Hva betyr fremtidig pensjon for deg? - Befalets Fellesorganisasjon

ffisersforumTemahefte for aktuell forsvarsdebatt 

Tema: 

Hva betyr fremtidig 

pensjon for deg 

OffisersForum er Befalets Fellesorganisasjons nyetablerte faglige temahefte. Målsetningen er å skape et nytt forum 

som både skal åpne og fornye diskusjoner relatert til militær ledelse og profesjonskunnskap. OffisersForum skal bli 

en viktig arena for tverrfaglige diskusjoner av teoretisk, praktisk og empirisk art. Det skal være en kanal for fri 

debatt preget av faglige argumenter og motargumenter. Vi ønsker at de faglige innleggene også skal belyses 

gjennom det vi velger å kalle innhugg. Innhugg vil være korte praksisnære tilsvar til artiklene som trykkes. BFO skal 

med sitt OffisersForum kunne bidra til å synliggjøre og utvikle ulike aspekter ved den militære profesjonskunnskap.

Fra sersjant til general – 

Innholdsfortegnelse: 

Av Ragnar Dahl, forhandlingsleder BFO 

Befalets Fellesorganisasjon 

(BFO) får nesten daglig 

henvendelser fra medlemmer 

vedrørende befalets 

pensjonsordning og hvordan 

den nye pensjonsreformen 

treffer befalet. 

Mye av årsaken for dette 

var at man behandlet den 

nye pensjonsreformen og 

konsekvenser av denne i 

hovedtariffoppgjøret i 2009. 

Plutselig forsto mange 

at pensjon er en del av 

lønna vår og den nye 

pensjonsreformen har fått 

mange til å bli engstelig – 

med rette! 

Vi vil i dette bilaget, gi en summarisk 

oversikt over det mest grunnleggende, når 

det gjelder pensjon for befal. 

I denne sammenheng vil vi ta for oss 

plikttjenestebefal, engasjert befal, 

avdelingsbefal, yrkesbefal, de som slutter 

før oppnådd pensjonsalder, befal som 

har fått avskjed på redusert lønn og befal 

som blitt pensjonist. Regneeksemplene 

tar kun for seg utbetalinger fra Statens 

pensjonskasse (SPK). 

Utbetalinger fra SPK blir samordnet 

med folketrygden ved fylte 67 år. Private 

forsikringer kommer i tillegg. 

Folketrygden og konsekvenser av 

pensjonsreformen vil bli omtalt til slutt i 

dette billaget. 

Side 2-3 Generelt om pensjonsordninger 

- pensjonsgivende variable tillegg iht 

Hovedavtalen 

- hva er pensjonsgivende eller ikke 

Side 4-8 Litt om penjon i praksis 

- Betydningen for befalselev, kontraktbefal, 

åremåls/avdelingsbefal, yrkesbefal 

- Hva betyr forskjellig slags tjenestegjøring og 

disponering for pensjonen 

- Konsekvenser ved å ga av på 57 år, eller få 

avskjed på redusert lønn 

- Samordningen mellom SPK og Folketrygden 

Side 8-10 Ny pensjonreform treffer de 

yngre hardest! 

- Pensjonsreformen innføres gradvis 

- Levealderjustering 

- Opptjent pensjonsbeholdning er 

utgangspunktet 

Pensjonsgivende variable tillegg iht Hovedtariffavtalen (HTA) 

Generelt om pensjonsordninger 

Dersom du jobber og får utbetalt lønn av 

Staten, innbetaler du en pensjonspremie 

til Folketrygden og SPK. I prinsippet to 

forskjellige pensjonsordninger. I tillegg kan du 

ta private pensjonsforsikringer, som kommer 

til utbetaling uavhengig av ovenstående 

ordninger. 

Folketrygden (alderspensjon) ligger i bunnen 

og gjelder alle innbyggerne. Folketrygdens 

formål er å gi økonomisk trygghet for særlige 

utgifter ved svangerskap og fødsel, sykdom og 

skade, uførhet, alderdom (alderspensjon) og 

dødsfall. Din pensjon i Folketrygden består av 

en grunnpensjon, tilleggspensjon og eventuelt 

særtillegg. Størrelsen på grunnpensjonen er 

avhengig av sivilstand og trygdetid – ikke av 

inntekt. Størrelsen på tilleggspensjonen er 

avhengig av inntekt og antall yrkesaktive år. 

Du har rett til pensjon etter Folketrygden 

ved fylte 67 år. Opptjeningstiden i 

Folketrygden er 40 år og du innbetaler 7.8 % 

til Folketrygden, hvorav 4.8 % er en ren 

pensjonspremie på all inntekt (fastlønn, 

Hovedregel: 

Forutsigbare tillegg, avtalt i tariffavtale, for arbeid som forekommer regelmessig gjennom året og som 

er vederlag for arbeid i ordinær stilling er pensjonsgivende. 

Tillegg som ikke regnes med i pensjonsgrunnlaget 

• Tillegg som er kompensasjon for merarbeid utover ordinær stilling, samt overtid 

• Tillegg som partene sentralt eller lokalt, av spesiell angitte grunner, har avtalt eller klart forutsatt 

ikke skal være pensjonsgivende 

• Nye eller vesentlig endrede vakt-/turnustillegg og andre variable tillegg som gis lokalt til den enkelte 

arbeidstaker mindre enn 2 år før pensjoneringstidspunktet, dersom det ikke er en konsekvens av 

sentrale avtaler eller er begrunnet i arbeidsmessige forhold 

• Tillegg som betales iht bonus-/produktivitetsavtaler eller lignende og som utbetales som et 

kronebeløp begrunnet i økonomisk resultat. 

Beregning av pensjonsgivende tillegg 

• Det fastsettes et normert pensjonsgrunnlag 

• Størrelsen av det pensjonsgivende tillegg fastsettes forskuddsvis ved hvert årsskifte på grunnlag 

av forrige års gjennomsnittlige verdi av variable tillegg. Arbeidsgiver meddeler grunnlaget til den 

enkelte. 

• For nye arbeidstakere fastsetter arbeidsgiver tillegg ut fra forventet omfang av de variable tillegg. 

Beregning av pensjonsgrunnlaget 

• Det pensjonsgivende tillegg knyttes til trinn i B-tabellen 

• Dersom summen av de samlede variable tillegg utgjør et kronebeløp mindre enn B-tabellens trinn 

8, tas de ikke med i pensjonsgrunnlaget (gulv) 

• Pensjonsgrunnlaget for de samlede variable tilleggene kan ikke settes høyere enn B-tabellens trinn 

70 (tak) 

• Verdien av det beregnede pensjonsgrunnlaget avrundet til nærmeste trinn på B-tabellen. 

BFOs kommentar 

Pensjon iht SPK tar normalt utgangspunkt i siste pensjonsgivende månedslønn når du slutter. Du 

kan ha hatt mange pensjonsgivende tillegg i løpet av karrieren, som du ikke får uttelling for på 

pensjoneringstidspunktet. Ofte er stabsmedarbeidere og befal på høyere nivå, de som taper på dette. 

Etter mitt skjønn, bør befalet i pensjonssammenheng, heller inngå avtaler som baker inn de fleste 

aktivitetsbaserte tillegg i grunnlønnen. 

2 T e m a h e f t e

pensjon 

Egen 

sparing 

Tjenestepensjon 

Folketrygd 

variable tillegg, overtid osv) i hele din yrkesaktive periode. Egentlig skulle 

du hatt 66 % av pensjonsgrunnlag i pensjon ved fylte 67 år, men som 

følge av en systematisk underregulering de siste 25 år, er verdien i dag 

ca 50 %. Pensjonen fra Folketrygden blir samordnet med pensjon fra 

SPK ved fylte 67 år. 

Hva er pensjonsgivende og hva er ikke 

Mange tror at all inntekt er pensjonsgivende ifh SPK. Hva som er 

pensjonsgivende ifh SPK (for oss 57/60 år) er avtalt, de fleste tillegg 

inngår i pensjonsgrunnlaget for Folketrygden (67 år). Nedenforstående 

oversikt er de mest brukte lønnsartkodene og omfatter ikke alle 

tilleggene. 

