siden bare 5% opplever 

seg selv mer utadvendt enn det jeg 

gjør. Og når det gjelder personlighetsegenskaper 

som måles i personlighetsinventorier, 

vet vi at forskjellene 

er store nok til at det som fortoner 

seg som en drømmesituasjon for én, 

kan fortone seg som et mareritt for en 

annen, sier Engvik. 

4

Hvor stabile er vi 

En vanlig innvending mot 

personlighetsteorier, er at folk 

forandrer seg fra én situasjon 

til en annen, og ikke minst over 

tid. Engvik mener denne typen 

innvendinger bygger på en misforståelse. 

- De fleste undersøkelser viser 

at personlighetstrekk er forbausende 

stabile i voksen alder. 

At dette forbauser oss kan henge 

sammen med at vi forveksler personlighet med atferd. 

Dette er en alvorlig forveksling siden konkret atferd, 

i tillegg til å være en funksjon av personlighet, i stor 

grad også er en funksjon av situasjonen vi befinner oss 

i. Utadvendte pensjonister oppfører seg forskjellig fra 

utadvendte ungdommer, understreker Engvik. 

Personlighet og karriere 

Det er ikke bare på Psykologisk institutt de er interessert 

i personlighet. Pauline Andersen er konsulent i Assessio, 

et selskap som utvikler og selger personlighetstester til 

arbeidsgivere, og sertifiserer brukerne av testene. Hun 

kan fortelle at det er en økende konsensus rundt personlighetens 

betydning i jobbsammenheng. 

– Mange arbeidsgivere opplever at to personer med 

relativt lik formell bakgrunn og erfaring fungerer og yter 

ulikt i en organisasjon. Årsaken kan ofte være personligheten, 

som synes å påvirke blant annet jobbtilfredshet, 

stresshåndtering og arbeidsprestasjoner, forteller hun. 

Hvem passer til hva 

På spørsmål om hvem som passer 

til hva, kommer Andersen 

med noen eksempler. 

– I håndtverksyrker synes 

arbeidstakerne å være mindre 

interessert i å bygge relasjoner, 

de er rolige og objektive, med 

høyere grad av regelfølging og 

struktur enn folk flest. Artistiske 

typer som lærere, forfattere, 

kunstnere eller folk i andre kreative 

yrker, synes å trives med å 

ta egne beslutninger, være sosialt 

dristige og forandringsvillige, tillegge 

subjektive elementer vekt 

og være mindre regelbundet enn 

Personlighet og valg av jobb 

Ifølge karriereteoretikeren John Holland 

kan både personlighet og yrker/ 

arbeidsområder deles inn i seks typer. En 

bestemt personlighetstype vil ha et tilhørende 

arbeidsområde, men ikke som det 

eneste – for de fleste vil det dreie seg om 

en kombinasjon av typer. Hollands 6 typer: 

Utforskende. Mennesker som er opptatt 

av idéer og konsepter, og liker å arbeide 

med problemløsning. Vanlige personlighetstrekk: 

stor grad av uavhengighet, strenge 

krav til seg selv. Eksempler på arbeidsområder: 

forskning og utviklingsarbeid. 

Sosial. Relasjoner er kanskje det viktigste 

stikkordet. Utadvendte personer med utpreget 

omsorg og interesse for andre mennesker 

velger gjerne arbeid i denne kategorien. 

Eksempler på arbeidsområder: undervisning, 

veiledning eller omsorgsyrker. 

Foretaksom. Mennesker som liker å påvirke, 

organisere og lede. Vanlige kjennetegn: 

selvtillit og fokus på handling. Eksempler på 

arbeidsområder: ledelse, politikk eller jus. 

Systematisk. Mennesker som har sans for 

orden, system og effektivitet. Selvdisiplin 

og regelbevissthet er som regel en fordel. 

Eksempler på arbeidsoppgaver: administrasjon 

og organisering. 

Praktisk. Handling og konkrete gjøremål 

appellerer mer enn f.eks. samhandling med 

andre. Å være løsningsorientert er ofte 

et kjennetegn. Arbeidet involverer gjerne 

maskiner eller annet utstyr. 

Artistisk. Mennesker som trives best uten 

strenge regler for arbeidsform eller krav 

til konformitet. Kreativitet og uttrykksbehov 

er viktige stikkord. Eksempler på arbeidsområder: 

forfatter, musiker og andre 

skapende yrker. 

Kilde: J.L. Holland: Making Vocational Choices 

(Prentice Hall: 1985). 

5

folk flest, forteller hun. 

I stillingsannonser bes 

det ofte om de samme 

personlighetstrekkene – du 

skal være utadvendt, like 

høyt tempo, være serviceinnstilt, 

og så videre. Men 

fortvil ikke dersom du ikke 

synes slike karakteristikker 

passer godt på deg selv. 

– Det er en vanlig feiltakelse 

å tro at én personlighet er bedre enn en annen. En 

personlighet er ikke bra eller dårlig i seg selv, men kan få 

bra eller dårlige konsekvenser avhengig av hvilken rolle 

vedkommende skal tre inn i. Det er ikke heldig dersom 

den utadvendte personen skal inn i en stilling som krever 

at vedkommende stort sett skal arbeide alene og ta 

egne beslutninger. Dersom personen videre skal arbeide 

relativt rutinemessig med detaljer, vil en person som trives 

med høyt tempo og å arbeide sammen med andre, 

være en dårlig sammensetning, forteller Andersen. 

Jobbintervjuet 

Det kan være vanskelig nok å finne ut for seg selv hvordan 

egen personlighet stemmer overens med ulike typer 

jobber. Men enda verre blir det når man skal fortelle 

om personlighet til arbeidsgiver på et jobbintervju. Skal 

man være ærlig eller strategisk Hvor mye skal man 

skryte, og hvor mye skal man si om sine negative sider 

Hvordan skal man vite hva arbeidsgiver er ute etter 

Erfaring tilsier at man har mest å tjene på å være så ærlig 

som mulig. I tillegg kan det lønne seg å ha forberedt 

seg på spørsmål om sider ved ens personlighet, forteller 

Andersen. 

– Det kan være positivt å ha et reflektert og modent 

forhold til hva du har lykkes med og hva du ikke har 

lykkes med i tidligere studier eller jobber. Forsøk å 

skape et nyansert bilde av deg selv, der du viser at du 

har reflektert over hvilken virkning din personlighet, 

med sine styrker og svakheter, 

har på andre. Det kan være nyttig 

å referere til hva andre pleier 

å omtale deg som, snarere enn å 

forsøke å beskrive deg selv med 

en rekke adjektiver. Være konkret 

og gi eksempler på hvordan din 

personlighet kommer til uttrykk 

i ulike arbeidssituasjoner, sier 

Andersen. 

Et jobbintervju er imidlertid 

ikke bare arbeidsgiverens arena. 

– Husk at det ikke bare er arbeidsgiver som skal 

finne ut om du er rett person. Du skal også finne ut om 

det er rett jobb for deg, avslutter hun. 

Personlighetstester 

Nedenfor finner du et utvalg tester som er i bruk i Norge. 

