2007 nr. 3 - BMW Klubben Norge

BMW Klubben 

Norge 

Medlemsblad for BMW Klubben Norge – nr. 3-2007 – 7. årgang 

Samferdselsminister Liv Signe Navarsete «godkjenner» 

redaktørens sykkel, ved åpningen av ny motorvei 

mellom Askim og Momarken 31. august 2007. 

Bildet er tatt ved Slitu av Odd A. Steinlein.



Medlemsblad for BMW Klubben Norge – nr. 3-2007 – 7. årgang 

Innhold 

Side 

Redaktør: 

Odd A. Steinlein 

Skjellestadhagen 11 

1389 Heggedal 

E-post: odd.steinlein@online.no 

Redaksjonsmedlem: 

Per Hess 

E-post: per@perhess.com 

Annonsepris: kr. 3000,- for helside, ett innrykk. 

Frist for innsending av stoff til nr. 4 – 2007 

er 1. desember. 

Originalfremstilling: Protoform, Oslo 

E-post: post@protoform.no 

Trykking og utsendelse: Molvik Grafisk, Bergen 

Opplag: 2000 eks 

Styret i BMW Klubben Norge 

2007 – 2008 

Formann: 

Pål A. Dahl 

Mobil: 907 26 095 

E-post: paal.dahl@mentor.no 

Nestformann: 

Ole Bjerkadal 

Mobil: 911 57 111 

E-post: olebmw@epost.no 

Kasserer: 

Jennor Jakobsen 

Mobil: 928 33 285 

E-post: jennor.jakobsen@norgespost.no 

Redaktør: 


Mobil: 412 85 477 

E-post: odd.steinlein@online.no 

Styremedlem, Trøndelag: 

Petter Sollie 

Mobil: 958 90 260 

E-post: petter.sollie@eu.weatherford.com 

Styremedlem, Øst-Norge: 

Per-Erik Winther 

Mobil: 911 66 225 

E-post: per-erik.winther@horwath.no 

Klubbens offisielle adresse er: 

BMW Klubben Norge 

c/o Ole Bjerkadal 

Dyre Halses gate 12 

7042 Trondheim 

Klubbens hjemmeside: bmw.mc.no 

Side 6 

Dokka 

Side 12 

Ny E-18 

Side 14 

R 75/6 

Side 16 

BMW treff 

Side 20 

ACR 

Side 26 

Brukertest 

Side 30 

Besøk 

4 Leder 

Nye medlemmer 

5 Årsmøtet 

Hvorfor ønsker vi å skifte 

klubbmerke 

6 Dokka ga rom for årets treff 

8 Historien om Olivia 

10 TREFF på TREFF 

12 BMW-klubben åpnet ny E-18 

14 Fra anonymitet til «kjendis» på 

bare tre uker 

BMW R75/6 1975 modell 

15 TFL coolsystem 

Test: Airhawk sittepute 

16 BMW Motorrad Days 2007 

18 Svenske BMW MC Klubbens 

treff og årsmøte 

20 BMW MC Trøndelag på 

Arctic Circle Raceway 

23 Rapport fra Eldsterådet 

24 Leserinnlegg 

25 R1200 GS nr. 100.000 

26 Brukertest av sportssykler 

F 800 ST 

R1200 S 

K1200 R sport 

28 International Norwegian 

GS-Meeting 

30 Besøk fra det fjerne Østen 

Jeffrey «JJ» Polnaja 

32 HP2 Sport 

BMW-bladet nr. 3 – 2007 3

Klubben vokser! 

Hver uke drypper det inn nye medlemmer 

som har registrert seg på 

nettet. Snart er vi mer enn 1500, 

det mangler bare rundt 20 når jeg 

skriver dette. Jeg tror vi kan nå 

dette målet før nyttår – og i fjor 

ved nyttårstid var det ca. 1320. 

Denne økningen må vi være veldig 

fornøyde med, men det krever at 

alle fortsetter med det bra arbeidet 

som har vært gjort fram til nå. 

Et virkemiddel for å tiltrekke seg 

nye medlemmer er gode treff – 

folk forventer «valuta for pengene» 

når de melder seg inn i klubben. 

Det er et stort arbeid å arrangere 

noe som tilfredsstiller mange, 

hvilket Gjøvik og BMW-eigarlaget 

sikkert kan bevitne. De gjorde en 

kjempejobb begge to. Derfor tror 

vi klubben må ha en metode for 

erfaringsoverføring og et praktisk 

opplegg som kan gjenbrukes mest 

mulig hvert år – slik blir det lettere 

for neste års arrangør. 

Vi trenger også lokallag som med 

tiden kan ta på seg treff. Grunnlaget 

er der, men alle lag må starte 

opp i det små. Styret vil være behjelpelig 

med dette, det skal ikke 

Medlemsnavn Poststed Sykkeltype 

Erik Jensen OSLO F800ST 

Ørjan Jenssen OSLO K1200R 

Rune Wold OSLO R100T 

Jan-Erik Næss OSLO R1200RT 

Jim Lyseggen OSLO K1200RS 

Per Erik Frøyen RYKKIN R1200GS 

Ståle Aanonli TROLLÅSEN K1200S 

Kjell B. Jørgensen FJELLHAMAR R1200RT 

Espen Karlsen MOSS R1200GS 

Charles Skyum FREDRIKSTAD R1200C 

Bjørn Torp RÅDE K100LT 

Tone Herlovsen ROLVSØY R1100RT 

Dag Erikstad GREÅKER K1200GT 

Stefan H. Tørresvoll SARPSBORG 650GS 

Henry Arnfinn Vangseng HALDEN K1200LT 

Jan Gundelsby RAKKESTAD K1200S 

Ole Jørgen Veiby FETSUND K1200GT 

John Egil Nilssen FLATEBY K1200GT 

Morten Strøm Enersen ENEBAKK R1100GS 

Trond Egil Føsker LEIRSUND R1150GS 

mye til. Kanskje blir det også flere 

som ønsker å være med i klubben 

Å videreutvikle BMW-bladet langs 

den linjen vi har lagt oss på til nå 

er viktig - for å vise bredden i hva 

klubbens medlemmer gjør, samt 

å fange opp nyheter som er av 

interesse for mange. Det skal være 

interessant å være medlem. 

Nettsiden er også en viktig del av 

kommunikasjonen med medlemmene. 

Til nå har det bare vært de 

viktigste nyhetene redaktøren selv 

har klart spore opp og fått tid til 

å legge ut. Det blir lett for lite tid 

når han samtidig skal lage bladet. 

Ikke for å klage, men vi trenger 

flere medarbeidere som kan jobbe 

med stoff til bladet og nettsiden. 

Jeg har kandidater, men tar gjerne 

i mot flere. 

Noe som kan gjøre nettsiden mer 

interessant, er å innføre et forum 

hvor medlemmer (via innlogging) 

kan legge ut spørsmål eller gi svar 

på problemer. En gammeldags 

e-postliste duger ikke lenger, ikke 

mange ønsker å bli oversvømmet 

av irrelevante mail’er hver dag. Da 

vi la ned den gamle listen for to 

Nye medlemmer i BMW Klubben Norge 

Morten Myhre GJERDRUM K1200GT 

Svend Arvid Nilssen KONGSVINGER R1100R 

Svein Løvberg HOKKÅSEN 

Per Gustav Næsbak ELVERUM R1150GS 

Ragnar Ugelstad KROKSTADELVA R1200RT 

Arvid Mikkelsen SANDE I VESTFOLD K1200LT 

Roy Rikardsen BERGER R1200RT 

Svein-Erik Geitsund BERGER R75/5 

Jan-Erik Johansen HORTEN R1100RS 

Tom Nilsen LARVIK R850RT 

Jon Håvard Bakken HØNEFOSS G650 

Øivind Ryhagen PORSGRUNN K1 

Bjørn Apland HERRE K1200LT 

Sven A. Sæbøe STAVANGER R1200GS 

Jonny Leiv Heimdal HUNDVÅG R1100R 

Odd Sveinung Johnsen SANDNES R1100R 

Odvar Hægeland LYNGDAL K1200RS 

Jim Robert Johansen SØGNE R1200GS 

Einar Ågotnes ÅGOTNES R80RT 

Helge Hystad STORD R1100RT 

Gotfred Mosdal AKSDAL K1200LT 

Hallbjørn Tverdal ÅLESUND K1200LT 

år siden, kom det få protester (ca. 

tre). Men, jeg tror det er på tide 

å ta opp ballen igjen. Hva synes 

dere 

Red. 

Odd A. Steinlein, 

redaktør 

Jostein Vestre VATNE R1100GS 

Idar Stomsvik ÅLVUNDFJORD R1100RS 

Signe Opdal 

INNVIK 

Øyvind Hegset TRONDHEIM K1200S 

Gunnar Strand TRONDHEIM K1200GT 

Torger Tørstad TRONDHEIM R1100RT 

Rune Brandmo TRONDHEIM R1200GS 

Håvard Jegerstedt HEIMDAL Yamaha 

Ulf Rian TILLER R1200GS 

Thorsten Sletten FLATÅSEN R1100RT 

Torill Skjærseth MELHUS R1100R 

Terje Witsøe ORKANGER K1200LT 

Kjell Ivar Røe LEVANGER K1200LT 

Magne Bergslid SPILLUM R100RS 

Åshild Birgitte Brekken BODØ R1100R 

Odd Rane Hovde HENNINGSVÆR R1100RS 

Kåre Flatmo BRØNNØYSUND K1200LT 

John-Erik Aspenes TROMSØ R850R 

Bo Steninge TROMSØ R100RS 

Frode Hovstad Krauchenwies X-Challenge 

Årsmøtet i BMW-klubben Norge 

4. august 2007, Dokka 

Hvorfor ønsker vi å skifte klubbmerke 

Det gikk for seint for oss i 

arbeidet med nytt klubbmerke 

i sommer. Planen var å bli 

ferdige i god tid før årsmøtet, 

slik at alle kunne få gjort seg 

kjent med det nye merket 

før årsmøtet. 18. juli ble det 

lagt ut på hjemmesiden, men 

mange var på ferie og hadde 

andre gjøremål enn å sjekke 

klubbens hjemmesider. Jeg tar 

selvkritikk på vegne av styret 

for at vi ikke fikk gjort dette 

slik det var tenkt. 

Vi foreslår at klubben skal 

hete BMW MC-Klubben 

Norge. Dette for å gjøre klart 

for alle at vi kun organiserer 

motorsyklister. Det neste er 

bildeelementet i merket, altså 

vikingskipet. Etter vår oppfatning 

gir ikke vikingskipet noen 

logisk kobling til det vi har 

som formål med klubben, selv 

med en motorsyklist i seilet. 

Møtet ble ledet av formannen, Pål A. Dahl. 

Agenda: 

1. Årsmelding 

Årsmeldingen er trykt i BMW-bladet nr. 

2 – 2007 og ble godkjent av møtet. 

2. Hovedtall for regnskapet 2006, budsjett 

2007 

Regnskapet ble trykt i nr. 2, men dette 

inneholder feil. En ny regnskapsoppstilling 

er trykt på denne siden. 

3. Kontingent og budsjett 

Styrets forslag om uendret kontingent 

ble vedtatt. Et budsjett tilsvarende nåværende 

utgifter ble også godkjent. Dvs 

ca. 75% til BMW-bladet, resten til drift 

av nettsted, styrevirksomhet og diverse 

møter. 

For oss handler det altså om 

kommunikasjon og identitet. 

Etter styrets oppfatning kommuniserer 

merket svært dårlig 

og uklart. Et klubbmerke bør 

være noe man kan være stolt av, 

og som gir riktige assosiasjoner 

til den aktivitet og virksomhet vi 

steller med. Ikke noen jeg har 

snakket med har sagt noe om 

at de er stolte av merke vårt. 

Det ble til som en protest mot 

en autoritet langt unna, som en 

stor fleip. Det som blir stående 

igjen er at vi har hatt merket en 

stund og derfor bør beholde det. 

Nå blir dette tema på høstens 

arbeidsmøte, så får vi se hva 

lokallagene mener om saken. 

Det er også kommet forslag 

til endringer i logo-reglene fra 

BMW, men det er for tidlig å si 

hva som kommer utav det. Men 

jeg lover at Årsmøtet skal få avgjøre 

saken! Pål A. Dahl 



4. Innkomne forslag 

− Styrets forslag om endring av logo og 

klubbnavn ble nedstemt med knapt 

flertall. 

