2007 nr. 3 - BMW Klubben Norge

bmw.mc.no

2007 nr. 3 - BMW Klubben Norge

BMW Klubben

Norge

Medlemsblad for BMW Klubben Norgenr. 3-2007 – 7. årgang

Samferdselsminister Liv Signe Navarsete «godkjenner»

redaktørens sykkel, ved åpningen av ny motorvei

mellom Askim og Momarken 31. august 2007.

Bildet er tatt ved Slitu av Odd A. Steinlein.


BMW Klubben

Norge

Medlemsblad for BMW Klubben Norgenr. 3-2007 – 7. årgang

Innhold

Side

Redaktør:

Odd A. Steinlein

Skjellestadhagen 11

1389 Heggedal

E-post: odd.steinlein@online.no

Redaksjonsmedlem:

Per Hess

E-post: per@perhess.com

Annonsepris: kr. 3000,- for helside, ett innrykk.

Frist for innsending av stoff til nr. 4 – 2007

er 1. desember.

Originalfremstilling: Protoform, Oslo

E-post: post@protoform.no

Trykking og utsendelse: Molvik Grafisk, Bergen

Opplag: 2000 eks

Styret i BMW Klubben Norge

2007 – 2008

Formann:

Pål A. Dahl

Mobil: 907 26 095

E-post: paal.dahl@mentor.no

Nestformann:

Ole Bjerkadal

Mobil: 911 57 111

E-post: olebmw@epost.no

Kasserer:

Jennor Jakobsen

Mobil: 928 33 285

E-post: jennor.jakobsen@norgespost.no

Redaktør:

Odd A. Steinlein

Mobil: 412 85 477

E-post: odd.steinlein@online.no

Styremedlem, Trøndelag:

Petter Sollie

Mobil: 958 90 260

E-post: petter.sollie@eu.weatherford.com

Styremedlem, Øst-Norge:

Per-Erik Winther

Mobil: 911 66 225

E-post: per-erik.winther@horwath.no

Klubbens offisielle adresse er:

BMW Klubben Norge

c/o Ole Bjerkadal

Dyre Halses gate 12

7042 Trondheim

Klubbens hjemmeside: bmw.mc.no

Side 6

Dokka

Side 12

Ny E-18

Side 14

R 75/6

Side 16

BMW treff

Side 20

ACR

Side 26

Brukertest

Side 30

Besøk

4 Leder

Nye medlemmer

5 Årsmøtet

Hvorfor ønsker vi å skifte

klubbmerke

6 Dokka ga rom for årets treff

8 Historien om Olivia

10 TREFF på TREFF

12 BMW-klubben åpnet ny E-18

14 Fra anonymitet til «kjendis» på

bare tre uker

BMW R75/6 1975 modell

15 TFL coolsystem

Test: Airhawk sittepute

16 BMW Motorrad Days 2007

18 Svenske BMW MC Klubbens

treff og årsmøte

20 BMW MC Trøndelag på

Arctic Circle Raceway

23 Rapport fra Eldsterådet

24 Leserinnlegg

25 R1200 GS nr. 100.000

26 Brukertest av sportssykler

F 800 ST

R1200 S

K1200 R sport

28 International Norwegian

GS-Meeting

30 Besøk fra det fjerne Østen

Jeffrey «JJ» Polnaja

32 HP2 Sport

BMW-bladet nr. 3 – 2007 3


Klubben vokser!

Hver uke drypper det inn nye medlemmer

som har registrert seg på

nettet. Snart er vi mer enn 1500,

det mangler bare rundt 20 når jeg

skriver dette. Jeg tror vi kan nå

dette målet før nyttår – og i fjor

ved nyttårstid var det ca. 1320.

Denne økningen må vi være veldig

fornøyde med, men det krever at

alle fortsetter med det bra arbeidet

som har vært gjort fram til nå.

Et virkemiddel for å tiltrekke seg

nye medlemmer er gode treff –

folk forventer «valuta for pengene»

når de melder seg inn i klubben.

