arbeidslivsdagen 2004 - SiO
arbeidslivsdagen 2004 - SiO
arbeidslivsdagen 2004 - SiO
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Optimisme<br />
i IKT-bransjen<br />
Magasin utgitt av Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo. Nr. 5. Høsten <strong>2004</strong><br />
Arbeidslivsdagen <strong>2004</strong>:<br />
Program og oversikt over deltakere<br />
Hvem er du EGENTLIG<br />
Om personlighet og valg av jobb<br />
Basic jobbsøking:<br />
Skaff drømmejobben med åpen søknad
PROSPEKT er et<br />
karrieremagasin for<br />
akademikere, og utkommer<br />
med to nummer i året.<br />
PROSPEKT er utgitt av<br />
Karrieresenteret<br />
ved Universitetet i Oslo<br />
Postboks 94, Blindern<br />
0314 Oslo<br />
Besøksadresse:<br />
Problemveien 3<br />
Frederikke-bygget, 1. et.<br />
Tlf. 22 85 32 52<br />
Nr. 5.<br />
Høstsemesteret <strong>2004</strong><br />
Opplag: 5000 eks.<br />
ISSN 1503-2957<br />
Redaksjon:<br />
Karrieresenteret v/<br />
Vidar Grøtta (redaktør)<br />
Ingjerd E. Johnson<br />
Foto/ illustrasjon:<br />
s.1,12: Tonje F. Gravås<br />
s.1: © Scanpix<br />
s.1,4-6: Cathrine Alvin<br />
s.3: Rolf Andersen<br />
s.4,6: Ken Hugo Jørgensen<br />
s.9: © David Trood/<br />
BAM/Samfoto<br />
s.11: Morten Brakestad<br />
s.12-13: Ingjerd E. Johnson<br />
s.13: Thorstein Diesen<br />
s.14-15: © Mikkel<br />
Østergaard/Samfoto<br />
s.16: © Scanpix<br />
s.22-23: Ola Sæther<br />
INNHOLD<br />
Leder<br />
Hvem er du egentlig<br />
Om personlighet og valg av jobb<br />
Basic jobbsøking:<br />
Åpen søknad<br />
Gjestespalten:<br />
Adm.dir. i Abelia, Paul Chaffey<br />
Program for Arbeidslivsdagen <strong>2004</strong><br />
Bransjeintervjuet:<br />
Optimisme i IKT-bransjen<br />
Basic jobbsøking:<br />
Vedleggene til jobbsøknaden<br />
Hvor er du nå<br />
Fire kandidater fra Blindern<br />
Lær jobbsøking på Karrieresenteret!<br />
s. 3<br />
s. 4<br />
s. 8<br />
s. 11<br />
s. 12<br />
s. 14<br />
s. 16<br />
s. 18<br />
s. 22<br />
Grafisk formgivning:<br />
Ingjerd E. Johnson<br />
Annonseansvarlig:<br />
Gisle Hellsten<br />
Trykk: GAN Grafisk<br />
Karrieresenteret er et<br />
samarbeidstiltak mellom<br />
Universitetet i Oslo og<br />
Studentsamskipnaden<br />
i Oslo.<br />
www.karrieresenteret.uio.no
LEDER<br />
Alumni -<br />
foren dere!<br />
Kandidater fra UiO skal nå få anledning<br />
til å beholde kontakten med<br />
det akademiske miljøet på universitetet,<br />
også lenge etter at de har<br />
forlatt lesesalen og begitt seg ut i<br />
arbeidslivet. Styret ved UiO vedtok i<br />
sommer opprettelse av en ”alumnusorganisasjon”<br />
– en forening eller et<br />
nettverk for tidligere studenter. Ved<br />
andre universiteter og høyskoler<br />
har et slikt nettverk vært en del av<br />
det akademiske liv i lang tid, og på<br />
UiO har det også vært spredte tiltak<br />
i denne retningen i de senere årene.<br />
Institutt for informatikk har for<br />
eksempel hatt suksess med sin ”IFIalumni”.<br />
Men det er først nå at det<br />
satses på en felles løsning for hele<br />
UiO. En arbeidsgruppe har vært i<br />
gang med planleggingen i et halvt års<br />
tid, og i skrivende stund ser det ut til<br />
å gå mot en internettbasert løsning<br />
med lokale ”alumnus-foreninger”<br />
knyttet til fagmiljøene, og en felles<br />
UiO-paraply for disse.<br />
Karrieresenteret har vært pådriver<br />
for dette tiltaket i årevis, og vi er<br />
svært glade for at det nå blir realisert.<br />
Nyutdannede og studenter i avslutningsfasen<br />
vil ha stor nytte av å<br />
tilhøre et nettverk med forgreininger<br />
til arbeidslivets mange bransjer og<br />
sektorer, i forbindelse med karriereplanlegging<br />
og jobbsøking. Og vi vet<br />
at mange av kandidatene som har<br />
vært lenge i arbeidslivet vil ha stor<br />
glede av å gjenoppta kontakten med<br />
akademia, det være seg gjennom<br />
etter- og videreutdanning, enkel tilgang<br />
på forskningsformidling, faglige<br />
arrangementer, eller mer sosiale<br />
happenings. Sist, men ikke minst, vil<br />
UiO som institusjon få tilbakemeldinger<br />
fra sine tidligere studenter, og<br />
derigjennom kunne forbedre både<br />
forskning, undervisning og formidlingsvirksomhet.<br />
Behovet for en ”alumnus-organisasjon”<br />
følger av UiOs historiske<br />
utvikling fra eliteuniversitet til masseuniversitet.<br />
Før studenteksplosjonen<br />
var akademikerne en eksklusiv<br />
og oversiktlig liten forsamling. Hadde<br />
du oppnådd en akademisk grad,<br />
var du per definisjon medlem av et<br />
prestisjetungt nettverk. Ytterligere<br />
formaliteter var ikke nødvendige.<br />
I dag er imidlertid akademikerne<br />
en tallrik, mangfoldig og uoversiktlig<br />
gruppe mennesker. Det er flere<br />
hundre tusen mennesker i Norge i<br />
dag som har studert ved UiO. Skal<br />
man skape fellesskap og aktiviteter<br />
for en så stor gruppe, kreves det<br />
planlegging og organisering.<br />
Opprettelsen av en ”alumnusorganisasjon”<br />
på UiO vil foregå i<br />
flere trinn. Man vil starte med noen<br />
pilot-fag, og den langsiktige målsetningen<br />
er at alle fag skal tilby sine<br />
avgangsstudenter medlemskap i en<br />
”alumnus-forening”. Hvis du lurer<br />
på om det er planer for en slik forening<br />
på ditt fag, ta kontakt med din<br />
fagansvarlige. Jo sterkere etterspørselen<br />
fra studentene er, jo fortere<br />
skjer det noe.<br />
3
Hvem er du<br />
EGENTLIG<br />
På vei ut i arbeidslivet er det like viktig<br />
at du kjenner deg selv som at du kjenner<br />
faget ditt.<br />
Av Ken Hugo Jørgensen og Vidar Grøtta, Karrieresenteret<br />
Dine valg av fag på universitetet<br />
har sannsynligvis en sammenheng<br />
med din personlighet. Men det er<br />
mye ved deg som ikke kan leses ut<br />
av vitnemålet ditt, for eksempel hva<br />
slags arbeidsoppgaver du foretrekker,<br />
og hvordan du samarbeider med<br />
andre. Karrieresenteret erfarer at<br />
mange akademikere reflekterer for<br />
lite over individuelle personlighetstrekk,<br />
talenter og preferanser når de<br />
skal velge jobb. Mange tror at de er<br />
bundet til bestemte typer stillinger ut<br />
fra hvilken fagkombinasjon de har,<br />
uavhengig av hvordan de er som<br />
personer. Men de fleste arbeidsgivere<br />
tenker helt motsatt. De er ofte<br />
mer opptatt av din personlighet enn<br />
av hvilke fag du har studert.<br />
Kjenn deg selv<br />
Prospekt har snakket med førsteamanuensis<br />
i psykologi ved UiO,<br />
Harald Engvik, som har personlighet<br />
og arbeidslivspsykologi som ett<br />
av sine fagområder. Han mener det<br />
er god grunn til å ta sin egen personlighet<br />
i betraktning i yrkesvalg.<br />
- Personlighetstrekk henger systematisk<br />
sammen med yrkespreferanser.<br />
Likevel er det slik at man i<br />
samme yrke kan finne suksessrike<br />
personer med svært forskjellig personlighetsprofil,<br />
understreker han.<br />
Hva er så egentlig ”personlighet”<br />
Engvik forteller at det innenfor<br />
psykologien opereres med ulike<br />
definisjoner av begrepet.<br />
- Men de fleste vil være enige i<br />
at personlighet dreier seg om ”typisk<br />
væremåte”, eller mer presist<br />
”relativt stabile atferdstendenser<br />
som gjør<br />
mennesker forskjellige”,<br />
sier han.<br />
For en student som<br />
ønsker å ta egen personlighet<br />
i betraktning i<br />
valg av karriere, finnes<br />
det flere metoder.<br />
- Den viktigste metoden er utvilsomt<br />
selvobservasjon. Hvordan<br />
reagerer jeg i ulike situasjoner<br />
Hvordan tenker og føler jeg Hva<br />
ble resultatet Alle foretar vi vurderinger<br />
av denne type og danner oss<br />
oppfatninger av oss selv, et selvbilde.<br />
Selvbildet bærer vi med oss, og det<br />
fungerer som kjernen i vår personlighet.<br />
Andre mennesker er selvsagt<br />
også viktige kilder til selvinnsikt,<br />
både direkte gjennom samtaler og<br />
indirekte ved sine reaksjoner på oss,<br />
legger han til.<br />