Pensjonsgivende: 

Månedslønn 

Vakt i arbeidstiden (VIA) 

Flybesetningstillegg månedlig 

Risikotillegg spesialjeger (MJK/HJK) - månedlig (kompavtalens pkt 4.2) 

Tillegg for eksplosivryddekompetanse (EOD) månedlig B-19 og B-31 

(kompavtalens pkt 4.3) 

Flybonus I-III 

Sjøtjenestetillegg månedlig 

Misjonstillegg INTOPS 

Høyere lønn i midl stilling (utover 2 år) 

Tilstedevakt 330 skv 

Husk taket på B-trinn 70. Overstiges dette får du først pensjonsmessig 

uttelling på det overskytende ved fylte 67 år. Av ovenstående 

tillegg, samt fastlønn (A-tabellen) betaler du (2 %) pensjonspremie 

til SPK. Arbeidsgiver betaler enda mer til SPK, dette er en del av 

lønnsbetingelsene dine. 

Ikke pensjonsgivende: 

Alle typer overtidsbetaling også kompensasjon for merforbruk av 

fritid 

Øvelse utenfor arbeidstiden (ØUA) 

Øvelse i arbeidstiden (ØIA) og lufttjeneste i arbeidstiden (LIA) 

Risikotillegg nivå 1 og 2, aktivitetsbasert (kompavtalens pkt 4.1.1 og 

4.1.2) 

Fartøytjeneste (ATM) 

Beredskapstillegg IRF 

Fungering i høyere stilling (under 2 års varighet) 

Studiebonus avdelingsbefal 

Avdelingsperiodetillegg INTOPS 

Utenlandstillegg INTOPS og NATO 

Familietillegg INTOPS 

Uniformsgodtgjørelse 

Flyttebonus 

De fleste av de ovenstående tillegg får du pensjonsmessig uttelling for i 

folketrygden, enn så lenge. For de tilleggene som er pensjonsgivende iht 

Folketrygden betaler du 7.8 % i trygdeavgift (se selvangivelsen), 4 % av 

disse er en ren pensjonspremie. 

Du vil bli tilskrevet av NAV ca 3 måneder før du fyller 67 år. Folketrygden 

oppgir kun det du får fra Folketrygden, men i brevet står det: I 

tillegg kommer eventuell tilleggspensjon fra tjenestepensjonsordninger 

og eventuelt fripoliser (individuelle egenbetalte pensjonsavtaler). 

Tjenestepensjon er en tjenestepensjons-ordning i Statens Pensjonskasse 

(SPK) hovedsakelig for statsansatte og lærere. Du blir medlem i 

SPK gjennom din arbeidsgiver og opptjener en tjenestepensjon som 

skal samordnes med opptjeningen i Folketrygden. Her innbetaler 

arbeidsgiveren penger, i tillegg til at du selv innbetaler 2 % av det som 

er pensjonsgivende inntekt. I prinsippet er pensjonen en utsatt lønn og 

sparing. 

Når du har vært medlem i en slik pensjonsordning i tre år og jobbet 

mer enn 14 timer i uken, har du krav på offentlig tjenestepensjon. 

Opptjening av pensjonstid 

Opptjeningstiden i SPK er 30 år og gir normalt 66 % av siste 

månedslønn, men kun av fastlønn (A-tabellen) iht Hovedtariffavtalen 

(HTA), samt faste variable pensjonsgivende tillegg (B-tabellen) iht 

HTA. Hvis du har mindre pensjonsgivende tillegg enn B-tabellens trinn 

8 (kr 6400.-), tas de ikke med i pensjonsgrunnlaget. Totalt kan de 

samlede variable (avtalte pensjonsgivende tillegg) ikke settes høyere en 

B-tabellens trinn 70 (kr 56000.-). 

Du må ha vært ansatt i en stilling i minst en måned for at perioden 

skal være pensjonsgivende. Det er imidlertid bare medlemsperioder på 

tre måneder eller mer som automatisk blir innmeldt fra arbeidsgiver og 

til Statens pensjonskasse. 

Hvis du er ansatt i en medlemsberettiget stilling i en periode som 

er kortere enn tre måneder, må du derfor selv ta vare på sluttattesten 

fra arbeidsgiveren. Deretter må du selv legge denne fram til oss når 

du søker om pensjon. På den måten får du godskrevet også denne 

opptjeningsstiden 

Noen permisjoner uten lønn kan gi pensjonsopptjening i SPK jfr 

Permisjonsavtalen pr 1.januar 2003 som regulerer dette. 

Hovedtariffavtalens § 6 gir i stor en oversikt over hvilke permisjoner 

som kan komme i betraktning. Permisjon uten lønn iht Forsvarets 

personellhåndbok, vil kun unntaksvis bli beregnet som 

pensjonsopptjening. Dette må avklares med arbeidsgiver i hvert enkelt 

tilfelle. 

Egen sparing er private pensjonsforsikringer, som utbetales i tillegg til 

ordningene ovenfor. Du kan trekke fra kr 15000.- av innbetalt premie 

på selvangivelsen og derved redusere din skatt med kr 4200.- 

(28 %). 

Får jeg mer i pensjon med lengre opptjeningstid 

Dagens folketrygd og pensjon fra SPK er innrettet slik at du får 

redusert pensjon ved for kort opptjeningstid, men du får ikke mer i 

pensjon i noen av ordningene, om du har lengre opptjeningstid, 

henholdsvis 30 år i SPK og 40 år i Folketrygden. De aller fleste vil ha 

betydelig lengre opptjeningstid i SPK om de fortsetter i Forsvaret til 

oppnådd aldersgrense 60 år. De som fortsetter i annen jobb etter 

tiden i Forsvaret vil også få lengre tid enn 40 år i Folketrygden og 

heller ikke her får de mer i pensjon. 

Samordning av pensjon ved fylte 67 år 

Ved fylte 67 år, samordnes pensjonen fra SPK og Folketrygden. I 

hovedsak får du da utbetalt din alderspensjon etter Folketrygden, 

pluss at du får en garantipensjon fra SPK. I prinsippet betyr dette at 

SPK betaler differansen mellom det du får fra Folketrygden og opp til 

66 %. De fleste befal, vil etter dagens pensjonsordning, få kr 2-8000.- 

mer i pensjon pr mnd - ved samordningen med Folketrygden. 

Størrelsen er avhengig av øvingsaktivitet, overtidsutbetaling og alle 

andre utbetalinger som ikke er pensjonsgivende iht SPK. 

t e m a h e f t e 3

Konsekvenser av pensjonsreformen tyder på at befal ikke vil få 

dagens økning på 2-8000 kr ved samordningen, i det man signaliserer 

at SPKs garantipensjon også blir en del av ”samordningen”, forenklet 

sagt. Den som vinner på dette er arbeidsgiver og Staten. Skjer dette, 

har BFO fått forsikringer fra YS Stat, om at saken vil bli prøvet for retten. 

Særaldersgrense 

Befal har fått sin pensjoneringsalder på 60 år fastsatt ved lov. Dette er 

en særaldersgrense og betyr at du ikke har lov å utføre yrke etter denne 

alderen, med ett unntak som gjelder generaler/admiraler. De kan få 

forlenget sin tjenestetid med ett år under helt spesielle omsten-digheter. 

Dette har skjedd en gang de siste 10 årene, etter vår kunn-skap. Yrker 

med særaldersgrense er under vurdering av regjeringen, men både 

Forsvarssjef, BFO og hovedsammenslutningene kan ikke se at det er 

grunnlag for å endre særaldersgrensene for befal. 

