VEIEN FRAM TIL EGEN BOLIG - Husbanken

Anny Stavedal
RYDDIG, GREI OG
SPENNENDE PROSESS
–Truls Eide var den andre personen med utviklingshemning
i Askøy som fikk BPA da han flyttet hjemmefra i
egen leilighet i 2003. Det var en ryddig, grei og spennende
prosess. Vi hadde dermed lite erfaringer med
denne ordningen i forhold til denne målgruppen den
gangen. For Truls har den fungert svært bra – hele veien.
Den unge askøyværingens saksbehandler i kommunens
forvaltningsenhet i pleie- og omsorgsavdelingen, Anny
Stavedal, gir uttrykk for at BPA i mange tilfeller gir godt
fungerende personer med utviklingshemning et mer
selvstendig liv enn de ellers gjerne ville få gjennom den
øvrige tjenesteyting i kommunal regi. I dag har hun kun
møte med Truls en gang i året der hans BPA-ordning
evalueres. – Vi stiller selvsagt opp i den grad det skulle
dukke opp uforutsette utfordringer, tilføyer hun.
Selv om det bor 117 personer med utviklingshemning
i denne vertskommunen etter at institusjonen Furuly
ble nedlagt i kjølvannet av ansvarsreformen, er det to
personer i tillegg til Truls som får sine tjenester gjennom
ULOBA. Stavedal opplyser at det også kun er han og en
person til med utviklingshemning som eier sin egen
bolig. -De fleste bor i kommunale omsorgsboliger eller i
egne leiligheter i tilknytning til sine foreldres hjem. Det
er vanskelig å si om vi nå får flere søknader om BPA også
fra denne brukergruppen etter hvert – nå som statlige
myndigheter har åpnet opp for at alle kan få det.
–Vi har strenge kriterier for å innvilge BPA. Ordningen
ligger et stykke oppe i omsorgstrappen – med tanke på
LEON-prinsippet. Tildelingen skjer selvsagt uansett etter
en grundig individuell vurdering. Erfaringene med BPA
til personer med utviklingshemning så langt viser at
det nok er de godt fungerende som profiterer mest på
ordningen. Vi har likevel uansett ikke hovedfokus på hva
tjenestene koster, men på hva hver enkelt er best tjent
med, presiserer Anny Stavedal.
20 21