VEIEN FRAM TIL EGEN BOLIG - Husbanken
VEIEN FRAM TIL EGEN BOLIG - Husbanken
VEIEN FRAM TIL EGEN BOLIG - Husbanken
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
mange år siden. Andre har måttet kjempet mot gruppetenkningen<br />
de har vært utsatt for.<br />
Det er samtidig viktig å identifisere barrierene for å nå<br />
målene om inkludering av mennesker med utviklingshemning.<br />
En identifiserbar hindring kan være at de som<br />
skal være hjelperne mot dette målet, er uenig i hva målet<br />
skal være.<br />
I noen av eksemplene i denne boka kommer det fram at<br />
de som skal hjelpe har en oppfatning om at brukerstyrt<br />
personlig assistanse (BPA) er best egnet for de med mindre<br />
bistandsbehov. Flere av historiene illustrerer imidlertid<br />
at det å få BPA også har gitt personer med store behov<br />
for tjenester et nytt liv på egne premisser.<br />
Grunnen til at dette lykkes er at de får individuelt tilpassede<br />
tjenester. Gjennom BPA er det den enkeltes<br />
ønsker og behov som styrer dagliglivet i langt større grad<br />
enn når en person må dele tjenesteytere med naboen.<br />
Den enkeltes ønsker og behov blir ikke tilsidesatt og<br />
erstattet med et felles opplegg for en hel gruppe. Med<br />
individuelt tilpassede tjenester får hver enkelt bestemme<br />
hva som skal være det viktige i hverdagen. Vedkommende<br />
kan dessuten være trygg på at det blir respektert<br />
og gjennomført.<br />
Samtidig kan vi ikke se bort fra at brukerstyrte assistentordninger<br />
kan være sårbare og at noen ikke tør å velge<br />
BPA fordi det oppleves for krevende å være arbeidsleder.<br />
Vi ser at der den enkelte forholder seg til få personer, blir<br />
godt kjent og trygg, kan også de kommunale tjenestene<br />
være gode. Å ta utgangspunkt i den enkeltes behov når<br />
en skal organisere tjenester stiller det kommunale<br />
tjenesteapparatet overfor noen utfordringer – men er<br />
det umulig Foreldre kan organisere tjenesten for sin<br />
sønn eller datter ut fra individuelle ønsker og behov. Vi<br />
tror at kommunene også kan organisere tjenester ut fra<br />
den enkeltes behov og ønsker dersom man er enig i at<br />
individbaserte tjenester med få tjenesteytere er det<br />
beste. Hvis man blir enig om målet, identifiserer barrierene<br />
og jobber sammen om å mestre utfordringene på<br />
veien, vil kanskje flere få anledning til å leve gode og<br />
selvstendige liv.<br />
Sosialt nettverk og nærmiljø<br />
Foreldre blir ofte konfrontert med frykten for at deres<br />
sønn eller datter med utviklingshemning skal føle seg<br />
ensomme når de skal flytte for seg selv og ønsker seg det<br />
samme i livet sitt som andre. Da er det viktig å ha i mente<br />
at mange mennesker er ensomme i vårt samfunn. Det å<br />
være enslig eller å bo alene betyr ikke nødvendigvis det<br />
samme som å være ensom.<br />
Mennesker som bor på institusjoner er ofte ensomme<br />
selv om de bor sammen med og er omgitt av andre<br />
mennesker samme sted. Det finnes ingen dokumentasjon<br />
på at mennesker med utviklingshemning som bor i<br />
samlokaliserte boliger, er mindre ensomme enn de som<br />
bor mer selvstendig. Kanskje er det tvert i mot<br />
Kanskje er det slik at individrettede tiltak kan demme<br />
opp for ensomhet Det å ha nære relasjoner til noen<br />
personer og få bistand til å besøke dem og legge til rette<br />
for å ta i mot besøk er en måte å skape og beholde nettverk<br />
på. Det å gjøre ulike ting sammen med mennesker<br />
vi kjenner kan bidra både til å styrke relasjonen til de vi<br />
kjenner, og gi oss nye venner og bekjentskaper.<br />
Alle personene med utviklingshemning som står fram i<br />
denne boka lever svært aktive sosiale liv. De har jobb og<br />
er med på mange og varierte fritidsaktiviteter. De velger<br />
fritidsaktivitetene de er med på ut fra egne individuelle<br />
ønsker og hva som er vanlig der de bor. Mens Håvard fra<br />
Karasjok er en aktiv friluftsmann, er Truls fra Askøy en<br />
svoren Brann-tilhenger og til stede på de fleste av lagets<br />
hjemmekamper. Begge dyrker fritidsaktiviteter som er<br />
vanlige på sitt hjemsted.<br />
Personene i denne boka har i tillegg gode sosiale nettverk.<br />
De har venner – gode venner. Noen har kjærester.<br />
De har mye kontakt med familien – og gir uttrykk for at<br />
det betyr mye for dem. Noen får en del praktisk hjelp<br />
av sine nærpersoner. Det kan handle om alt fra å vaske<br />
vinduer, male verandaen - til å betale regninger via nettbank.<br />
Dette er noe de fleste av oss kan trenge bistand til<br />
av og til.<br />
Flere av de som trenger mye bistand og har BPA har i<br />
tillegg fått et nært forhold til sine assistenters venner<br />
og familier. Slik har de utvidet sitt sosiale nettverk på en<br />
måte som betyr mye for alle parter. Assistentenes familier<br />
er på sin side blitt kjent med Andreas, Lars Erik, Truls og<br />
Nelli. Gjennom dette har de sett og forstått at mennesker<br />
med utviklingshemning først og fremst er som alle andre<br />
– som i tillegg trenger noe ekstra!<br />
Kort oppsummering<br />
Det har vært ulike grunner til at de ni personene i denne<br />
boka har kjøpt eller bygget egen bolig og ikke ønsker å<br />
leie kommunale boliger. Økonomisk trygghet i form<br />
av å betale ned på egne lån og få delta i den generelle<br />
velstandsutviklingen i samfunnet har vært viktig for<br />
noen. For andre har det å kunne bestemme over eget<br />
liv og slippe å bli tvangsflyttet etter kommunes forgodtbefinnende,<br />
vært avgjørende for beslutningen om å<br />
eie boligen selv. For alle har det å leve et godt og aktivt<br />
sosialt liv vært viktig. Alle fortellingene viser oss at mennesker<br />
med utviklingshemning som eier sin egen bolig<br />
og får individuelt tilpassede tjenester, kan leve gode og<br />
selvstendige liv.<br />
116<br />
117