85-års regel 

Dersom antall år du har vært ansatt i Forsvaret (Staten) og din egen 

alder er 85 år eller mer, kan du gå av med pensjon 3 år før aldersgrensen 

for befal på 60 år, dvs. du kan gå av når du er 57 år med full 

pensjon. Har du ikke full opptjeningstid (30 år), vil pensjonen bli 

avkortet ifh til det 

Oppsatt pensjon 

Mange offiserer slutter i Forsvaret før oppnådd aldersgrense (60 år), 

avdelingsbefal må slutte før oppnådd aldersgrense for stillingen. Disse 

er de store taperne - pensjonsmessig sett. For det første øker opptjeningstiden 

fra 30 til 40 år, for det andre får du først utbetalt pensjon ved 

fylte 65 år og verdien ved samordningen med Folketrygden blir i 

prinsippet redusert. 

De første 3 år – en uførepensjonsforsikring 

For å få pensjon fra SPK må du ha vært medlem i minimum 3 år. De 3 

første årene gir bare en uførepensjonsforsikring. I det du passerer 3 år, 

opparbeider du deg også pensjonsrettigheter iht loven og da medregnes 

også de første 3 årene. Slutter du før tre år er gått, har du bare 

opparbeidet deg pensjonsrettigheter iht Folketrygden. Dersom du 

senere tar jobb i Staten vil du få medregnet tiden i Forsvaret, men du 

må normalt dokumentere tilsettingsforholdet selv. 

Uførepensjon i SPK kontra Folketrygden 

Alle som har lønnet arbeid er forsikret gjennom Folketrygden dersom du 

skulle bli skadet eller syk og ikke lengre er i stand til å utføre inntektsbasert 

arbeid. De ytelser du får iht Folketrygden er langt dårligere enn de 

du får som medlem i SPK. Blir du syk og sykdommen varer utover 49 

uker og 5 dager, vil du har rett til uførepensjon avhengig av sykdomsbilde. 

I sykeperioden opprettholder du lønn iht HTA § 18 og har krav på å 

få de økonomiske tilleggene du normalt ville ha fått - om du var i arbeid. 

Når SPK skal utbetale uførepensjon, skjer dette ved at man tar 

utgangspunkt i siste måneds pensjonsgivende lønn. SPK vil fremregne 

en sannsynlig lønnsutvikling og utbetale uførepensjon ifh til dette. 

Uførepensjonen fra SPK utgjør 66 % av ditt pensjonsgrunnlag på det 

tidspunktet du ble ufør. Dette er en vesentlig bedre ordning enn den 

Folketrygden gir, ved fylte 67 vil uførepensjon og Folketrygden bli 

samordnet på samme måte som ved pensjon. 

Uførepensjon kontra yrkesskade 

Uføreforsikringen skal sikre mot tap av inntekt som følge av de 

begrunnelser som ligger i Folketrygden. Mange befal utsettes for risiko i 

arbeidssammenheng og noen blir så skadd at befalet har krav på en 

yrkesskadeerstatning, utover det faktum at arbeidsgiver iht HTA § 24, 

skal dekke lønn i 49 uker og 5 kalenderdager pluss arbeidsgiverperioden 

på 16 dager. I tillegg bærer arbeidsgiver utgifter ved sykebehandling og 

helbredelse, samt andre utgifter forårsaket av yrkesskaden i den 

utstrekning utgiftene ikke dekkes av det offentlige. BFO vil behandle 

uførepensjon og yrkesskade på et senere tidspunkt. 

Den nye pensjonsreformen 

Den nye pensjonsreformen, som ble vedtatt av Stortinget i mai/juni 

2009 er og blir en reform som medfører at flere vil få pensjon, Staten 

sparer pensjonsutgifter, med den konsekvens at alle får mindre. 

Pensjonsreformen omhandler alle borgerne og i vår sammenheng, fra 

vernepliktige til general. Pensjonsreformen er et kapittel for seg og vi gir 

en kort oversikt mot slutten av dette billaget. 

Det kan se ut som om tusenvis av ansatte i offentlig sektor, kan miste 

opparbeidet pensjon, ved at garantiregelen på 66 % pensjon, i fremtiden 

beskrives som: En samlet pensjon fra folketrygd, AFP og ulike tjenestepensjonsordninger, 

som tilsvarer 66 % av tidligere inntekt. Dette kan bety at befal 

taper tusenvis av kroner i tapt pensjon pr måned ved fylte 67 år. Skjer 

dette bør saken prøves for retten. 

Litt om pensjon i praksis 

Vi var en del befal, som starter samtidig på befalsskolen i 1974, som 

18-åringer. Alle hadde forskjellige planer med det å ta en utdannelse 

i Forsvaret, men fellesnevneren var lederutdannelsen og det å få noe 

positivt ut av førstegangstjeneste. De fleste av oss så muligheten 

til å legge opp noen penger, med tanke på senere sivil utdannelse. 

Forsvaret som en god arbeidsplass og store utfordringer, fikk mange 

av oss til å fortsette på kontrakt, åremålskontrakt, avdelingsbefal eller 

som yrkesbefal og noen ender til slutt opp som pensjonister. 

Aktivitetsbasert inntekt en pensjonsfare! 

Befal har svært ofte mye vakt og øvelsesbelastning i perioden frem til 

midten av 40-årene. Ny innretning av Forsvaret, med innsatsbaserte 

styrkebidrag og kontinuerlig beredskap for tjeneste i internasjonale 

operasjoner, innebærer høy inntekt i begynnelsen av karrieren. Etter 

hvert får befalet i stor grad stabsstillinger i forskjellige avdelinger i 

Forsvaret. Disse mister ofte også en god del av de tilleggene som i 

dag er pensjonsgivende – dette gir en dårligere pensjon enn det man 

kunne ha hatt. Partene i Forsvaret burde i større grad tenke pensjon 

og lønnsmessige konsekvenser over tid, som konsekvens av ny 

pensjonsreform. 

Hans – en befalselev – han ville ha en lederutdannelse 

Hans startet på befalsskolen for å få seg en lederutdannelse og en høy 

inntekt med tanke på å legge opp noen kroner med tanke på en senere 

sivil utdannelse. Første året avtjener han verneplikten og det året inngår 

når vi snakker om lønnsansiennitet, som ikke har noe med pensjonsrettighet 

å gjøre. Fra 2011 vil han få uttelling for førstegangstjenesten 

– pensjonsmessig sett. (Denne ordningen er ikke gitt med tilbakevirkende 

kraft i dette tilfelle). 

I plikttjenesteåret (1 år) regnes han som ansatt og innbetaler 2 % av 

pensjonsgivende inntekt til SPK, men slutter etter plikttjenesteåret. I 

dette tilfelle er Hans uføreforsikret, mens han er i tjeneste, men har ikke 

opparbeidet seg noen pensjonsrettigheter. Dersom Hans senere tar 

jobb i statlig sektor, inngår denne tiden i opptjeningstiden på 30 år, 

men han må oftest dokumentere tilsettingsforholdet selv. Om han ikke 

fortsetter i Staten regnes hans 2 % innbetaling til SPK, for en ren 

uføreforsikring. 

Kari fortsetter som kontraktsbefal i noen år 

Kari gjorde som Hans, men fortsatte på kontrakt etter plikttjenesten. 

Hun gikk på kontrakt 2 år etter at plikttjenesten var slutt. Til sammen 

har hun nå 4 år i Forsvaret, men kun 3 år med lønn. I årene med lønn 

er hun uføreforsikret i SPK, men vil ikke ha opparbeidet seg noen 

pensjonsrettighet, da grensen for å ha pensjonsrettigheter går på 3 år i 

SPK. Hun vil få pensjonsmessig uttelling for disse 3 årene i 

Folketrygden (ved fylte 67 år). 

Om Kari hadde tatt ett år til på kontrakt, vil hun passere 3 års 

grensen. Hun vil da få medregnet pliktåret, samt alle de tre årene på 

kontrakt, som pensjonsopptjening i SPK og Folketrygden - i tillegg til å 

være uføreforsikret. Som fenrik er det lite sannsynlig at hun ville ha 

andre pensjonsgivende tillegg. Øvelse, vakt, overtid, kompensasjon for 

4 T e m a h e f t e

merforbrukt arbeidstid med mer, er ikke pensjonsgivende i SPK, men er 

det i Folketrygden. 

