VEIEN FRAM TIL EGEN BOLIG - Husbanken
VEIEN FRAM TIL EGEN BOLIG - Husbanken
VEIEN FRAM TIL EGEN BOLIG - Husbanken
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Møt<br />
LARS ERIK<br />
FÆREVÅG<br />
fra Haugesund<br />
Lars Erik Færevåg fra Haugesund har fått en trygg og forutsigbar<br />
hverdag i eget hus. Hjemme hos seg selv får 30-åringen de<br />
tjenestene han trenger fra sine personlige assistenter.<br />
Allerede som sekstenåring flyttet han til en leilighet i en kommunal<br />
omsorgsbolig. Der ble han boende i elleve år. Her måtte<br />
han dele tjenesteytere med fem andre. Situasjonen ble etter<br />
hvert uholdbar. Den endte med at foreldrene Elfinn og Torunn<br />
Færevåg valgte å bygge et eget hus til ham for tre år siden i<br />
stedet.<br />
30-åringen er en av de vel ca. 70 personene her i landet som<br />
har Angelmann syndrom. Denne sjeldne og sammensatte<br />
diagnosen innebærer blant annet at han har stor grad av<br />
utviklingshemning og manglende talespråk. Hjemme trenger<br />
han hjelp til de fleste praktiske gjøremål.<br />
Lars Erik har sin måte å kommunisere på som menneskene<br />
rundt ham i det daglige forstår. Han er oppegående, blid, sosial,<br />
smiler og ler ofte, men kan bli frustrert når han ikke greier å<br />
gjøre seg forstått, når han er omgitt av mange fremmede og<br />
når det skjer forandringer som han ikke er forberedt på.<br />
I den kommunale omsorgsboligen måtte Lars Erik dele tjenesteytere<br />
med fem andre. Han hadde vedtak på 1:1 bemanning,<br />
men i praksis ble hans tjenesteytere også knyttet til arbeidet<br />
med å ivareta de andre beboernes behov. Dette skapte store<br />
begrensninger i Lars Eriks frihet.<br />
Selv om Lars Erik tilsynelatende aksepterte de som skulle ha<br />
med ham å gjøre, var det tydelig at han mislikte det store<br />
gjennomtrekket og hyppige skiftet av tjenesteytere. For å ha<br />
det godt er han avhengig av forutsigbarhet og oversikt over<br />
det som skal skje.<br />
Lars Erik kommuniserer kun med noen få lyder, mimikk,<br />
håndleding og pictogrammer/bilder. Den hyppige utskiftingen<br />
av tjenesteytere gjorde det imidlertid vanskelig å gi<br />
tjenesteyterne opplæring i hvordan de skulle kommunisere<br />
med ham. Dermed var det ikke alle som forstod Lars Erik og<br />
hans måte å kommunisere.<br />
96 97