Inni er vi forskjellige<br />
I de senere år har det vært mye<br />
snakk om bruk av psykologiske<br />
tester – eller, mer presist, ”personlighetsinventorier”<br />
- både i forbindelse<br />
med veiledning av jobbsøkere, og i<br />
tilknytning til et jobbintervju. Slike<br />
tester kan være til hjelp i å kartlegge<br />
personlighetstrekk, mener<br />
Engvik.<br />
- De vanligste personlighetstestene<br />
på markedet,<br />
for eksempel NEO-PI-R,<br />
16PF og 5PF, er egentlig<br />
normert kartlegging av<br />
selvbilde, og kan hjelpe<br />
oss til konklusjoner av<br />
typen: Jeg må være ganske<br />
utadvendt, siden bare 5% opplever<br />
seg selv mer utadvendt enn det jeg<br />
gjør. Og når det gjelder personlighetsegenskaper<br />
som måles i personlighetsinventorier,<br />
vet vi at forskjellene<br />
er store nok til at det som fortoner<br />
seg som en drømmesituasjon for én,<br />
kan fortone seg som et mareritt for en<br />
annen, sier Engvik.<br />
4
Hvor stabile er vi<br />
En vanlig innvending mot<br />
personlighetsteorier, er at folk<br />
forandrer seg fra én situasjon<br />
til en annen, og ikke minst over<br />
tid. Engvik mener denne typen<br />
innvendinger bygger på en misforståelse.<br />
- De fleste undersøkelser viser<br />
at personlighetstrekk er forbausende<br />
stabile i voksen alder.<br />
At dette forbauser oss kan henge<br />
sammen med at vi forveksler personlighet med atferd.<br />
Dette er en alvorlig forveksling siden konkret atferd,<br />
i tillegg til å være en funksjon av personlighet, i stor<br />
grad også er en funksjon av situasjonen vi befinner oss<br />
i. Utadvendte pensjonister oppfører seg forskjellig fra<br />
utadvendte ungdommer, understreker Engvik.<br />
Personlighet og karriere<br />
Det er ikke bare på Psykologisk institutt de er interessert<br />
i personlighet. Pauline Andersen er konsulent i Assessio,<br />
et selskap som utvikler og selger personlighetstester til<br />
arbeidsgivere, og sertifiserer brukerne av testene. Hun<br />
kan fortelle at det er en økende konsensus rundt personlighetens<br />
betydning i jobbsammenheng.<br />
– Mange arbeidsgivere opplever at to personer med<br />
relativt lik formell bakgrunn og erfaring fungerer og yter<br />
ulikt i en organisasjon. Årsaken kan ofte være personligheten,<br />
som synes å påvirke blant annet jobbtilfredshet,<br />
stresshåndtering og arbeidsprestasjoner, forteller hun.<br />
Hvem passer til hva<br />
På spørsmål om hvem som passer<br />
til hva, kommer Andersen<br />
med noen eksempler.<br />
– I håndtverksyrker synes<br />
arbeidstakerne å være mindre<br />
interessert i å bygge relasjoner,<br />
de er rolige og objektive, med<br />
høyere grad av regelfølging og<br />
struktur enn folk flest. Artistiske<br />
typer som lærere, forfattere,<br />
kunstnere eller folk i andre kreative<br />
yrker, synes å trives med å<br />
ta egne beslutninger, være sosialt<br />
dristige og forandringsvillige, tillegge<br />
subjektive elementer vekt<br />
og være mindre regelbundet enn<br />
Personlighet og valg av jobb<br />
Ifølge karriereteoretikeren John Holland<br />
kan både personlighet og yrker/<br />
arbeidsområder deles inn i seks typer. En<br />
bestemt personlighetstype vil ha et tilhørende<br />
arbeidsområde, men ikke som det<br />
eneste – for de fleste vil det dreie seg om<br />
en kombinasjon av typer. Hollands 6 typer:<br />
Utforskende. Mennesker som er opptatt<br />
av idéer og konsepter, og liker å arbeide<br />
med problemløsning. Vanlige personlighetstrekk:<br />
stor grad av uavhengighet, strenge<br />
krav til seg selv. Eksempler på arbeidsområder:<br />
forskning og utviklingsarbeid.<br />
Sosial. Relasjoner er kanskje det viktigste<br />
stikkordet. Utadvendte personer med utpreget<br />
omsorg og interesse for andre mennesker<br />
velger gjerne arbeid i denne kategorien.<br />
Eksempler på arbeidsområder: undervisning,<br />
veiledning eller omsorgsyrker.<br />
Foretaksom. Mennesker som liker å påvirke,<br />
organisere og lede. Vanlige kjennetegn:<br />
selvtillit og fokus på handling. Eksempler på<br />
arbeidsområder: ledelse, politikk eller jus.<br />
Systematisk. Mennesker som har sans for<br />
orden, system og effektivitet. Selvdisiplin<br />
og regelbevissthet er som regel en fordel.<br />
Eksempler på arbeidsoppgaver: administrasjon<br />
og organisering.<br />
Praktisk. Handling og konkrete gjøremål<br />
appellerer mer enn f.eks. samhandling med<br />
andre. Å være løsningsorientert er ofte<br />
et kjennetegn. Arbeidet involverer gjerne<br />
maskiner eller annet utstyr.<br />
Artistisk. Mennesker som trives best uten<br />
strenge regler for arbeidsform eller krav<br />
til konformitet. Kreativitet og uttrykksbehov<br />
er viktige stikkord. Eksempler på arbeidsområder:<br />
forfatter, musiker og andre<br />
skapende yrker.<br />
Kilde: J.L. Holland: Making Vocational Choices<br />
(Prentice Hall: 1985).<br />
5
folk flest, forteller hun.<br />
I stillingsannonser bes<br />
det ofte om de samme<br />
personlighetstrekkene – du<br />
skal være utadvendt, like<br />
høyt tempo, være serviceinnstilt,<br />
og så videre. Men<br />
fortvil ikke dersom du ikke<br />
synes slike karakteristikker<br />
passer godt på deg selv.<br />
– Det er en vanlig feiltakelse<br />
å tro at én personlighet er bedre enn en annen. En<br />
personlighet er ikke bra eller dårlig i seg selv, men kan få<br />
bra eller dårlige konsekvenser avhengig av hvilken rolle<br />
vedkommende skal tre inn i. Det er ikke heldig dersom<br />
den utadvendte personen skal inn i en stilling som krever<br />
at vedkommende stort sett skal arbeide alene og ta<br />
egne beslutninger. Dersom personen videre skal arbeide<br />
relativt rutinemessig med detaljer, vil en person som trives<br />
med høyt tempo og å arbeide sammen med andre,<br />
være en dårlig sammensetning, forteller Andersen.<br />
Jobbintervjuet<br />
Det kan være vanskelig nok å finne ut for seg selv hvordan<br />
egen personlighet stemmer overens med ulike typer<br />
jobber. Men enda verre blir det når man skal fortelle<br />
om personlighet til arbeidsgiver på et jobbintervju. Skal<br />
man være ærlig eller strategisk Hvor mye skal man<br />
skryte, og hvor mye skal man si om sine negative sider<br />
Hvordan skal man vite hva arbeidsgiver er ute etter<br />
Erfaring tilsier at man har mest å tjene på å være så ærlig<br />
som mulig. I tillegg kan det lønne seg å ha forberedt<br />
seg på spørsmål om sider ved ens personlighet, forteller<br />
Andersen.<br />
– Det kan være positivt å ha et reflektert og modent<br />
forhold til hva du har lykkes med og hva du ikke har<br />
lykkes med i tidligere studier eller jobber. Forsøk å<br />
skape et nyansert bilde av deg selv, der du viser at du<br />
har reflektert over hvilken virkning din personlighet,<br />
med sine styrker og svakheter,<br />
har på andre. Det kan være nyttig<br />
å referere til hva andre pleier<br />
å omtale deg som, snarere enn å<br />
forsøke å beskrive deg selv med<br />
en rekke adjektiver. Være konkret<br />
og gi eksempler på hvordan din<br />
personlighet kommer til uttrykk<br />
i ulike arbeidssituasjoner, sier<br />
Andersen.<br />
Et jobbintervju er imidlertid<br />
ikke bare arbeidsgiverens arena.<br />
– Husk at det ikke bare er arbeidsgiver som skal<br />
finne ut om du er rett person. Du skal også finne ut om<br />
det er rett jobb for deg, avslutter hun.<br />
Personlighetstester<br />
Nedenfor finner du et utvalg tester som er i bruk i Norge.<br />
16PF (Sixteen Personality Factor Questionnaire)<br />
Kartlegger 16 grunnleggende personlighetstrekk. Bygger på Raymond Catells studier av<br />
personlighetsbeskrivende adjektiv. Mye brukt i forbindelse med rekruttering, coaching og<br />
lederutvikling.<br />
MBTI (Myers-Briggs Type Indicator)<br />
Kartlegger preferanser knyttet til atferd. Bygger på C.G. Jungs teori om psykologiske typer.<br />
Mye brukt i forbindelse med karriereveiledning, teamutvikling og lederutvikling.<br />
