Hva betyr fremtidig pensjon for deg? - Befalets Fellesorganisasjon

More documents

Recommendations

Info

Eksempel: Året etter blir lønnsoppgjøret 3.75 %, dvs trygdeoppgjøret blir på 3 %. Går han av før 1.mai i fjor vil han få kr 8 257.- i pensjonsøkning. Hadde han gått av etter 1.mai ville han ha fått kr 8 546.- Dette akkumulerer seg over noen år og blir fort tusenvis av kroner i tapt pensjon. NB! Det blir ikke et helt riktig bilde å si at lønnsoppgjøret på 3.5 % gir ovenstående uttelling, da partene ofte gir mer til de på lave lønnstrinn, enn de med høye, men ovenstående beskriver situasjonen i prinsipp. Forholdet lønn, pensjon og skatt Den faktiske forskjellen har jeg beskrevet ovenfor, men pensjon regnes som trygd og ikke inntekt. På lønnsinntekt betaler du 7.8 % i trygdeavgift, men av pensjon betaler du kun 3 % i trygdeavgift (slipper pensjonsdelen). For Rune som kaptein og yrkesaktiv betaler han av pensjonsgrunnlaget kr 31 512.- i trygdeavgift. Som pensjonert kaptein betaler han kr 8010.- av pensjonsinntekten. Husk at Regjeringen har foreslått betydelige skatteskjerpelser for pensjonister og dette iverksettes fra neste år, gitt Stortingets godkjennelse. Da vil trygdeavgiften øke til 4.8 % og Rune over, vil måtte betale kr 12 816.- - altså nesten 5000 kr mer i trygdeavgift pr år. I tillegg har regjeringen varslet en betydelig skatteskjerpelse for pensjonister som har mer enn kr 250 000.- i pensjonsinntekt. Her utgjør skatteskjerpelsen fra 1000 til over 15 000.- pr år. I tillegg får pensjonister mindre i minstefradrag, noe som også utgjør mange tusen kroner i skatt ifh til yrkesaktive. I dag vil nettoforskjellen mellom lønn og pensjonsutbetaling være 20-30 % lavere nettoinntekt. Fra neste år vil forskjellen til 30-40 % avhengig av pensjonsinntekt og hvordan ovenstående treffer den enkelte. Kan jeg fortsette som befal utover fylte 60 år Du kan i prinsipp ikke fortsette som befal, utover aldersgrensen på 60 år, som er fastsatt ved lov. Kun generaler/admiraler kan etter særskilt vurdering, få inntil ett års forlengelse. Dette har skjedd en gang de siste årene, så vidt oss bekjent. Kan jeg ta annet lønnet arbeid Som statspensjonist kan du i hovedsak ta deg lønnet arbeid hos alle arbeidsgivere utenfor Staten uten å få avkortning i pensjonen. Er du i tvil, spør om ny arbeidsgiver har overføringsavtale med SPK, har de ikke det kan du jobbe for fult uten avkortning i pensjonen. For pensjon-en betaler du 3 % i trygdeavgift. I det du ikke betaler inn pensjons-premie til Folketrygden, vil pensjonen ikke innvirke på den pensjonen du får fra Folketrygden ved fylte 67 år. Pensjonen kommer på toppen av ny lønn og du må påregne å måtte betale noe ekstra i toppskatt. Lønn hos ny arbeidsgiver vil regnes som vanlig inntekt og du betaler vanlig skatt, inklusive trygdeavgift på 7.8 %. Dvs. at du opparbeider deg mer pensjon i Folketrygden. Opptjeningstiden i Folketrygden er 40 år. Fortsetter Rune ovenfor i jobb utenfor Staten til han er 67 år, vil han ha 48 års opptjening i Folketrygden, men også her regnes 40 år som full opptjening. Ny pensjonsreform vil innvirke noe på dette. Samordning mellom SPK og Folketrygden Nye signaler tilsier at vi som befal, mister en stor del av dagens samordningsgevinst. Konsekvensene er enda ikke ferdig utredet. Minst 3 måneder før du fyller 67 år skal du få et trygdebrev fra NAV, som beskriver hvor mye du får i folketrygd, men bare henviser til at du vil få noe fra SPK og evt private forsikringsordninger. Et befal som mottar kr 21 000.- i pensjon fra SPK, vil med en normal karriere og øvingsmønster få følgende i pensjon ved fylte 67 år: Fra Folketrygden ca kr 17 500.- og en garantipensjon fra SPK på ca kr 6 500.- (eks er hentet fra en reell sak), totalt 24 000. Mye av denne økningen ser ut til å forsvinne. Dette er for befal, en uakseptabel situasjon ifh opptjent pensjon og rettigheter som arbeidstakere i Staten. Husk også at verdien av framtidig folketrygd er betydelig redusert ifh til dagens folketrygd. Hvordan den totale pensjonen skal håndteres for befal er noe usikkert, men fortsatt gjelder SPKs garantibestemmelser – selv om regjeringen varsler en betydelig redusert uttelling for yrkesgrupper med stor aktivitetsbasert inntekt. Uansett, hvordan det blir for personell med særaldersgrense, er jeg rimelig trygg på at vi får dårligere uttelling med ny ordning. Regjeringen sier at de ikke ønsker å gjøre