16PF (Sixteen Personality Factor Questionnaire) 

Kartlegger 16 grunnleggende personlighetstrekk. Bygger på Raymond Catells studier av 

personlighetsbeskrivende adjektiv. Mye brukt i forbindelse med rekruttering, coaching og 

lederutvikling. 

MBTI (Myers-Briggs Type Indicator) 

Kartlegger preferanser knyttet til atferd. Bygger på C.G. Jungs teori om psykologiske typer. 

Mye brukt i forbindelse med karriereveiledning, teamutvikling og lederutvikling. 

NEO-PI-R (NEO Personality Inventory Revised) 

Omfattende personlighetstest som måler alle dimensjonene i femfaktormodellen (FFM) 

for personlighetstrekk. Mye brukt i internasjonal personlighetsforsking, veiledning og 

personalutvelgelse. Utviklet av forskerne P. Costa og R. McCrae. 

OPQ 32 (Occupational Personality Questionnaire ) 

Personlighetstest som beskriver en persons typiske måte å tenke, føle og handle på i 

jobbsammenheng. Benyttes blant annet i rekruttering, teamutvikling og lederutvikling. 

Utviklet av engelske eksperter innen testpsykologi, i samarbeid med 50 større virksomheter. 

6

Blir du med neste år 

Vi tilbyr deltakelse i spennende tverrfaglig sommerprosjekt 

 

 

 

 

 

Hvert år tar Statkraft inn ca.10 studenter fra og med tredje studieår for deltakelse i et tverrfaglig 

prosjekt. 

Målet vårt er at studentene skal utvikle seg faglig og sosialt gjennom mest mulig reell jobbsituasjon. 

Sommeren 2003 arbeidet studentene med å vurdere de økonomiske, tekniske og miljømessige 

sidene av våre kraftverk i Høyanger. 

Sommeren 2004 vurderte studentene ny krafproduksjon i Finnmark. Begge prosjektgruppene leverte 

en verdifull rapport til bedriften. 

Søknadsfrist: 15. februar 2005 

Sommerstudent – i tillegg har vi mulighet 

for 5 – 10 sommerjobber 

 

 

 

Enkeltstående sommerjobber innen aktuelt fagområde 

ved hovedkontor og regionkontorer. 

Aktuelt for studenter fra og med tredje studieår. 

Søknadsfrist: 30. april 2005 

www.statkraft.no

Finn 

drømmejobben 

selv 

Er det dårlig med napp på jobbene du søker 

Dukker drømmejobben aldri opp i Aftenposten 

Da er tiden inne for å sende noen åpne søknader. 

Av Ingjerd Espolin Johnson, Karrieresenteret 

Undersøkelser viser at nærmere 70 % 

av de ledige stillingene på arbeidsmarkedet 

aldri blir utlyst gjennom 

de vanlige kanalene. Du finner dem 

verken i Aftenposten, hos Aetat eller 

noen av de andre stillingsbasene på 

nettet. Forklaringen er enkel: Det er 

tidkrevende og dyrt for virksomheter å 

annonsere offentlig etter arbeidskraft, 

og hvis de kan få like høyt kvalifiserte 

personer med høy motivasjon på 

andre måter, er det ofte å foretrekke. 

De ansetter derfor gjennom personlig 

eller faglig bekjentskap (nettverk), 

via interne utlysninger, gjennom 

vikarbyråer og headhunter-firmaer. 

Det er også mer og mer vanlig at 

folk blir rekruttert fordi de selv har 

tatt direkte kontakt med arbeidsgiver 

gjennom en åpen søknad. 

Åpen søknad 

For å si det enkelt: I stedet for å gå 

og vente på at jobben skal komme til 

deg, bør du oppsøke jobben. I en åpen 

søknad tilbyr du dine tjenester til en 

virksomhet, ut fra hvor du mener de 

kan ha behov for deg. Kandidater 

fra steder som BI og Handelshøyskolen 

er flinke til å selge seg inn til 

arbeidsgivere på denne måten, mens 

Blindern-kandidater ofte har vært 

mer defensive. Hvorfor overlate dette 

skjulte arbeidsmarkedet til andre 

Fordelene ved å sende åpne søknader 

er mange, selv om det er viktig å gjøre 

en grundig jobb for å lykkes. Men 

hvem er vel mer egnet til nettopp det, 

enn en ekte akademiker 

Research 

Åpne søknader er ikke noe man masseproduserer 

og sender ut til mer eller 

mindre tilfeldig utvalgte virksomheter. 

Åpne søknader må skreddersys, og 

må bare sendes til de arbeidsgiverne 

du virkelig er interessert i. En av fordelene 

ved denne typen jobbsøking, 

er at du ”velger på øverste hylle”. Du 

bruker ikke tid og krefter på jobber 

som egentlig ikke tenner deg, men 

setter støtet inn der du har mest lyst 

til å jobbe. Den energien du får ved 

en slik klar motivasjon, bruker du 

på følgende oppgaver: Research på 

bransje og arbeidsgiver, kartlegging 

av egen kompetanse, formulering av 

mulige bidrag og kontakt med rette 

vedkommende i bedriften. 

Arbeidsgiveren 

For å kunne skrive en god åpen søknad, 

må du ha nok informasjon om 

arbeidsgiveren. Du må sette deg inn 

i virksomhetens overordnede mål, 

hvem som er brukerne, oppdragsgiverne 

eller kundene, hvem de viktigste 

samarbeidspartnerne er og hva 

som er situasjonen i bransjen. Dernest 

må du finne ut mest mulig om organisasjonen, 

og om arbeidsområdene til 

de ulike avdelingene. Forsøk å se deg 

selv i organisasjonen: Hvor kan du 

passe inn Hva kan du bidra med, og 

hvor er det behov for dette 

Motivasjon 

I forkant må du ha gjort en grundig 

kartlegging av deg selv og din 

kompetanse. Det inkluderer de 

ferdigheter og kunnskaper du har tilegnet 

deg gjennom utdannelsen, de 

erfaringer du har med deg fra jobber 

og frivillig arbeid, dine personlige 

egenskaper og din motivasjon. Hvis 

du skal ha sjanse for å bli ansatt, må 

du fremstå som bevisst, engasjert og 

godt orientert, med en sterk motivasjon 

for å gjøre en god jobb akkurat 

i denne virksomheten. Du må overbevise 

arbeidsgiver om at de har et 

behov som du kan fylle. Enhver 

arbeidsgiver vet at motiverte medarbeidere 

jobber bedre, produserer 

mer og tilfører energi og nye ideer til 

en virksomhet. 

8

BASIC JOBBSØKING 

Reelle muligheter 

Det kan tenkes at din åpne søknad havner på skrivebordet 

til arbeidsgiver akkurat når noen snart skal ut i 

permisjon, eller når de er i ferd med å starte opp et nytt 

prosjekt. Dette kan være en gylden sjanse til å komme 

inn i en virksomhet. Selv om tjenestemannsloven sier at 

alle stillinger i det offentlige må utlyses, finnes det flere 

muligheter også for en leder i det offentlige som ønsker 

å ansette en bestemt person, for eksempel gjennom prosjektstillinger 

eller tidsbegrensede engasjementer. Du kan 

dessuten oppleve at arbeidsgiver ber om å få oppbevare 

søknaden din, og så kontakter deg når litt tid er gått og 

de har fått en ledig stilling, eller de kan tipse en samarbeidende 

virksomhet om deg. Det er også en mulighet for 

at arbeidsgiver kan bli overbevist om at det å opprette en 

stilling ekstra i en av avdelingene, eller designe en jobb 

spesielt for deg, vil være en verdifull investering for dem. 