Kan være i en tekstblokk knyttet til teksten ovenfor Kari har hatt en 

gjennomsnittlig inntekt på 300 000 kr. Hele inntekten er 

pensjonsgivende ifh til Folketrygden, men kun 269 000 kr av dette er 

pensjonsgivende i SPK. Hun slutter før oppnådd aldersgrense, som er 

60 år og får derved oppsatt pensjon. I dette tilfelle vil hun få 66 % av kr 

269 000.- ganger 4 år delt på 40 år (opptjeningstiden), utbetalt fra fylte 

65 år.. (Ca kr 1500.- pr mnd frem til fylte 67 år). Denne pensjonen blir i 

praksis samordnet bort (kort opptjeningstid), ved uttak av alderspensjon 

fra Folketrygden ved fylte 67 år. 

Petter blir åremålsbefal/avdelingsbefal 

Petter gikk fra engasjert til åremålsbefal/avdelingsbefal og var ansatt til 

han ble 35 år (forholdet blir det samme om man var engasjert, 

åremålsbefal eller som i dag avdelingsbefal, historien er tilpasset dagens 

ordning). I dag kan han fortsette som avdelingsbefal til fylte 38 år etter 

søknad og under gitte forutsetninger. Midt i 30-årene har han mest 

sannsynlig etablert familie og investert i egen bolig/leilighet. 

Etter fullført kontrakt får han 2 års studiestønad og skal starte på en 

ny yrkesutdannelse. (2 års studiestønad ble innført i 1999 for å unngå 

at befal som passerte 6 år på kontrakt skulle bli yrkestilsatt). 

Studiestønaden er en stønad og regnes ikke som lønn, får derved ikke 

feriepenger av stønaden og den er heller ikke pensjonsgivende. 

Petter har hatt en gjennomsnittlig inntekt på kr 300 000.- Han får 

oppsatt pensjon fordi han må slutte før aldersgrensen, som er 60 år for 

befal som yrkesgruppe, uavhengig om avdelingsbefalsordningen sier du 

må slutte når du er 35-38 år. BFOs mening er at avdelingsbefal betaler 

mye til SPK, som i stor grad må betegnes som subsidiering av oss 

andre. Den nye pensjonsreformen vil i tillegg slå svært urimelig ut for 

denne kategorien befal. 

Petter vil kanskje ha noen pensjonsgivende B-tillegg, men 

hovedmengden vil ikke ha dette. Han vil først få pensjonsmessig 

uttelling for øvelse, overtid, kompensasjon for merforbruk av fritid, osv 

ved fylte 67 år (Folketrygden – se tekstblokk). Petter har 15 års tjeneste 

som befal og må slutte pga ny ordningens aldersbegrensning (i 

hovedsak 35 år). 

Avdelingsbefal Petter vil i sin tjeneste i Forsvaret ha innbetalt 

ca kr 90 000.- i pensjonspremie, arbeidsgiver betydelig mer. Petter vil 

ha krav på følgende fra 65 år: 66 % av Kr 300 000.- ganger 15 år, delt 

på 40, som blir ca kr 6200.- pr mnd, frem til fylte 67 år. Hadde han 

bare jobbet i 10 år, ville han fått kr 4 100.- pr mnd i 2 år. Ved samordningen 

med Folketrygden vil han få en mindre garantipensjon fra SPK, 

(dette også avhenger av hva han har opptjent i Folketrygden). 

Rune blir yrkesbefal 

Rune ble etter krigsskolen tilsatt som yrkesbefal og har et normalt 

karrieremønster uavhengig av forsvarsgren. Rune trives i Forsvaret og 

begynner å tenke litt på andre alternativer i det sivile, men velger å 

fortsette fram til han er 60 år, men kan gå av som 57 åring pga 

85-årsregelen. Rune har variable pensjonsgivende tillegg tilsvarende 

B-trinn 25 og kr 5000 eller mer i variable tillegg, som ØUA, OT osv, 

men dette gir ikke pensjonsmessig uttelling før ved uttak av 

alderspensjon i Folketrygden (67 år). 

Opptjeningstiden for alle i SPK er 30 år og selv om Rune har 35 år 

som befal (mottatt lønn) får han ikke mer i pensjon fra SPK. Alle årene 

inngår også som opptjeningstid i Folketrygden. 

Rune, som kaptein, har lønnstrinn 50 og faste B-trinn på 25. Siste 

pensjonsgivende månedslønn er på kr 33 083.- (A-lønn) pluss kr 1667.- 

(B-trinn), totalt kr 34 750.- Dersom han går av med pensjon ved fylte 

57 år, vil han få 66 prosent av siste måneds A og B-lønn, dvs. kr 34 

750 x 66 % x 30/30 (full opptjening). Dette gir kr 22 935.- i pensjonsinntekt 

pr måned - frem til fylte 67 år. Kort sagt pensjonsgrunnlaget i 

dette tilfelle er kr 417 000.- den årlige pensjonsinntekten blir kr 275 

220.- Lønnsregulering av pensjon, samordning av pensjoner og 

skattevirkning er beskrevet senere i billaget. 

t e m a h e f t e 5

En major i lønnstrinn 60 og faste B-trinn på 25, gir et pensjonsgrunnlag 

på kr 41 050.- dvs. en pensjonsinntekt på kr 27 093.- pr mnd 

frem til fylte 67 år. 

En oberstløytnant i lønnstrinn 70 og faste B-trinn på 25, gir et 

pensjonsgrunnlag på kr 49 133.- dvs. pensjonsinntekten blir 

kr 32 428.- pr mnd, frem til fylte 67 år. 

Disponering i ny stilling rett før aldersgrensen. 

Dersom du søker og blir disponert i fast stilling, regnes pensjonsgrunnlaget 

ut fra denne stillingens A- og B-lønn, så sant du har tiltrådt 

stillingen. Administrativ tilsetting i ny grad eller stilling rett før 

pensjonsalder er i gråsonen, men her er arbeidsgiver den profesjonelle 

part og vi må gå ut fra at slik tilsetting regnes som en fast 

disponering i stilling. 

Midlertidig disponering i stilling 

Mange offiserer sitter i midlertidig stilling med annet lønnstrinn enn i sin 

faste stilling. Du må ha hatt den midlertidige stillingen i minst 2 år på 

avskjedstidspunktet for å få denne stillingens lønn regnet som 

pensjonsgrunnlaget. 

Mange befal sier ja til midlertidige stillinger, hovedsakelig pga grad, 

lønn og utfordring. I verste fall kan et befal tro at dette er smart, men 

ofte beholder man ikke den midlertidige disponeringen lenge nok, eller 

man går tilbake til sin faste stilling rett for pensjonerings-tidspunktet. I 

dette tilfelle har befalet fått litt ekstra opptjening ifh til Folketrygden, 

men ikke ifh SPK, i det pensjonsgrunnlaget normalt regnes fra din faste 

stilling. Et annet forhold er at ikke besatte stillinger ofte utelates ved 

lokale lønnsoppgjør og skjer dette, kan du ha tapt mye ifh til pensjon. 

Tjenestegjøring i internasjonale operasjoner 

Tjenestegjøring i internasjonale operasjoner regnes som en midlertidig 

disponering. De aller fleste tilleggene du får i intops, er ikke pensjonsgivende 

ifh SPK. De lønnsmessige tillegg du får i denne perioden, med 

unntak av direkte utgiftsgodtgjørelser, inngår i pensjonsgrunnlaget til 

Folketrygden. Mange perioder avdelingsperioder og tjeneste i INTOPS av 

6 måneders varighet, har marginal (liten) innvirkning på pensjonen din. 

Tjenestegjøring i utenlandsstillinger 

Tjenestegjøring i faste NATO stillinger, ambassader, FN mv med en 

varighet på 2 år eller mer, gir en pensjonsmessig uttelling, dersom du 

går av med pensjon fra utenlandsstilling. Årsaken er at man ofte har 

høyere lønnstrinn enn i de faste stillingene her hjemme. Unntaket er om 

faste B-tillegg her hjemme overstiger den høyere lønnen m/eventuelt 

pensjonsgivende tillegg i utlandet. De store tilleggene i utlandet er ikke 

pensjonsgivende, se egen tekstblokk om noen tillegg som ikke er 

pensjonsgivende. 