− Styret ble gitt fullmakt til å vurdere medlemskapet 

i BMW Club Europa (BCE). 

− Treffet for 2008 ble tildelt BMW MC 

Øst-Norge og skal holdes på Heistadmoen 

ved Kongsberg. 

5. Valg 

På valg var nestformann, redaktør og 

kasserer. De to første tok gjenvalg. Som 

ny kasserer ble Jennor Jakobsen valgt. 

Forøvrig ble revisor Torhild Tjernsmo og 

valgkomitéen bestående av Audun 

Grønnerud og Per Ivar Moen gjenvalgt. 

Fullstendig liste over tillitsvalgte står på 

nettsiden: http://bmw.mc.no/tillitsvalgte 

Regnskapsoppstilling 2006 

BMW-Klubben Norge 

DRIFTSREGNSKAP 

Kontingent, inkl lokallag 342 561 

Annonser 45 000 

Diverse 1202 

Driftsinntekter 388 763 

Gebyrer 11 680 

Rekvisita 35 485 

Trykking blad 117 168 

Porto 39 034 

Reise 38 377 

BMW Club Europa e.V 33 148 

BMW MC Øst 24 225 

BMW MC Fjordlaget 3 300 

BMW MC Trøndelag 8 950 

NMCU 76 360 

Tilskudd lokallag/premier 6 748 

Utgifter 394 475 

Overskudd -5 713 

BALANSE 

Inngående 01.01.2006 252 099 

Utgående 31.12.2006 246 386 

-5 713 

4 BMW-bladet nr. 3 – 2007 


Dokka ga rom 

for årets 

treff 

BMW-klubbens årstreff ble i år arrangert på 

Dokka. Laftetunet, et godt valgt sted i nordenden 

av Randsfjorden. Været viste seg fra en god side. 

Etter en sommer med rekordnedbør på Østlandet 

var treffhelgen tørr og fin. Hvor heldige deltagere 

og arrangører var viste seg helgen etter. Da var 

det katastrofenedbør i området med storflom, og 

treffplassen sto delvis under vann. 

Tekst Per Hess. 

Foto Per Hess og Odd Steinlein 

252 sykler og totalt 281 deltagere hadde 

funnet veien til treffet. Treffplassen inneholdt 

både hytter og fine plasser for telting 

langs elva. Dette samlet de fleste deltagerne 

på ett sted, og det var gode muligheter 

for hyggelige vandringer for beundring 

av sykler og ekte sykkelprat. 

Flere steder var det felles griller. Her var 

det utveksling av grilltips og lødig humor. 

Stemningen var på topp. Et annet treffsted 

var køen på toalettet. Et meget beskjedent 

toalettilbud kunne på visse tider av døgnet 

gi store køer og i disse køene tok man ikke 

akkurat bølgen. Her var tonen ofte litt skarpere. 

Men når toalettbesøket var avsluttet 

kom den gode stemningen tilbake. 

Fellesteltet var en sak for seg. Det var en 

imponerende konstruksjon, en ekte årestue 

i storformat med 2 åpne ildsteder i jern 

midt i teltet. En flott løsning laget slik at 

ingen falt i ilden uansett tidspunkt utover 

natta. Samtidig var teltet godt og varmt, 

og det kom godt med fredagsnatta, for da 

snek temperaturen seg helt ned til 2 grader. 

Scene, uteplass og fellestelt var samlet 

øverst på treffplassen. Enkel mat og drikke, 

fabelaktig musikk av en som virkelig kunne 

håndtere både gitaren og egen stemme var 

på plass. Allikevel var mange litt trege med 

å forlate teltet eller campinghytta. Kanskje 

var det mattilbudet som ikke var stort nok. 

Navn på den frivillige 

treffgjengen på 

bildet: 

Fra venstre Anne 

Lise Hagengen, Geir 

Klevgård, Liv Marit 

Sagnes, Øystein 

Enger, Torild 

Tjernsmo, Knut 

Braastad, Kai Hansen, 

Audun Grønnerud, 

Svein Staffseng, 

Kjell Åge Løkken, 

Inger M. Grønnerud, 

Anders Dihle, Arvid 

Simenstad, Jennor 

Jakobsen. 

Folk som bidro men 

som ikke er på bildet: 

Vivi Ann Hansen, Tom 

Hagengen, Gunnar 

Eriksen, Jan Erik 

Kollstad, Morten 

Kysett, Lori Jakobsen. 

Servering av hele middager ville nok trukket 

flere opp til plassen og bordene. 

MC-Huset Nydal, med BMW-mekaniker Peder 

Marstad, stilte opp med stor butikk og 

mange sykler for utstilling og prøvekjøring. 

Både den nye R1200 R og HP2 Streetguard 

var på plass. Dette viser at samarbeidet 

med BMW-Norge og forhandlerne om å 

serve BMW-treffet med utstyr, sykler og 

prøvekjøring nå virkelig fungerer. Dette til 

stor glede for mange av trefferne som flittig 

benyttet denne muligheten. 

AC Schnitzer hadde en egen stand med et 

råskinn av en ombygget R1200 GS. Gatehjul 

foran og bak, en annen utveksling og 

bedre egnet eksosanlegg ga en sykkel som 

var totalt annerledes. Tilbakemeldinger fra 

lykkelige prøvekjørere rapporterte om spontanreaksjon 

på gassen, rå akselerasjon og 

en sykkel som virkelig satt godt i svingene. 

Når kommer den første til Norge 

Lørdag var det to turer. 

Tur 1 var Randsfjorden rundt med innlagt 

stopp på Hadeland Glassverk. Turen, som 

var ca 17 mil lang, ble ledet av Anders Dihle. 

Ca 20 sykler tok grusturen som var en 

flott tur. Den inneholdt stopp ved gamle 

Etna bru og minneparken til Jens von Bustenskjolds 

far Erling Lybeck. Her var de alle 

som skulpturer, Sørine, Jens og Plasbakkallen. 

Oppe på fjellet var det vaffelstopp og 

kort etter kom det opp et tilbud med egen 

rullegrusløype for de som ville prøve seg. 

Ole Jens Dahlen ledet an med sin 960 KTM 

med knastedekk. Fire sykler inkludert undertegnede 

tok denne veien tilbake til leiren 

og jeg fikk virkelig blåst ut GS’n og testet 

svingeteknikk. Fantastisk morsomt for en 

asfaltknirker fra urbane strøk. 

Årsmøtet lørdag kveld (se referat annet sted) 

begynte senere enn vanlig på treff. Kanskje 

gjorde dette at flere hadde startet lørdagsfesten. 

Stemningen var god og mange hadde 

allerede nådd toppen. Svært få hadde fått 

med seg at styret skulle legge frem forslag 

til nytt klubbmerke for hovedklubben så da 

det nye merket ble tatt opp til votering viste 

sindige BMW-kjørere at de også var stappfulle 

av patriotiske følelser. Under skrik, til- 

Tur 2 gikk opp Etnedal, over mot Lenningen, 

videre mot Spåtind og ned til Dokka 

via Torpa. Turen var ca 10 mil lang og gikk 

delvis på grus. Turen ble ledet av Arvid Simenstad. 



op og trusler fant avstemmingen 

sted. Ingen tvil om at den norske 

vikingeånd lever i beste velgående. 

Men som en av de festglade kommenterte 

etterpå: «Dette kunne 

jo bare gå en vei, mange her har 

jo aldri sett det nye merket.» Så 

klubben seiler videre med sitt 

gamle merke. 

Hilde Stoltz ble hedret med klubbens 

første offisielle æresmedlemsskap. 

Dette fikk hun for lang 

og uselvisk tjeneste for klubben. 

Særlig holdt hun klubben sammen 

i de mange år da interessen var på 

sitt laveste, som leder, som redaktør 

og som kasserer. Eksemplarisk 

og original har hun vært i sitt valg 

av sykkel. En R65 fra dag en og 

helt til i dag. Hun undrer seg over 

hvor stor klubben nå har blitt og 

på avslepet bergensk kommer ofte 

kommentaren: «Meget var jo så 

bra før». Vel fortjent og gratulerer 

til Hilde. 

Av øvrige utdelinger fikk følgende 

treff premier: 

Eldste fører: Einar Nygård, 

Ålesund. Født 1931. 

Yngste fører: Mårten Enger, 

Lillehammer. Født 1991. 

Eldst MC: Rune Erstad, Hamar. 

BMW R51/3 1953. 

Lengst kjørt mann: Michael Hahn, 

Berlin Tyskland. 2126km. 

Lengst kjørt kvinne: Erika Heckmann, 

Börger Tyskland, 2000km. 

Lengst kjørt nordmann: 

Tom Olsen, Harstad. 1331km 

Lengst kjørt norsk kvinne: Bente 

Isaksen, Straumen. 1190km 

Lotteriet ga også flotte premier. 

BMW-Norge hadde bidratt med 

premier, blant annet tre gavekort 

på 7 000,- kr hver. Jørgen Thinn, 

Hilde Stoltz og Börje Svensson 

vant ett hver. 

Dette er historien om Olivia 

– BMW klubbens første eksosrype på fire labber med eget 

hundehus på slep. 

Olivia kom til verden en tidlig 

vårdag i 1995. Langt inne i 

Nannestads skoger – vekk fra trafikkstøy 

og før flytrafikken flyttet 

til Gardermoen. Kanskje ikke så 

rart at hun den første tiden etter å 

ha flyttet til sentrale Romerike var 

vettskremt for alt som lagde motordur. 

Olivia kom til familien som 

et kompromiss mellom motorsykkel 

og hund. Hun vant, - men det var 

bare for et drøyt år. Da matmor ble 

bitt av MC-basillen måtte Olivia 

ligge hjemme på godværsdager. 

Ikke rart hun utviklet en stor lidenskap 

for alt vær som ikke var egnet 

til MC-kjøring! 

I 2000 kom nye regler om tilhenger 

bak motorsykkel, og året etter 

var hengerfeste og hundehus et 

faktum. At det var matmor som tok 

den første prøveturen i hundehuset 

var bare for å sjekke at dette også 

var egnet til Olivia! Hundehuset 

ble bygget av sutaksplater, listverk, 

hønsenetting, husventil, langsgående 

pleksiglassvinduer og aluminiumsprofiler. 

Innredningen besto 

av skaitrukket skumplast fra et 

venteværelse. 

Men hvordan ville Olivia like seg i 

vogna Hun var seks år og voksen 

dame. Egne meninger har hun hatt 

hele livet - så hvis hun ikke ville 

inn, ville arbeidet vært bortkastet. 

Men det viste seg fort at dette 

var en ubetinget suksess. Så fort 

vogna ble rigget var Olivia klar til 

å hoppe inn. Fra sommeren 2001 

har hun vært med på samtlige 

BMW-treff, de fleste St. Hans-treffene 

på Kirkenær og det svenske 

BMW-treffet i Orsa for noen år 

siden. Hun har rullet med bak 

matfars R850RT i mer enn 15.000 

km disse årene. 

Før årets sesong måtte hengeren 

utstyres med nye dekk og hjullager! 

Og for å ha oppsikt om at alt 

var bra med den firbente, kom matmor 

bak med sin R850R. Før årets 

sesong ble forresten denne byttet ut 

med en snerten og lettkjørt F650GS. 

Over hele verden er det sannsynligvis 

familiealbum med bilde av Olivia 

og hengeren. Utallige er de som har 

spurt om å få ta bilde av ekvipasjen, 

og i tillegg kommer de som «bare» 

har tatt bilde uten å spørre! En morsom 

episode skjedde utenfor Baroniet 

i Rosendal. Olivia fikk ligge igjen i 

hengeren nede på parkeringsplassen. 

Da vi kom tilbake dit var det høylytt 

diskusjon blant en busslast tyske 

turister som ikke kunne bli enige om 

det virkelig var en levende hund i 

hengeren! Olivia har stort sett vært 

velkommen over alt. Men det er et 

område i Norge som har utpekt seg i 

negativ retning når det gjelder hunder, 

og det er Sør-Vestlandet. På et 

motell utenfor Karmøy ble det høylytt 

diskusjon mellom matmor og verten. 

Sistnevnte var rimelig påståelig på at 

INGEN overnattingssteder tok imot 

hund. Matmor fikk siste ord: DUST! 