Det er et stort arbeid å arrangere

noe som tilfredsstiller mange,

hvilket Gjøvik og BMW-eigarlaget

sikkert kan bevitne. De gjorde en

kjempejobb begge to. Derfor tror

vi klubben må ha en metode for

erfaringsoverføring og et praktisk

opplegg som kan gjenbrukes mest

mulig hvert år – slik blir det lettere

for neste års arrangør.

Vi trenger også lokallag som med

tiden kan ta på seg treff. Grunnlaget

er der, men alle lag må starte

opp i det små. Styret vil være behjelpelig

med dette, det skal ikke

Medlemsnavn Poststed Sykkeltype

Erik Jensen OSLO F800ST

Ørjan Jenssen OSLO K1200R

Rune Wold OSLO R100T

Jan-Erik Næss OSLO R1200RT

Jim Lyseggen OSLO K1200RS

Per Erik Frøyen RYKKIN R1200GS

Ståle Aanonli TROLLÅSEN K1200S

Kjell B. Jørgensen FJELLHAMAR R1200RT

Espen Karlsen MOSS R1200GS

Charles Skyum FREDRIKSTAD R1200C

Bjørn Torp RÅDE K100LT

Tone Herlovsen ROLVSØY R1100RT

Dag Erikstad GREÅKER K1200GT

Stefan H. Tørresvoll SARPSBORG 650GS

Henry Arnfinn Vangseng HALDEN K1200LT

Jan Gundelsby RAKKESTAD K1200S

Ole Jørgen Veiby FETSUND K1200GT

John Egil Nilssen FLATEBY K1200GT

Morten Strøm Enersen ENEBAKK R1100GS

Trond Egil Føsker LEIRSUND R1150GS

mye til. Kanskje blir det også flere

som ønsker å være med i klubben

Å videreutvikle BMW-bladet langs

den linjen vi har lagt oss på til nå

er viktig - for å vise bredden i hva

klubbens medlemmer gjør, samt

å fange opp nyheter som er av

interesse for mange. Det skal være

interessant å være medlem.

Nettsiden er også en viktig del av

kommunikasjonen med medlemmene.

Til nå har det bare vært de

viktigste nyhetene redaktøren selv

har klart spore opp og fått tid til

å legge ut. Det blir lett for lite tid

når han samtidig skal lage bladet.

Ikke for å klage, men vi trenger

flere medarbeidere som kan jobbe

med stoff til bladet og nettsiden.

Jeg har kandidater, men tar gjerne

i mot flere.

Noe som kan gjøre nettsiden mer

interessant, er å innføre et forum

hvor medlemmer (via innlogging)

kan legge ut spørsmål eller gi svar

på problemer. En gammeldags

e-postliste duger ikke lenger, ikke

mange ønsker å bli oversvømmet

av irrelevante mail’er hver dag. Da

vi la ned den gamle listen for to

Nye medlemmer i BMW Klubben Norge

Morten Myhre GJERDRUM K1200GT

Svend Arvid Nilssen KONGSVINGER R1100R

Svein Løvberg HOKKÅSEN

Per Gustav Næsbak ELVERUM R1150GS

Ragnar Ugelstad KROKSTADELVA R1200RT

Arvid Mikkelsen SANDE I VESTFOLD K1200LT

Roy Rikardsen BERGER R1200RT

Svein-Erik Geitsund BERGER R75/5

Jan-Erik Johansen HORTEN R1100RS

Tom Nilsen LARVIK R850RT

Jon Håvard Bakken HØNEFOSS G650

Øivind Ryhagen PORSGRUNN K1

Bjørn Apland HERRE K1200LT

Sven A. Sæbøe STAVANGER R1200GS

Jonny Leiv Heimdal HUNDVÅG R1100R

Odd Sveinung Johnsen SANDNES R1100R

Odvar Hægeland LYNGDAL K1200RS

Jim Robert Johansen SØGNE R1200GS

Einar Ågotnes ÅGOTNES R80RT

Helge Hystad STORD R1100RT

Gotfred Mosdal AKSDAL K1200LT

Hallbjørn Tverdal ÅLESUND K1200LT

år siden, kom det få protester (ca.

tre). Men, jeg tror det er på tide

å ta opp ballen igjen. Hva synes

dere

Red.