Får du et slikt drømmenapp, vil du oppleve en av de store 

fordelene ved å sende åpne søknader: Du kan få være 

med og forme jobben din selv! 

Arbeidsgiver om åpne søknader 

Elisabeth Meidel, 

rekrutteringsansvarlig, Accenture: 

Hvordan forholder din virksomhet seg til åpne søknader 

- I Accenture blir de aller fleste stillinger besatt 

gjennom åpne søknader. Vi har en egen søkerportal 

på vår hjemmeside som vi ønsker at samtlige benytter i 

søknadsprosessen. Alle kandidater som søker gjennom 

portalen vil bli kontaktet i løpet av 1–2 uker for avslag/ 

videre prosess. Kandidater som kan være interessante for 

oss vil først gå igjennom et telefonintervju, før de mest 

aktuelle blir kalt inn til personlige intervju. Vi ansetter 

kandidater med forskjellig bakgrunn og utdanning ved 

behov gjennom hele året. 

Hva er viktig i en åpen søknad 

- I vårt søknadsskjema fyller man inn personalia, 

arbeidserfaring og utdanning. I tillegg ønsker vi at 

kandidatene får frem sin motivasjon for å søke. Dette 

kan man legge direkte inn i portalen eller man legger 

ved en søknad i tillegg til CV og karakterutskrifter. Det 

er viktig å vise at du kjenner til oss og hvorfor du er 

interessert i å søke hos oss. Tenk også på å unngå banale 

ting som skrivefeil og slurvete formuleringer, det tar seg 

aldri godt ut. 

Gro Haavaldsen, 

personalsjef, Utlendingsdirektoratet (UDI): 

Hvordan forholder din virksomhet seg til åpne søknader 

- Vi mottar åpne søknader og sender dem til lokale 

ledere for vurdering. Disse innkaller til intervju dersom 

søker er aktuell. Vedkommende kan da gis et 

engasjement eller få beskjed om at vedkommende ikke 

er aktuell for stilling. 

Hva er viktig i en åpen søknad 

- I en åpen søknad bør man beskrive utdannelse, 

jobberfaring og hvorfor man søker, når man kan jobbe 

og med hva man ønsker å jobbe. 

Slik går du frem: Se neste side > 

9

Åpen søknad, forts. 

Slik går du frem 

1. Innhent informasjon 

Finn frem til noen virksomheter som 

du kunne tenke deg å jobbe i. Innhent 

informasjon på nettet, eller ring 

sentralbordet eller informasjonsavdelingen 

og be om å få tilsendt årsrapporter, 

handlingsplaner, strategiske 

planer, organisasjonskart, internavis 

etc. Bruk nettverket ditt: Kjenner du 

noen som jobber der, eller som jobber 

i samme bransje 

2. Finn din plass 

Forsøk deretter å se deg selv i organisasjonen: 

Hva er det du kan bidra 

med som virksomheten trenger I 

hvilken avdeling og hvilken stilling 

kan du passe inn Forbered noen 

spørsmål knyttet til hva slags kompetanse 

de har bruk for, prosjekter de 

eventuelt har på trappene, hva slags 

arbeidsoppgaver som ligger til de 

ulike stillingene, etc. 

3. Ring til arbeidsgiver 

Ring til en person som besitter nettopp 

en slik stilling du kunne tenke 

deg, eller lederen for den avdelingen. 

Som regel er dette bedre enn å ringe 

personaldirektøren eller administrerende 

direktør, som ofte verken har 

full oversikt eller tid til å svare. Si at 

du ringer fordi du vil sende en åpen 

søknad, og spør om du kan få stille 

noen spørsmål. Pass på at du også 

får nevnt noe om din kompetanse. 

Spør dessuten hvem du skal stile 

søknaden til, og om du kan referere 

til denne samtalen. 

4. Skriv søknad 

Hvis denne prosessen har vært vellykket, 

kan du nå gå i gang med 

å skrive. En åpen søknad er noe 

lengre enn en vanlig søknad, og må 

inneholde mer om motivasjonen for 

henvendelsen og for å ønske seg inn 

i virksomheten. Vis hvordan du kan 

bidra, og argumenter med det som er 

relevant av din utdannelse, erfaring 

og ferdigheter. 

5. Fokuser på det mest 

relevante 

CV-en som følger en åpen søknad, 

skal spesialtilpasses til den jobben 

du ser for deg at du kan gjøre for 

virksomheten. Lag overskrifter som 

tydeliggjør hva kompetansen din består 

i og gi det som er mest relevant, 

mest oppmerksomhet og omfang. 

6. Velg riktige vedlegg 

Hvis du vil sende med vedlegg, så 

nøy deg med vitnemål fra universitetet 

og eventuelt én eller to relevante 

jobberfaringer. Du bør ha to til fire 

referanser nederst på CV-en. 

7. Følg opp søknaden 

Noen uker etter at du har sendt 

søknaden, bør du følge opp med en 

telefon til den du har stilet brevet til. 

Spør om de har mottatt søknaden, 

hvordan de vurderer mulighetene, og 

om de ellers har noen gode råd. 

8. Bruk søknadsskjemaet 

En del virksomheter, særlig internasjonale, 

har eget skjema for åpne 

søknader på sine nettsider. Bruk i så 

fall dette. At en virksomhet har et 

slikt system, betyr ikke nødvendigvis 

at det er lettere å få jobb hos dem 

gjennom en åpen søknad, og det er 

viktig å gjøre en like grundig jobb ved 

denne søkemåten. 

10

GJESTESPALTEN 

Paul Chaffey 

Adm. dir. i Abelia, 

foreningen for IKT- og 

kunnskapsbedrifter i NHO 

Det spennende 

og det nyttige 

Med hardere konkurranse, mer globalisering og raskere 

endringstakt er det ingen risikofri utdanningsvei. Arbeidsmarkedet 

forandrer seg for raskt til at det er mulig 

å ha en unik kompetanse over lang tid. Likevel er en solid 

høyere utdanning viktig i konkurransen om de mest 

spennende jobbene. 

Arbeidsmarkedet er noe av det som forandrer seg 

raskest i møtet med en stadig mer global konkurranse. 

Bedrifter etableres, selges til utlandet, outsourcer produksjon, 

skiller ut datterselskaper, slår seg sammen og legges 

ned. Ingen endringsstrategier er sikre, men det å ikke 

forandre på noe er umulig. I noen tilfeller blir hele yrkesgrupper 

og til og med bransjer borte – mens nye yrker og 

nye bransjer oppstår. 