Heldigvis er slike episoder sjelden 

kost, for ikke å si enestående. Men 

det var flere steder som høflig avviste 

oss. 

Det er et sted som må framheves: 

Det er det motorsykkelvennlige hotellet 

på Hovden. Vi kom dit etter mindre 

hundevennlige Sør-Vestlandet, 

og spurte forsiktig om Olivia var 

velkommen. «Her er motorsyklister og 

hunder spesielt velkomne. Slipp bikkja 

løs!», sa verten. Hvorpå Olivia løp 

«hundecross» sammen med vertens 

hund gjennom resepsjonen og hotellbutikken 

så klesstativ og postkortstativ 

flagret. «Sånn skal det være», sa 

verten og sorterte postkort... 

Olivia likte alle, og alle likte Olivia. 

Derfor var det så hyggelig å ha 

henne med. Hvis hun ikke var med 

var det alltid noen som spurte etter 

henne. Etter hvert dukket det også 

opp artsfrender på tur i henger. Det 

føles godt å vite at Olivia kanskje har 

banet vei til at flere hunder har fått 

være med på MC-tur. 

Årets BMW-treff på Dokka ble Olivias 

siste. Alderen innhentet også henne. 

Etter syv BMW-treff, 15.000 km 

i henger, samtlige årsmøter og de 

fleste klubbkvelder i BMW-øst har 

hun fått hvile. Det er tomt etter 

henne, men gleden over å ha hatt en 

så trofast og snill MC-hund vil etter 

hvert bli større enn savnet. En dag vil 

Olivias plass i hengeren bli erstattet 

av en ny firbent «eksosrype». 

Takk til alle BMW-MC’ere som alltid 

var så snille mot Olivia. Dere var en 

viktig grunn til at hun trivdes så godt 

i BMW-klubben. 

Hilsen Gerda Grøndahl og Bjørn 

Tjernshaugen, trofaste medlemmer 

i hovedklubben, Øst-klubben og 

Gjøvik-klubben 

Audun Grønnerud 

og Kai Hansen 

– treffet personlig 

Tekst og foto Per Hess 

BMW-bladet vekslet noen ord med Audun og Kai 

under treffet. De hadde hovedansvaret for arrangementet 

og har selvfølgelig endel erfaringer å 

bringe videre. 

Audun fant treffsted og har organisert det hele. 

Kai har fulgt tett opp med en mengde praktisk 

arbeid. Begge er godt fornøyd med hva de har 

fått til, men legger ikke skjul på at et såpass 

stort treff krever mye innsats av mange. Uten 

en stor og innsatsvillig medlemsgruppe ville det 

ikke la seg gjennomføre. 

De savner et felles system som bringer trefferfaringene 

videre til neste arrangør, og mener en 

treffbok vil vært et flott hjelpemiddel. Alle arrangementsdetaljer 

kan føres inn her. Det er f.eks. 

ikke lett å beregne hvor mye mat og drikke som 

går med til 2-300 personer. 

Det er tydelig at de som kommer på treff har 

forventninger både til treffet og til det sosiale 

- og dette skal oppfylles uten at det hele blir 

overarrangert. Overnatting er et eksempel. Noen 

vil gjerne telte, andre vil bo i hytte eller på rom. 

Mange reagerer med en gang man snakker om 

hotelltreff - det siste virker truende for treffkulturen. 

Med erfaringer nedfelt i treffboka vil det 

være lettere å utforme det optimale treffet. 

En annen ting som kan gå fra treff til treff, er 

oppmerking frem til stedet, samt bannere og 

plakater på treffet. Nå lages dette på nytt hver 

gang. Treffet hadde 281 deltagere og det bør vi 

være fornøyde med, selv om vi faktisk hadde 

håpet på flere. 

Vi ligger sentralt 

plassert på 

Østlandet, og 

innen rekkevidde 

for de fleste 

av klubbens 

medlemmer. 

Økonomisk tror 

jeg treffet bærer 

seg. Skulle vi for 

eksempel leiet 

inn en leverandør 

av middag og 

frokost, så hadde 

dette ikke vært 

økonomisk mulig. 



TREFF på TREFF 

Tekst: Per Hess 

Et treff gir alltid mulighet til å møte nye BMW-entusiaster og prate 

om løst og fast. BMW-bladet finner det naturlig å bruke denne 

muligheten til å vise bredden i klubben. Og at treffet er populært i 

Sverige er det også godt å få bekreftet. 

I år stilte vi følgende spørsmål: 

1. Er du medlem av BMW-klubben 

2. Hvor bor du 

3. Hvilken type sykkel kjører du nå 

4. Hvor mange sykler før, og hvilke BMW’er 

5. Hvor mange BMW-årstreff har du vært på, og hva forventer du 

av treffene 

6. Hva ønsker du deg av BMW-klubben 

7. Er du også medlem av en BMW-lokalforening 

8. Hva mener du om det nye merket for BMW-klubben 

9. Liker du Vikingskip eller BMW-motorsykkel best på et merke for 

BMW-klubben 

10. Hva synes du om BMW-bladet Tips om noe du savner 

Odd Helge Torstveit. 

1. Ja, jeg er medlem 

2. Jeg bor på Narestø, i Arendal 

kommune 

3. Nå kjører jeg en 2003 mod. 

K 1200 GT 

4. Kjørte Suzuki til 1975, etter 

det bare BMW. Har ikke solgt 

noen, så jeg har 2stk R 90 S, 

en 75 mod. og en 76 mod. 

Så har jeg en HMO sidevognsykkel, 

det er jo egentlig ikke 

en BMW siden den har HMO 

ramme, men motor og drivverk 

er BMW R100. Den siste 

i rekka er K 1200 GT’n. 

5. Har kun vært på to BMW 

treff. Kjører mye på treff, 

men har ikke vært med i 

BMW-klubben så lenge. 

Synes generelt at folka som 

er på treffet betyr mer enn 

sykkelen de kjører. Har bl.a. 

over 30 Troll Rally, og masse 

annet. Er medlem i Arendal 

Touringklubb og har vært på 

alle våre treff siden vi startet 

i 1981. Det jeg forventer av 

BMW treff er å treffe hyggelige 

mennesker, og se mange 

fine sykler, gjerne ombygde og 

med spesielle, gjerne hjemmelagde 

tekniske løsninger. 

Og gjerne en liten fest også. 

6. Har egentlig ikke noen spesielle 

ønsker, men er selvfølgelig 

glad for at noen vil jobbe for 

gode vilkår for oss som kjører 

BMW. Ønsker imidlertid ikke å 

tilhøre en menighet, a’la Harley 

Davidson. 

7. Nei. 

8. Synes nok BMW-motor sykkel 

passer best på en motorsykkelklubb. 

9. – 

10. BMW bladet er meget bra, det 

leses fra perm til perm. Håper 

folk blir flinkere til å legge ut 

saker og ting for salg i bladet 

og på nettsiden. Det ligger mye 

rart rundt omkring og samler 

støv. Det som er skrot for noen 

kan være gull for andre. 

Leif Hägerström. 

En av 

BMW-treffets 

mest 

trofaste 

svenske 

deltagere. 

1. Ja. Svenska BMW-klubben 

sedan den startade 1985-86, 

har nr 410. 

2. Göteborg. 

3. En BMW R1200RT. 

4. Triumph 1958, 1966 Honda 

750, sedan 1972 och sedan 

2 st GoldWing. I 1977 köpte 

jag min BMW R100RS, sålde 

den 1986. Sedan upphåll till 

1997, åker jag på K1100 LT, 

2003 blev det K12200GT 

och 2005 R1200RT, 2007 

R1200RT. 

5. Sedan 1976 var första gången 

i Trollrallyt 1977 var jag 

Femendön och sedan 2000 

alla utom 2002. 

6. Jag tycker allt är bra, vill 

gärna kunna beställa en hytte 

eller boende inomhus med 

frukost och middag som ni 

har haft tidigare, jag fick veta 

efter vårt samtal att den anläggningen 

som ni planerat 

att ha i Dokka inte blev tillgänglig 

och därför blev det 

lite akut att hitta något annat 

som aktiviteter med hus och 

mat, synd. 

7. Jag arbetar med vårt distrikt 

10 i västra Sverige och på 

MC-mässor. 

8. Jag hade ingen åsikt från början 

men förstår era synpunkter 

bättre nu. 

9. BMW motorsykkel tycker jag 

är bäst. 

10. Det är mycket bra. Tycker 

också att det är positivt att ni 

skriver om NMCU och myndigheters 

uttalande - och jag 

kommer nästa år till Kongsberg! 

Henrik Dahlen. 14 år og yngste 

deltaker på treffet. 

1. Nei, men far Ole Jens Dahlen 

er medlem. Kan jeg som er 

bare 14 år være medlem 

2. Lillehammer 

3. Jeg sitter på med far, han 

kjører KTM 990 Adventure. 

Men til vanlig går det i BMW. 

Neste år kan det hende jeg 

kjører selv! Øvelseskjøring. 

4. Ingen selv, men far har 

hatt ca. 10 motorsykler, 

6 av disse har vært BMW. 

R60/5, R100/7, R100 GS/ 

PD, R80GS, R1100RT og 

R1200RT. 

5. Jeg har vært med på Røros og 

på Dokka, jeg har en bror som 

jeg slåss med om å få være 

med, derfor blir det bare annet 

hvert år. Jeg synes det er 

artig å være med å se på alle 

de fine syklene, samt høre på 

alt tullpratet. 

6. Jeg har litt vanskelig for å 

svare på dette spørsmålet, 

men jeg synes det er fint at 

BMW klubben arrangerer treff 

der vi barn / unge kan være 

med. 

7. Far er medlem i BMW klubben 

ØST 

8. Jeg mener merket er bra, men 

jeg synes likevel det er greit 

at vi beholder det gamle. Det 

å holde litt på tradisjonene er 

viktig også for meg selv om 

jeg er ung. Dessuten slipper 

jeg å skifte caps’n og genseren 

jeg kjøpte på årets treff. 

9. MC er nok bedre enn vikingskip, 

men jeg vil beholde 

genseren. 

10. Jeg synes bladet har blitt 

veldig bra, og ser fram til å 

lese det for hvert nummer 

som kommer. Liker spesielt å 

lese om nye sykler, og se hva 

BMW-interesserte i Norge driver 

med. Kunne selvsagt vært 

enda mer stoff for oss unge, 

viktig for rekrutteringen. 

Kerstin Berg. Ordförande I Svenska 

BMW MC Klubben 

1. Jag är medlem i Svenska 

BMW MC Klubben. 

2. Karlstad, Sverige 

3. BMW R1200 GS 

4. Jag har haft två mc tidigare 

(min karriär började sent, jag 

började köra själv för åtta år 

sedan, innan dess hade jag 

åkt bakpå med min man två 

år och innan dess var det min 

fasta övertygelse att aldrig 

sätta mig på en motorcykel). 

Min första mc var en Honda 

NTV 650 Revere, och den andra 

en BMW F650 GS. 

5. Jag har bara varit på en 

av Norska BMW-klubbens 

årsträffar, i Dokka i år. Jag 

har hört mycket positivt om 

de norska träffarna. Kanske 

motsvarade den inte mina 

förväntningar - de flesta 

deltagarna satt ju vid sina 

tält/stugor och umgicks i mindre 

grupper. Ett problem som 

vi också har på de svenska 

årsträffarna. Man behöver 

ha något slags aktivitet som 

blandar om folk lite. 

6. – 

7. – 

8. Jag kanske inte ska tycka så 

mycket, men i princip tycker 

jag det nya märket är bra. 

Motorcykeln/motorcyklisten 

är dock lite för detaljrik, den 

skulle kunna vara mer stiliserad. 

9. Vikingaskeppet är trevligt och 

gör att märket lätt förknippas 

med Norge. Motorcykeln 

på seglet är dock lite väl 

förenklad och tunn - den syns 

knappt. 

10. Jag får ert BMW-blad och 

tycker det är trevligt. 



BMW-KLUBBEN 

ÅPNET NY E-18 

Stoltenberg, Navarsete 

og MC-kortesje var 

hovedingrediensene da et 

nytt strekk av E-18 mellom 

Askim og Momarken ble 

åpnet 31. august. 

Tekst og bilder: 

Bengt Axel Myhr 


Kortesjen er klar til avgang fra Sekkelsten øst for Askim, 

og venter bare på samferdselsminister Navarsete. 