NEO-PI-R (NEO Personality Inventory Revised)<br />
Omfattende personlighetstest som måler alle dimensjonene i femfaktormodellen (FFM)<br />
for personlighetstrekk. Mye brukt i internasjonal personlighetsforsking, veiledning og<br />
personalutvelgelse. Utviklet av forskerne P. Costa og R. McCrae.<br />
OPQ 32 (Occupational Personality Questionnaire )<br />
Personlighetstest som beskriver en persons typiske måte å tenke, føle og handle på i<br />
jobbsammenheng. Benyttes blant annet i rekruttering, teamutvikling og lederutvikling.<br />
Utviklet av engelske eksperter innen testpsykologi, i samarbeid med 50 større virksomheter.<br />
6
Blir du med neste år<br />
Vi tilbyr deltakelse i spennende tverrfaglig sommerprosjekt<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Hvert år tar Statkraft inn ca.10 studenter fra og med tredje studieår for deltakelse i et tverrfaglig<br />
prosjekt.<br />
Målet vårt er at studentene skal utvikle seg faglig og sosialt gjennom mest mulig reell jobbsituasjon.<br />
Sommeren 2003 arbeidet studentene med å vurdere de økonomiske, tekniske og miljømessige<br />
sidene av våre kraftverk i Høyanger.<br />
Sommeren <strong>2004</strong> vurderte studentene ny krafproduksjon i Finnmark. Begge prosjektgruppene leverte<br />
en verdifull rapport til bedriften.<br />
Søknadsfrist: 15. februar 2005<br />
Sommerstudent – i tillegg har vi mulighet<br />
for 5 – 10 sommerjobber<br />
<br />
<br />
<br />
Enkeltstående sommerjobber innen aktuelt fagområde<br />
ved hovedkontor og regionkontorer.<br />
Aktuelt for studenter fra og med tredje studieår.<br />
Søknadsfrist: 30. april 2005<br />
www.statkraft.no
Finn<br />
drømmejobben<br />
selv<br />
Er det dårlig med napp på jobbene du søker<br />
Dukker drømmejobben aldri opp i Aftenposten<br />
Da er tiden inne for å sende noen åpne søknader.<br />
Av Ingjerd Espolin Johnson, Karrieresenteret<br />
Undersøkelser viser at nærmere 70 %<br />
av de ledige stillingene på arbeidsmarkedet<br />
aldri blir utlyst gjennom<br />
de vanlige kanalene. Du finner dem<br />
verken i Aftenposten, hos Aetat eller<br />
noen av de andre stillingsbasene på<br />
nettet. Forklaringen er enkel: Det er<br />
tidkrevende og dyrt for virksomheter å<br />
annonsere offentlig etter arbeidskraft,<br />
og hvis de kan få like høyt kvalifiserte<br />
personer med høy motivasjon på<br />
andre måter, er det ofte å foretrekke.<br />
De ansetter derfor gjennom personlig<br />
eller faglig bekjentskap (nettverk),<br />
via interne utlysninger, gjennom<br />
vikarbyråer og headhunter-firmaer.<br />
Det er også mer og mer vanlig at<br />
folk blir rekruttert fordi de selv har<br />
tatt direkte kontakt med arbeidsgiver<br />
gjennom en åpen søknad.<br />
Åpen søknad<br />
For å si det enkelt: I stedet for å gå<br />
og vente på at jobben skal komme til<br />
deg, bør du oppsøke jobben. I en åpen<br />
søknad tilbyr du dine tjenester til en<br />
virksomhet, ut fra hvor du mener de<br />
kan ha behov for deg. Kandidater<br />
fra steder som BI og Handelshøyskolen<br />
er flinke til å selge seg inn til<br />
arbeidsgivere på denne måten, mens<br />
Blindern-kandidater ofte har vært<br />
mer defensive. Hvorfor overlate dette<br />
skjulte arbeidsmarkedet til andre<br />
Fordelene ved å sende åpne søknader<br />
er mange, selv om det er viktig å gjøre<br />
en grundig jobb for å lykkes. Men<br />
hvem er vel mer egnet til nettopp det,<br />
enn en ekte akademiker<br />
Research<br />
Åpne søknader er ikke noe man masseproduserer<br />
og sender ut til mer eller<br />
mindre tilfeldig utvalgte virksomheter.<br />
Åpne søknader må skreddersys, og<br />
må bare sendes til de arbeidsgiverne<br />
du virkelig er interessert i. En av fordelene<br />
ved denne typen jobbsøking,<br />
er at du ”velger på øverste hylle”. Du<br />
bruker ikke tid og krefter på jobber<br />
som egentlig ikke tenner deg, men<br />
setter støtet inn der du har mest lyst<br />
til å jobbe. Den energien du får ved<br />
en slik klar motivasjon, bruker du<br />
på følgende oppgaver: Research på<br />
bransje og arbeidsgiver, kartlegging<br />
av egen kompetanse, formulering av<br />
mulige bidrag og kontakt med rette<br />
vedkommende i bedriften.<br />
Arbeidsgiveren<br />
For å kunne skrive en god åpen søknad,<br />
må du ha nok informasjon om<br />
arbeidsgiveren. Du må sette deg inn<br />
i virksomhetens overordnede mål,<br />
hvem som er brukerne, oppdragsgiverne<br />
eller kundene, hvem de viktigste<br />
samarbeidspartnerne er og hva<br />
som er situasjonen i bransjen. Dernest<br />
må du finne ut mest mulig om organisasjonen,<br />
og om arbeidsområdene til<br />
de ulike avdelingene. Forsøk å se deg<br />
selv i organisasjonen: Hvor kan du<br />
passe inn Hva kan du bidra med, og<br />
hvor er det behov for dette<br />
Motivasjon<br />
I forkant må du ha gjort en grundig<br />
kartlegging av deg selv og din<br />
kompetanse. Det inkluderer de<br />
ferdigheter og kunnskaper du har tilegnet<br />
deg gjennom utdannelsen, de<br />
erfaringer du har med deg fra jobber<br />
og frivillig arbeid, dine personlige<br />
egenskaper og din motivasjon. Hvis<br />
du skal ha sjanse for å bli ansatt, må<br />
du fremstå som bevisst, engasjert og<br />
godt orientert, med en sterk motivasjon<br />
for å gjøre en god jobb akkurat<br />
i denne virksomheten. Du må overbevise<br />
arbeidsgiver om at de har et<br />
behov som du kan fylle. Enhver<br />
arbeidsgiver vet at motiverte medarbeidere<br />
jobber bedre, produserer<br />
mer og tilfører energi og nye ideer til<br />
en virksomhet.<br />
8
BASIC JOBBSØKING<br />
Reelle muligheter<br />
Det kan tenkes at din åpne søknad havner på skrivebordet<br />
til arbeidsgiver akkurat når noen snart skal ut i<br />
permisjon, eller når de er i ferd med å starte opp et nytt<br />
prosjekt. Dette kan være en gylden sjanse til å komme<br />
inn i en virksomhet. Selv om tjenestemannsloven sier at<br />
alle stillinger i det offentlige må utlyses, finnes det flere<br />
muligheter også for en leder i det offentlige som ønsker<br />
å ansette en bestemt person, for eksempel gjennom prosjektstillinger<br />
eller tidsbegrensede engasjementer. Du kan<br />
dessuten oppleve at arbeidsgiver ber om å få oppbevare<br />
søknaden din, og så kontakter deg når litt tid er gått og<br />
de har fått en ledig stilling, eller de kan tipse en samarbeidende<br />
virksomhet om deg. Det er også en mulighet for<br />
at arbeidsgiver kan bli overbevist om at det å opprette en<br />
stilling ekstra i en av avdelingene, eller designe en jobb<br />
spesielt for deg, vil være en verdifull investering for dem.<br />
Får du et slikt drømmenapp, vil du oppleve en av de store<br />
fordelene ved å sende åpne søknader: Du kan få være<br />
med og forme jobben din selv!<br />
Arbeidsgiver om åpne søknader<br />
Elisabeth Meidel,<br />
rekrutteringsansvarlig, Accenture:<br />
Hvordan forholder din virksomhet seg til åpne søknader<br />
- I Accenture blir de aller fleste stillinger besatt<br />
gjennom åpne søknader. Vi har en egen søkerportal<br />
på vår hjemmeside som vi ønsker at samtlige benytter i<br />
søknadsprosessen. Alle kandidater som søker gjennom<br />
portalen vil bli kontaktet i løpet av 1–2 uker for avslag/<br />
videre prosess. Kandidater som kan være interessante for<br />
oss vil først gå igjennom et telefonintervju, før de mest<br />
aktuelle blir kalt inn til personlige intervju. Vi ansetter<br />
kandidater med forskjellig bakgrunn og utdanning ved<br />
behov gjennom hele året.<br />
Hva er viktig i en åpen søknad<br />
- I vårt søknadsskjema fyller man inn personalia,<br />
arbeidserfaring og utdanning. I tillegg ønsker vi at<br />
kandidatene får frem sin motivasjon for å søke. Dette<br />
kan man legge direkte inn i portalen eller man legger<br />
ved en søknad i tillegg til CV og karakterutskrifter. Det<br />
er viktig å vise at du kjenner til oss og hvorfor du er<br />