endringer og eventuell uenighet må løses i retten. Her har vi full støtte fra YS Stat. NY PENSJONSREFORMEN TREFFER DE YNGRE HARDEST! Den nye pensjonsreformen innføres fra 1. januar 2011. Hvordan denne treffer befal, som har særaldersgrense er fortsatt noe uklart, men at vi vil omfattes av levealdersjustering og derved få en lavere pensjon enn ved dagens folketrygd, synes udiskutabelt. Regjeringen nedsatte en pensjonskomisjon i 2001 som skulle se på en ny bærekraftig pensjonsreform. Utgangspunktene var: • Det blir flere eldre, som lever lengre • En oljepris på gjennomsnittlig 25 dollar fattet • Et pensjonsfond på 3000 mrd kroner i 2050 At vi lever lengre er udiskutabelt, men det skyldes utviklingen innenfor helse og omsorg. Reformen har omsatt dette til at vi da kan arbeide lengre, det er ikke i samsvar med dagens statistikk. I den grad vi arbeider lengre er det fordi vi må på grunn av lavere pensjon, økt skattetrykk og krav om medvirkning. Gjennom 2 Stortingsvedtak i 2005 og 2007 ble det foreslått ordninger som ga pensjon til flere, samtidig som Staten sparer 30 mrd kr pr år i 2050. På samme tid var det kjent at pensjonsfondet, med en gjennomsnittspris på 50 dollar fatet, ville bli på 40 000 mrd kr. På tross av denne kunnskapen vil ikke regjeringen endre oppfatning om hva som er en god løsning for framtidige pensjonister. Når 500 000 tusen flere skal få pensjon og Staten samtidig spare 30 milliarder pr år, skjønner alle at det blir pensjon til alle, men samtlige får mindre. Ny pensjonsreform er dårligere enn dagens folketrygd, da den bygger på at vi skal jobbe lengre, men ønsker arbeidsgiverne å ansette eldre arbeidstakere I dette billaget gir vi kun en brief utgave av konsekvensene av pensjonsreformen, men vi kommer gjerne ut og informerer de enkelte avdelinger om reformen og de konsekvenser den gir for befal fra sersjant og oppover. Viktige prinsipper i reformen Pensjonsreformen er ikke bare dårlig om helheten skal vurderes. Mange ivaretas, men svakheten er at de har brukt statistikk for å etablere en dårligere folketrygd, men unnlatt å bruke statistikk for sannsynliggjøre at du kan eller får jobbe lengre. Reformen bygger på følgende prinsipper: • En levealdersjustering, som betyr at du må jobbe lengre for å få samme pensjon som i dag • Du opparbeider deg en pensjonsbeholdning på 18.1 % av all arbeidsinntekt fra første dag i arbeidslivet • Hvordan dette skal utregnes for oss som befal er enda uklart, men jeg antar at de tar utgangspunkt i våre selvangivelser og gjennom dette bygger opp en papirmessig pensjonsbeholdning • I utgangspunktet tar man hensyn til diverse ytelser jfr tekstblokk Verst for de unge Pensjonsreformen er verst for de unge. Alle opptjeningsår teller likt og perioder med lavere inntekt slår direkte ut i form av lavere pensjon. Alderspensjonen fra Folketrygden reduseres for alle årskull, sammenlignet med dagens folketrygd. En person med kr 400 000.- i inntekt vil etter dagens folketrygd vil få ca 47 prosent i pensjon, mens en person født i 1973, med samme inntekt og opptjeningstid, bare vil få 38 prosent – en forskjell på kr 36 000.- mindre i pensjon i året. For de med høyere inntekt blir forskjellen enda større. Desto lengre du jobber, desto høyere pensjon får du ved uttak. De vernepliktige får medregnet 2.5 ganger grunnbeløpet 8 T e m a h e f t e
Virkningene av pensjonsreformen: • Alle ytelser tar utgangspunkt i folketrygdens grunnbeløp, i dag ca 76 000 kr • Siden ytelsene er oppgitt i G-beløp tar vi for gitt at ytelsene endres i samsvar med trygdeoppgjørene • Du må i snitt arbeider 3-4 år lengre enn i dag for å få samme pensjon som dagens folketrygd • Kvinner kan bli hjemme i 6 år og samtidig få et pensjonsgrunnlag på 4.5 ganger G-beløpet • De vernepliktige får medregnet et pensjonsgrunnlag på 2.5 ganger G-beløpet • De som har omsorg for funksjonshemmede barn eller familiemedlem får medregnet 4.5ganger G-beløpet • Blir du arbeidsledig, får du beregnet en pensjon tilsvarende den stønaden du får fra NAV • Tar du lengre utdannelse, møter du et krav om mer en 43-44 års opptjening. Dvs er du ferdig utdannet som 28-ing, har du full opptjening ved fylte 68 åring, men må jobbe i ytterligere 3-4 år for å få samme pensjon som dagens folketrygd (ca kr 190 000.-) som pensjonsinntekt. Utfordringen er at mens disse avtjener plikten for landet, tar kullkameraten sitt første år på sin yrkesutdannelse. Han blir ferdig ett år før de som avtjener verneplikt og går ut i jobb. Vi antar han vil få betydelig mer enn kr 190 000.