Endringstakten i arbeidslivet gjør at vi vil skifte 

jobb langt oftere enn før. Mange av bedriftene i 2025 er 

ennå ikke etablert. Kanskje vil langt over halvparten av 

nors-ke børsnoterte bedrifter om 20 år være virksomheter 

som ikke er her nå. Flere nykommere vil sikkert 

ha sitt utgangspunkt i virksomheter, næringsklynger og 

kompetanseområder der vi er sterke i Norge i dag. Andre 

nykommere vil være innenfor globale vekstområder 

innen kunnskapsindustrier som bioteknologi og mobil 

kommunikasjonsteknologi. Samtidig vil mange av dagens 

bedrifter forsvinne. 

Forandringer skaper risiko og usikkerhet. Forandringer 

skaper også store nye muligheter. Mange av de nye 

mulighetene vil være innovasjoner i skjæringspunktet 

mellom fagområder og bransjer vi kjenner i dag. Derfor 

vil også høyere utdanning være minst like viktig som før. 

Nye fagområder og nye virksomheter vil ikke oppstå ut 

av intet – de vil bygge videre på den kunnskapen som 

allerede finnes ved universiteter, forskningsinstitutter og 

i næringslivet, og sette den sammen på nye måter. Faglig 

spisskompetanse blir ikke mindre viktig enn før – men 

evnen til å se hvordan kunnskap kan anvendes på nye 

måter, blir utvilsomt stadig viktigere. 

I en omskiftelig tid er det ikke lett å gi klare og entydige 

råd om hva som er lurt, og hva som er mest framtidsrettet. 

Men jeg tror flere arbeidsgivere enn meg vil være opptatt 

av at de kunnskapsmedarbeiderne man helst vil ansette, 

skal ha: 

• Relevant kompetanse. I noen tilfeller vil det kunne 

bety en langvarig fordypning i ett bestemt fag – for eksempel 

en profesjonsutdanning. Men ofte vil det være 

viktigere å ha en høyere utdanning enn akkurat hva slags 

faglig fordypning man har. 

• Evne til å tenke nytt. Søkere med en variert bakgrunn, 

som oppsøker nye utfordringer i arbeidslivet 

(gjerne i andre bransjer), er ofte spennende fordi de kan 

dokumentere en evne til å møte forandring på en offensiv 

måte. 

• Evne til å samarbeide. I kunnskapsbedrifter er organiseringen 

mer nettverksbasert enn hierarkisk. Ledere 

leder selvstendige og ressurssterke ansatte som kan langt 

mer enn dem selv om fag. Samarbeid og lagspill er viktig. 

• Interesse og engasjement. Uansett hvor taktisk du 

prøver å være i valg av utdanning og yrkeskarriere, går 

det galt dersom du ikke er tilstrekkelig interessert. Det er 

når man klarer å kombinere det spennende med det nyttige 

at man trives best i arbeidslivet. 

11

Hva slags jobber finnes det der ute 

Hvilke bransjer kan være aktuelle for meg 

Hva kreves for å komme seg inn 

Møt rundt 55 virksomheter på Blindern 14. oktober! 

ARBEIDSLIVSDAGEN 2004 

STOR MESSE I FREDERIKKE-BYGGET KL. 11-16 

Møt arbeidsgivere på stands, få informasjon om jobbmuligheter og bransjer 

og knytt kontakter! Messen åpnes av politisk rådgiver Aksel Jakobsen i 

Arbeids- og sosialdepartementet. Deltakere på Arbeidslivsdagen er: 

Utdannings- og forskningsdep. 

Hydro 

Norad 

Nærings- og handelsdep. 

Universitetsforlaget 

NOKUT 

Statkraft 

Schibsted 

Finansdepartementet 

Storebrand 

Chipcon 

Norske Shell 

Capgemini Norge 

Utenriksdepartementet 

Nasjonal sikkerhetsmyndighet 

Redd Barna 

GE Healthcare 

Barne- og 

familiedepartementet 

SAS Braathens 

Kommunal- og regionaldep. 

Riksrevisjonen 

SINTEF 

Mamut 

Innovasjon Norge 

Manpower 

Samfunnsviternes fagforening 

Norsk Lektorlag 

Forsvarets forskningsinstitutt 

Norges Røde Kors 

Telenor 

McKinsey & Company 

Justis- og politidepartementet 

Norsk Utenrikspolitisk Institutt 

Det Norske Veritas 

Statoil 

NRK Forskningen 

Oslo kommune, Utdanningsetaten 

Universitetet i Oslo 

Arbeids- og sosialdepartementet 

Accenture 

Høgskolen i Oslo 

Orkla 

Olje- og energidepartementet 

Alpharma 

Posten 

Norges Bank 

Samferdselsdepartementet 

Norsk Romsenter 

Den norske kirke 

Norsk Tipping 

Statens vegvesen 

Aetat jobbservice 

Tekna - Teknisk-naturvit. forening 

Akademikerbedriften: 5 gründerbedrifter 

12

Lyst til å starte for deg selv I messehallen finner du et eget 

gründerhjørne hvor Innovasjon Norge og Akademikerbedriften, 

representert ved Sølvpilen, Vipe, Arkitekst, Norges Litteraturskole 

og Myk Design, informerer om muligheter og egne erfaringer. 

PROGRAM 14. OKTOBER 

BEDRIFTSPRESENTASJONER 

Hør arbeidsgivere presentere sine virksomheter og bransjer. 

Få vite mer om arbeidsområder og oppgaver, kompetansekrav, 

jobbmuligheter og søkeprosesser! 

I auditorium 1, Eilert Sundts hus, SV -fakultetet 

kl. 15.15-16.00 Departementene 

I auditorium 2, Eilert Sundts hus, SV-fakultetet 

Kl. 11.30-12.00 Norges Røde Kors 

Kl. 12.15-12.45 McKinsey & Company 

Kl. 13.00-13.30 Norsk Utenrikspolitisk Institutt 

Kl. 13.45-14.15 Universitetsforlaget 

I Art Kafé, 2. etasje i Frederikke-bygget 

Kl. 11.30-12.00 Riksrevisjonen 

Kl. 12.15-12.45 Høgskolen i Oslo 

Kl. 13.00-13.30 Storebrand 

Kl. 13.45-14.15 Nasjonal sikkerhetsmyndighet 

Kl. 14.30-15.00 Statkraft 

Kl. 15.15-15.45 GE Healthcare 

I Frederikke kapell, 1. etasje i Frederikke-bygget 

Kl. 12.15-12.45 Den norske kirke 

I Karrieresenterets lokaler, 1. etasje i Frederikke-bygget 

Kl. 11.30-12.00 Telenor 

Kl. 12.15-12.45 Orkla 

Kl. 13.00-13.30 Det Norske Veritas 

Kl. 13.45-14.15 Statoil 

Kl. 14.30-15.00 Capgemini 

Kl. 15.15-15.45 Chipcon 

13

Optimisme i 

IKT-bransjen 

Etter flere år med nedgang og pessimisme 

peker pilene oppover igjen i IKT-bransjen. 

Av Tonje F. Gravås og Vidar Grøtta, Karrieresenteret 

Et tegn på oppgangen er at flere store IKT-bedrifter 

har begynt å ansette folk, og det kan også se ut som 

nyutdannede vil bli etterspurt igjen. 