interessert i å søke hos oss. Tenk også på å unngå banale<br />
ting som skrivefeil og slurvete formuleringer, det tar seg<br />
aldri godt ut.<br />
Gro Haavaldsen,<br />
personalsjef, Utlendingsdirektoratet (UDI):<br />
Hvordan forholder din virksomhet seg til åpne søknader<br />
- Vi mottar åpne søknader og sender dem til lokale<br />
ledere for vurdering. Disse innkaller til intervju dersom<br />
søker er aktuell. Vedkommende kan da gis et<br />
engasjement eller få beskjed om at vedkommende ikke<br />
er aktuell for stilling.<br />
Hva er viktig i en åpen søknad<br />
- I en åpen søknad bør man beskrive utdannelse,<br />
jobberfaring og hvorfor man søker, når man kan jobbe<br />
og med hva man ønsker å jobbe.<br />
Slik går du frem: Se neste side ><br />
9
Åpen søknad, forts.<br />
Slik går du frem<br />
1. Innhent informasjon<br />
Finn frem til noen virksomheter som<br />
du kunne tenke deg å jobbe i. Innhent<br />
informasjon på nettet, eller ring<br />
sentralbordet eller informasjonsavdelingen<br />
og be om å få tilsendt årsrapporter,<br />
handlingsplaner, strategiske<br />
planer, organisasjonskart, internavis<br />
etc. Bruk nettverket ditt: Kjenner du<br />
noen som jobber der, eller som jobber<br />
i samme bransje<br />
2. Finn din plass<br />
Forsøk deretter å se deg selv i organisasjonen:<br />
Hva er det du kan bidra<br />
med som virksomheten trenger I<br />
hvilken avdeling og hvilken stilling<br />
kan du passe inn Forbered noen<br />
spørsmål knyttet til hva slags kompetanse<br />
de har bruk for, prosjekter de<br />
eventuelt har på trappene, hva slags<br />
arbeidsoppgaver som ligger til de<br />
ulike stillingene, etc.<br />
3. Ring til arbeidsgiver<br />
Ring til en person som besitter nettopp<br />
en slik stilling du kunne tenke<br />
deg, eller lederen for den avdelingen.<br />
Som regel er dette bedre enn å ringe<br />
personaldirektøren eller administrerende<br />
direktør, som ofte verken har<br />
full oversikt eller tid til å svare. Si at<br />
du ringer fordi du vil sende en åpen<br />
søknad, og spør om du kan få stille<br />
noen spørsmål. Pass på at du også<br />
får nevnt noe om din kompetanse.<br />
Spør dessuten hvem du skal stile<br />
søknaden til, og om du kan referere<br />
til denne samtalen.<br />
4. Skriv søknad<br />
Hvis denne prosessen har vært vellykket,<br />
kan du nå gå i gang med<br />
å skrive. En åpen søknad er noe<br />
lengre enn en vanlig søknad, og må<br />
inneholde mer om motivasjonen for<br />
henvendelsen og for å ønske seg inn<br />
i virksomheten. Vis hvordan du kan<br />
bidra, og argumenter med det som er<br />
relevant av din utdannelse, erfaring<br />
og ferdigheter.<br />
5. Fokuser på det mest<br />
relevante<br />
CV-en som følger en åpen søknad,<br />
skal spesialtilpasses til den jobben<br />
du ser for deg at du kan gjøre for<br />
virksomheten. Lag overskrifter som<br />
tydeliggjør hva kompetansen din består<br />
i og gi det som er mest relevant,<br />
mest oppmerksomhet og omfang.<br />
6. Velg riktige vedlegg<br />
Hvis du vil sende med vedlegg, så<br />
nøy deg med vitnemål fra universitetet<br />
og eventuelt én eller to relevante<br />
jobberfaringer. Du bør ha to til fire<br />
referanser nederst på CV-en.<br />
7. Følg opp søknaden<br />
Noen uker etter at du har sendt<br />
søknaden, bør du følge opp med en<br />
telefon til den du har stilet brevet til.<br />
Spør om de har mottatt søknaden,<br />
hvordan de vurderer mulighetene, og<br />
om de ellers har noen gode råd.<br />
8. Bruk søknadsskjemaet<br />
En del virksomheter, særlig internasjonale,<br />
har eget skjema for åpne<br />
søknader på sine nettsider. Bruk i så<br />
fall dette. At en virksomhet har et<br />
slikt system, betyr ikke nødvendigvis<br />
at det er lettere å få jobb hos dem<br />
gjennom en åpen søknad, og det er<br />
viktig å gjøre en like grundig jobb ved<br />
denne søkemåten.<br />
10
GJESTESPALTEN<br />
Paul Chaffey<br />
Adm. dir. i Abelia,<br />
foreningen for IKT- og<br />
kunnskapsbedrifter i NHO<br />
Det spennende<br />
og det nyttige<br />
Med hardere konkurranse, mer globalisering og raskere<br />
endringstakt er det ingen risikofri utdanningsvei. Arbeidsmarkedet<br />
forandrer seg for raskt til at det er mulig<br />
å ha en unik kompetanse over lang tid. Likevel er en solid<br />
høyere utdanning viktig i konkurransen om de mest<br />
spennende jobbene.<br />
Arbeidsmarkedet er noe av det som forandrer seg<br />
raskest i møtet med en stadig mer global konkurranse.<br />
Bedrifter etableres, selges til utlandet, outsourcer produksjon,<br />
skiller ut datterselskaper, slår seg sammen og legges<br />
ned. Ingen endringsstrategier er sikre, men det å ikke<br />
forandre på noe er umulig. I noen tilfeller blir hele yrkesgrupper<br />
og til og med bransjer borte – mens nye yrker og<br />
nye bransjer oppstår.<br />
Endringstakten i arbeidslivet gjør at vi vil skifte<br />
jobb langt oftere enn før. Mange av bedriftene i 2025 er<br />
ennå ikke etablert. Kanskje vil langt over halvparten av<br />
nors-ke børsnoterte bedrifter om 20 år være virksomheter<br />
som ikke er her nå. Flere nykommere vil sikkert<br />
ha sitt utgangspunkt i virksomheter, næringsklynger og<br />
kompetanseområder der vi er sterke i Norge i dag. Andre<br />
nykommere vil være innenfor globale vekstområder<br />
innen kunnskapsindustrier som bioteknologi og mobil<br />
kommunikasjonsteknologi. Samtidig vil mange av dagens<br />
bedrifter forsvinne.<br />
Forandringer skaper risiko og usikkerhet. Forandringer<br />
skaper også store nye muligheter. Mange av de nye<br />
mulighetene vil være innovasjoner i skjæringspunktet<br />
mellom fagområder og bransjer vi kjenner i dag. Derfor<br />
vil også høyere utdanning være minst like viktig som før.<br />
Nye fagområder og nye virksomheter vil ikke oppstå ut<br />
av intet – de vil bygge videre på den kunnskapen som<br />
allerede finnes ved universiteter, forskningsinstitutter og<br />
i næringslivet, og sette den sammen på nye måter. Faglig<br />
spisskompetanse blir ikke mindre viktig enn før – men<br />
evnen til å se hvordan kunnskap kan anvendes på nye<br />
måter, blir utvilsomt stadig viktigere.<br />
I en omskiftelig tid er det ikke lett å gi klare og entydige<br />
råd om hva som er lurt, og hva som er mest framtidsrettet.<br />
Men jeg tror flere arbeidsgivere enn meg vil være opptatt<br />
av at de kunnskapsmedarbeiderne man helst vil ansette,<br />
skal ha:<br />
• Relevant kompetanse. I noen tilfeller vil det kunne<br />
bety en langvarig fordypning i ett bestemt fag – for eksempel<br />
en profesjonsutdanning. Men ofte vil det være<br />
viktigere å ha en høyere utdanning enn akkurat hva slags<br />
faglig fordypning man har.<br />
• Evne til å tenke nytt. Søkere med en variert bakgrunn,<br />
som oppsøker nye utfordringer i arbeidslivet<br />
(gjerne i andre bransjer), er ofte spennende fordi de kan<br />
dokumentere en evne til å møte forandring på en offensiv<br />
måte.<br />
• Evne til å samarbeide. I kunnskapsbedrifter er organiseringen<br />
mer nettverksbasert enn hierarkisk. Ledere<br />
leder selvstendige og ressurssterke ansatte som kan langt<br />
mer enn dem selv om fag. Samarbeid og lagspill er viktig.<br />
• Interesse og engasjement. Uansett hvor taktisk du<br />
prøver å være i valg av utdanning og yrkeskarriere, går<br />
det galt dersom du ikke er tilstrekkelig interessert. Det er<br />
når man klarer å kombinere det spennende med det nyttige<br />
at man trives best i arbeidslivet.<br />
11
Hva slags jobber finnes det der ute<br />
Hvilke bransjer kan være aktuelle for meg<br />
Hva kreves for å komme seg inn<br />
Møt rundt 55 virksomheter på Blindern 14. oktober!<br />
ARBEIDSLIVSDAGEN <strong>2004</strong><br />
STOR MESSE I FREDERIKKE-BYGGET KL. 11-16<br />
Møt arbeidsgivere på stands, få informasjon om jobbmuligheter og bransjer<br />
og knytt kontakter! Messen åpnes av politisk rådgiver Aksel Jakobsen i<br />
Arbeids- og sosialdepartementet. Deltakere på Arbeidslivsdagen er:<br />