- i begynnerlønn. Selv om ordningen er en vesentlig endring og forbedring for de vernepliktige, taper de ifh til kullkameraten. De som tar befalsskolen, avtjener førstegangstjenesten det første året. For disse er ovenstående en god ordning, fordi de faktisk tar en gratis utdannelse som koster betydelig - i førstegangstjeneste. De som tar lang utdannelse og kanskje ikke kommer ut i yrkeslivet før de er 27-28 år, vil få en pensjonsmessig utfordring. For å få full pensjon, på samme nivå som idagens folketrygd må du jobbe i minst 43 år. Dette betyr at en 28-åring må jobbe til han er 71 år for å få full pensjon. Da kan det være greit å minne om at dagens gjennomsnittlige pensjoneringsalder er rundt 61.5 år. Den framtidige pensjonen for samme inntekt og like lang opptjening blir betydelig mindre i framtiden. Du må jobbe minst 3 år ekstra for å få det samme – om du har helse til det. Pensjonsreformen innføres gradvis Ny pensjonsreform innføres over 10 år. Siste kull som får utregnet sin pensjon på gammel folketrygd er årskull 1953, deretter går man gradvis over til ny ordning. Med de negative virkningene ny ordning gir er jeg lei meg for at jeg ikke er født 3 år tidligere. Tabellen viser overgangsbilde. Jeg er født i 1956, dvs. at jeg får 3 år på ny ordning og 7 år på gammel. For oss som befal må vi bare ta endringene inn over oss, det er for sent å snu et opplegg som til de grader er forankret – uansett om utgangspunktet var galt. De som er født i 1943-1962 får sin pensjon beregnet etter hvor lenge man har bodd i Norge, opptjente pensjonspoeng og antall år i yrkeslivet når du tar ut pensjon. I prinsippet er det utarbeidet en tabell som gir forventet pensjon for den måneden du fyller 62-75 år. Også befal kan ta ut folketrygd ved fylte 62 år, men her skal man regne både vel og lenge på hva som lønner seg. Årsaken er at lønnsomheten i stor grad avhengig av hvor lenge du kommer til å leve etter at du er fylt 67 år. Tar du ut Folketrygden tidligere enn ved fylte 67 år, blir folketrygdpensjonen sterkt redusert og den reduserte pensjonen vil du ha resten av livet. Uansett tidlig uttak eller ikke, ved fylte 67 år samordnes pensjonene fra SPK og Folketrygden. Overgangsregler fleksibel alderspensjon Det nye regelverket berører alle nåværende og fremtidige alderspensjonister, men får størst betydning for personer født i 1944 og senere. Født i 1942 eller før • De nye reglene for regulering av pensjonen gjelder også deg. • Du kan velge fleksibelt uttak fra 2011, uavhengig om du tar ut pensjon i 2010 eller ikke. • Fleksibelt uttak av alderspensjon innføres fra 2011 • Du kan velge å starte uttak av alderspensjon fra måneden etter at du fyller 62 år, hvis du har høy nok opptjening. Alderspensjonen vil bli beregnet etter en kombinasjon av gamle og nye regler for opptjening. • Du følger de nye reglene for regulering, opptjening og uttak av alderspensjon fult ut. Levealdersjustering For å gi et bilde av hvor vanskelig reformen er, fastsettes levealdersjusteringen det året du fyller 61 år, vi går av senest ved fylte 60 år, de reformen er myntet på går av ved fylte 67 år. Levealdersjusteringen tar et statistisk utgangspunkt for hvor lenge ditt årskull kommer til å leve, samt antall døde i ditt årskull de siste 10 år regnet fra det året du fyller 61 år (utregningstidspunktet). Jo eldre du blir, desto flere faller i fra i ditt årskull og delingstallet blir derved lavere. Tabellen gir egentlig et tallgrunnlag for å dele din pensjonsbeholdning på et levealdersjusteringstall basert på statistikk. Tabellen omfatter både forhånds- og delingstall og omfatter gammel og ny folketrygd. Tabellen viser situasjonen for 1963-kullet, men hvert årskull har sin egen delingstabell. Uttaksalder 62 år 63 år 64 år 65 år 66 år 67 år 68 år Delingstall 20,57 19,86 19,15 18,44 17,13 17,02 16,33 Uttaksalder 69 år 70 år 71 år 72 år 73 år 74 år 75 år Delingstall 15,63 14,94 14,26 13,59 12,92 12,27 11,62 t e m a h e f t e 9
Page 1 and 2: ffisersforumTemahefte for aktuell f
Page 3 and 4: pensjon Egen sparing Tjenestepensjo
Page 5 and 6: merforbrukt arbeidstid med mer, er
Page 7: månedslønn, normalt er den størs
Page 11 and 12: t e m a h e f t e 1 1

Hva betyr fremtidig pensjon for deg? - Befalets Fellesorganisasjon

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?