Odd A. Steinlein,

redaktør

Jostein Vestre VATNE R1100GS

Idar Stomsvik ÅLVUNDFJORD R1100RS

Signe Opdal

INNVIK

Øyvind Hegset TRONDHEIM K1200S

Gunnar Strand TRONDHEIM K1200GT

Torger Tørstad TRONDHEIM R1100RT

Rune Brandmo TRONDHEIM R1200GS

Håvard Jegerstedt HEIMDAL Yamaha

Ulf Rian TILLER R1200GS

Thorsten Sletten FLATÅSEN R1100RT

Torill Skjærseth MELHUS R1100R

Terje Witsøe ORKANGER K1200LT

Kjell Ivar Røe LEVANGER K1200LT

Magne Bergslid SPILLUM R100RS

Åshild Birgitte Brekken BODØ R1100R

Odd Rane Hovde HENNINGSVÆR R1100RS

Kåre Flatmo BRØNNØYSUND K1200LT

John-Erik Aspenes TROMSØ R850R

Bo Steninge TROMSØ R100RS

Frode Hovstad Krauchenwies X-Challenge

Årsmøtet i BMW-klubben Norge

4. august 2007, Dokka

Hvorfor ønsker vi å skifte klubbmerke

Det gikk for seint for oss i

arbeidet med nytt klubbmerke

i sommer. Planen var å bli

ferdige i god tid før årsmøtet,

slik at alle kunne få gjort seg

kjent med det nye merket

før årsmøtet. 18. juli ble det

lagt ut på hjemmesiden, men

mange var på ferie og hadde

andre gjøremål enn å sjekke

klubbens hjemmesider. Jeg tar

selvkritikk på vegne av styret

for at vi ikke fikk gjort dette

slik det var tenkt.

Vi foreslår at klubben skal

hete BMW MC-Klubben

Norge. Dette for å gjøre klart

for alle at vi kun organiserer

motorsyklister. Det neste er

bildeelementet i merket, altså

vikingskipet. Etter vår oppfatning

gir ikke vikingskipet noen

logisk kobling til det vi har

som formål med klubben, selv

med en motorsyklist i seilet.

Møtet ble ledet av formannen, Pål A. Dahl.

Agenda:

1. Årsmelding

Årsmeldingen er trykt i BMW-bladet nr.

2 – 2007 og ble godkjent av møtet.

2. Hovedtall for regnskapet 2006, budsjett

2007

Regnskapet ble trykt i nr. 2, men dette

inneholder feil. En ny regnskapsoppstilling

er trykt på denne siden.

3. Kontingent og budsjett

Styrets forslag om uendret kontingent

ble vedtatt. Et budsjett tilsvarende nåværende

utgifter ble også godkjent. Dvs

ca. 75% til BMW-bladet, resten til drift

av nettsted, styrevirksomhet og diverse

møter.

For oss handler det altså om

kommunikasjon og identitet.

Etter styrets oppfatning kommuniserer

merket svært dårlig

og uklart. Et klubbmerke bør

være noe man kan være stolt av,

og som gir riktige assosiasjoner

til den aktivitet og virksomhet vi

steller med. Ikke noen jeg har

snakket med har sagt noe om

at de er stolte av merke vårt.

Det ble til som en protest mot

en autoritet langt unna, som en

stor fleip. Det som blir stående

igjen er at vi har hatt merket en

stund og derfor bør beholde det.

Nå blir dette tema på høstens

arbeidsmøte, så får vi se hva

lokallagene mener om saken.

Det er også kommet forslag

til endringer i logo-reglene fra

BMW, men det er for tidlig å si

hva som kommer utav det. Men

jeg lover at Årsmøtet skal få avgjøre

saken! Pål A. Dahl

BMW Klubben

Norge

4. Innkomne forslag

− Styrets forslag om endring av logo og

klubbnavn ble nedstemt med knapt

flertall.