Utdannings- og forskningsdep.<br />
Hydro<br />
Norad<br />
Nærings- og handelsdep.<br />
Universitetsforlaget<br />
NOKUT<br />
Statkraft<br />
Schibsted<br />
Finansdepartementet<br />
Storebrand<br />
Chipcon<br />
Norske Shell<br />
Capgemini Norge<br />
Utenriksdepartementet<br />
Nasjonal sikkerhetsmyndighet<br />
Redd Barna<br />
GE Healthcare<br />
Barne- og<br />
familiedepartementet<br />
SAS Braathens<br />
Kommunal- og regionaldep.<br />
Riksrevisjonen<br />
SINTEF<br />
Mamut<br />
Innovasjon Norge<br />
Manpower<br />
Samfunnsviternes fagforening<br />
Norsk Lektorlag<br />
Forsvarets forskningsinstitutt<br />
Norges Røde Kors<br />
Telenor<br />
McKinsey & Company<br />
Justis- og politidepartementet<br />
Norsk Utenrikspolitisk Institutt<br />
Det Norske Veritas<br />
Statoil<br />
NRK Forskningen<br />
Oslo kommune, Utdanningsetaten<br />
Universitetet i Oslo<br />
Arbeids- og sosialdepartementet<br />
Accenture<br />
Høgskolen i Oslo<br />
Orkla<br />
Olje- og energidepartementet<br />
Alpharma<br />
Posten<br />
Norges Bank<br />
Samferdselsdepartementet<br />
Norsk Romsenter<br />
Den norske kirke<br />
Norsk Tipping<br />
Statens vegvesen<br />
Aetat jobbservice<br />
Tekna - Teknisk-naturvit. forening<br />
Akademikerbedriften: 5 gründerbedrifter<br />
12
Lyst til å starte for deg selv I messehallen finner du et eget<br />
gründerhjørne hvor Innovasjon Norge og Akademikerbedriften,<br />
representert ved Sølvpilen, Vipe, Arkitekst, Norges Litteraturskole<br />
og Myk Design, informerer om muligheter og egne erfaringer.<br />
PROGRAM 14. OKTOBER<br />
BEDRIFTSPRESENTASJONER<br />
Hør arbeidsgivere presentere sine virksomheter og bransjer.<br />
Få vite mer om arbeidsområder og oppgaver, kompetansekrav,<br />
jobbmuligheter og søkeprosesser!<br />
I auditorium 1, Eilert Sundts hus, SV -fakultetet<br />
kl. 15.15-16.00 Departementene<br />
I auditorium 2, Eilert Sundts hus, SV-fakultetet<br />
Kl. 11.30-12.00 Norges Røde Kors<br />
Kl. 12.15-12.45 McKinsey & Company<br />
Kl. 13.00-13.30 Norsk Utenrikspolitisk Institutt<br />
Kl. 13.45-14.15 Universitetsforlaget<br />
I Art Kafé, 2. etasje i Frederikke-bygget<br />
Kl. 11.30-12.00 Riksrevisjonen<br />
Kl. 12.15-12.45 Høgskolen i Oslo<br />
Kl. 13.00-13.30 Storebrand<br />
Kl. 13.45-14.15 Nasjonal sikkerhetsmyndighet<br />
Kl. 14.30-15.00 Statkraft<br />
Kl. 15.15-15.45 GE Healthcare<br />
I Frederikke kapell, 1. etasje i Frederikke-bygget<br />
Kl. 12.15-12.45 Den norske kirke<br />
I Karrieresenterets lokaler, 1. etasje i Frederikke-bygget<br />
Kl. 11.30-12.00 Telenor<br />
Kl. 12.15-12.45 Orkla<br />
Kl. 13.00-13.30 Det Norske Veritas<br />
Kl. 13.45-14.15 Statoil<br />
Kl. 14.30-15.00 Capgemini<br />
Kl. 15.15-15.45 Chipcon<br />
13
Optimisme i<br />
IKT-bransjen<br />
Etter flere år med nedgang og pessimisme<br />
peker pilene oppover igjen i IKT-bransjen.<br />
Av Tonje F. Gravås og Vidar Grøtta, Karrieresenteret<br />
Et tegn på oppgangen er at flere store IKT-bedrifter<br />
har begynt å ansette folk, og det kan også se ut som<br />
nyutdannede vil bli etterspurt igjen.<br />
PROSPEKT har snakket med Arve<br />
Aasmundseth som er leder for<br />
næringspolitikk og HMS i Abelia,<br />
foreningen for IKT- og kunnskapsbedrifter<br />
i NHO.<br />
En bransje for fremtiden<br />
- IKT-bransjen har gjennomgått en<br />
betydelig omstilling den siste tiden.<br />
Etter en kraftig nedgang da dotcom-boblen sprakk, registrerer<br />
vi at optimismen er veldig mye større nå. I en<br />
undersøkelse Abelia har gjennomført nylig, sier hovedtyngden<br />
av bedriftene at de vil ansette mer folk i det året<br />
vi er inne i. Dermed kan vi si at trenden er snudd, sier<br />
Aasmundseth.<br />
Ser man på utviklingsmulighetene for den norske<br />
IKT-bransjen i årene fremover, er det ytterligere grunn<br />
til optimisme, mener Aasmundseth.<br />
- Vi kommer til å være et høykostland også i fremtiden,<br />
og det betyr at vi må bygge mer kunnskap inn i de<br />
produktene og tjenestene vi leverer for å være konkurransedyktige.<br />
Da vil informatikk og datateknologi være<br />
veldig viktige komponenter.<br />
Trenger mer hjernekraft<br />
I bransjen ser man imidlertid ett mulig skjær i sjøen for<br />
en fortsatt positiv utvikling.<br />
- Det utdannes altfor få realister i Norge i forhold til<br />
i de andre OECD-landene. Om få år vil vi mangle hjernekraft<br />
innenfor disse fagene, forteller Aasmundseth. Er<br />
det én bransje som har lært å sette pris på solid kompetanse,<br />
er det IKT-bransjen.<br />
- Vi så jo under dotcom-bølgen at unge mennesker<br />
helt nede på videregående skole hoppet av skolen og ble<br />
gode webdesignere, og hadde god nok spisskompetanse<br />
en kort stund. Mange av dem sitter på skolebenken igjen<br />
i dag. Så betydningen av å ta en lengre utdanning kan<br />
ikke overvurderes, sier Aasmundseth.<br />
Mangfoldig kompetanse<br />
En annen ting Aasmundseth er opptatt av, er behovet<br />
for mangfoldig kompetanse. Det finnes mange prosjekter<br />
i IKT-bransjen hvor det også trengs helt andre former<br />
for ekspertise.<br />
- For eksempel innenfor spill og underholdning –<br />
som er et felt som kommer til å vokse ganske kraftig – er<br />
det rom for helt andre enn de som bare programmerer.<br />
Og ser vi på hvordan vi kan forbedre offentlig sektor ved<br />
hjelp av IKT - et annet felt som kommer til å bli viktig<br />
- trengs det eksperter på administrasjon og statsforvaltning,<br />
forteller Aasmundseth. Så her er det åpenbart rom<br />
for både medievitere, statsvitere og mange andre.<br />
Avliver mytene<br />
Hvordan er det så å jobbe i IKT-bransjen Mytene forteller<br />
om en Texas-kultur med ekstremt arbeidspress,<br />
men Aasmundseth avviser dette bildet kategorisk. Han<br />
kan til og med dokumentere at livet i IKT-bransjen er<br />
tilnærmelsesvis likt andre steder.<br />
- En undersøkelse i regi av<br />
FAFO for et par år siden, viste at<br />
14
BRANSJEINTERVJUET<br />
Forventer vekst<br />
Flertallet av arbeidsgiverne innen IKT og kunnskapsvirksomheter ser lyst på<br />
fremtiden. I en undersøkelse Abelia har gjennomført, fremkommer følgende<br />
forventninger for <strong>2004</strong> ute i bedriftene:<br />
Forventninger for <strong>2004</strong> Stigende Stabil Synkende Vet ikke<br />
Omsetning i Norge 46 % 43 % 12 % 0 %<br />
Omsetning i utlandet 44 % 41 % 3 % 21 %<br />
Investeringer 25 % 53 % 18 % 3 %<br />
Antall ansatte 28 % 57 % 13 % 2 %<br />
IKT-folk ligger på omtrent gjennomsnittlig arbeidstid, i<br />
underkant av førti timer per uke. Noen jobber selvfølgelig<br />
fryktelig mye mer, men det tror jeg ikke er spesifikt<br />
for IKT-bedrifter - det er spesifikt for gründerbedrifter.<br />
Det som helt åpenbart kjennetegner disse bedriftene,<br />
og som kommer frem i FAFO-undersøkelsen, er at folk<br />
trives på jobben. De velger ofte innholdet i jobben sin<br />
selv, og de styrer i stor grad sin egen tid. På den annen<br />
side er det større grad av teamarbeid i IKT-bransjen enn<br />
i andre bransjer, så sosial kompetanse er helt nødvendig.<br />
For øvrig viser undersøkelsen at de ansatte har gode<br />
utviklingsmuligheter og at konfliktnivået er veldig lavt,<br />
forteller Aasmundseth.<br />
Internasjonal konkurranse<br />
IKT-bransjen i Norge er mangfoldig, og består både av<br />
store globale aktører som Siemens, Ericsson og IBM,<br />
store norske virksomheter som Telenor, og en rekke små<br />
og mellomstore bedrifter. Men det som er felles for dem<br />
alle, og som særpreger denne bransjen, er at den kontinuerlig<br />
er utsatt for internasjonal konkurranse. Ifølge<br />
Aasmundseth er det flere norske aktører som klarer seg<br />
godt i dette racet.<br />
– Vi har flere eksempler på det innen telecom. Opera<br />
Software vinner jo kontrakter ute i den store verden,<br />
og gjør det veldig bra. Deres problem er at de må hente<br />