BMW-klubben var invitert til delta på åpningen for å kjøre i kortesje fram 

til åpningsstedet ved Slitu. Tilsammen ca. 25 sykler møtte ved Sekkelsten 

og ved Momarken. Fra Sekkelsten kjørte samferdselsminsiteren bak 

i sin bil. Kortesjen ble ledet av Bengt Axel Myhr på sin R75/6 veteran fra 

1975. Statens Vegvesen hadde på forhånd ytret et ønske om å lage en 

litt annerledes åpning av en ny motorveistrekning i indre Østfold, den nye 

firefeltsveien som skal gå fra Oslo til riksgrensen ved Ørje. 

Klubben hadde gjennom sine elektroniske kommunikasjonskanaler prøvd 

å mobilisere sine medlemmer til å stille ved Askim kl. 13 på en fredags 

ettermiddag. Det viste seg å ikke være lett – vi måtte gå til det skritt å 

søke assistanse hos NMCU og annonsere det gjennom lokalpressen. Det 

var med en viss spenning vi stilte på det avtalte møtestedet. 

Men, det trillet etter hvert inn ca. 15 sykler ved Sekkelsten, så det gjenstod 

å se hvor mange som kom fra den andre kanten – fra Momarken. 

Men, nervene hadde roet seg. Ca. 20 minutter før avmarsj rullet en svart 

Statsminister Jens Stoltenberg 

inspiserer Carls sykkel. 

limousine inn bak oss. Det skulle 

vise seg å være samferdselsminister 

Liv Signe Navarsete. Vi ventet 

så på klarsignal fra Jørn Arild Pettersen 

i Statens Vegvesen. Fem 

minutter før klokken to startet vi 

og kjørte i to rekker mot Slitu. Der 

var det møtt fram anslagsvis 200 

mennesker + masse presse for å 

overvære åpningen med musikk, 

ordførerne og ministre. 

Begivenheten ble behørig filmet 

og fotografert og vi tok bilde av 

statsminister Jens Stoltenberg på 

Bengts R75/6. Gjett om han var 

stolt! Etter denne sesjonen vanket 

det kaffe og kake oppe ved det 

gamle Slitukrysset, deretter mere 

taler, samt sang og musikk ved Kari 

Svendsen. 

Kl. 18:00 var vi benket for kveldens 

taffel. Statens Vegvesen spanderte 

helstekt smågris med potetsalat og 

salat - dette smakte fantastisk godt! 

Det var gratis drikke; alkoholfritt, 

og øl eller vin (for de med egen sjåfør). 

Etter å ha inntatt nydelig mat, 

var det kaffe med avec. Synd at så 

få av BMW-klubbens medlemmer 

kunne være tilstede. 

Statsminister Jens Stoltenberg 

holdt tale ved åpningen. 

Kveldens tale var selvfølgelig for 

stor del viet de som hadde jobbet 

med veien, som åpnet én måned 

før tiden og dermed sparte hele 

300 millioner kroner. I talen ble 

mange nevnt, spesielt ble de deltagende 

MC-førere omtalt og takket 

for sin innsats. BMW-klubben 

ble også særskilt nevnt, noe som 

avstedkom jubel fra de medlemmer 

som var tilstede. 

Alt i alt en minneverdig dag for oss 

som deltok, vi var de første til å 

ta i bruk et flott stykke motorvei i 

hjertet av indre Østfold. 

De fleste merker og årganger 

var representert i kortesjen. 

En av veteranene var en 

strøken 1961 BSA 650. 

Statsminister Jens Stoltenberg prøvesitter Bengt 

Axel Myhrs R75/6 veteran. 

Per Hess (Oslo), Bengt Axel Myhr (Askim) og Johnny Bergersen (Spydeberg) gjør sitt beste for å 

verve samferdselsminister Liv Signe Navarsete som medlem i BMW-klubben. 



Fra anonymitet til 

«kjendis» på bare 

tre uker 

Av Bengt Axel Myhr 

Noen ganger er det lov og 

ha litt flaks, etter mer en et par års 

jakt etter en drøm kalt BMW R 75/6 

1975 modell «fant» vi hverandre 

på en landsväg i de värmlandske skoger i 

april i år. Jeg hadde stoppet for en kopp kaffe på 

en liten tur rett innenfor grensen 

da Karl Erik dukket opp . 

«Jaså du kör BMW» 

«Ja, er det noe annet en kan kjøre da» - sier jeg. 

«Jag har också én, men den är nog äldre en din» 

sier han. 

«Ok, hva har du da» 

«En sjuttifemma!» 

«Type da» spør jeg. 

«En R-sjuttifemma seks». 

«Kjører du noe med den da» spør jeg. 

«Nja..., det ble 60 mil sommaren 2000, men etter 

en hofteoperasjon og operasjon i knea så har det 

ikke blitt noe «åka av»» 

«Så den har stått i mer en 6 år, da» 

«Ja, men jag startar den ungefär varje vecka» 

«Du skal ikke selge, da» spør jeg. 

«Nej, det tror jag nog inte» sier Karl Erik. 

«Er det mulig å få se på sykkelen noengang da» 

spør jeg. 

«Javisst, det går bra, men inte i dag.» 

Vi satt en stund på den kombinerte post og melkerampa 

og småpratet om ditt og datt, jeg fikk 

telefonnummer. Og lovet å ringe slik at vi holdt 

kontakten. Noen uker senere, på et oppdrag i 

Karlstad, bestemte jeg meg å ringe til Karl Erik. 

«Hei det er Bengt , husker du meg» 

«Jajamensann, du bjöd på kaffe her i början av 

april» 

«Stemmer! Jeg er på vei fra Karlstad og tenkte 

og se på BMWen din som du lovet.» 

«Kom du så skal vi ordne med det.» 

Spenningen var som å ta og føle på da vi lukket 

oss inn i låvegarasjen, der langs veggen trodde 

jeg han hadde et lager med gamle dyner. Han 

begynte å løfte på dynene, presenningene og 

Bengt, detta er den 

flotteste R 75 fra 

1975 jeg har sett. 

til sist under dynetrekket så dukket det frem et 

«smykke» av en R 75/6 i fargen Bol d’or Red med 

hvite håndmalte strek . 

Jeg ble nesten rørt ved den åpenbarelsen, der 

stod min DRØM. OK, den var støvete. Men en liten 

støvtørk kunne bekrefte at dette var et «smykke». 

«Vill du höra hur han går då» sier Karl Erik. 

«Ja, fyr opp! Å hellige guds moder, for en lyd, for 

en musikk, og denne skal du bare ha stående 

her» 

«Har du bestemt deg for og selge» måtte jeg jo 

bare spørre om. 

«Nja, jag har tänkt lite sen vi pratades vid, og 

som du ser så kommer jag inte opp på sadlen». 

For og gjøre en litt lang og kanskje for mange en 

kjedelig historie kort, så ble det til at jeg i august 

i år kunne hente «Helmuth». Han hadde bare 

gått 3.126 kilometer, og ifølge besiktningspapirene 

så ser det ut til at det stemmer. Jeg er nå den 

tredje eier og har bestemt meg for at «Helmuth» 

skal være arvestykket til mitt ennå ikke fødte 

«guttebarnebarn», så den vil aldri bli solgt. 

Vær «cool» 

Av Odd A. Steinlein 

Før sommerens MC-tur til Europa, 

begynte jeg å tenke på bekledningen 

i sørlige strøk. Vi kunne 

jo risikere temperaturer på over 

30°C, noe som er ganske plagsomt 

i kjøredress beregnet for 

20° mindre. Jeg hadde tidligere 

på året byttet til bukse 

med uttagbart fôr, så det 

gjaldt å finne en passende 

jakke. 

Tilfeldigvis hadde jeg lest om en 

ny teknologi for å gjøre skinnklær 

mindre varme i solskinn. Firmaet 

TFL Ledertechnik i Sveits har utviklet 

teknikker som gjør skinnet 

varmereflekterende. Dette er en 

relativt ny teknikk i behandling av 

skinn. Fra naturens side reflekterer 

skinn varme, men med farging 

og lakkering blir denne effekten 

ødelagt. TFL har derfor utviklet 

fargestoffer og behandlingsmetoder 

som reflekterer infrarød 

stråling, TFL COOLSYSTEM. Dette 

er naturligvis interessant for motorsyklister 

og for bilindustrien som 

bruker skinn i setene. Se på http:// 

www.tfl.com 

Halvarssons er det merket jeg har 

brukt i de senere årene og som jeg 

Ole Hoem med 

BMW Club Leather 

Jacket. 

Halvarssons 

Maximum jakkemodell 

er fornøyd med. Det viste seg at 

de produserer flere jakkemodeller 

med skinn behandlet med TFLs 

metode. Eksempelvis jakkene 

«Maximum» og «Shadow». Nå ble 

det til at jeg kjøpte Maximum. 

Dette er ikke 100% skinnjakke, 

men den består av stoffet Airmesh 

og skinn på steder der en trenger 

beskyttelse. Skinnet er behandlet 

med TFL COOLSYSTEM. Airmesh 

er et meget åpent stoff som ikke 

er vindtett, jeg har sommerhansker 

med dette materialet. Det fungerer 

ypperlig i 30°! 

Den første turen jeg brukte jakken 

var det ca. 20° og etter få kilometer 

begynte jeg å fryse med bare 

T-skjorten under. Så noe jakke for 

norske sommertemperaturer er 

ikke dette, men i over 25° er den 

meget behagelig. Når det er kaldere 

må jeg ta på en genser under 

med vindstopper og/eller bruke en 

vindtett jakke på utsiden. Ofte blir 

det til at jeg bruker Halvarssons 

knallgule regnjakke. 

BMW har også en skinnjakke som 

er behandlet med dette systemet, 

BMW Club Leather Jacket. Ole 

Hoem klarte å skaffe seg en slik 

før Europaturen og angret ikke. 

Denne jakken er nå erstattet av en 

ny modell. 

Test: 

Airhawk 

sittepute 

Tekst: Pål A. Dahl 

Jeg sliter med ryggen og halebeinet 

på lange dagsetapper. 

Setene på våre utmerkede 

sykler er naturligvis ikke laget 

for alle varianter av menneskekroppen, 

og Airhawk 

oppblåsbare sittepute er et 

alternativ for å få bedre fordeling 

av sittetrykket. Det er 

demping mellom de luftfylte 

kamrene i puten, så det går 

fint å flytte seg på setet. Puten 

trenger heller ikke bygge 

i høyden dersom du justerer 

luftmengden riktig, alternativt 

kan du øke sittehøyden to 

– tre cm. 

En transportetappe Førde- 

Kongsvinger t/r ga helt klart 

mersmak og ikke tresmak på 

denne puta. Pris ca kr. 2000,- 

hos www.etac.no. Den leveres 

i tre størrelser til bruk på MC, 

og jeg klarte meg med den 

minste til solosetet på en -89 

R100 GS. 

Illustrasjonsfoto av tilsvarende 

pute fra SaddleGel. 



«BMW Motorrad Days 2007» 

I fjor gikk turen til Nordkapp. Det var derfor lett 

å henge seg på da Karsten Hjellbakk sist høst 

entusiastisk fortalte om påtenkt tur sørover, til BMW 

treff i Tyskland. Med Karsten sin vel gjennomtenkte 

kjørerute og med «BMW Motorrad Days 2007» i 

Garmisch Parkenkirchen i tankene, møttes vi på 

Kiel-kaien i Gøteborg. Med på turen kom også Kåre 

Seljeset og kona Kari Lisbeth. 

Tekst og foto: 

Jon A. Lien 

Overfarten til Kiel ble gjennomført på flatt 

hav. Eneste problemet her var en utrolig 

vanskelig tilkomst til middag. Maten 

smakte imidlertid godt den, etter vel en 

time i kø for å slippe inn (på tross av forhåndsbestilling). 

Det er fristende å foreslå 

for StenaLine at de burde ta en studietur 

med ColorLine, for å se hvordan publikum 

kan betjenes på en smidig og elegant 

måte. 

Vi stoppet ikke lenge i Kiel, – tok raskt 

av gårde i retning av jernbanestasjonen i 

Hamburg. Godt hjulpet av nykjøpte GPS’er 

gikk turen greit og vi fikk god tid før togavgang 

mot Villach i Østerrike. Litt kronglete 

var det å kjøre tohjulinger inn på de lave 

jernbanevognene, men vi lærte raskt å 

passe hodet etter noen dunk i hjelmen. 