PROSPEKT har snakket med Arve 

Aasmundseth som er leder for 

næringspolitikk og HMS i Abelia, 

foreningen for IKT- og kunnskapsbedrifter 

i NHO. 

En bransje for fremtiden 

- IKT-bransjen har gjennomgått en 

betydelig omstilling den siste tiden. 

Etter en kraftig nedgang da dotcom-boblen sprakk, registrerer 

vi at optimismen er veldig mye større nå. I en 

undersøkelse Abelia har gjennomført nylig, sier hovedtyngden 

av bedriftene at de vil ansette mer folk i det året 

vi er inne i. Dermed kan vi si at trenden er snudd, sier 

Aasmundseth. 

Ser man på utviklingsmulighetene for den norske 

IKT-bransjen i årene fremover, er det ytterligere grunn 

til optimisme, mener Aasmundseth. 

- Vi kommer til å være et høykostland også i fremtiden, 

og det betyr at vi må bygge mer kunnskap inn i de 

produktene og tjenestene vi leverer for å være konkurransedyktige. 

Da vil informatikk og datateknologi være 

veldig viktige komponenter. 

Trenger mer hjernekraft 

I bransjen ser man imidlertid ett mulig skjær i sjøen for 

en fortsatt positiv utvikling. 

- Det utdannes altfor få realister i Norge i forhold til 

i de andre OECD-landene. Om få år vil vi mangle hjernekraft 

innenfor disse fagene, forteller Aasmundseth. Er 

det én bransje som har lært å sette pris på solid kompetanse, 

er det IKT-bransjen. 

- Vi så jo under dotcom-bølgen at unge mennesker 

helt nede på videregående skole hoppet av skolen og ble 

gode webdesignere, og hadde god nok spisskompetanse 

en kort stund. Mange av dem sitter på skolebenken igjen 

i dag. Så betydningen av å ta en lengre utdanning kan 

ikke overvurderes, sier Aasmundseth. 

Mangfoldig kompetanse 

En annen ting Aasmundseth er opptatt av, er behovet 

for mangfoldig kompetanse. Det finnes mange prosjekter 

i IKT-bransjen hvor det også trengs helt andre former 

for ekspertise. 

- For eksempel innenfor spill og underholdning – 

som er et felt som kommer til å vokse ganske kraftig – er 

det rom for helt andre enn de som bare programmerer. 

Og ser vi på hvordan vi kan forbedre offentlig sektor ved 

hjelp av IKT - et annet felt som kommer til å bli viktig 

- trengs det eksperter på administrasjon og statsforvaltning, 

forteller Aasmundseth. Så her er det åpenbart rom 

for både medievitere, statsvitere og mange andre. 

Avliver mytene 

Hvordan er det så å jobbe i IKT-bransjen Mytene forteller 

om en Texas-kultur med ekstremt arbeidspress, 

men Aasmundseth avviser dette bildet kategorisk. Han 

kan til og med dokumentere at livet i IKT-bransjen er 

tilnærmelsesvis likt andre steder. 

- En undersøkelse i regi av 

FAFO for et par år siden, viste at 

14

BRANSJEINTERVJUET 

Forventer vekst 

Flertallet av arbeidsgiverne innen IKT og kunnskapsvirksomheter ser lyst på 

fremtiden. I en undersøkelse Abelia har gjennomført, fremkommer følgende 

forventninger for 2004 ute i bedriftene: 

Forventninger for 2004 Stigende Stabil Synkende Vet ikke 

Omsetning i Norge 46 % 43 % 12 % 0 % 

Omsetning i utlandet 44 % 41 % 3 % 21 % 

Investeringer 25 % 53 % 18 % 3 % 

Antall ansatte 28 % 57 % 13 % 2 % 

IKT-folk ligger på omtrent gjennomsnittlig arbeidstid, i 

underkant av førti timer per uke. Noen jobber selvfølgelig 

fryktelig mye mer, men det tror jeg ikke er spesifikt 

for IKT-bedrifter - det er spesifikt for gründerbedrifter. 

Det som helt åpenbart kjennetegner disse bedriftene, 

og som kommer frem i FAFO-undersøkelsen, er at folk 

trives på jobben. De velger ofte innholdet i jobben sin 

selv, og de styrer i stor grad sin egen tid. På den annen 

side er det større grad av teamarbeid i IKT-bransjen enn 

i andre bransjer, så sosial kompetanse er helt nødvendig. 

For øvrig viser undersøkelsen at de ansatte har gode 

utviklingsmuligheter og at konfliktnivået er veldig lavt, 

forteller Aasmundseth. 

Internasjonal konkurranse 

IKT-bransjen i Norge er mangfoldig, og består både av 

store globale aktører som Siemens, Ericsson og IBM, 

store norske virksomheter som Telenor, og en rekke små 

og mellomstore bedrifter. Men det som er felles for dem 

alle, og som særpreger denne bransjen, er at den kontinuerlig 

er utsatt for internasjonal konkurranse. Ifølge 

Aasmundseth er det flere norske aktører som klarer seg 

godt i dette racet. 

– Vi har flere eksempler på det innen telecom. Opera 

Software vinner jo kontrakter ute i den store verden, 

og gjør det veldig bra. Deres problem er at de må hente 

spesialister fra utlandet, som vi egentlig burde kunne 

produsere i det norske utdanningssystemet, forteller 

Aasmundseth. 

En karriere innen IKT 

Det skulle altså være gode muligheter for nyutdannede 

innen IKT-bransjen i årene fremover, men det nytter likevel 

ikke å ligge på latsiden og vente på at drømmejobben 

skal dukke opp i avisen. 

– Det beste tipset er å søke seg aktivt til de miljøene 

man tror er spennende, og finne ut hvilke bedrifter 

man kunne tenke seg å jobbe i. Det er mange som sender 

åpne søknader til de bedriftene som det er en viss 

størrelse på, og som har personalavdelinger. Hvis man 

har kjennskap til mindre firmaer, kan man jo ta kontakt 

der også. Dessuten er det viktig å delta i fora hvor 

det diskuteres IKT-utvikling og forskningspolitikk. De 

som parkeres i en hjemmesituasjon fordi de kanskje 

ikke får seg jobb med én gang, mister jo det sosiale 

nettverket som kunne bidratt til å skaffe dem jobb, avslutter 

Aasmundseth. 

15

BASIC JOBBSØKING 

Vedleggene 

En jobbsøknad bør minimum bestå av en søknad 

og en CV. Når du har disse ferdige, begynner du 

å tenke på om du skal legge ved noe dokumentasjon, 

og eventuelt hva du skal ta med. 

Det er ikke sikkert det er lurt å 

legge ved noe i det hele tatt. I en 

del annonser står det spesifisert at 

arbeidsgiver ønsker ”kortfattet søknad 

og CV” eller tilsvarende. Vanligvis 

menes det da at de ikke ønsker 

noe annet, fordi de regner med å få 

mange søknader og ikke har tid til å 

forholde seg til mer dokumentasjon 

enn nødvendig. Hvis du da legger 

ved en tjukk bunke med vitnemål og 

attester, risikerer du å skille deg ut på 

en lite fordelaktig måte fra de andre 

søkerne. I slike tilfeller er det vanlig 

å ta med kopier av vitnemål og attester 

på intervju, for så å vise frem 

originaler ved eventuell ansettelse. 