spesialister fra utlandet, som vi egentlig burde kunne<br />
produsere i det norske utdanningssystemet, forteller<br />
Aasmundseth.<br />
En karriere innen IKT<br />
Det skulle altså være gode muligheter for nyutdannede<br />
innen IKT-bransjen i årene fremover, men det nytter likevel<br />
ikke å ligge på latsiden og vente på at drømmejobben<br />
skal dukke opp i avisen.<br />
– Det beste tipset er å søke seg aktivt til de miljøene<br />
man tror er spennende, og finne ut hvilke bedrifter<br />
man kunne tenke seg å jobbe i. Det er mange som sender<br />
åpne søknader til de bedriftene som det er en viss<br />
størrelse på, og som har personalavdelinger. Hvis man<br />
har kjennskap til mindre firmaer, kan man jo ta kontakt<br />
der også. Dessuten er det viktig å delta i fora hvor<br />
det diskuteres IKT-utvikling og forskningspolitikk. De<br />
som parkeres i en hjemmesituasjon fordi de kanskje<br />
ikke får seg jobb med én gang, mister jo det sosiale<br />
nettverket som kunne bidratt til å skaffe dem jobb, avslutter<br />
Aasmundseth.<br />
15
BASIC JOBBSØKING<br />
Vedleggene<br />
En jobbsøknad bør minimum bestå av en søknad<br />
og en CV. Når du har disse ferdige, begynner du<br />
å tenke på om du skal legge ved noe dokumentasjon,<br />
og eventuelt hva du skal ta med.<br />
Det er ikke sikkert det er lurt å<br />
legge ved noe i det hele tatt. I en<br />
del annonser står det spesifisert at<br />
arbeidsgiver ønsker ”kortfattet søknad<br />
og CV” eller tilsvarende. Vanligvis<br />
menes det da at de ikke ønsker<br />
noe annet, fordi de regner med å få<br />
mange søknader og ikke har tid til å<br />
forholde seg til mer dokumentasjon<br />
enn nødvendig. Hvis du da legger<br />
ved en tjukk bunke med vitnemål og<br />
attester, risikerer du å skille deg ut på<br />
en lite fordelaktig måte fra de andre<br />
søkerne. I slike tilfeller er det vanlig<br />
å ta med kopier av vitnemål og attester<br />
på intervju, for så å vise frem<br />
originaler ved eventuell ansettelse.<br />
Men ingen regel uten unntak.<br />
Enkelte arbeidsgivere mener ikke<br />
det med ”kortfattet” så bokstavelig,<br />
og er det en stilling uten altfor<br />
mange søkere, kan søknaden din<br />
virke litt mer fristende dersom den<br />
kommer med utvalgt dokumentasjon<br />
i tillegg. Derfor er det enklest<br />
å spørre arbeidsgiver direkte om<br />
hva som ønskes når du ringer for<br />
å få utfyllende informasjon. Men<br />
ikke ring bare for å spørre om dette<br />
– det må komme som et tilleggsspørsmål<br />
i en mer faglig fokusert<br />
samtale.<br />
Hva skal med<br />
Dersom det står spesifisert i annonsen<br />
at kopier av vitnemål og attester<br />
skal legges ved, eller hvis det er avklart<br />
på annen måte at arbeidsgiver<br />
ønsker dette, kommer spørsmålet<br />
om hva som skal tas med. Her er<br />
noen tips:<br />
Vitnemål. Ta med kopier av<br />
vitnemål fra videregående skole<br />
og all høyere utdannelse. Hvis det<br />
følger med standardiserte forklaringer,<br />
tas dette med dersom du<br />
har grunn til å tro at arbeidsgiver<br />
ikke kjenner den aktuelle utdannelsen.<br />
Hvis du har vitnemål på<br />
andre språk enn norsk og engelsk,<br />
bør de oversettes. Ta kontakt med<br />
vedkommende lands ambassade eller<br />
konsulat for råd om hvor du kan<br />
henvende deg.<br />
Attester. Ta med attester fra<br />
alle relevante jobber. Dersom du<br />
har mange attester fra deltidsjobber<br />
og sommerjobber – ta med bare<br />
et lite utvalg, basert på hva du tror<br />
arbeidsgiver vil være interessert i,<br />
og hva du selv er mest stolt av. Vær<br />
oppmerksom på at eventuell ros og<br />
skryt i attester ikke tas så alvorlig<br />
av arbeidsgivere, med mindre det er<br />
samstemt ros i flere attester.<br />
Annet. Ta med kopier av annen<br />
dokumentasjon (kursbevis, sertifikater,<br />
anbefalingsbrev o.a.) bare dersom<br />
det fremstår som særlig relevant<br />
for stillingen du søker.<br />
Må kopiene bekreftes<br />
Hvis det ikke uttrykkelig bes om<br />
”bekreftede” eller ”attesterte” kopier,<br />
trenger du IKKE å få kopiene<br />
stemplet med ”rett kopi”. I de fleste<br />
tilfeller er det helt vanlig å levere<br />
kopier uten stempel. Hvis du er<br />
student ved UiO, og skal søke en<br />
jobb hvor det kreves at kopiene er<br />
attesterte (for eksempel en del offentlige<br />
stillinger), kan du komme til<br />
Karrieresenteret, så skal vi gjøre det<br />
for deg. Du må selv ta med originaler<br />
og kopier. Vi attesterer inntil 15<br />
kopier ”over disk”. Har du flere, må<br />
du hente dem neste dag. Maks antall<br />
kopier er da 70.<br />
16
Forsvarets<br />
FFIforskningsinstitutt<br />
19
FIRE KANDIDATER FRA BLINDERN<br />
OM JOBBEN DE HAR I DAG<br />
Ingunn Liabø Fauske (27)<br />
Cand.mag. med musikkvitenskap, teatervitenskap<br />
og journalistutdanning<br />
Thomas Korvann (37)<br />
Cand.psychol. og cand.mag. med bl.a.<br />
sosialantropologi og prosjektforum<br />
Hva jobber du med nå<br />
Nå jobber jeg som saksbehandler<br />
i musikkseksjonen i<br />
Norsk Kulturråd. Jobben min<br />
består i å behandle søknader<br />
fra musikklivet om støtte og<br />
tilskudd til konserter, festivaler,<br />
turneer og andre musikkrelaterte<br />
prosjekter.<br />
Hvordan fikk du jobben<br />
Jeg så en annonse utlyst i Aftenposten, og sendte inn en<br />
skriftlig søknad. Jeg fikk noen gode tips fra Karrieresenteret<br />
om oppsett av CV, og forsøkte ellers å vektlegge<br />
erfaringer og kompetanse jeg mente var relevant for jobben.<br />
Mindre relevante opplysninger forsøkte jeg å tone<br />
ned. Søknaden førte til to intervjurunder, hvor jeg følte<br />
jeg fikk gode muligheter til å vise hva jeg har av kompetanse<br />
og egenskaper.<br />
Hvordan bruker du din utdannelse til daglig<br />
Både musikkutdannelsen fra Blindern og journalistikkutdannelsen<br />
fra Volda har jeg god bruk for i jobben.<br />
Spesielt får jeg brukt musikkunnskapene, fordi det er<br />
søknader om støtte til musikkprosjekter jeg behandler,<br />
men jeg bruker også journalistdelen til utforming av<br />
pressemeldinger i forbindelse med tildelingsrundene.<br />
Jeg må dessuten forholde meg en del til pressen, og<br />
imøtekomme deres henvendelser. Da er det greit å ha<br />
sittet på motsatt side før, og vite litt om hvordan mediene<br />
fungerer.<br />
Ditt beste jobbsøkingstips til nyutdannede fra Blindern<br />
Det er viktig å holde seg jevnlig oppdatert, både via<br />
kjente kanaler som utlyser stillinger, men også nevne<br />
for familie og venner rundt deg at du er på jobbsøk. Jo<br />
flere som vet at du er ute etter jobb, jo flere engasjerer<br />
seg og tipser deg om muligheter de snapper opp og hører<br />
om, det er min erfaring. Dessuten bør man søke på<br />
en stilling selv om man i utgangspunktet ikke er sikker<br />
på hva den fullt ut innebærer. Kanskje kan den være<br />
interessant uten at det er så lett å se det ut fra en knapp<br />
stillingsannonse. Send heller inn én søknad for mye enn<br />
én for lite.<br />
Hva jobber du med nå<br />
Jeg jobber som psykolog ved Jessheim-klinikken, der<br />
jeg driver med behandling, vurdering og utredning av<br />
personer med alvorlige sinnslidelser. Jeg har også ofte<br />
samtaler med pårørende til innlagte, hvor jeg veileder og<br />
støtter disse i vanskelige livssituasjoner. Av og til har jeg<br />
familiesamtaler og parsamtaler. Til stillingen hører også<br />
faglig ansvar for veiledning av psykiatriske sykepleiere,<br />
hjelpepleiere og vernepleiere som samhandler med innlagte<br />
pasienter til daglig.<br />
Hvordan fikk du jobben<br />
Etter profesjonsstudiet jobbet<br />
jeg 18 måneder ved Nordlandssykehuset<br />
i Bodø, en jobb jeg<br />
ble bedt om å søke. Deretter<br />
flyttet jeg tilbake til Østlandet,<br />
uten jobbtilbud. Jeg søkte på<br />
flere jobber samtidig og ble<br />
raskt oppringt av min nåværende<br />
arbeidsgiver, som ba meg avlyse alle andre søknader<br />