Å kjøre slik, med hendene nærmest over 

hodet, er jo ikke vanlig for andre enn enkelte 

HD-kjørere. Balanseevnen ble i alle 

fall satt på prøve. Vel på plass om bord tok 

jernbanen sine profesjonelle «stroppere» 

over. 

En annen minnerik opplevelse fra jernbaneturen 

var at billettøren hardnakket 

holdt på sin beskrivelse av turen, stikk i 

strid våre observasjoner av hvilke stasjoner 

vi passerte. Kanskje bra at det ikke var 

han som var togfører. Frokosten på toget 

smakte bra, om enn tidlig servert etter en 

nesten bra natt med søvn. Ca. kl. 05:30 

var vi på egne hjul i Villach og på vei til 

første mål - Planica i Slovakia. 

Turopplegget vårt holdt seg i og omkring 

Alpene, med store høyder over havet og 

dertil værforhold. Tett tåke på Jaufenpass 

og snøstorm på Passo dello Stelvio. Siste 

var forresten en krevende tur opp, på smale 

veier og «hårnålsvinger». Vår egen «Trollstigen» 

har ikke lenger samme plass i listen 

over imponerende veger. 

I «lavlandet» fikk vi oppleve nydelige byer 

(Merino!), frodige daler og stor gjestfrihet. 

Til og med politiet viste seg fra bedre side 

da de så «N» på syklene. Gjesthusene ligger 

tett, er nydelig utsmykket med blomster. 

Mange med skilt med «MC-Welcome». 

Rimelige er de også. Når en kan betale fra 

€23,- (under kr. 200,-) for seng, frokost og 

låst garasje til syklene, er det unødvendig å 

slå opp telt. 

Garmisch Partenkirchen er ikke så store 

byen, men har flott utsmykket bebyggelse. 

Tydelig preget av vinterturisme. Stedet 

har nydelig jordbærkake (!), som trygt kan 

anbefales. «BMW MotorradDays 2007» 

satte virkelig preg på stedet. Til og med 

enkelte butikker var utsmykket med BMWmotorsykler 

inne i interiøret, helt på tvers 

av sitt egentlige sortiment. På BMWs internettside 

blir det hevdet at det på treffet var 

34.000 besøkende. Hvor mange av disse 

som kjørte motorsykkel er vanskelig å anslå, 

men opplevelsen var at mange gjorde 

det, svært mange. 

På fellesturen deltok over 800 kjøretøy. 

Hele treffarrangementet så ut til å være 

grundig planlagt. Sykkelparkering og teltplass 

godt atskilt, med vakter hele døgnet. 

I hovedområdet var det laget arena for 

stunt-, trial-, X-track- og terrengkjøring, 

hvor en som menig treffdeltaker kunne få 

prøve seg. Her var det også oppvisning av 

kjørere i verdensklassen, som virkelig fikk 

vist hva en sykkel kan brukes til. Luftige 

svev, kjøring i gjørme, kjøring tvers over bil 

og stabler med paller, kjøring av full sirkel 

på forhjul med tung sykkel, samt kjøring på 

forhjul og bakhjul sittende på styret. «Du 

tror det ikke før du får se det» fikk mening 

her. Ord og bilder blir fattigslige i forhold 

til opplevelsen. 

På dagtid og kveldstid var det god anledning 

til å få innblikk i hva som rører seg i 

produksjonen av nye BMW-sykler og utstyr. 

Flere «stylere» var på plass. Disse fikk vist 

alternativer til utførelse fra BMW-fabrikken. 

Og ikke minst, den gode MC-praten, gjerne 

over et godt glass med kald drikke. 

Treff uten øltelt er, kan hende, ikke rare 

treffet. Her var imidlertid teltet større enn 

vanlig. Det største som jeg har opplevd. 

Inne og utenfor, - flott stemning. Kanskje 

litt høyt volum på den levende musikken 

under hovedarrangementet. Trolig på grunn 

av en lydtekniker med tette bånd til høreapparatprodusent, 

eller for lang fartstid. 

Tar du turen neste år Ta med hørselvern! 

Ikke tenk på å få sove! 

Turen vår i Tyskland ble avsluttet med våt 

Autobane-kjøring mot Kiel, med overnatting 

undervegs på motorsykkelhotellet Tonenburg. 

Da vi ankom Oslo «var alle enige 

om at turen hadde vært flott». 



På litt annerledes treff i Sunne 

Tekst: 


Foto: 

Stein Gursli, 

Ketil Stein og 


Vi var tre fra styret 

i BMW MC Øst-Norge 

(Stein Gursli, Ketil Stein 

og undertegnede) 

Svenska BMW MC Klubbens treff og årsmøte 

ble i år arrangert i Sunne 6 mil nord 

for Karlstad i midten av august. Med under 

20 mils kjøreavstand fra Oslo passet det 

bra å ta en titt på hvordan svenskene legger 

opp treff. Formålet med turen – utover 

en fin mc-tur – var å benytte anledningen 

til å se hvordan BMW-treffene arrangeres 

i nabolandet, og å kanskje få noen tips 

til eget treffarrangement neste år. Videre 

kunne vi1 reklamere litt for treff i Norge og 

diskutere over bordet «Europafrågan» – dvs 

ev mulig deltagelse i FEBC2i stedet for 

BCE, slik svenskene har besluttet. 

Treffplassen i Sunne lå flott til med utsikt 

over vannet Fryken og man kunne velge 

mellom overnatting i camping, campinghytte 

eller hotell. Vi bodde i campinghytte 

på den gigantiske camping/caravanplassen 

Kolsnäs (som for øvrig var befolket for 90% 

av «fastboende» norske campingvogner). 

Arrangementet foregikk delvis på campingplassen 

og delvis over veien på hotellet. 

I stikkordsform noen inntrykk fra 

treffet og den svenske klubben: 

• Klubben er mye større enn den 

norske (ca 5000 inklusive familiemedlemmer), 

men har færre 

treffdeltagere (litt under 200) 

• Som hos oss sterk overvekt på 

nyere sykler , flere RT’er og færre 

sidevogner 

• Svenskene er også godt voksne 

med en gjennomsnittsalder på 

ca 55 (klubben) 

• Årmøtet ble gjennomført som årmøter 

flest, dvs ganske formelt 

over nesten to timer (altså svært 

forskjellig fra de norske ), og 

foregikk lørdag formiddag 

• Lørdagsprogrammet omtrent slik 

vi er vant til med tilbud om to 

ulike turer, samt muligheter for 

prøvekjøring nye modeller 

Som på treffet ellers 

«ordning och redan» 

også for skiltingen 

• Begge kveldene foregikk innendørs 

med felles servering og 

underholdning (fredag i et festlokale 

på campingen, lørdag i en 

låve tilknyttet hotellet). Det var 

også tilbud om å spise frokost 

og lunsj på hotellet 

• Det var ikke mange norske deltagere 

(6 – 7) 

Ellers hadde vi det trivelig og 

kan absolutt anbefale tur til 

det svenske treffet. Neste år er 

dette langt syd – i Skåne (Åhus 

nær Kristianstad) 8. – 10. august. 

Vi takket for oss i Sunne 

med boken «Norske omveier» 

(Lars Saabye Christensen/Bård 

Løken), og ønsket de som hadde 

lyst velkommen til Kongsberg. 

BMW INFO 

BMW MC-klubben Norge følger 

«dissidentene»: 

Fra BMW Club Europa 

(BCE) til Federation of 

European BMW clubs 

(FEBC) 

Etter fullmakt fra Årsmøtet på 

Dokka har styret sendt brev 

til BCE med kopi til FEBC og 

BMW-klubbenes International 

Council om at vi ønsker å følge 

de danske og svenske (samt 

engelske og sannsynligvis finske) 

klubbene til FEBC. Den 

norske bilklubben er også 

blant dissidentene. 

FEBC-opplegget forutsettes å 

være en enklere og rimeligere 

paraplyorganisasjon for de deltagende 

europeiske klubbene 

enn BCE. Det blir antagelig avklart 

i løpet av høsten om dette 

blir ny struktur – eller om man 

i siste øyeblikk skulle kunne 

finne frem til en løsning som 

igjen samler hele Europa. Følg 

med på nettsiden for nyheter 

om dette. 




«BMW MC Trøndelag» 

på ACR 

Det er for de fleste sjelden å få oppleve at 

«Kinderegg-syndromet» slår til med oppfyllelse 

av 3 ønsker på en gang. For enkelte medlemmer 

av «BMW MC Trøndelag» fortonet det seg nok slik 

da vi entret Arctic Circle Raceway (ACR) denne 

første junidagen i 2007. Sommeren med sol og 

varme hadde tatt sin plass over Trøndelag og 

Nordland. Nord-Norges paradis for motorsykkel- og 

motorinteresserte sto til disposisjon for 

«BMW MC Trøndelag» m/venner hele denne dagen. 

Og ikke minst, et profesjonelt, motiverende og dyktig 

instruktørteam la grunnlaget for at alle fikk en god 

følelse og opplevde stor framgang som MC-sjåfører. 

Tekst: Morten Overrein Raade 

Foto: Rolf-Ørjan Høgseth Fri Foto (http://www.frihuset.no/) 

Det hele startet på årsmøtet til «BMW MC 

Trøndelag» i vinter der det ble åpnet for 

påmelding til førerutviklingskurs på ACR. 

For undertegnede var det liksom ikke tvil. 

Jeg hadde ved tre anledninger tidligere fått 

gleden av å kjøre på banen, og signaturen 

for påmelding satt løst. Kunne samtidig 

undrende registrere at interessen for kurset 

rundt det voksne, mannsdominerte bordet, 

var heller lav. Som nytt medlem av BMWklubben 

ble jeg litt usikker på om jeg med 

min interesse for både trafikksikkerhet og 

MC-sport, hadde havnet på feil sted. Var 

det slik at «BMW MC Trøndelag» kun er for 

touringentusiaster og ikke fanger opp det 

mangfoldet av interesser som produsenten 

av BMW motorsykler nå legger opp til 

Som dere kan lese senere i denne artikkelen 

ble denne antagelsen grundig parkert. 

Forberedelsene 

Med forberedelsene til turen kom som 

nevnt også finværet til Trøndelag og Nordland. 

Fra vår heim skulle tre personer på 

tur. Junior i huset med sin nyervervede 

Suzuki GSX-R600, behørig begrenset til 

34 Hk i henhold til norsk regelverk. Jeg, 

med en nyvaska gul BMW R1100S, og min 

samboer som på tross av eksamensforberedelser 

ville være med på tur i finværet. 

Kofferter og vesker ble stappet fulle av 

soveposer, undertøy, tannkoster, sko, jeans, 

fleecejakker m.m. og turen kunne starte. 

Turen oppover E6’en fra Steinkjer til Storforshei 

var i seg selv en herlig opplevelse, 

men skal ikke beskrives her, da kurset på 

ACR var det store målet. Eneste som kan 

nevnes er at skinndress uten isolasjon 

egner seg dårlig i vinteravkjølt tunnel (Korgen). 

Huttetu! 

Etter en rolig torsdagskveld på Skogly 

Camping, hvor praten stort sett handlet om 

forventninger til kurset, gikk reveljen kl. 

07.00 på fredag. Alt unødvendig pakkutstyr 

ble lagt igjen i hytta, tanken 

fylt opp og dekktrykket senket 

med 10%. Spenningen i kroppen 

var til å ta og føle på da vi parkerte 

våre motorsykler utenfor depotet 

på ACR. Noen startproblemer ble 

det. En Honda Varadero tålte ikke 

reduksjonen av lufttrykk, og sank 

like godt sammen på felgen. En 

rask oppstramming av luftventilen, 

og den var klar til kjøring igjen. En 

gul K1200RS som nettopp hadde 

blitt tatt ut fra vinterlagring og vårklargjøring 

hos et kjent MC-firma 

manglet over en liter olje. Dårlig 

reklame! 

Kurset. 

Teiping av speil og speedometer 

ble gjort og man var klar til første 

utfordring. Innlæring av sporvalg 

på ACR. Etter info om hvordan banebredde 

brukes, hvilken plassering 

man skal ha gjennom svingen, 

og hvilke regler som gjelder for 

forbikjøring, bar det ut på asfalten. 