− Styret ble gitt fullmakt til å vurdere medlemskapet

i BMW Club Europa (BCE).

− Treffet for 2008 ble tildelt BMW MC

Øst-Norge og skal holdes på Heistadmoen

ved Kongsberg.

5. Valg

På valg var nestformann, redaktør og

kasserer. De to første tok gjenvalg. Som

ny kasserer ble Jennor Jakobsen valgt.

Forøvrig ble revisor Torhild Tjernsmo og

valgkomitéen bestående av Audun

Grønnerud og Per Ivar Moen gjenvalgt.

Fullstendig liste over tillitsvalgte står på

nettsiden: http://bmw.mc.no/tillitsvalgte

Regnskapsoppstilling 2006

BMW-Klubben Norge

DRIFTSREGNSKAP

Kontingent, inkl lokallag 342 561

Annonser 45 000

Diverse 1202

Driftsinntekter 388 763

Gebyrer 11 680

Rekvisita 35 485

Trykking blad 117 168

Porto 39 034

Reise 38 377

BMW Club Europa e.V 33 148

BMW MC Øst 24 225

BMW MC Fjordlaget 3 300

BMW MC Trøndelag 8 950

NMCU 76 360

Tilskudd lokallag/premier 6 748

Utgifter 394 475

Overskudd -5 713

BALANSE

Inngående 01.01.2006 252 099

Utgående 31.12.2006 246 386

-5 713

4 BMW-bladet nr. 3 – 2007

BMW-bladet nr. 3 – 2007 5


Dokka ga rom

for årets

treff

BMW-klubbens årstreff ble i år arrangert på

Dokka. Laftetunet, et godt valgt sted i nordenden

av Randsfjorden. Været viste seg fra en god side.

Etter en sommer med rekordnedbør på Østlandet

var treffhelgen tørr og fin. Hvor heldige deltagere

og arrangører var viste seg helgen etter. Da var

det katastrofenedbør i området med storflom, og

treffplassen sto delvis under vann.

Tekst Per Hess.

Foto Per Hess og Odd Steinlein

252 sykler og totalt 281 deltagere hadde

funnet veien til treffet. Treffplassen inneholdt

både hytter og fine plasser for telting

langs elva. Dette samlet de fleste deltagerne

på ett sted, og det var gode muligheter

for hyggelige vandringer for beundring

av sykler og ekte sykkelprat.

Flere steder var det felles griller. Her var

det utveksling av grilltips og lødig humor.

Stemningen var på topp. Et annet treffsted

var køen på toalettet. Et meget beskjedent

toalettilbud kunne på visse tider av døgnet

gi store køer og i disse køene tok man ikke

akkurat bølgen. Her var tonen ofte litt skarpere.

Men når toalettbesøket var avsluttet

kom den gode stemningen tilbake.

Fellesteltet var en sak for seg. Det var en

imponerende konstruksjon, en ekte årestue

i storformat med 2 åpne ildsteder i jern

midt i teltet. En flott løsning laget slik at

ingen falt i ilden uansett tidspunkt utover

natta. Samtidig var teltet godt og varmt,

og det kom godt med fredagsnatta, for da

snek temperaturen seg helt ned til 2 grader.

Scene, uteplass og fellestelt var samlet

øverst på treffplassen. Enkel mat og drikke,

fabelaktig musikk av en som virkelig kunne

håndtere både gitaren og egen stemme var

på plass. Allikevel var mange litt trege med

å forlate teltet eller campinghytta. Kanskje

var det mattilbudet som ikke var stort nok.

Navn på den frivillige

treffgjengen på

bildet:

Fra venstre Anne

Lise Hagengen, Geir

Klevgård, Liv Marit

Sagnes, Øystein

Enger, Torild

Tjernsmo, Knut

Braastad, Kai Hansen,

Audun Grønnerud,

Svein Staffseng,

Kjell Åge Løkken,

Inger M. Grønnerud,

Anders Dihle, Arvid

Simenstad, Jennor

Jakobsen.