og stille på et ansettelsesintervju ASAP. Jeg følte da at<br />
jeg var i en slik situasjon at jeg kunne stille visse lønnskrav.<br />
Etter at avtalen var i havn, tok jeg stillingen.<br />
Hvordan bruker du din utdannelse til daglig<br />
I den kliniske praksisen er det en forutsetning at jeg har<br />
en godkjent utdannelse som psykolog og godkjent autorisasjon.<br />
Det jeg har mest bruk for i det daglige, er min<br />
faglige forankring innenfor systemisk og løsningsfokusert<br />
psykologisk tenkning. Jeg tror også på å bruke mye av<br />
meg selv og min erfaringsbakgrunn i mitt terapeutiske<br />
arbeid, når dette gjøres innenfor faglig forsvarlige rammer.<br />
Jeg bruker også kompetansen fra cand.mag.’en en<br />
del. Sist, og ikke minst, er det viktig i mitt yrke å bruke<br />
sunt vett og en god porsjon fantasi og nytenkning.<br />
Ditt beste jobbsøkingstips til nyutdannede fra Blindern<br />
Ta utgangspunkt i at du under utdannelsen har vært noen<br />
år i svært beskyttede omgivelser. Verden utenfor er ikke<br />
ute etter å beskytte deg, den krever. Kast deg ut i enhver<br />
utfordring og vit og tro at du kan. Still høye krav til deg<br />
selv, og forvent at andre gjør det samme. Kanskje viktigst:<br />
Du må vise deg frem før du får akkurat den jobben du<br />
ønsker, ingenting kommer seilende på ei fjøl.<br />
18
HVOR ER DU NÅ<br />
Astrid Kristin Vik (38)<br />
Cand.ed. med hovedfag i rådgivning,<br />
spesialpedagogikk og lærerutdanning<br />
Kamilla Lundhaug (29)<br />
Dr.scient. i organisk syntese og<br />
cand.scient. i organisk kjemi<br />
Hva jobber du med nå<br />
Inntil nylig har jeg jobbet som rådgiver ved Huseby<br />
kompetansesenter, hvor hovedoppgavene har vært<br />
rådgivning og kursvirksomhet mot kommuner som har<br />
synshemmede elever i skolen, samt veiledning direkte til<br />
foreldre og elever. Som en del av utviklingsarbeidet ved<br />
kompetansesenteret starter jeg nå på et doktorgradsarbeid.<br />
Forskningstemaet vil være lesekompetanse hos<br />
elever som er sterkt svaksynte i grunnskolen.<br />
Hvordan fikk du jobben<br />
Jeg fulgte med i avisen og søkte på vanlig måte. Min<br />
utdannelse var jo spesifikt rettet inn mot arbeid på<br />
dette feltet, så det var lett å se at jobben var aktuell da<br />
utlysningen kom. Siden jeg selv er synshemmet, har jeg<br />
bevisst satset på å finne min nisje og utvikle spisskompetanse<br />
i forhold til denne. Jeg tror det er avgjørende i<br />
konkurransen om aktuelle jobber på arbeidsmarkedet.<br />
Hvordan bruker du din utdannelse til daglig<br />
Som rådgiver har jobben gått ut på å formidle kunnskap<br />
om syn og synshemming. Å arbeide med synshemmede<br />
barn innebærer i stor grad å<br />
lære dem det vi kaller kompenserende<br />
ferdigheter, det<br />
vil si å øve opp ferdigheter<br />
som gjør dem i stand til å klare<br />
seg i hverdagen, på tross<br />
av synshemmingen. Innsikt<br />
i systemet rundt eleven og<br />
hvordan samhandling mellom<br />
blinde og seende foregår,<br />
er dermed helt sentralt. Men<br />
jeg vil minne om at ikke alt handler om formell utdanning.<br />
Man må også kunne bruke sine personlige ressurser,<br />
og integrere den kunnskapen man har i utøvelsen<br />
av arbeidet.<br />
Ditt beste jobbsøkingstips til nyutdannede fra Blindern<br />
Innhent informasjon om hvilke muligheter du har. Trolig<br />
finnes det flere aktuelle arbeidsgivere for deg enn de<br />
du kjenner til fra før. Informasjon er også viktig når du<br />
søker en konkret jobb. Ikke vær redd for å ringe arbeidsgiver<br />
for å få den informasjonen du trenger for å skrive<br />
en søknad som fokuserer riktig.<br />
Hva jobber du med nå<br />
Jeg jobber som forsker i Alpharma<br />
AS, et internasjonalt<br />
legemiddelfirma som blant<br />
annet produserer kjente legemidler<br />
etter at det opprinnelige<br />
produktet ikke lenger<br />
er patentbeskyttet. Forskningsavdelingen<br />
jobber med<br />
utvikling av ideer til en ferdig<br />
prosess som skal oppskaleres i en fabrikk, og dermed<br />
produsere legemiddelet for salg. Jeg jobber i Purification<br />
technology, og skal sørge for at prosessen vi lager er god<br />
nok til at produktet tilfredstiller de renhetskravene som<br />
myndighetene setter. Dette innebærer mye laboratoriearbeid,<br />
men også dokumentasjon av resultatene vi oppnår.<br />
Hvordan fikk du jobben<br />
I avslutningsfasen av doktorgraden ble det utlyst to stillinger<br />
i avdelingen, som jeg søkte på. Siden prosessen<br />
tok litt tid, dukket det også opp et vikariat, som jeg fikk<br />
tilbud om. Dette vikariatet ble deretter gjort om til fast<br />
stilling etter et halvt år.<br />
Hvordan bruker du din utdannelse til daglig<br />
Jeg bruker ikke min spesifikke utdannelse i organisk<br />
syntese til daglig. Min brede bakgrunn i kjemi, biokjemi<br />
og til dels legemiddelkjemi danner en god basis for utfordringene<br />
som finnes, og var også grunnen til at jeg<br />
fikk jobben i første omgang. En doktorgrad er også en<br />
utdannelse innen andre grener som er nyttige – evnen til<br />
selvstendig jobbing, kreativitet og ikke minst kritisk tolkning<br />
av både mine egne og andres resultater, noe som<br />
har vært etterspurt og satt pris på.<br />
Ditt beste jobbsøkingstips til nyutdannede fra Blindern<br />
I små arbeidsmarkeder, som organisk kjemi i Norge, vil<br />
mange arbeidsgivere kjenne litt til deg og hva du står<br />
for. Å bruke dette nettverket trenger ikke å skaffe deg en<br />
jobb, men det vil i alle fall kunne gjøre deg oppmerksom<br />
på stillinger som ikke blir utlyst eksternt. Ikke vær redd<br />
for å gå inn i et vikariat som første jobb – dukker det opp<br />
en fast stilling, vil arbeidsgivere være veldig positive til<br />
medarbeidere som allerede er kjent med arbeidsoppgaver<br />
og rutiner.<br />
19
Schibsted ASA er en av Skandinavias ledende medieaktører. Hovedkontoret ligger i Oslo. Hovedtyngden<br />
av virksomheten er knyttet til Norge og Sverige, men konsernet har virksomhet i 11<br />
europeiske land. Schibsted har en omsetning på NOK 8 mrd., ca. 4750 ansatte, hvorav ca. 2300<br />
i Norge. Schibsted har etablerte produkter og rettigheter innenfor mediene avis, TV, film, forlag,<br />
multimedia og mobile tjenester.<br />
Schibsted Management Traineeprogram<br />
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .<br />
.....................................................................................................................<br />
.....................................................................................................................<br />
.....................................................................................................................<br />
............................................................................................................................................................<br />
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .<br />
............................................................................................................................................................<br />
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .<br />
............................................................................................................................................................<br />
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .<br />
Vi tilbyr<br />
............................................................................................................................................................<br />
• Utfordrende jobber i ulike mediebedrifter<br />
• Karrieremuligheter innenfor et internasjonalt<br />
. . . . . . . . . . . . . konsern . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .<br />
............................................................................................................................................................<br />