I rolig og fint tempo fulgte vi våre 

instruktører i det riktige sporvalget 

rundt banen. 

Neste innlæring: Førers forankring 

på motorsykkelen. Fothvileren ble 

omdøpt til fotpinne, som et viktig 

og aktivt forankringspunkt for 

føreren. Likedan ble stive albuer 

definert som ikke tilhørende på 

en MC. Utpå banen igjen og tren. 

Nå var vi delt inn i to grupper hvor 

hver instruktør hadde ansvaret for 

tre førere per kjøring. En kunne nå 

fokusere helt og fullt på seg selv, 

og øving på egne arbeidsoppgaver. 

Det handlet om å finne et høvelig 

tempo hvor «den nye sittestillingen» 

skulle øves inn. Dette er jo 

enkelt tenkte jeg. Jeg har jo vært 

her før på kurs, og har da vel ingen 

feil å rette på! Ikke før var tanken 

tenkt så ble jeg innhentet av en 

race-rigget R1 m/instruktør. Med 

klare tegn om å følge etter kom instruksene. 

En lett risting av albuene. 

Jeg måtte kjenne etter. Jo da, 

albuer og nakke var stiv som en 

stokk. Du verden så mye bedre det 

ble når en slapp trykket på styret. 

Første oppfrisking var en realitet. 

Inn i depotet. Neste gruppe ut. Nå 



var det ikke lenger bare sola på 

himmelen som skinte. Ikke ofte at 

en ser så mange blide mennesker 

på en gang. Sannsynligvis som et 

resultat av kursets første aha-opplevelse. 

Og det skulle komme flere. 

Kursets neste fase: Hvor fester 

man blikket gjennom en sving 

Her var det ikke nok med å gløtte 

dit en skulle. Tydelig vri på hodet, 

mest mulig vinkelrett målt mot 

asfalten var øvelsen. Utfordringen 

var å finne naturlige siktepunkter, 

og at en bruker sidesynet aktivt for 

å registrere omverden. På banen 

er det nå en merkbar bedre «flyt 

i trafikken». Du verden hvor mye 

lettere og raskere en kan forsere 

en sving, bare ved å bruke blikket 

riktig. Dette ble fulgt opp av 

trening på gasskontroll. Nedbremsing 

og riktig fart inn i svingen. I 

svingen er det bare å følge på med 

gassrulla for å opprettholde farten, 

samt at motorsykkelen får et løft 

som gir en større margin før støtta 

subber nedi. 

Tryggheten øker nå til de aller 

fleste. Det er godt å kjenne at den 

gode følelsen på banen er der. 

R1100S’en oppfører seg med stor 

eleganse, og viser sin styrke med 

stabilitet og sikkerhet. Nå ber den 

rett og slett om å få litt mer gass. 

Farten øker. Ikke over 80% av 

egen maksytelse, men til et nivå 

der underholdningsverdien og nytelsen 

er sterk. Som vanlig når nytelsen 

er stor, så er det alltid noen 

som påpeker at en har syndet. Inn 

i depotet kommer pekefingeren. 

Får melding om at det er helt ok 

med litt hastighet, men forbudet 

med forbikjøring i sving gjelder 

fortsatt. That’s it! Meldingen mottas 

uten sure miner. Selvsagt skal 

en ikke forstyrre andre. 

Lunsjen fortjener en liten kommentar. 

Gjennom jobb har undertegnede 

en del kontakt med 

lokale matprodusenter som selger 

sine produkter til turister og andre 

matglade mennesker. Var derfor 

ekstra interessant å oppleve at 

hvalkjøtt-gryte var en lokal delikatesse 

i Storforshei! Kan det være 

at en lokal matprodusent satser 

på hvaloppdrett En av instruktørene 

nevnte at de hadde fått 

det samme dagen før også på det 

forrige kurset. Sannsynligvis har 

dette ingen sammenheng, og at 

det tilfeldigvis er sesong for hvalkjøtt 

akkurat nå. Når det er sagt, 

så var maten god, og vi ble mett. 

Alle vet jo at «Intelligent people 

need intelligent food!» 

Oftest når en er på kurs så er deltakerne 

trøtte og lite engasjerte 

etter lunsjen. Men ikke her. Full 

innsats når en skulle gå på de 

neste sekvensene. Kontrastyring, 

bremseøvelser, og til slutt frikjøring. 

Det er forbløffende hvor lett 

en kan skifte kurs på motorsykkelen, 

bare ved et lett push på den 

ene styreholken. Bremseøvelsen 

ble lagt opp som et aldri så lite 

dragrace. To og to startet samtidig 

med det mål å få opp skikkelig fart 

på langstrekka, for så å bremse til 

stillstand ved en markør. Morsomt. 

Det er flere av oss BMW-førere 

som har betalt en del lapper for 

ABS-bremser. Da var det også veldig 

kjekt å kjenne hvordan en slik 

teknisk detalj egentlig fungerer. 

Den mest heftige kjøringen ble utført 

av en av styrets representanter 

(som dere har lagt merke til blir 

ikke navn nevnt her). En R1100RT 

på bakhjul ut fra startblokka er et 

heftig skue. Og når oppmerksomheten 

til publikum først var fanget, 

benyttet han muligheten til å demonstrere 

hvordan en defekt ABSbremse 

fungerer. RT’en la igjen en 

skikkelig lakris på asfalten med 

heftig røyk fra bakdekket. Slike 

styrerepresentanter vil «BMW MC 

Trøndelag» ha! 

Til slutt var det frikjøring der alle 

elementer skulle trenes på. Fortsatt 

var ikke målet å nå raskeste 

rundetider. Målet var læring innenfor 

det tempo som hver og en fant 

behagelig. Junior hos oss klarte 

liksom aldri å slutte. Han, pluss 

en til sørget for ambulansepersonellet 

måtte stå til disposisjon tida 

ut. Så sovnet han også umiddelbart 

når vi kom tilbake til hytta. 

Oppsummering 

Takk for en knakende lærerik og 

morsom helg. Det skjedde ikke en 

eneste skade på kurset, bortsett 

fra ei defekt bensinpumpe på 

en rød R1150RS (navn fortsatt 

ikke nevnt). I tillegg er ca 1/5 av 

sidestøtta på min R1100S skrapet 

vekk! Kanskje er det andre 

som mangler noe også. At folk 

hadde tatt seg ut på kurset fikk vi 

bevis for på fredags kvelden. Ble 

ikke seinkveld på noen, og det 

lille inntaket av god drikke foran, 

under og etter maten, virket bare 

søvndyssende J. Til slutt har vi 

en bestilling: Alle deltakere på 

førerutviklingskurset i år håper at 

«BMW MC Trøndelag» arrangerer 

kurs på ACR også i 2008. 

Rapport fra Eldsterådet 

Tekst: Vidar J. Husa 

Etter utallige oppfordringer bryter 

vi opp de støle leddene våre og 

blåser støvet av skrivemaskinen 

igjen. Sliter litt med å få deler til 

den gamle Remington, men vi er 

jo ingen ungdommer selv lenger 

heller. Vi reagerer med glede på at 

Hilde på vestlandet er i gang med 

sine fortreffelige garasjerapporter 

igjen og ikke minst æresmedlemskap 

i klubben. Vel fortjent Hilde. 

Vi har som vanlig deltatt på noen 

treff i inn og utland i år også, men 

vi må fremheve spesielt to treff 

som har vært særdeles vellykket. 

På delt førsteplass ligger Kirkenærtreffet 

og treffet på Dokka. Kirkenær 

husker ikke verken visepresidenten 

eller sekretæren så mye 

av. Pga været og depresjon over at 

halve sommeren faktisk var oppbrukt, 

og på den andre siden gleden 

over å se igjen hyggelige BMW 

venner, ble det fortært litt for mye 

etanol på både fredag og lørdag. 

Presidenten som er en stødig kar, 

kunne på søndag ettermiddag 

oppsummere helgens begivenheter 

og slo fast at treffet hadde vært 

usedvanlig bra som vanlig. Et lite, 

uhøytydelig og kjempekoselig treff. 

Igjen en stor takk til Tove og Terje 

for dette arrangementet som flere 

BMW kjørere burde få med seg. 

Gjøvik-gjengen skal også ha en 

stor takk for nok et vellykket arrangement, 

selv om det til tider var kø 

på dass i rushtiden og at meteorologene 

løy så det rant av dem med 

tanke på spådommer om sol. Det 

siste er selvfølgelig Kai helt uten 

skyld for. 

et under at de to greide å bli enige 

om kjøp og salg. (Miraklenes tid 

er ikke forbi.) Vi gleder oss til å se 

denne R 75/5 ferdig restaurert da 

visepresidenten har et usedvanlig 

godt håndlag med gamle motorsykler 

og kvinnfolk. 

Et annet under er at sekretæren 

som har vært ihuga K-fan, har 

blitt lykkelig eier av en R 75/6 

med rådebank. Sekretæren som 

er positiv av natur sier at lyden av 

metall mot metall gir seg ved et 

visst turtall og at gule propper og 

fartsvind eliminerer denne lyden. 

Visepresidenten gnir seg i hendene 

og venter på den store smellen, 

slik at han blir kvitt en del deler til 

blodpris. Han har mye død kapital 

liggende rundt på diverse lager i 

Østfold som skulle vært omsatt i 

klingende mynt. 

Eldsterådet kan ikke ha unngått å 

få med seg at det er en debatt om 

utseende på klubbmerket. Vi er litt 

delt i dette synet da sekretæren 

synes at nåværende merke kanskje 

hadde passet bedre i en båtforening 

enn i en MC-klubb. Men han 

er jo en mann av få ord og litt 

beskjeden, så han lar de eldste 

få avgjøre. Vi har kommet frem til 

at merket i og for seg er bra, men 

skulle vi driste oss til å komme 

med en betraktning så bør båten 

snues. Den seiler etter vår mening 

feil vei. Sekretæren har også fått 

refs av presidenten for å ikke ha 

flyttet seg til riktig hjørne på treffplassen 

i Dokka ved avstemningen 

under årsmøtet. Grunnen til at 

sekretæren ble sittende ved denne 

begivenheten, var at han plutselig 

fikk ei pen jenta fra Trysil på fanget 

under årsmøtet. Dette hadde 

ingenting med klubbmerke å gjøre, 

fnyste presidenten, men som gutt 

hadde han likevel en viss forståelse 

for det inntrufne. 

Igjen oppfordrer vi alle BMW-kjørere 

til å ta det pent på veiene i 

høst og betrakte alle bilister like 

uberegnelige som norske sommere. 

Eldsterådet. 

Sekretærens nye hobby. Det gikk ikke mange 

milene før visepresidenten ble kvitt en del 

deler. Ørepropper og fartsvind hjalp visst ikke 

mot rådebank. Men det var morsomt, så lenge 

det varte. Gleden og entusiasmen til gammelbokser 

har fått en liten knekk. Nei K er tingen. 

En annen viktig begivenhet i år er 

at visepresidenten og BMW-spesialist 

Anders har greid å bli enig om 

en forretning, der prisen på skrotet 

er konfidensielt. Det er rett og slett 



Leserinnlegg 

Hei igjen alle BMW-venner 

Så er atter en MC-sesong snart over for oss 

som bare kjører på sommertid. Sesongen 

i år kom tidlig i gang med brukbart vær, 

men det var kaldt. Første tur for min del 

var 15.03. 1.mai runden rundt Mjøsa var 

jo som vanlig den offisielle åpningen med 

flott vær og kjempegod oppslutning av 

klubbens medlemmer. 

Første lengre tur var Fjordrallyet i Leirvik. 

Det var i alt 13 av våre medlemmer som 

tok turen, og det syntes jeg var meget bra. 

Tom og jeg reiste på mandag og hadde en 

kjempeflott rundtur i strålende vær. Trondheim, 

Kristiansund, Atlanterhavsveien til 

Bud. Videre til Innvik, hvor Hogne og Siv 

Hege tok imot oss på sedvanlig vis, er alltid 

hyggelig å komme til dem. Videre gikk 

turen til Førde hvor Pål Dahl hadde ordnet 

med grillmat og en god seng. Takk til deg 

for en hyggelig kveld og en fin tur sammen 

til Leirvik. PS. Det er bare å ringe hvis det 

er noen som har en gammel Tempo som 

ikke vil starte. 