Men ingen regel uten unntak. 

Enkelte arbeidsgivere mener ikke 

det med ”kortfattet” så bokstavelig, 

og er det en stilling uten altfor 

mange søkere, kan søknaden din 

virke litt mer fristende dersom den 

kommer med utvalgt dokumentasjon 

i tillegg. Derfor er det enklest 

å spørre arbeidsgiver direkte om 

hva som ønskes når du ringer for 

å få utfyllende informasjon. Men 

ikke ring bare for å spørre om dette 

– det må komme som et tilleggsspørsmål 

i en mer faglig fokusert 

samtale. 

Hva skal med 

Dersom det står spesifisert i annonsen 

at kopier av vitnemål og attester 

skal legges ved, eller hvis det er avklart 

på annen måte at arbeidsgiver 

ønsker dette, kommer spørsmålet 

om hva som skal tas med. Her er 

noen tips: 

Vitnemål. Ta med kopier av 

vitnemål fra videregående skole 

og all høyere utdannelse. Hvis det 

følger med standardiserte forklaringer, 

tas dette med dersom du 

har grunn til å tro at arbeidsgiver 

ikke kjenner den aktuelle utdannelsen. 

Hvis du har vitnemål på 

andre språk enn norsk og engelsk, 

bør de oversettes. Ta kontakt med 

vedkommende lands ambassade eller 

konsulat for råd om hvor du kan 

henvende deg. 

Attester. Ta med attester fra 

alle relevante jobber. Dersom du 

har mange attester fra deltidsjobber 

og sommerjobber – ta med bare 

et lite utvalg, basert på hva du tror 

arbeidsgiver vil være interessert i, 

og hva du selv er mest stolt av. Vær 

oppmerksom på at eventuell ros og 

skryt i attester ikke tas så alvorlig 

av arbeidsgivere, med mindre det er 

samstemt ros i flere attester. 

Annet. Ta med kopier av annen 

dokumentasjon (kursbevis, sertifikater, 

anbefalingsbrev o.a.) bare dersom 

det fremstår som særlig relevant 

for stillingen du søker. 

Må kopiene bekreftes 

Hvis det ikke uttrykkelig bes om 

”bekreftede” eller ”attesterte” kopier, 

trenger du IKKE å få kopiene 

stemplet med ”rett kopi”. I de fleste 

tilfeller er det helt vanlig å levere 

kopier uten stempel. Hvis du er 

student ved UiO, og skal søke en 

jobb hvor det kreves at kopiene er 

attesterte (for eksempel en del offentlige 

stillinger), kan du komme til 

Karrieresenteret, så skal vi gjøre det 

for deg. Du må selv ta med originaler 

og kopier. Vi attesterer inntil 15 

kopier ”over disk”. Har du flere, må 

du hente dem neste dag. Maks antall 

kopier er da 70. 

16

Forsvarets 

FFIforskningsinstitutt 

19

FIRE KANDIDATER FRA BLINDERN 

OM JOBBEN DE HAR I DAG 

Ingunn Liabø Fauske (27) 

Cand.mag. med musikkvitenskap, teatervitenskap 

og journalistutdanning 

Thomas Korvann (37) 

Cand.psychol. og cand.mag. med bl.a. 

sosialantropologi og prosjektforum 

Hva jobber du med nå 

Nå jobber jeg som saksbehandler 

i musikkseksjonen i 

Norsk Kulturråd. Jobben min 

består i å behandle søknader 

fra musikklivet om støtte og 

tilskudd til konserter, festivaler, 

turneer og andre musikkrelaterte 

prosjekter. 

Hvordan fikk du jobben 

Jeg så en annonse utlyst i Aftenposten, og sendte inn en 

skriftlig søknad. Jeg fikk noen gode tips fra Karrieresenteret 

om oppsett av CV, og forsøkte ellers å vektlegge 

erfaringer og kompetanse jeg mente var relevant for jobben. 

Mindre relevante opplysninger forsøkte jeg å tone 

ned. Søknaden førte til to intervjurunder, hvor jeg følte 

jeg fikk gode muligheter til å vise hva jeg har av kompetanse 

og egenskaper. 

Hvordan bruker du din utdannelse til daglig 

Både musikkutdannelsen fra Blindern og journalistikkutdannelsen 

fra Volda har jeg god bruk for i jobben. 

Spesielt får jeg brukt musikkunnskapene, fordi det er 

søknader om støtte til musikkprosjekter jeg behandler, 

men jeg bruker også journalistdelen til utforming av 

pressemeldinger i forbindelse med tildelingsrundene. 

Jeg må dessuten forholde meg en del til pressen, og 

imøtekomme deres henvendelser. Da er det greit å ha 

sittet på motsatt side før, og vite litt om hvordan mediene 

fungerer. 

Ditt beste jobbsøkingstips til nyutdannede fra Blindern 

Det er viktig å holde seg jevnlig oppdatert, både via 

kjente kanaler som utlyser stillinger, men også nevne 

for familie og venner rundt deg at du er på jobbsøk. Jo 

flere som vet at du er ute etter jobb, jo flere engasjerer 

seg og tipser deg om muligheter de snapper opp og hører 

om, det er min erfaring. Dessuten bør man søke på 

en stilling selv om man i utgangspunktet ikke er sikker 

på hva den fullt ut innebærer. Kanskje kan den være 

interessant uten at det er så lett å se det ut fra en knapp 

stillingsannonse. Send heller inn én søknad for mye enn 

én for lite. 


Jeg jobber som psykolog ved Jessheim-klinikken, der 

jeg driver med behandling, vurdering og utredning av 

personer med alvorlige sinnslidelser. Jeg har også ofte 

samtaler med pårørende til innlagte, hvor jeg veileder og 

støtter disse i vanskelige livssituasjoner. Av og til har jeg 

familiesamtaler og parsamtaler. Til stillingen hører også 

faglig ansvar for veiledning av psykiatriske sykepleiere, 

hjelpepleiere og vernepleiere som samhandler med innlagte 

pasienter til daglig. 


Etter profesjonsstudiet jobbet 

jeg 18 måneder ved Nordlandssykehuset 

i Bodø, en jobb jeg 

ble bedt om å søke. Deretter 

flyttet jeg tilbake til Østlandet, 

uten jobbtilbud. Jeg søkte på 

flere jobber samtidig og ble 

raskt oppringt av min nåværende 

arbeidsgiver, som ba meg avlyse alle andre søknader 

og stille på et ansettelsesintervju ASAP. Jeg følte da at 

jeg var i en slik situasjon at jeg kunne stille visse lønnskrav. 

Etter at avtalen var i havn, tok jeg stillingen. 


I den kliniske praksisen er det en forutsetning at jeg har 

en godkjent utdannelse som psykolog og godkjent autorisasjon. 

