VEIEN FRAM TIL EGEN BOLIG - Husbanken
VEIEN FRAM TIL EGEN BOLIG - Husbanken
VEIEN FRAM TIL EGEN BOLIG - Husbanken
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Lindas foreldre<br />
Else Berit og<br />
Bjørn Ingvaldsen<br />
disse områdene etter hvert. Alle de pårørende tumler likevel<br />
fortsatt med mange tanker om hvordan deres sønns eller datters<br />
tjenester, ferier og fritid kan få et bedre innhold. Verken<br />
Else Berit eller Bjørn har derfor ennå ikke klart å senke skuldrene<br />
helt - i trygg forvissning om at Linda har det bra i sin<br />
nye hverdag - uten dem.<br />
Med sine mange ulike og hyppige epileptiske anfall har<br />
29-åringen enkeltvedtak med en-til-en-bemanning døgnet<br />
rundt – med unntak av en halv time. Hun har sin egen våkne<br />
nattevakt på grunn av faren for livstruende epileptiske anfall<br />
og fordi hun må ha hjelp og nærvær av et annet menneske<br />
som kan trøste og trygge henne umiddelbart etter et anfall.<br />
Det ble installert alarmer i leiligheten hennes – men Lindas<br />
foreldre mente at det ikke var godt nok. De mener tekniske<br />
hjelpemidler skal være et supplement og ikke en kompensasjon<br />
for personlig assistanse.<br />
Gjensynsglede<br />
Vedtaket ble møtt med vantro og massiv kritikk fra mange<br />
hold og fikk stor mediadekning. Etter mye argumentasjon<br />
frem og tilbake kontaktet foreldrene Fylkesmannen i Hordaland.<br />
Herfra kom det klar melding om at vedtaket var i strid<br />
med sosial- og helsetjenesteloven. I uttalelsen ble det også<br />
vist til at en kommune ikke kan legge til grunn at pårørende<br />
skal påta seg oppgaver som kommunen har plikt til å utføre.<br />
Bømlo-politikerne måtte derfor krype til korset. Linda og de<br />
fire andre flyttet inn som planlagt i Jensahaugen 1. oktober<br />
2008. Problemene var likevel ikke over av den grunn. Det<br />
ulovlige vedtaket hadde forsinket ansettelsen av tjenesteytere.<br />
De kunne dermed første starte på jobb 1. desember<br />
2008. Lindas foreldre og de andre pårørende måtte dermed<br />
fungere som tjenesteytere i de to månedene i mellomtiden.<br />
Lindas foreldre ønsket imidlertid ikke at datteren skulle bli<br />
boende hjemme i tiden det ville ta før hjelperne hennes var<br />
på plass. Hennes far, Bjørn, tok seg fri uten lønn fra jobben i<br />
Nordsjøen for å være hos datteren når mor Else Berit var på<br />
jobb. Foreldrene vekslet på å sove hos Linda i den nye leiligheten.<br />
Familien tapte mange penger i denne perioden som<br />
de siden har krevd erstatning for av Bømlo kommune. De har i<br />
skrivende stund (juli 2009) ennå ikke fått endelig svar.<br />
Selv om dette så å si gikk på helsa løs for alle foreldrene og<br />
selvsagt skapte stor usikkerhet blant de fem hovedpersonene,<br />
førte det å ha sine nærmeste rundt seg til at Linda fikk<br />
en skånsom overgang til å bo i eget hjem. Hun ble kjent med<br />
leiligheten sin gjennom foreldrene – i stedet for via fremmede<br />
tjenesteytere. Foreldrene ble på sin side gradvis mer trygge<br />
når de over tid fikk se hvor godt leiligheten fungerer i forhold<br />
til Lindas behov.<br />
Else Berit og Bjørn visste at Linda kom til å sørge over å flytte<br />
hjemmefra og leve sitt liv uten dem. Foreldrene har tidligere<br />
erfart at hennes sorg gjerne kommer til uttrykk på et senere<br />
tidspunkt. Selv om både Else Berit og Bjørn nå gleder seg over<br />
at hun trives både i leiligheten sin og i fellesskapet med de<br />
andre, ser de at hun savner å ha familien sin rundt seg i det<br />
daglige. De trøster seg samtidig med at det i skrivende stund<br />
bare er gått ca. et halvt år siden hun flyttet hjemmefra, og at<br />
de selv fortsatt kan være mye til stede i livet hennes.<br />
Situasjonen i dag<br />
Lindas nye hverdag i eget hjem er ikke helt på plass ennå.<br />
Fortsatt er hun ikke delaktig nok i de daglige aktivitetene i<br />
eget hjem. Både Bjørn, Else Berit og de andre foreldrene har<br />
likevel tiltro til at de ansatte vil gjøre en god jobb også på<br />
Linda har to primærkontakter og hun har en tjenesteyter hos<br />
seg hele tiden. Etter hvert har tjenesteyterne både sett og<br />
taklet de mange ulike epileptiske anfallene hennes. De begynner<br />
gradvis å bli mindre engstelige for å ta henne med seg ut<br />
alene – uten å ha noen med seg til å hjelpe hvis det skulle skje<br />
noe.<br />
29-åringen står opp ved 7-tiden i ukedagene og spiser frokost.<br />
Deretter er hun på aktivitetssenteret mellom klokken ni og<br />
tre. Vel hjemme lager en av de ansatte middag sammen med<br />
henne. Linda og to av de andre beboerne spiser av og til middag<br />
hos hverandre. I helgene er det lagt opp til felles måltider<br />
i storstua for de som vil – og om den enkeltes dagsform tillater<br />
det. På gode dager setter Linda pris på å være sammen<br />
med både naboene sine og andre mennesker. Hun liker å<br />
observere folk.<br />
En dag i uken deltar hun på et kommunalt musikk- og kulturtilbud<br />
som er tilrettelagt for personer med utviklingshemning.<br />
Linda er fortsatt med foreldrene på mye av det som skjer av<br />
kulturtilbud i Bømlo. Hun er også hjemme hos dem i helgene<br />
innimellom, er av og til på besøk hos søsteren i Haugesund,<br />
er med på tur til familiens feriehus ved sjøen eller deltar på<br />
andre aktiviteter. Else Berit er leder av NFU Bømlo lokallag der<br />
Linda er med på alle møter og arrangementer.<br />
88 89