Fjordrallyet gikk for seg i vante former med 

grilling og en liten fest (stor) på fredagen, 

så ikke alle av oss var i stand til å være 

med på den flotte turen dere hadde arrangert 

på lørdag. 

Tirsdags-turene har gått som planlagt men 

med meget variert oppmøte. Så mitt ønske 

er at våre medlemmer skal bli enda flinkere 

til å støtte opp om våre aktiviteter. Været er 

vel kanskje en god forklaring, siden det her 

på Østlandet har regnet så og si uavbrutt 

siden sankthans. 

BMW-treffet 2007 var det oss i «BMW 

Club Gjøvik og omegn» som sto for i år. 

Stedet var Dokka camping og tidspunktet 

var første hele helgen i august. Jeg 

benytter anledningen til å komme med 

en oppfordring til medlemmene av BMWklubben 

Norge. Hvis dere er interessert i 

at lokalklubber skal ta på seg et så stort 

arrangement som BMW-treffet, må dere bli 

flinkere til å støtte opp. Som dere sikkert 

vet er det ikke akkurat venteliste på å få 

arrangere treffet. Hva er grunnen til dette 

Jeg lar spørsmålet stå ubesvart, tenk over 

dette selv. Jeg sender en takk til alle dere 

som møtte opp og støttet oss, dette er ikke 

kritikk til dere 270, men til alle dere andre 

som av en eller annen grunn ikke kom. Må 

det være hotell Men nok pepper for denne 

gang. Jeg vil gjerne takke alle våre medlemmer 

i «BMW Club Gjøvik og omegn» for en 

fantastisk innsats både før, under og etter 

treffet. 

Så var det siste treffet for min del i år da, 

Grindaheim, bedre kjent som gamle Troll- 

Rally. Treffet var like koselig som alltid 

(kanskje årets høydepunkt for min del). Her 

kommer det masse hyggelige folk på mange 

forskjellige sykler, alt fra 07-modeller som 

fortsatt lukter Elcon-finans til de gamle 

traverne hvor blytilsetning og oljelukt har 

hovedrollen. Men det er jo dette mangfoldet 

som skaper entusiasme og sjarm. Her er 

alle velkomne. Jeg må ærlig si at jeg savner 

denne entusiasmen av BMW klubbens medlemmer. 

Vi har nesten blitt en egen liten 

klubb innad i BMW-klubben vi som stiller 

opp på det meste. Vi har det hyggelig vi, 

men ser gjerne at vi blir flere. 

Ha en riktig god høst og forvinter, så blir 

vel første møtet for oss på Gjøvik, Skumsjøen 

i mars måned. 

Med BMW-hilsen, Kai Hansen. 

R1200 GS nr. 100.000 er produsert! 

Den 27. juli i år ble nr. 100.000 av 

R1200 GS produsert, dvs. 84.373 

eksemplarer av standardmodellen 

+ 15.627 av GS Adventure er 

produsert siden 2004. Ingen annen 

BMW-motorsykkelmodell har blitt 

bygd i så stort antall og på så kort 

tid siden introduksjonen. I 2006 

ble 31.138 enheter solgt på verdensbasis, 

noe som gjorde den til 

BMWs bestselgende modell. 

GS-konseptet står for «Gelände 

Strasse», dvs. terreng/vei – begge 

deler håndterer den ypperlig. GS’en 

ble tidligere betraktet som en 

nisjeprodukt, som bare globetrottere, 

gruskjørere og «ørkenracere» 

hadde interesse av. Den har nå blitt 

«mainstream» på grunn av sine 

egenskaper slik som fjæring, ergonomi 

og komfort for lange dager i 

sadelen. 

På bildet fra fabrikken, foran nr. 

100.000, står Hermann Bohrer, 

visepresident på Berlin-fabrikken, 

H.-P. Kemser, leder for monteringsavdelingen, 

Volker Schmidt, 

arbeiderforeningen. 

Foto: BMW 

Takk for et hyggelig treff på 

Dokka. Hadde en fantastisk 

ferie i Skottland, smale veier, 

svinger og god mat med utmerket 

drikke til. På noen av 

disse veiene var det to skilt 

som jeg ikke vet hva betyr og 

her trenger jeg hjelp. 

Baard Sveen 



Brukertest: 

Sportssykler ! 

wroom – wroom 

Dette er den første artikkelen hvor 

vi tester BMW motorsykler. Denne 

brukerundersøkelsen er vurdert ut 

fra følgende kriterier: 

1. Motor 

1.1. effekt 

1.2. gir / utveksling 

1.3. dreiemoment 

1.4. vibrasjon 

2. Kjøreegenskaper 

2.1. vanlig vei 

2.2. grus / dårlig vei 

2.3. håndtering / vekt 

2.4. bremser / sikkerhet 

2.5. vind 

2.6. sittestilling 

2.7. fjæring 

3. Diverse 

3.1. pakkemuligheter / bagasje 

3.2. passasjer 

Hva er mer naturlig enn å starte 

med det raskeste – sportssykler. De 

utvalgte er: 

F800 ST – R1200 S – K1200 R sport 

Syklene har vi hentet fra konvoien 

BMW Norge har reist rundt 

landet med i løpet av sommeren. 

Vi starter like godt med den minste 

av de testede sportssyklene: 

F 800 ST 

Forskjellen mellom S og ST er 

minimal. En nykommer i et nytt 

segment for BMW. En helt ny 

motor som er ukjent i BMW sammenheng, 

overrasker de fleste. 

85 HK krever høyere turtall, men 

er lett å kjøre. Dette er en rimelig 

modell for å bli kjent med BMW 

sitt motorsykkelprogram. 

Dette mener testpanelet om 

F 800 ST: 

Per Erik: 

Sykkelen gir umiddelbart et 

godt inntrykk. Motorens krefter 

i forhold til vekt er tilfredsstillende. 

Lett å håndtere, samt at 

kjøreegenskapene på ulike veidekker, 

deriblant grus, er gode. 

Et positivt bekjentskap av en ny 

Testpanelet er erfarne 

motor syklister som har eid 

ulike BMW motorsykler: 

Per Thore Radeid. Kjører i dag 

R 1150 R. Tidligere kjørt 

K100RS – K1200RS 

Finn R. Korsrud. Kjører i 

dag K 1100 LT og 

R 1100 GS 

Per-Erik Winther. Kjører 

i dag K 100 RS til og fra 

jobb, ellers K 1200 RS 

(mørk blå og alltid med 

ryggsekk) 

Av Ketil Stein, R 1200 GS Adv. 

type BMW motorsykkel. En typisk 

til og fra jobb sykkel, men da må 

speilene byttes ( særlig for urbane 

forhold ). De er ubrukelig! Alternativ 

finnes hos diverse utstyrsleverandører. 

Finn: 

God motoreffekt på høyere turtall, 

men vibrerer litt under 3000 rpm. 

Ikke direkte plagsomt. God girkasse 

med kjente ulyder. Sykkelen 

er meget lettkjørt og styringssikker 

på ulike underlag. God fjæring, 

men mangler vindbeskyttelse. 

Per Thore: 

Dette er ikke en BMW. Sykkelen 

er lett av vekt, lett å kjøre – dvs. 

god å håndtere i trafikken – men 

virker forskjellig fra mine BMW 

erfaringer. Sittestilling og fjæring 

virker middels god og motor villig 

på turtall. Sikkerhetsmessig ved 

oppbremsing virker normalt, men 

oversikten bakover hemmes av 

dårlige speil. Trafikkfarlig ! 

Dette var panelets erfaringer med 

den minste nykomlingen. Nå skal 

vi bevege oss opp noen kubikk til 

R1200 S 

Dette er en videreføring av tidligere 

R 1100 S, en sportssykkel 

med turmuligheter – les. bagasjebokser. 

Testsykkelen er utstyrt 

med Øhlins dempere og Akrapovic 

eksosanlegg. Jeg kjørte sykkelen 

en dag i området rundt Mjøsa 

på ulike veier. Motoren med sine 

122 HK virker meget sportslig og 

morsom å kjøre. Setet virker som 

at det er laget for en moto-gp sykkel, 

men er perfekt for sportslig 

kjøring. Og dette er sykkelen for 

sportslig kjøring!! Lyden fra Akrapovic 

anlegget får benmargen til å 

vibrere, samt at bremser og håndteringen 

gir den sikkerhetsfølelsen 

man skal ha på en slik sykkel. 

Sammenlignet med min R 1200 

Siste sykkel ut i denne testen er 

K 1200 R sport 

Jeg hentet denne sykkelen på 

Hamar en fredag ettermiddag for å 

kjøre til Oslo. Lett overskyet og fint 

for MC-kjøring. Fant første mulighet 

til å komme bort fra E6. Kjørte 

på fine svingete veier sørover. 

Dette er en ekstrem motorsykkel. 

Med sine 163 HK og 215 kg har 

den en utrolig akselerasjon. Kjøring 

ved lav hastighet og lavt turtall 

er den urolig. Kommer du opp 

i hastighet og kjenner g-kraften 

i svingene, da er denne sykkelen 

i sitt rette element. Den stopper 

meget fort med gode bremser. 

Utrolig lett å kjøre, men ingen nybegynnersykkel 

– selvfølgelig. Den 

har et godt sportslig sete og med 

motorens rå krefter, er ikke akselerasjon 

ved forbikjøring noe problem. 

Jeg måtte en tur på E6 til 

slutt. Det var en fryd å «stramme 

wiren» slik at hjelmen var i ferd 

med å forlate hodet og føle at bakdekket 

skiftet posisjon på felgen. 

SG Adv. er det utrolig mye asfalt 

under beina når man må stoppe 

på rødt lys med denne sykkelen. 

Den er lav og limer seg til asfalten 

under kjøring på svingete veier. 

Dette mener testpanelet om 

R 1200 S: 

Finn: 

Utpreget sportslig sykkel med 

manglende sitte- og turkomfort. 

Lettkjørt på alle underlag. Motoren 

trenger turtall, men da var den 

meget sterk uten vibrasjoner og 

med fantastisk lyd. Dette er en 

sportssykkel for dagsturer. 

Og dette er panelets dom: 

Per Thore: 

Fantastisk motorsykkel. Jeg gir 

5-ere og 6-ere (6 er best) på alt. 

Dette er den ultimate sportssykkel. 

Akselerasjon, bremser, fjæring og 

håndtering er bare topp. Skulle jeg 

ønske en forandring, er det bedre 

sete og savner hovedstøtte. 

Finn: 

En kraftpakke av de sjeldne. Helt 

nytt for BMW. Motor og kjøreegenskaper 

får høyeste karakter. Sykkelen 

kjører akkurat dit du ønsker 

og stopper slik du ønsker. Setter et 

spørsmålstegn ved pakkemuligheter 

og noe irriterende 

fartsvind. 

Per-Erik: 

Hestekrefter og dreiemoment 

i massevis. 

Motoren er god både 

på lande veien og i 

byen uten noen form 

for vibrasjoner. Fin 

sportslig sittestilling 

Per-Erik: 

Motoren drar friskt og akselerer 

svært bra. Testsykkelen er utstyrt 

med Akrapovic eksosanlegg som 

gir ekstra dimensjon i kjøringen. 

Landeveiskjøring krever høyt turtall 

uten at jeg merker sjenerende vibrasjoner. 

Sittekomforten er bedre 

enn den «planken» som utgjør 

setet, ser ut til å gi. Det lille kåpeglasset 

er effektivt for fartsvind 

og bremsene er meget presise. Responsen 

ved gasspådrag gir behov 

for å følge med på speedometeret. 

Uten bagasjemuligheter, er dette 

en solosykkel for spennende dagsturer. 

Per Thore: 

Denne sykkelen har en fantastisk 

motor, godt dreiemoment og god 

utveksling til sportslig kjøring. 

Sportssykler skal gå på høyt turtall! 

Jeg føler sykkelen oppfører 

seg fint på ulike veiunderlag og er 

lettsvingt. Ved hard oppbremsing 

suger sykkelen seg til asfalten. 

Flotte bremser! Sittestillingen passer 

ikke meg ( for mye fremoverbøyd 

) og setet er ubrukelig. Skulle 

ønske det var en hovedstøtte. 

– lett fremoverbøyd – bak en halvkåpe 

som skjermer godt i «norske 

hastigheter». Styringen er presis og 

sykkelen nærmest går på skinner. 