Lokale lønnsoppgjør og pensjon 

Det å gi lokale lønnstillegg til de som nærmer seg pensjonsalderen, kan 

oppfattes å være en uryddig ordning - da kostnaden overføres til 

medlemmene i SPK. På tross av dette anbefaler BFO at partene tenker 

pensjon for befal, når man behandler lokale lønnsoppgjør. 

Hovedårsaken er at befal har store aktivitetsbaserte tillegg den første 

delen av karrieren, tillegg som avtar desto eldre man blir. Dette ville 

komme alle til gode av flere årsaker: 

• Befal over 45 år har ofte mindre aktivitetsbaserte tillegg 

• Ny ordning i SPK medfører at befal kan bli de store pensjonstaperne 

• Hovedtariffavtalen er ikke tilrettelagt for den grad av midlertidige og 

faste disponeringer vi ser av befal i Forsvaret 

• Hovedtariffavtalens pkt 5.9 omfatter ingen seniorpolitiske tiltak for 

befal med særaldersgrense 

Husk pensjon er en viktig del av dine lønnsbetingelser, men du 

merker det først når du blir pensjonist. 

Hva om siste månedslønn ikke er den største 

Pensjonsordningen i SPK legger til grunn at siste pensjonsgivende 

6 T e m a h e f t e

månedslønn, normalt er den største. Om så ikke er tilfelle vil SPK 

foreta en gjennomsnittsberegning av din pensjonsgivende inntekt de 

siste år, eventuelt i hele opptjeningsperioden. Du vil få det grunnlaget 

som gir deg mest i pensjon. Her bør du være litt observant selv. 

Lokale lønnsoppgjør kan være en fare. 

Gitt at din siste pensjonsgivende månedslønn ikke er den største og 

man har gjennomført en gjennomsnittsberegning av pensjonsgrunnlaget 

ditt og du får pensjon ifh til dette. Du går av med pensjon pr 

1.september. Lokale lønnsoppgjør er fastsatt pr 1.oktober og gjelder fra 

1.august. Lokale parter ønsker å gi deg 2 lønnstrinn, kanskje som et 

seniorpolitisk tiltak eller rett og slett fordi du ville fått det uavhengig av at 

du har gått av med pensjon. Arbeidsgiver vil innrapportere dette til SPK. 

Dette kan medføre at du flere måneder etter at du har gått av med 

pensjon, plutselig opplever at det som ikke var din høyeste pensjonsgivende 

månedslønn, blir det. Dette kan medføre at du går ned i 

pensjon, tiltross for at du har fått 2 lønnstrinn mer, her er regelverket i 

SPK klar. Da blir din siste månedslønn den høyeste pensjonsgivende 

månedslønn og ny pensjon vil bli utregnet – uavhengig om den nye 

pensjonen blir lavere enn den du allerede har fått utbetalt i flere 

måneder. 

Ovenstående vil oppleves som tap av pensjonsrettigheter, men jeg vil 

si at dette er et av få unntak, som gir uheldige konsekvenser. NB! 

Lokale parter bør sjekke opp pensjonsforhold, dersom man gir lokale 

tillegg til de som allerede er gått av med pensjon. 

Konsekvenser ved å gå av ved fylte 57 år 

I eksemplet ovenfor utgjør Runes alder og tjenestetid i Forsvaret mer 

enn 85 år og han kan gå av 3 år før aldersgrensen. Han velger selv hvor 

lenge utover fylte 57 år han vil fortsette å arbeide, men må gå av ved 

fylte 60 år. 

Det Rune ”taper” ved å gå av før aldersgrensen, er lønnsoppgjørene i 

de årene, han kunne ha fortsatt. Befalet bør normalt vente til etter 1. 

mai med å gå av på pensjon, i det man får med seg dette årets 

lønnsoppgjør i pensjonsgrunnlaget (A- og B-lønn, i ekseplet ovenfor 

kr 417 000.-). Etter at du har gått av, vil pensjonsinntekten 

(Kr 275 220.), bli regulert med samme prosent som Folketrygdens 

grunnbeløp. 

Kan jeg slutte som befal og bli sivil i Forsvaret 

Det er fullt mulig for befal å søke sivile stillinger i Forsvaret, forutsetningen 

for tilsettingen er at du sier opp som befal og tilsynelatende 

sier fra deg særaldersgrensen på 60 år. Det siste året har arbeidsgiver, 

så vel som SPK, akseptert at befal som gjør dette ikke trenger å frasi 

seg retten til å velge pensjon med utgangspunkt i særaldersgrensen 

for befal etter at de er blitt sivilt tilsatt. I korthet betyr dette at får du 

en sivil stilling etter fylte 57 år med full opptjening, kan du slutte som 

befal og begynne i ny sivil stilling. Velger du på et senere tidspunkt 

likevel å ta ut pensjon som befal, legges pensjonsgrunnlaget fra siste 

månedslønn som befal, til grunn for din pensjon. 

Hva om jeg slutter før oppnådd aldersgrense 

La oss si at Rune velger å slutte i Forsvaret uavhengig av 85-årsregel og 

pensjoneringsalder. La oss si han slutter da han fyller 56 år, han har 

fått ny jobb i det sivile. Motivasjonen var totalt kr 100 000.- mer i 

årslønn. Er dette lønnsomt er en av de oftest stilte spørsmålene jeg får. 

Svaret avhenger av hvilke betingelser Rune har fått hos sin nye 

arbeidsgiver mht pensjon mv. 

Rune kunne gått av med full pensjon året etterpå. Dvs. at han ved sin 

handling har øket opptjeningstiden i SPK fra 30 til 40 år og pensjonen 

vil først bli utbetalt ved fylte 65 år. Rune med en pensjonsgivende 

inntekt på kr 417 000.- har sagt nei takk til: 

• Nei til en årlig pensjonsytelse fra fylte 57 år til fylte 65 år på kr 275 

220.- pr år i 8 år = 2 millioner 201 760.- kr 

• Ekstra tap ifm samordningen med Folketrygden 

• Eventuelle pensjonsordninger i ny jobb kommer til fradrag 

I tiden fra han sluttet og til han får pensjon fra SPK har han tjent 

kr 900 000.- ekstra i årslønn. Han må enten ha en ekstremt god 

pensjonsavtale eller ha en årslønn som er nær 300 000 kr pr år før 

dette lønner seg økonomisk. Ved å vente ett år kunne han fått kr 100 

000.- mer i årslønn enn han hadde pluss kr 275 220.- Dette beskriver 

verdien av den pensjonsordningen vi har i offentlig sektor. Jeg blir litt 

lei meg, når befal tar jobb i det sivile uten å tenke på de langsiktige 

konsekvensene. 

Avskjed med redusert lønn 

Mange befal ble motivert til å ta avskjed med redusert lønn. Dette var 

og er en ordning som ble innført av Stortinget på 80-tallet, men ble 

benyttet til å redusere antall årsverk i Forsvaret med 5000 ansatte i 

perioden 2001 til 2005. Dette befalet fikk fra 45 til 60 % av sin 

pensjonsgivende lønn i sluttpakke. Lønnen ble regulert iht 

lønnsoppgjørene i offentlig sektor og ved fylte 60 år vil man få pensjons 

som om man hadde vært i jobb hele tiden. 

Avskjed med redusert lønn er en pensjonsytelse og regnes ikke som 

lønnsinntekt ifh til Folketrygden. Årsaken er at man kun betaler en 

trygdepremie på 3 prosent og ingen ting i pensjonspremie til 

Folketrygden. Hvorvidt de nye skattereglene og økningen i trygdeavgift 

fra 3 til 4.8 prosent gjelder de med avskjed på redusert lønn, er uklart, 

men sannsynlig. 

De som ikke tar seg lønnet arbeid, vil få en ubehagelig opplevelse 

ved fylte 67 år, men forutsetningene ble forklart de som fikk denne 

gavepakningen, men konsekvensene var mindre kommunisert. 

