VEIEN FRAM TIL EGEN BOLIG - Husbanken

Møt
LARS ERIK
FÆREVÅG
fra Haugesund
Lars Erik Færevåg fra Haugesund har fått en trygg og forutsigbar
hverdag i eget hus. Hjemme hos seg selv får 30-åringen de
tjenestene han trenger fra sine personlige assistenter.
Allerede som sekstenåring flyttet han til en leilighet i en kommunal
omsorgsbolig. Der ble han boende i elleve år. Her måtte
han dele tjenesteytere med fem andre. Situasjonen ble etter
hvert uholdbar. Den endte med at foreldrene Elfinn og Torunn
Færevåg valgte å bygge et eget hus til ham for tre år siden i
stedet.
30-åringen er en av de vel ca. 70 personene her i landet som
har Angelmann syndrom. Denne sjeldne og sammensatte
diagnosen innebærer blant annet at han har stor grad av
utviklingshemning og manglende talespråk. Hjemme trenger
han hjelp til de fleste praktiske gjøremål.
Lars Erik har sin måte å kommunisere på som menneskene
rundt ham i det daglige forstår. Han er oppegående, blid, sosial,
smiler og ler ofte, men kan bli frustrert når han ikke greier å
gjøre seg forstått, når han er omgitt av mange fremmede og
når det skjer forandringer som han ikke er forberedt på.
I den kommunale omsorgsboligen måtte Lars Erik dele tjenesteytere
med fem andre. Han hadde vedtak på 1:1 bemanning,
men i praksis ble hans tjenesteytere også knyttet til arbeidet
med å ivareta de andre beboernes behov. Dette skapte store
begrensninger i Lars Eriks frihet.
Selv om Lars Erik tilsynelatende aksepterte de som skulle ha
med ham å gjøre, var det tydelig at han mislikte det store
gjennomtrekket og hyppige skiftet av tjenesteytere. For å ha
det godt er han avhengig av forutsigbarhet og oversikt over
det som skal skje.
Lars Erik kommuniserer kun med noen få lyder, mimikk,
håndleding og pictogrammer/bilder. Den hyppige utskiftingen
av tjenesteytere gjorde det imidlertid vanskelig å gi
tjenesteyterne opplæring i hvordan de skulle kommunisere
med ham. Dermed var det ikke alle som forstod Lars Erik og
hans måte å kommunisere.
96 97