Det jeg har mest bruk for i det daglige, er min 

faglige forankring innenfor systemisk og løsningsfokusert 

psykologisk tenkning. Jeg tror også på å bruke mye av 

meg selv og min erfaringsbakgrunn i mitt terapeutiske 

arbeid, når dette gjøres innenfor faglig forsvarlige rammer. 

Jeg bruker også kompetansen fra cand.mag.’en en 

del. Sist, og ikke minst, er det viktig i mitt yrke å bruke 

sunt vett og en god porsjon fantasi og nytenkning. 


Ta utgangspunkt i at du under utdannelsen har vært noen 

år i svært beskyttede omgivelser. Verden utenfor er ikke 

ute etter å beskytte deg, den krever. Kast deg ut i enhver 

utfordring og vit og tro at du kan. Still høye krav til deg 

selv, og forvent at andre gjør det samme. Kanskje viktigst: 

Du må vise deg frem før du får akkurat den jobben du 

ønsker, ingenting kommer seilende på ei fjøl. 

18

HVOR ER DU NÅ 

Astrid Kristin Vik (38) 

Cand.ed. med hovedfag i rådgivning, 

spesialpedagogikk og lærerutdanning 

Kamilla Lundhaug (29) 

Dr.scient. i organisk syntese og 

cand.scient. i organisk kjemi 


Inntil nylig har jeg jobbet som rådgiver ved Huseby 

kompetansesenter, hvor hovedoppgavene har vært 

rådgivning og kursvirksomhet mot kommuner som har 

synshemmede elever i skolen, samt veiledning direkte til 

foreldre og elever. Som en del av utviklingsarbeidet ved 

kompetansesenteret starter jeg nå på et doktorgradsarbeid. 

Forskningstemaet vil være lesekompetanse hos 

elever som er sterkt svaksynte i grunnskolen. 


Jeg fulgte med i avisen og søkte på vanlig måte. Min 

utdannelse var jo spesifikt rettet inn mot arbeid på 

dette feltet, så det var lett å se at jobben var aktuell da 

utlysningen kom. Siden jeg selv er synshemmet, har jeg 

bevisst satset på å finne min nisje og utvikle spisskompetanse 

i forhold til denne. Jeg tror det er avgjørende i 

konkurransen om aktuelle jobber på arbeidsmarkedet. 


Som rådgiver har jobben gått ut på å formidle kunnskap 

om syn og synshemming. Å arbeide med synshemmede 

barn innebærer i stor grad å 

lære dem det vi kaller kompenserende 

ferdigheter, det 

vil si å øve opp ferdigheter 

som gjør dem i stand til å klare 

seg i hverdagen, på tross 

av synshemmingen. Innsikt 

i systemet rundt eleven og 

hvordan samhandling mellom 

blinde og seende foregår, 

er dermed helt sentralt. Men 

jeg vil minne om at ikke alt handler om formell utdanning. 

Man må også kunne bruke sine personlige ressurser, 

og integrere den kunnskapen man har i utøvelsen 

av arbeidet. 


Innhent informasjon om hvilke muligheter du har. Trolig 

finnes det flere aktuelle arbeidsgivere for deg enn de 

du kjenner til fra før. Informasjon er også viktig når du 

søker en konkret jobb. Ikke vær redd for å ringe arbeidsgiver 

for å få den informasjonen du trenger for å skrive 

en søknad som fokuserer riktig. 


Jeg jobber som forsker i Alpharma 

AS, et internasjonalt 

legemiddelfirma som blant 

annet produserer kjente legemidler 

etter at det opprinnelige 

produktet ikke lenger 

er patentbeskyttet. Forskningsavdelingen 

jobber med 

utvikling av ideer til en ferdig 

prosess som skal oppskaleres i en fabrikk, og dermed 

produsere legemiddelet for salg. Jeg jobber i Purification 

technology, og skal sørge for at prosessen vi lager er god 

nok til at produktet tilfredstiller de renhetskravene som 

myndighetene setter. Dette innebærer mye laboratoriearbeid, 

men også dokumentasjon av resultatene vi oppnår. 


I avslutningsfasen av doktorgraden ble det utlyst to stillinger 

i avdelingen, som jeg søkte på. Siden prosessen 

tok litt tid, dukket det også opp et vikariat, som jeg fikk 

tilbud om. Dette vikariatet ble deretter gjort om til fast 

stilling etter et halvt år. 


Jeg bruker ikke min spesifikke utdannelse i organisk 

syntese til daglig. Min brede bakgrunn i kjemi, biokjemi 

og til dels legemiddelkjemi danner en god basis for utfordringene 

som finnes, og var også grunnen til at jeg 

fikk jobben i første omgang. En doktorgrad er også en 

utdannelse innen andre grener som er nyttige – evnen til 

selvstendig jobbing, kreativitet og ikke minst kritisk tolkning 

av både mine egne og andres resultater, noe som 

har vært etterspurt og satt pris på. 


I små arbeidsmarkeder, som organisk kjemi i Norge, vil 

mange arbeidsgivere kjenne litt til deg og hva du står 

for. Å bruke dette nettverket trenger ikke å skaffe deg en 

jobb, men det vil i alle fall kunne gjøre deg oppmerksom 

på stillinger som ikke blir utlyst eksternt. Ikke vær redd 

for å gå inn i et vikariat som første jobb – dukker det opp 

en fast stilling, vil arbeidsgivere være veldig positive til 

medarbeidere som allerede er kjent med arbeidsoppgaver 

og rutiner. 

19

Schibsted ASA er en av Skandinavias ledende medieaktører. Hovedkontoret ligger i Oslo. Hovedtyngden 

av virksomheten er knyttet til Norge og Sverige, men konsernet har virksomhet i 11 

europeiske land. Schibsted har en omsetning på NOK 8 mrd., ca. 4750 ansatte, hvorav ca. 2300 

i Norge. Schibsted har etablerte produkter og rettigheter innenfor mediene avis, TV, film, forlag, 

multimedia og mobile tjenester. 

Schibsted Management Traineeprogram 

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

..................................................................................................................... 

..................................................................................................................... 

..................................................................................................................... 

............................................................................................................................................................ 

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

............................................................................................................................................................ 

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

............................................................................................................................................................ 

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Vi tilbyr 

............................................................................................................................................................ 

• Utfordrende jobber i ulike mediebedrifter 

• Karrieremuligheter innenfor et internasjonalt 

. . . . . . . . . . . . . konsern . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

............................................................................................................................................................ 

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

..................................................................................................................... 

• Personlig oppfølging og egen mentor 

..................................................................................................................... 

..................................................................................................................... 

Høyere utdanning 

Toppkandidat 

Klar for en utfordring 

Søknadsfrist (årlig): 30. september og 28. februar 

Les mer: www.schibsted.no/trainee

Vi trenger kunnskap 

og kompetanse for et helt liv! 

velferd 

utvikling 

flerkultur 

kunst 

helse 

formidling 

forskning 

teknologi 

media 

miljø 

læring 

design 

Høgskolen i Oslo – Kunnskap for et helt liv 

En jobb med mening Mulighetene finnes på www.hio.no 

Leo Xpress 636912

Lær jobbsøking på 

Karrieresenteret! 