Svingegenskapene er også svært 

gode, men nedbrekket litt tyngre 

enn forventet. Dette er et av de 

beste MC-kjøpene som kan gjøres i 

dag. Passasjerkomforten er neppe 

tilfredsstillende på lange turer. 

Skulle hatt bedre bagasjeløsning. 

Dette er den første av flere bruker 

tester. I neste nummer skal 

«GRABBEN» (Gro Rabben – også 

kalt «villdyret på grus») – teste 

enduro – følg med. 



Med grus 

mellom tenna! 

Tekst og foto: Pål A. Dahl 

GS kjørere og GS’er i alle aldre, farger og fasonger 

møttes på Finnskogen 6. – 9.september for 

6. gang på «International Norwegian GS-Meeting». 

Hovedpoenget er å få kjørt mest mulig på 

Finnskogens fantastiske nettverk av grusveier. Et fint 

sosialt miljø blir det også når entusiaster treffes. 

På Dragonmoen Camping midt i hjertet av 

Finnskogen har generalen i «Allroad-MC», 

Oscar Egeberg, for 6. gang invitert og 

samlet en gjeng med GS entusiaster. Deltakerne 

kommer fra Norge, Sverige, Nederland, 

Danmark og Tyskland - og det kjøres 

fra morgen til kveld/natt. 

Tilbudene er mange for dem som vil være 

med på noe organisert. I år var Gjermund 

Frosta (kjent for mange som Dakar-deltager) 

der som instruktør på en Enduro 

Workshop, og mange var med på dette. I 

et sandtak fikk vi veiledning og tips om 

grunnleggende kjøreteknikker på ugreit 

underlag. Og det grunnleggende er blikket 

– du havner der du ser, å slappe av og 

finne balanse på sykkelen. Riktig bruk av 

blikket gir økt balanse, og når du opplever 

god balanse og at sykkelen går dit du vil, 

kommer også den avslappende kjørestilen 

og det flyter fint. 

og sistemann er de samme hele 

tiden, mens nummer 2 naturligvis 

rullerer. Og det er lov å kjøre seg 

oppover mot teten etter at du har 

vært veiviser. 

BMW Norge stilte opp med en 

HP2 og en G650 Xchallenge som 

ble testet av mange, og de sponset 

Gjermund Frosta som instruktør. 

Veldig bra og tusen takk! HP2 får 

gode tilbakemeldinger fra alle, selv 

om Frosta mente at den ble enda 

bedre med progressive fjærer foran 

(en av deltagerne hadde en slik 

med), men G650 var ikke fullt så 

populær. Jeg hadde den 2-3 timer 

i grustaket og ble veldig god kompis 

med sykkelen. Hadde jeg fått 

anledning til å tilpasse den til min 

høyde/vekt, hadde vi nok kunne 

blitt skikkelig gode kamerater. Litt 

uvant at den plutselig kutter når 

turtallet blir for lavt, men alt er en 

tilvenning. 

«Norwegian GS-meeting» er et 

fantastisk MC-treff, og det eneste 

jeg vet om der teltplassen er tom 

på formiddagen og der det er ro 

i leieren ved midnatt. Da vil folk 

sove, for en hel dag i skogen gir 

slitne kropper og godt nattesøvn. 

Tusen takk til Oscar og gjengen 

hans! 

Mange er nok engstelige for om de er gode 

nok til å være med på et slikt «grustreff». 

Turene kjøres med ulik vanskelighetsgrad, 

og etter et system som gjør at alle blir tatt 

godt vare på, uansett ferdigheter. Nummer 

2 i rekka stopper i alle kryss og står som 

veiviser til sistemann er kommet. Første- 

Gro Rabben 

«Gruser’n» – Oscar Fr. Egeberg 



Besøk fra det 

fjerne Østen 

Tekst og bilder: Odd A. Steinlein 

Jeffrey «JJ» Polnaja kommer helt fra 

Indonesia til lille Norge på motorsykkel! 

Han er den første indonesier som kommer 

til å kjøre verden rundt på motorsykkel, hvis 

han lykkes. Det tyder alle ting på: Han har 

allerede klart seg gjennom mange krevende 

situasjoner. Slik som snøstorm i Himalaya, 

å bli påkjørt av fyllekjører i Pakistan, bli 

beskutt av snikskyttere i Afghanistan, kjøre 

uten GPS og med ødelagt sykkel gjennom 

ørkenen i Afghanistan. Heldigvis fikk han 

hjelp til å reparere sykkelen i Iran. 

Før han kom til Norge hadde han vært innom Indonesia, 

Singapore, Malaysia, Thailand, Kambodsja, Laos, 

Vietnam, Kina, Bhutan, Nepal, Bangladesh, India, 

Pakistan, Afghanistan, Iran, Emirates, Oman, Saudi 

Arabia, Jordan, Egypt, Libya, Tunisia, Algeria, Marokko, 

Portugal, Spania, Frankrike, Belgia, Tyskland, 

Storbritannia, Nederland og Danmark – foreløpig ca. 

70000 km. 

BMW-klubben sammen 

med Jeffrey. 

F.v. Ole Hoem, Johnny 

Bergersen, Jeffrey, 

Ivar Aas, Per Hess og 

undertegnede. 

Bildet til venstre: 

Viseambassadøren, 

Mansyur Pangeran 

ønsker oss 

velkommen i 

residensen. 

BMW-klubben var invitert til den indonesiske ambassadørens 

residens på Bygdøy for å treffe Jeffrey, 

lørdag 18. august. En «engere» krets av klubben 

(Ivar Aas, Johnny Bergersen, Ole Hoem, Per Hess og 

undertegnede) møtte ham. Jeffrey hadde kommet 

to dager før for å feire Indonesias 62. nasjonaldag, 

17. august, i Oslo. Det er 62 år siden frigjøringen fra 

Nederland i 1945. Indonesia er et stort land i Asia, 

landarealet er 1,826,440 km2 og det har en befolkning 

på ca 235 mill. Til sammenlikning 

er Norge på 307,442 km2 og med en 

befolkning på 4,6 mill. Det bor ca. 500 

indonesiere i Norge – de fleste i Oslo-området. 

Nylig har Indonesia inngått en avtale 

med Norge om utvikling av oljeindustrien 

i landet, de er som Norge en betydelig 

oljeeksportør. Statoil har opprettet kontor i 

Jakarta. 

Mange fra staben ved ambassaden møtte 

oss, så dette besøket hadde fått stor oppmerksomhet. 

Vise ambassadør Mansyur 

Pangeran var vert for den meget hyggelige 

mottakelsen, hvor vi fikk smake litt indonesisk 

mat i stilige omgivelser på Huk Aveny. 

Vi fikk også en gjennomgang av prosjektet 

til Jeffrey ved at han viste film og bilder 

fra turen sin hittil. Turen startet i 20. 

april 2006 og skal vare til 2011. Idéen 

er å kjøre gjennom 100 land for å vise et 

fredelig sinn og for å fremme fred - «Ride 

for Peace». Til sammen vil det bli rundt 

330.000 km. 

Jeffrey (født i 1962) har lang fartstid som 

motorsyklist, han startet som 16-åring med 

en Honda CB100 og kjørte 1600 km fra 

hjembyen Bandung til Bali. Det var da han 

fikk øynene opp for at en enkel motorsykkel 

er et flott «eventyrredskap». Senere har 

han kjørt en 1952 modell BMW R25 og 

en 1955 modell R50. På R50’en ble han 

nesten drept i en ulykke og brakk mange 

knokler i kroppen, men kom seg på sykkelen 

igjen etter tre måneder. 

Per Hess, Jeffrey og Ivar 

Aas i prat ved buffeten. 

Foran Nobels 

Fredssenter 

Så han har lagt karrieren på hylla for en 

stund – en fabrikk som produserer gummideler 

til lette motorsykler. (Ting kan tyde å at 

han har penger i ryggen.) Han har også jobbet 

som «road captain», dvs. guide på motorsykkelturer 

i hjemlandet. Forut for denne 

turen har han vært mange eventyrturer i over 

alt i Indonesia, Asia og USA. En spesialbygd 

BMW R1150 GS Adventure er redskapen han 

bruker for å komme seg rundt. Sykkelen er 

kalt «Measa» - den lille bøffelen, et sterkt og 

utholdende dyr. GS’en ble også valgt for sin 

komfort og lastekapasitet, noe som trengs 

for å hold ut over lange distanser. JJ kjører 

mellom 300 og 500 km hver dag på for det 

meste små veier. På denne måten møter han 

folk i deres naturlige omgivelser for å erfare 

landenes sanne natur. Storbyene unngår han, 

der oppnår en ikke så lett kontakt. 

Etter mottakelsen tok BMWklubben 

Jeffrey en liten 

runde i Oslo. Første stopp 

var ved Nobels Fredssenter, 

deretter Vigelandsparken og 

så Frognerseteren. Vi ønsker 

Jeffrey alt hell og lykke på 

veien. Søndag 19. august dro 

han til Stockholm og deretter 

videre til Øst-Europa. 

Et mer fyldig sammendrag om Jeffrey kan 

du lese på hans hjemmeside: http://www. 

rideforpeace.info/og på BMW UK’s side: 

http://www.worldofbmw.co.uk/content/article.asparticle=861&artDate=08/08/2007 



PORTO BETALT 

VED 

INNLEVERINGEN 

P.P. 

NORGE/NOREG 

HP2 Sport 

Den nye HP2 Sport ble vist på 

MC-messen i Paris (28. sept. – 

7. okt.) og er en skikkelig godbit 

for dem som har tro på bokserpower: 

133 hk / 8750 rpm, 115 

Nm / 6000 rpm og «rødmerke» på 

hele 9500 rpm er de vitale målene 

på den sprekeste BMW-bokseren 

til nå. Tørrvekten oppgis til nesten 

«japanske» 178 kilo. Kjøreklar er 

den bare 199 kilo! 

Dette er den letteste, kraftigste og 

mest sporty bokseren noen sinne. 

Den tredje modellen i HP-modellrekken 

er designet for seriøse 

sportsmotorsyklister og har flere 

løsninger som tidligere har vært 

forbeholdt racingbanen: Girskiftassistent 

(giring uten å clutche), 

MotoGP dashboard, smidde aluminiumshjul, 

radielt monterte bremsekalippere 

etc. Teknisk sett er 

HP2 Sport mye basert på R1200 

S, men det er en helt uavhengig 

modell med mange detaljer fra 

endurance racing. Det viktigste er 

fullstendig nye sylindertopper - det 

er doble overliggende kamaksler 

som åpner ventilene direkte med 

lette «slepearmer», dvs kammene 

trykker ned en arm – mellom et 

oppheng og ventilen. På denne 

måten kan en også redusere høyden 

på toppen med hele ti mm. 

En annen gevinst med slepearmer 

er at turtallet kan økes, maks er 

9500 rpm. For første gang siden 

RS 54 løpsmotoren på 50-tallet, 

har BMW nå en boksermotor med 

to overliggende kamaksler. Ventilene 

er større enn på R1200 S og 

montert radielt i forbrenningskammeret, 

det gjør at en ikke lenger 

trenger to tennplugger. Inntaks- og 

utblåsningskanalene er optimalisert, 

det er smidde stempler. Eksosanlegget 

av rustfritt stål ligger 

meget smalt under motoren. 

Returadresse: BMW Klubben Norge, 

c/o Ole Bjerkadal 

Dyre Halses gate 12, 7042 Trondheim 

En eksklusiv detalj fra racing er 

«girskiftassistenten» som sammen 

med en femtrinns, tettsteget girkasse 

gjør det mulig å gire uten å 

måtte lette på gassen eller bruke 

clutch – første gang levert på en 

serieprodusert motorsykkel. I gitterrørrammen 

sitter et fjæringssystem 

fra Öhlins og bremser fra Brembo. 

Styre og fothvilere i smidd aluminium 

kan justeres. 

Sykkelen vil produseres i en begrenset 

serie og være på markedet 

neste år. Flere tekniske detaljer i 

pressemeldingen fra BMW, se: 

http://bmw.mc.no/documents/bmw_ 

hp2_sport_gb.pdf 

BMW melder at i 2008 vil de delta 

i flere klassiske endurance race og 

i 2009 vil et nytt kapittel om BMW 

roadracing skrives. BMW skal delta 

med et eget team i VM for Super 

Bike, nærmer detaljer kommer 

senere. 

ISSN 1500-2640

2007 nr. 3 - BMW Klubben Norge

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?