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .<br />
.....................................................................................................................<br />
• Personlig oppfølging og egen mentor<br />
.....................................................................................................................<br />
.....................................................................................................................<br />
Høyere utdanning<br />
Toppkandidat<br />
Klar for en utfordring<br />
Søknadsfrist (årlig): 30. september og 28. februar<br />
Les mer: www.schibsted.no/trainee
Vi trenger kunnskap<br />
og kompetanse for et helt liv!<br />
velferd<br />
utvikling<br />
flerkultur<br />
kunst<br />
helse<br />
formidling<br />
forskning<br />
teknologi<br />
media<br />
miljø<br />
læring<br />
design<br />
Høgskolen i Oslo – Kunnskap for et helt liv<br />
En jobb med mening Mulighetene finnes på www.hio.no<br />
Leo Xpress 636912
Lær jobbsøking på<br />
Karrieresenteret!<br />
JOBBSØKERKURS<br />
er et lynkurs for deg som<br />
har lite erfaring med jobbsøking.<br />
Viktige tema er<br />
arbeidsmarkedet, nytten<br />
av akademisk kompetanse,<br />
søknad, CV og intervju.<br />
Kurset er ment å gi nyttige<br />
tips og råd i forhold<br />
til jobbsøkerprosessen,<br />
og vi legger vekt på det<br />
egenartede ved å være<br />
jobbsøkende akademiker.<br />
SEMINARER OM<br />
JOBBMULIGHETER<br />
Disse seminarene foregår<br />
på de ulike fakultetene<br />
og fokuserer spesielt på<br />
jobbmuligheter for henholdsvis<br />
samfunnsvitere,<br />
jurister, realister, humanister,<br />
pedagoger og teologer.<br />
Bevisstgjøring av<br />
egen kompetanse og muligheter<br />
på arbeidsmarkedet<br />
står sentralt.<br />
INDIVIDUELL<br />
KARRIEREVEILEDNING<br />
består i en samtale med<br />
en av våre veiledere, med<br />
utgangspunkt i din situasjon<br />
og dine spørsmål<br />
knyttet til jobbsøkerprosessen.<br />
Temaet kan være<br />
alt fra hva du kan bruke<br />
utdanningen din til, hva<br />
din kompetanse egentlig<br />
er, eller hvordan du kan<br />
skrive en god søknad til<br />
en bestemt jobb.<br />
SEMINAR I JOBB-<br />
INTERVJUTEKNIKK*<br />
Her får du nyttige tips om<br />
hvordan du kan forberede<br />
deg og gjennomføre et<br />
godt intervju. Du får også<br />
trent på en intervjuliknende<br />
situasjon, både som intervjuer<br />
og søker. Alt med<br />
utgangspunkt i en jobb du<br />
ønsker å søke på.<br />
SEMINAR I<br />
CV OG SØKNAD*<br />
Her lærer du mer om hvordan<br />
en god søknad og en<br />
målrettet CV bør se ut.<br />
Seminaret består av en<br />
kombinasjon av individuelle<br />
øvelser, diskusjon og<br />
innspill fra kursleder. Det<br />
forutsetter at du har med<br />
utkast til CV, en søknad og<br />
en stillingsannonse.<br />
*SEMINARENE I JOBB-<br />
INTERVJU OG CV/SØKNAD<br />
forutsetter at deltakerne<br />
tidligere har vært enten<br />
på jobbsøkerkurs, et av<br />
seminarene på fakultetene,<br />
eller har vært til<br />
en veiledning.<br />
22
KURS OG SEMINARER<br />
HØSTEN <strong>2004</strong><br />
September<br />
02: Jobbintervju-teknikk kl. 12-15<br />
09: CV og søknad kl. 12-15<br />
15: Jobbsøkerkurs kl. 16-19<br />
22: CV og søknad kl. 12-15<br />
30: Jobbintervju-teknikk kl. 16-19<br />
Oktober<br />
07: Jobbsøkerkurs kl. 12-15<br />
14: Arbeidslivsdagen ved UiO kl. 11-16<br />
21: CV og søknad kl. 12-15<br />
28: Jobbintervju-teknikk kl. 12-15<br />
Påmelding<br />
Påmelding til våre kurs, seminarer og<br />
til veiledning skjer enten i våre lokaler<br />
eller på tlf. 22 85 32 52.<br />
Bruk våre lokaler<br />
Karrieresenteret holder til i 1. etasje<br />
i Frederikke-bygget på Blindern.<br />
Stikk innom for å lese jobbannonser,<br />
låne PC til å skrive søknad, melde deg<br />
på våre tilbud eller få svar på spørsmål<br />
du har. Alle våre tilbud er gratis.<br />
Vi holder åpent mandag til fredag kl.<br />
10-16.<br />
Drop in-tilbud<br />
Hver dag mellom kl. 15 og 16 er en av<br />
våre veiledere tilgjengelig i lokalet<br />
for å gi rask tilbakemelding på jobbrelaterte<br />
spørsmål, for eksempel om<br />
en konkret søknad eller CV.<br />
Besøk våre websider<br />
Nyheter, informasjon om arrangementer<br />
og mer stoff om jobbsøking:<br />
www.karrieresenteret.uio.no<br />
November<br />
04: Jobbsøkerkurs kl. 12-15<br />
10: CV- og søknad kl. 12-15<br />
18: Jobbintervju-teknikk kl. 12-15<br />
25: Jobbsøkerkurs kl. 12-15<br />
Desember<br />
02: CV og søknad kl. 12-15<br />
08: Jobbintervju-teknikk kl. 12-15<br />
16: Jobbsøkerkurs kl. 12-15<br />
SEMINARER PÅ FAKULTETENE<br />
Jobbmuligheter for samfunnsvitere<br />
21. september kl. 11-14<br />
11. november kl. 15-18<br />
Jobbmuligheter for humanister<br />
13. september kl. 12-15<br />
Jobbmuligheter for pedagoger<br />
29. september kl. 12-15<br />
Jobbmuligheter for realister<br />
18. oktober kl. 12-15<br />
Jobbmuligheter for jurister<br />
26. oktober kl. 12-15<br />
Jobbmuligheter for teologer<br />
9. november kl. 14-17<br />
Se www.karrieresenteret.uio.no<br />
for informasjon om hvor kursene holdes!
Foretrekker<br />
forskning<br />
Økonomistudentene og<br />
realfagsstudentene ved<br />
UiO har sterkere ønske om<br />
å jobbe med forskning enn<br />
andre norske studenter i<br />
de samme fagkategoriene.<br />
Dette går frem av årets<br />
Universum-undersøkelse,<br />
hvor 2219 økonomi- og<br />
realfagsstudenter fra 13<br />
universiteter og høyskoler<br />
i Norge deltok. Hele<br />
54% av UiO-studentene<br />
foretrekker forskning<br />
som sitt arbeidsområde,<br />
mot 14% av de spurte<br />
totalt. Av karrieremål<br />
oppgir 49% at de ønsker<br />
en jobb med ”stadig mer<br />
utfordrende arbeidsoppgaver”,<br />
mens 35% har<br />
som mål å ha et arbeid<br />
hvor de kan ”bidra til<br />
samfunnet”. I år som i<br />
fjor topper Statoil listen<br />
over mest attraktive bedrifter,<br />
både blant UiOstudentene<br />
og på landsbasis.<br />
Mer informasjon<br />
på www.universum.se.<br />
Vil du<br />
jobbe i utlandet<br />
EURES (European Employment<br />
Services) hjelper<br />
deg med å finne informasjon<br />
om arbeids- og levevilkår<br />
i de EØS-landene<br />
du er interessert i. Du<br />
kan også få nyttige råd<br />
og vink om hvordan du<br />
går fram for å søke jobb,<br />
og hvilke rettigheter du<br />
har som arbeidstaker.<br />
EURES-konsulenten er tilgjengelig<br />
på Karrieresenteret<br />
for informasjon<br />
og veiledning kl. 12-15<br />
på datoene 15/9, 3/11<br />
og 1/12, i tillegg til<br />
på Arbeidslivsdagen.<br />
EURES er et samarbeid<br />
mellom EØS-landene for<br />
å fremme fri flyt av arbeidskraft<br />
innenfor EØSområdet,<br />
og i Norge er<br />
EURES tilknyttet Aetat.<br />
På www.eures.no finner<br />
du mer informasjon og<br />
oversikt over relevante<br />
linker. Blant annet kan du<br />
selv søke etter jobb i utlandet<br />
på www.aetat.no,<br />
og i den europeiske jobbdatabasen:<br />
www.euresjobs.com.<br />
Mer info<br />
om jobbsøking<br />
Det er ikke sikkert at<br />
du har fått svar på alle<br />
dine spørsmål om karriereplanlegging<br />
og jobbsøking<br />
i dette nummeret<br />
av PROSPEKT. Derfor har<br />
vi lagt de fire tidligere<br />
numrene ut på våre websider.<br />
Der kan du lese mer<br />
om hvordan du skriver<br />
vinnersøknaden, hvordan<br />
du setter opp en god CV,<br />
hva det kan være lurt å<br />
ringe arbeidsgiver om,<br />
hvordan lønn fastsettes,<br />
hva du skal si på jobbintervjuet,<br />
hvor mange<br />
referanser du bør oppgi,<br />
hvordan situasjonen er<br />
i olje- og gassbransjen,<br />
hva Kristin Clemet mener<br />
akademikere kan brukes<br />
til, hvordan tidligere<br />
studenter har det i arbeidslivet,<br />
og mye, mye<br />
mer. På våre websider finner<br />
du også en fullstendig<br />
kalender over våre<br />
aktiviteter og tilbud.<br />
Du finner oss på www.<br />
karrieresenteret.uio.no.