Avskjed med redusert lønn vil omfattes av de nye reglene for skatt for 

pensjonister, øket trygdeandel og et mindre minstefradrag, med mindre 

man har annen lønnsinntekt. 

Lønnsoppgjør for yrkesaktiv og pensjonist 

Alle vet at lønnen vår avgjøres gjennom hovedtariffoppgjøret (HTA) i 

Staten. Et lønnsoppgjør kan innebære heving av hele lønnstrinn for 

grupper, øke lønnen i det enkelte trinn, gi lokale tillegg mv. I tillegg 

omfatter HTA også andre forhold som kan påvirke lønnsnivået. 

Hovedtariffoppgjøret oppgis ofte i en prosentvis økning av oppgjøret 

som helhet, herunder også lønnspott avsatt til lokale forhandlinger og 

grunnlaget for mellomårets oppgjør. 

Regulering av pensjonen 

Når det gjelder lønnsregulering av pensjoner, skjer dette med 

utgangspunkt i trygdeoppgjøret, som følger i kjølvannet av hovedtarifforhandlingene 

i Staten. Det er Stortinget som godkjenner trygdeoppgjøret, 

men det er mulig dette ansvaret overføres til departementet. 

Pensjonene reguleres med samme prosent som grunnbeløpet 

(G-beløpet) i Folketrygden. G-beløpet regulerer alle satser og ytelser i 

Folketrygden og prosenten brukes også for å fastsette lønnsøkningen 

for pensjoner i SPK og alderspensjon i Folketrygden. 

Den nye pensjonsreformen medfører en lovpålagt underregulering av 

pensjonene, dette er det som beskrives som indeksering. Fra 

1.januar 2011 vil Folketrygdens grunnbeløp, bli regulert ifh lønnsoppgjøret 

i offentlig sektor minus 0.75 % (indeksering). Dvs. får de 

yrkesaktive 3.5 % i lønnsøkning, vil alle andre pensjonister (inklusive 

befal), få 2.75 %, men da ifh til pensjonsinntekten. 

Den mye omtalte Rune, vil som yrkesaktiv få kr 417 000.- x 3.5 %, 

som blir kr 14 595.- pr år. Som pensjonist får han kr 275 220.- x 2.75 

%, som blir 7 568.- pr år. Vurder når du skal gå av. Tre måneders 

ekstra tjeneste kan utgjøre titusenvis av kroner i tapt pensjon over tid. 

Bare dette året, ville Rune ha tapt i underkant av kr 7000.- ved å gå 

av med pensjon før 1.mai. Men han vil også ta med seg dette tapet 

videre, fordi om han hadde ventet til etter 1.mai vil lønnsøkning øke 

hans pensjonsgrunnlag fra ca kr 417 000.- til ca kr 431 600.- noe som 

ville gi en pensjonsinntekt på kr 284 850.- pr år. Han vil i tillegg til 

ovenstående, tape gevinstene ved senere trygdeoppgjør tilsvarende 

senere lønnsøkningen på differansen mellom kr 275 220.- og kr 284 

850.- i pensjonsinntekt. 

t e m a h e f t e 7

Eksempel: Året etter blir lønnsoppgjøret 3.75 %, dvs trygdeoppgjøret 

blir på 3 %. Går han av før 1.mai i fjor vil han få kr 8 257.- i pensjonsøkning. 

Hadde han gått av etter 1.mai ville han ha fått kr 8 546.- Dette 

akkumulerer seg over noen år og blir fort tusenvis av kroner i tapt 

pensjon. 

NB! Det blir ikke et helt riktig bilde å si at lønnsoppgjøret på 3.5 % gir 

ovenstående uttelling, da partene ofte gir mer til de på lave lønnstrinn, 

enn de med høye, men ovenstående beskriver situasjonen i prinsipp. 

Forholdet lønn, pensjon og skatt 

Den faktiske forskjellen har jeg beskrevet ovenfor, men pensjon regnes 

som trygd og ikke inntekt. På lønnsinntekt betaler du 7.8 % i trygdeavgift, 

men av pensjon betaler du kun 3 % i trygdeavgift (slipper 

pensjonsdelen). For Rune som kaptein og yrkesaktiv betaler han av 

pensjonsgrunnlaget kr 31 512.- i trygdeavgift. Som pensjonert kaptein 

betaler han kr 8010.- av pensjonsinntekten. 

Husk at Regjeringen har foreslått betydelige skatteskjerpelser for 

pensjonister og dette iverksettes fra neste år, gitt Stortingets godkjennelse. 

Da vil trygdeavgiften øke til 4.8 % og Rune over, vil måtte betale 

kr 12 816.- - altså nesten 5000 kr mer i trygdeavgift pr år. I tillegg har 

regjeringen varslet en betydelig skatteskjerpelse for pensjonister som 

har mer enn kr 250 000.- i pensjonsinntekt. Her utgjør skatteskjerpelsen 

fra 1000 til over 15 000.- pr år. I tillegg får pensjonister mindre i 

minstefradrag, noe som også utgjør mange tusen kroner i skatt ifh til 

yrkesaktive. 

I dag vil nettoforskjellen mellom lønn og pensjonsutbetaling være 

20-30 % lavere nettoinntekt. Fra neste år vil forskjellen til 30-40 % 

avhengig av pensjonsinntekt og hvordan ovenstående treffer den 

enkelte. 

Kan jeg fortsette som befal utover fylte 60 år 

Du kan i prinsipp ikke fortsette som befal, utover aldersgrensen på 60 

år, som er fastsatt ved lov. Kun generaler/admiraler kan etter særskilt 

vurdering, få inntil ett års forlengelse. Dette har skjedd en gang de siste 

årene, så vidt oss bekjent. 

Kan jeg ta annet lønnet arbeid 

Som statspensjonist kan du i hovedsak ta deg lønnet arbeid hos alle 

arbeidsgivere utenfor Staten uten å få avkortning i pensjonen. Er du i 

tvil, spør om ny arbeidsgiver har overføringsavtale med SPK, har de ikke 

det kan du jobbe for fult uten avkortning i pensjonen. For pensjon-en 

betaler du 3 % i trygdeavgift. I det du ikke betaler inn pensjons-premie 

til Folketrygden, vil pensjonen ikke innvirke på den pensjonen du får fra 

Folketrygden ved fylte 67 år. Pensjonen kommer på toppen av ny lønn 

og du må påregne å måtte betale noe ekstra i toppskatt. 

Lønn hos ny arbeidsgiver vil regnes som vanlig inntekt og du betaler 

vanlig skatt, inklusive trygdeavgift på 7.8 %. Dvs. at du opparbeider deg 

mer pensjon i Folketrygden. Opptjeningstiden i Folketrygden er 40 år. 

Fortsetter Rune ovenfor i jobb utenfor Staten til han er 67 år, vil han ha 

48 års opptjening i Folketrygden, men også her regnes 40 år som full 

opptjening. Ny pensjonsreform vil innvirke noe på dette. 

Samordning mellom SPK og Folketrygden 

Nye signaler tilsier at vi som befal, mister en stor del av dagens samordningsgevinst. 

Konsekvensene er enda ikke ferdig utredet. Minst 3 

måneder før du fyller 67 år skal du få et trygdebrev fra NAV, som 

beskriver hvor mye du får i folketrygd, men bare henviser til at du vil få 

noe fra SPK og evt private forsikringsordninger. 

Et befal som mottar kr 21 000.- i pensjon fra SPK, vil med en normal 

karriere og øvingsmønster få følgende i pensjon ved fylte 67 år: Fra 

Folketrygden ca kr 17 500.- og en garantipensjon fra SPK på ca kr 6 

500.- (eks er hentet fra en reell sak), totalt 24 000. Mye av denne 

økningen ser ut til å forsvinne. Dette er for befal, en uakseptabel 

situasjon ifh opptjent pensjon og rettigheter som arbeidstakere i Staten. 

