VEIEN FRAM TIL EGEN BOLIG - Husbanken

Møt
kirsti kverneland
og
steinar pettersen
Det ble kjærlighet ved første blikk da Kirsti Kverneland fra
Hvittingfoss i Kongsberg og Steinar Pettersen fra Drammen
møtte hverandre på et kurs i regi av NFU Buskerud for 21 år
siden. Etter hvert fant de to ungdommene ut at de ville bo
under samme tak.
Steinars mor, Judith Pettersen har i mange år vært tillitsvalgt
i NFU. Hun var blant annet fylkeslagets representant i tilsynsutvalget
i årene under ansvarsreformen. Dermed hadde
hun bedre enn de fleste sett hvordan utflytting av personer
med utviklingshemning fra institusjon til ulike bofellesskap
fungerte. Hun var klar på at det var en boform som ikke ville
passe for Steinar. Kirstis foreldre, Gerd og Ståle Kverneland,
mente på samme måte at det heller ikke var noen god løsning
for datteren.
Da det unge paret så fikk høre at det skulle selges en enebolig
i borettslaget Skippergata terrasse sentralt i Drammen, slo de
til og flyttet inn i 1992. Den gang var Kirsti 22 år, Steinar seks år
eldre. Siden har de bodd der. Planer om å gifte seg har de derimot
fortsatt ikke. – Det er vi helt bestemt på, presiserer Kirsti.
LØNNSOMT Å EIE
Det var aldri noen diskusjon om hvorvidt Kirsti og Steinar
skulle eie eller leie sin felles bolig ut fra tankegangen om at
det er bedre å nedbetale på egen gjeld enn på noe man ikke
får noe igjen for. Noe som i ettertid har vist seg å være riktig.
Kirsti og Steinar kjøpte seg inn med et innskudd på 340 000
kroner i 1991. Da boligprisene var på sitt høyeste i 2008, var
det to identiske hus i samme borettslag til salgs med prisantydning
på henholdsvis 980 000 og 1 175 000 kroner.
De to familiene var i tillegg opptatt av at det å takke ja til et
bofellesskap i kommunal regi innebærer at beboerne ikke
selv kan bestemme hvem de skal bo sammen med. Steinar og
Kirsti ville ikke oppleve det.
Et annet viktig argument for at det unge paret ønsket å eie
egen bolig nettopp i Skippergata var at huset ligger i gangavstand
til Steinars foreldre. Det kjentes trygt både for de
unge og ikke minst for Kirstis foreldre som bor et godt stykke
unna.
56 57