JOBBSØKERKURS 

er et lynkurs for deg som 

har lite erfaring med jobbsøking. 

Viktige tema er 

arbeidsmarkedet, nytten 

av akademisk kompetanse, 

søknad, CV og intervju. 

Kurset er ment å gi nyttige 

tips og råd i forhold 

til jobbsøkerprosessen, 

og vi legger vekt på det 

egenartede ved å være 

jobbsøkende akademiker. 

SEMINARER OM 

JOBBMULIGHETER 

Disse seminarene foregår 

på de ulike fakultetene 

og fokuserer spesielt på 

jobbmuligheter for henholdsvis 

samfunnsvitere, 

jurister, realister, humanister, 

pedagoger og teologer. 

Bevisstgjøring av 

egen kompetanse og muligheter 

på arbeidsmarkedet 

står sentralt. 

INDIVIDUELL 

KARRIEREVEILEDNING 

består i en samtale med 

en av våre veiledere, med 

utgangspunkt i din situasjon 

og dine spørsmål 

knyttet til jobbsøkerprosessen. 

Temaet kan være 

alt fra hva du kan bruke 

utdanningen din til, hva 

din kompetanse egentlig 

er, eller hvordan du kan 

skrive en god søknad til 

en bestemt jobb. 

SEMINAR I JOBB- 

INTERVJUTEKNIKK* 

Her får du nyttige tips om 

hvordan du kan forberede 

deg og gjennomføre et 

godt intervju. Du får også 

trent på en intervjuliknende 

situasjon, både som intervjuer 

og søker. Alt med 

utgangspunkt i en jobb du 

ønsker å søke på. 

SEMINAR I 

CV OG SØKNAD* 

Her lærer du mer om hvordan 

en god søknad og en 

målrettet CV bør se ut. 

Seminaret består av en 

kombinasjon av individuelle 

øvelser, diskusjon og 

innspill fra kursleder. Det 

forutsetter at du har med 

utkast til CV, en søknad og 

en stillingsannonse. 

*SEMINARENE I JOBB- 

INTERVJU OG CV/SØKNAD 

forutsetter at deltakerne 

tidligere har vært enten 

på jobbsøkerkurs, et av 

seminarene på fakultetene, 

eller har vært til 

en veiledning. 

22

KURS OG SEMINARER 

HØSTEN 2004 

September 

02: Jobbintervju-teknikk kl. 12-15 

09: CV og søknad kl. 12-15 

15: Jobbsøkerkurs kl. 16-19 



Oktober 


14: Arbeidslivsdagen ved UiO kl. 11-16 



Påmelding 

Påmelding til våre kurs, seminarer og 

til veiledning skjer enten i våre lokaler 

eller på tlf. 22 85 32 52. 

Bruk våre lokaler 

Karrieresenteret holder til i 1. etasje 

i Frederikke-bygget på Blindern. 

Stikk innom for å lese jobbannonser, 

låne PC til å skrive søknad, melde deg 

på våre tilbud eller få svar på spørsmål 

du har. Alle våre tilbud er gratis. 

Vi holder åpent mandag til fredag kl. 

10-16. 

Drop in-tilbud 

Hver dag mellom kl. 15 og 16 er en av 

våre veiledere tilgjengelig i lokalet 

for å gi rask tilbakemelding på jobbrelaterte 

spørsmål, for eksempel om 

en konkret søknad eller CV. 

Besøk våre websider 

Nyheter, informasjon om arrangementer 

og mer stoff om jobbsøking: 

www.karrieresenteret.uio.no 

November 


10: CV- og søknad kl. 12-15 



Desember 




SEMINARER PÅ FAKULTETENE 

Jobbmuligheter for samfunnsvitere 

21. september kl. 11-14 

11. november kl. 15-18 

Jobbmuligheter for humanister 


Jobbmuligheter for pedagoger 


Jobbmuligheter for realister 

18. oktober kl. 12-15 

Jobbmuligheter for jurister 

26. oktober kl. 12-15 

Jobbmuligheter for teologer 

9. november kl. 14-17 

Se www.karrieresenteret.uio.no 

for informasjon om hvor kursene holdes!

Foretrekker 

forskning 

Økonomistudentene og 

realfagsstudentene ved 

UiO har sterkere ønske om 

å jobbe med forskning enn 

andre norske studenter i 

de samme fagkategoriene. 

Dette går frem av årets 

Universum-undersøkelse, 

hvor 2219 økonomi- og 

realfagsstudenter fra 13 

universiteter og høyskoler 

i Norge deltok. Hele 

54% av UiO-studentene 

foretrekker forskning 

som sitt arbeidsområde, 

mot 14% av de spurte 

totalt. Av karrieremål 

oppgir 49% at de ønsker 

en jobb med ”stadig mer 

utfordrende arbeidsoppgaver”, 

mens 35% har 

som mål å ha et arbeid 

hvor de kan ”bidra til 

samfunnet”. I år som i 

fjor topper Statoil listen 

over mest attraktive bedrifter, 

både blant UiOstudentene 

og på landsbasis. 

Mer informasjon 

på www.universum.se. 

Vil du 

jobbe i utlandet 

EURES (European Employment 

Services) hjelper 

deg med å finne informasjon 

om arbeids- og levevilkår 

i de EØS-landene 

du er interessert i. Du 

kan også få nyttige råd 

og vink om hvordan du 

går fram for å søke jobb, 

og hvilke rettigheter du 

har som arbeidstaker. 

EURES-konsulenten er tilgjengelig 

på Karrieresenteret 

for informasjon 

og veiledning kl. 12-15 

på datoene 15/9, 3/11 

og 1/12, i tillegg til 

på Arbeidslivsdagen. 

EURES er et samarbeid 

mellom EØS-landene for 

å fremme fri flyt av arbeidskraft 

innenfor EØSområdet, 

og i Norge er 

EURES tilknyttet Aetat. 

På www.eures.no finner 

du mer informasjon og 

oversikt over relevante 

linker. Blant annet kan du 

selv søke etter jobb i utlandet 

på www.aetat.no, 

og i den europeiske jobbdatabasen: 

www.euresjobs.com. 

Mer info 

om jobbsøking 

Det er ikke sikkert at 

du har fått svar på alle 

dine spørsmål om karriereplanlegging 

og jobbsøking 

i dette nummeret 

av PROSPEKT. Derfor har 

vi lagt de fire tidligere 

numrene ut på våre websider. 

Der kan du lese mer 

om hvordan du skriver 

vinnersøknaden, hvordan 

du setter opp en god CV, 

hva det kan være lurt å 

ringe arbeidsgiver om, 

hvordan lønn fastsettes, 

hva du skal si på jobbintervjuet, 

hvor mange 

referanser du bør oppgi, 

hvordan situasjonen er 

i olje- og gassbransjen, 

hva Kristin Clemet mener 

akademikere kan brukes 

til, hvordan tidligere 

studenter har det i arbeidslivet, 

og mye, mye 

mer. På våre websider finner 

du også en fullstendig 

kalender over våre 

aktiviteter og tilbud. 

Du finner oss på www. 

karrieresenteret.uio.no.

arbeidslivsdagen 2004 - SiO

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?