Husk også at verdien av framtidig folketrygd er betydelig redusert ifh til 

dagens folketrygd. 

Hvordan den totale pensjonen skal håndteres for befal er noe 

usikkert, men fortsatt gjelder SPKs garantibestemmelser – selv om 

regjeringen varsler en betydelig redusert uttelling for yrkesgrupper med 

stor aktivitetsbasert inntekt. Uansett, hvordan det blir for personell med 

særaldersgrense, er jeg rimelig trygg på at vi får dårligere uttelling med 

ny ordning. 

Regjeringen sier at de ikke ønsker å gjøre endringer og eventuell 

uenighet må løses i retten. Her har vi full støtte fra YS Stat. 

NY PENSJONSREFORMEN TREFFER DE YNGRE HARDEST! 

Den nye pensjonsreformen innføres fra 1. januar 2011. Hvordan denne 

treffer befal, som har særaldersgrense er fortsatt noe uklart, men at vi vil 

omfattes av levealdersjustering og derved få en lavere pensjon enn ved 

dagens folketrygd, synes udiskutabelt. 

Regjeringen nedsatte en pensjonskomisjon i 2001 som skulle se på en 

ny bærekraftig pensjonsreform. Utgangspunktene var: 

• Det blir flere eldre, som lever lengre 

• En oljepris på gjennomsnittlig 25 dollar fattet 

• Et pensjonsfond på 3000 mrd kroner i 2050 

At vi lever lengre er udiskutabelt, men det skyldes utviklingen innenfor 

helse og omsorg. Reformen har omsatt dette til at vi da kan arbeide 

lengre, det er ikke i samsvar med dagens statistikk. I den grad vi 

arbeider lengre er det fordi vi må på grunn av lavere pensjon, økt 

skattetrykk og krav om medvirkning. Gjennom 2 Stortingsvedtak i 2005 

og 2007 ble det foreslått ordninger som ga pensjon til flere, samtidig 

som Staten sparer 30 mrd kr pr år i 2050. På samme tid var det kjent at 

pensjonsfondet, med en gjennomsnittspris på 50 dollar fatet, ville bli på 

40 000 mrd kr. På tross av denne kunnskapen vil ikke regjeringen endre 

oppfatning om hva som er en god løsning for framtidige pensjonister. 

Når 500 000 tusen flere skal få pensjon og Staten samtidig spare 30 

milliarder pr år, skjønner alle at det blir pensjon til alle, men samtlige får 

mindre. Ny pensjonsreform er dårligere enn dagens folketrygd, da den 

bygger på at vi skal jobbe lengre, men ønsker arbeidsgiverne å ansette 

eldre arbeidstakere 

I dette billaget gir vi kun en brief utgave av konsekvensene av 

pensjonsreformen, men vi kommer gjerne ut og informerer de enkelte 

avdelinger om reformen og de konsekvenser den gir for befal fra sersjant 

og oppover. 

Viktige prinsipper i reformen 

Pensjonsreformen er ikke bare dårlig om helheten skal vurderes. Mange 

ivaretas, men svakheten er at de har brukt statistikk for å etablere en 

dårligere folketrygd, men unnlatt å bruke statistikk for sannsynliggjøre at 

du kan eller får jobbe lengre. Reformen bygger på følgende prinsipper: 

• En levealdersjustering, som betyr at du må jobbe lengre for å få 

samme pensjon som i dag 

• Du opparbeider deg en pensjonsbeholdning på 18.1 % av all 

arbeidsinntekt fra første dag i arbeidslivet 

• Hvordan dette skal utregnes for oss som befal er enda uklart, men 

jeg antar at de tar utgangspunkt i våre selvangivelser og gjennom 

dette bygger opp en papirmessig pensjonsbeholdning 

• I utgangspunktet tar man hensyn til diverse ytelser jfr tekstblokk 

Verst for de unge 

Pensjonsreformen er verst for de unge. Alle opptjeningsår teller likt og 

perioder med lavere inntekt slår direkte ut i form av lavere pensjon. 

Alderspensjonen fra Folketrygden reduseres for alle årskull, sammenlignet 

med dagens folketrygd. 

En person med kr 400 000.- i inntekt vil etter dagens folketrygd vil få 

ca 47 prosent i pensjon, mens en person født i 1973, med samme 

inntekt og opptjeningstid, bare vil få 38 prosent – en forskjell på 

kr 36 000.- mindre i pensjon i året. For de med høyere inntekt blir 

forskjellen enda større. Desto lengre du jobber, desto høyere pensjon får 

du ved uttak. 

De vernepliktige får medregnet 2.5 ganger grunnbeløpet 

8 T e m a h e f t e

Virkningene av pensjonsreformen: 

• Alle ytelser tar utgangspunkt i folketrygdens grunnbeløp, i dag ca 

76 000 kr 

• Siden ytelsene er oppgitt i G-beløp tar vi for gitt at ytelsene endres i 

samsvar med trygdeoppgjørene 

• Du må i snitt arbeider 3-4 år lengre enn i dag for å få samme pensjon 

som dagens folketrygd 

• Kvinner kan bli hjemme i 6 år og samtidig få et pensjonsgrunnlag på 

4.5 ganger G-beløpet 

• De vernepliktige får medregnet et pensjonsgrunnlag på 2.5 ganger 

G-beløpet 

• De som har omsorg for funksjonshemmede barn eller familiemedlem 

får medregnet 4.5ganger G-beløpet 

• Blir du arbeidsledig, får du beregnet en pensjon tilsvarende den 

stønaden du får fra NAV 

• Tar du lengre utdannelse, møter du et krav om mer en 43-44 

års opptjening. Dvs er du ferdig utdannet som 28-ing, har du full 

opptjening ved fylte 68 åring, men må jobbe i ytterligere 3-4 år for å få 

samme pensjon som dagens folketrygd 

(ca kr 190 000.-) som pensjonsinntekt. Utfordringen er at mens disse 

avtjener plikten for landet, tar kullkameraten sitt første år på sin yrkesutdannelse. 

Han blir ferdig ett år før de som avtjener verneplikt og går ut 

i jobb. Vi antar han vil få betydelig mer enn kr 190 000.- i begynnerlønn. 

Selv om ordningen er en vesentlig endring og forbedring for de vernepliktige, 

taper de ifh til kullkameraten. 

De som tar befalsskolen, avtjener førstegangstjenesten det første året. 

For disse er ovenstående en god ordning, fordi de faktisk tar en gratis 

utdannelse som koster betydelig - i førstegangstjeneste. 

De som tar lang utdannelse og kanskje ikke kommer ut i yrkeslivet før 

de er 27-28 år, vil få en pensjonsmessig utfordring. For å få full pensjon, 

på samme nivå som idagens folketrygd må du jobbe i minst 43 år. Dette 

betyr at en 28-åring må jobbe til han er 71 år for å få full pensjon. Da 

kan det være greit å minne om at dagens gjennomsnittlige 

pensjoneringsalder er rundt 61.5 år. 

Den framtidige pensjonen for samme inntekt og like lang opptjening 

blir betydelig mindre i framtiden. Du må jobbe minst 3 år ekstra for å få 

det samme – om du har helse til det. 

Pensjonsreformen innføres gradvis 

Ny pensjonsreform innføres over 10 år. Siste kull som får utregnet sin 

pensjon på gammel folketrygd er årskull 1953, deretter går man gradvis 

over til ny ordning. Med de negative virkningene ny ordning gir er jeg lei 

meg for at jeg ikke er født 3 år tidligere. 

Tabellen viser overgangsbilde. Jeg er født i 1956, dvs. at jeg får 3 år 

på ny ordning og 7 år på gammel. For oss som befal må vi bare ta 

endringene inn over oss, det er for sent å snu et opplegg som til de 

grader er forankret – uansett om utgangspunktet var galt. 

De som er født i 1943-1962 får sin pensjon beregnet etter hvor lenge 

man har bodd i Norge, opptjente pensjonspoeng og antall år i yrkeslivet 

når du tar ut pensjon. I prinsippet er det utarbeidet en tabell som gir 

forventet pensjon for den måneden du fyller 62-75 år. Også befal kan ta 

ut folketrygd ved fylte 62 år, men her skal man regne både vel og lenge 

på hva som lønner seg. Årsaken er at lønnsomheten i stor grad avhengig 

av hvor lenge du kommer til å leve etter at du er fylt 67 år. 

Tar du ut Folketrygden tidligere enn ved fylte 67 år, blir folketrygdpensjonen 

sterkt redusert og den reduserte pensjonen vil du ha resten 

av livet. Uansett tidlig uttak eller ikke, ved fylte 67 år samordnes 

pensjonene fra SPK og Folketrygden. 

Overgangsregler fleksibel alderspensjon 

Det nye regelverket berører alle nåværende og fremtidige 

alderspensjonister, men får størst betydning for personer født i 1944 og 

senere. 

Født i 1942 eller før 

• De nye reglene for regulering av pensjonen gjelder også deg. 

• Du kan velge fleksibelt uttak fra 2011, uavhengig om du tar ut pensjon 

i 2010 eller ikke. 

• Fleksibelt uttak av alderspensjon innføres fra 2011 

• Du kan velge å starte uttak av alderspensjon fra måneden etter at du 

fyller 62 år, hvis du har høy nok opptjening. Alderspensjonen vil bli 

beregnet etter en kombinasjon av gamle og nye regler for opptjening. 

• Du følger de nye reglene for regulering, opptjening og uttak av 

alderspensjon fult ut. 

Levealdersjustering 

For å gi et bilde av hvor vanskelig reformen er, fastsettes levealdersjusteringen 

det året du fyller 61 år, vi går av senest ved fylte 60 år, de 

reformen er myntet på går av ved fylte 67 år. Levealdersjusteringen tar 

et statistisk utgangspunkt for hvor lenge ditt årskull kommer til å leve, 

samt antall døde i ditt årskull de siste 10 år regnet fra det året du fyller 

61 år (utregningstidspunktet). Jo eldre du blir, desto flere faller i fra i ditt 

årskull og delingstallet blir derved lavere. 

Tabellen gir egentlig et tallgrunnlag for å dele din pensjonsbeholdning 

på et levealdersjusteringstall basert på statistikk. Tabellen omfatter både 

forhånds- og delingstall og omfatter gammel og ny folketrygd. Tabellen 

viser situasjonen for 1963-kullet, men hvert årskull har sin egen 

delingstabell. 

Uttaksalder 62 år 63 år 64 år 65 år 66 år 67 år 68 år 

Delingstall 20,57 19,86 19,15 18,44 17,13 17,02 16,33 


Delingstall 15,63 14,94 14,26 13,59 12,92 12,27 11,62 

t e m a h e f t e 9

For befal vil levealdersjustering, mest sannsynlig komme til 

anvendelse ved samordningen av SPK og Folketrygden ved fylte 67 år 

i det vi har gått av for aldersgrensen før levealdersfastsettingen skjer. 

Utfordringen er at befal ikke får lov til å jobbe utover aldersgrensen og 

er derved tvunget til å ta annet lønnet arbeid – om noen vil ha oss. 

Nye regler medfører i tillegg at du ikke får arbeidsledighetstrygd om 

du ikke får jobb etter avsluttet karriere i Forsvaret. Hvordan dette skal 

håndteres er enda ikke klart. 

Pensjonsbeholdingen er utgangspunktet 

For inntekt opp til kr 537 000.- (7.1 ganger Folketrygdens grunnbeløp) 

vil man ”sette” inn 18.1 % på din ”bankkonto”. For de som er født før 

1963 legges opptjeningsreglene i den gamle Folketrygden til grunn for 

opptjeningen, uttrykt gjennom opparbeidede pensjonspoeng. I 

gammel folketrygd kunne man spare opp pensjon på inntekter opp til 

908 000.- (12 ganger grunnbeløpet). 

Hva du får i pensjon er avhengig av hvor mye du har tjent, hvor mange 

som dør i ditt årskull (delingstallet) og når du tar ut pensjon. Det sier 

seg selv at jo senere du tar ut pensjon, desto større blir beholdningen 

og utbetalt pensjon. Du kan øke din pensjonsbeholdning med 

pensjonsgivende inntekt (lønn) helt frem til du fyller 75 år. 


Delingstall 20,57 19,86 19,15 18,44 17,13 17,02 16,33 


Pensjonsjonens stoppes i en hel eller medlemspliktig stilling 

La oss si du går av med pensjon fra 100 % befalsstilling ved fylte 

57 år, med 30 års opptjening. Siste pensjonsgivende månedslønn er på 

kr 33 333.- dvs kr 400 000.- pr år. Dette er pensjonsgrunnlaget ditt og 

du får 66 % i pensjon, som blir kr 264 000.- (kr 22 000.- pr mnd) i fra 

SPK. 

Annen inntekt, fra en stilling fra arbeid i offentlig sektor, påvirker den 

pensjonen du får utbetalt av SPK. Dette kalles differansepensjon. La 

oss si du begynner i en ny stilling i Staten. Du blir automatisk medlem 

i SPK ifh til din nye stilling. Dersom ny inntekt er lik eller overstiger 

tidligere lønn, stoppes pensjonsutbetalingene fra SPK, i den tiden du har 

stillingen. 

Dersom ny inntekt er mindre enn tidligere lønn, la oss si kr 300 000.- 

blir pensjonsutregningen som følger: 

Pensjonsgrunnlag som befal kr 400 000.- minus ny lønn i Staten 

kr 300 000.- delt på opprinnelig pensjonsgrunnlag (400 000) ganger 

100 prosent. I dette tilfelle får du 25 % av din tidligere pensjon på 

kr 264 000.- = kr 66 000.- dvs kr 5500.- utbetales i pensjon pr måned, 

i tillegg til lønn fra ny arbeidsgiver. 

Når du slutter i din nye stilling, går du tilbake til opprinnelig 

pensjonsgrunnlag som befal. 

Kan jeg jobbe på pensjonistvilkår 

Du kan jobbe på pensjonistvilkår pt med en timelønn på kr 160.- pr 

time, ingen avkortning av pensjon, uansett hvor mange timer du jobber. 

Delingstall 15,63 14,94 14,26 13,59 12,92 12,27 11,62 

Pensjonsbeholdningen din vil få samme økning som lønnsoppgjøret, 

men i det du begynner å ta ut pensjon, stopper den reguleringen. 

Plansjen viser hvor mye du har opptjent i pensjonsbeholdning ved 

fylte 62, 65, 67 og 70 år. Delingstallet er hentet fra tabellen for 

delingstall for 1963 kullet. 

Mange har spørsmål – hvordan få svar 

BFO anbefaler medlemmene å kontakte SPK på telefonnummer 

02775, fra utlandet +47 22241500. 

Åpningstid er mellom kl 08-15. 

Du kan sjekke alt om pensjon ved å gå inn på SPKs hjemmesider 

www.spk.no 

Uklarheter mht pensjonsgrunnlag kan dere kontakte Forsvarets 

lønnsadministrasjon, Forsvarets Personelltjenester eller send mail til 

BFO. 

BFO gjør oppmerksom på at vår oppgave som 

tjenestemannsorganisasjon, ikke er å saksbehandle pensjon, men å 

rettlede medlemmene - herunder gi støtte når medlemmet opplever at 

deres situasjon ikke blir tatt på alvor av arbeidsgiver eller av SPK. 

Vi holder også briefer for medlemmer og tillitsvalgte – kontakt din 

områdetillitsvalgte (fritillitsvalgt). 

1 0 T e m a h e f t e

t e m a h e f t e 1 1

Utgiver: Befalets Fellesorganisasjon, Pb. 501 Sentrum, 0105 Oslo. Telefon: 220/23 10 02 20/0510 5694 www.bfo.no 

Foto: Forsvarets Mediesenter 

Grafisk design: punkt&prikke… punktprikke@me.com Trykk: Prinfo Unique

Hva betyr fremtidig pensjon for deg? - Befalets Fellesorganisasjon

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?