Folk som bidro men

som ikke er på bildet:

Vivi Ann Hansen, Tom

Hagengen, Gunnar

Eriksen, Jan Erik

Kollstad, Morten

Kysett, Lori Jakobsen.

Servering av hele middager ville nok trukket

flere opp til plassen og bordene.

MC-Huset Nydal, med BMW-mekaniker Peder

Marstad, stilte opp med stor butikk og

mange sykler for utstilling og prøvekjøring.

Både den nye R1200 R og HP2 Streetguard

var på plass. Dette viser at samarbeidet

med BMW-Norge og forhandlerne om å

serve BMW-treffet med utstyr, sykler og

prøvekjøring nå virkelig fungerer. Dette til

stor glede for mange av trefferne som flittig

benyttet denne muligheten.

AC Schnitzer hadde en egen stand med et

råskinn av en ombygget R1200 GS. Gatehjul

foran og bak, en annen utveksling og

bedre egnet eksosanlegg ga en sykkel som

var totalt annerledes. Tilbakemeldinger fra

lykkelige prøvekjørere rapporterte om spontanreaksjon

på gassen, rå akselerasjon og

en sykkel som virkelig satt godt i svingene.

Når kommer den første til Norge

Lørdag var det to turer.

Tur 1 var Randsfjorden rundt med innlagt

stopp på Hadeland Glassverk. Turen, som

var ca 17 mil lang, ble ledet av Anders Dihle.

Ca 20 sykler tok grusturen som var en

flott tur. Den inneholdt stopp ved gamle

Etna bru og minneparken til Jens von Bustenskjolds

far Erling Lybeck. Her var de alle

som skulpturer, Sørine, Jens og Plasbakkallen.

Oppe på fjellet var det vaffelstopp og

kort etter kom det opp et tilbud med egen

rullegrusløype for de som ville prøve seg.

Ole Jens Dahlen ledet an med sin 960 KTM

med knastedekk. Fire sykler inkludert undertegnede

tok denne veien tilbake til leiren

og jeg fikk virkelig blåst ut GS’n og testet

svingeteknikk. Fantastisk morsomt for en

asfaltknirker fra urbane strøk.

Årsmøtet lørdag kveld (se referat annet sted)

begynte senere enn vanlig på treff. Kanskje

gjorde dette at flere hadde startet lørdagsfesten.

Stemningen var god og mange hadde

allerede nådd toppen. Svært få hadde fått

med seg at styret skulle legge frem forslag

til nytt klubbmerke for hovedklubben så da

det nye merket ble tatt opp til votering viste

sindige BMW-kjørere at de også var stappfulle

av patriotiske følelser. Under skrik, til-

Tur 2 gikk opp Etnedal, over mot Lenningen,

videre mot Spåtind og ned til Dokka

via Torpa. Turen var ca 10 mil lang og gikk

delvis på grus. Turen ble ledet av Arvid Simenstad.

6 BMW-bladet nr. 3 – 2007

BMW-bladet nr. 3 – 2007 7


op og trusler fant avstemmingen

sted. Ingen tvil om at den norske

vikingeånd lever i beste velgående.

Men som en av de festglade kommenterte

etterpå: «Dette kunne

jo bare gå en vei, mange her har

jo aldri sett det nye merket.» Så

klubben seiler videre med sitt

gamle merke.

Hilde Stoltz ble hedret med klubbens

første offisielle æresmedlemsskap.

Dette fikk hun for lang

og uselvisk tjeneste for klubben.

Særlig holdt hun klubben sammen

i de mange år da interessen var på

sitt laveste, som leder, som redaktør

og som kasserer. Eksemplarisk

og original har hun vært i sitt valg

av sykkel. En R65 fra dag en og

helt til i dag. Hun undrer seg over

hvor stor klubben nå har blitt og

på avslepet bergensk kommer ofte

kommentaren: «Meget var jo så

bra før». Vel fortjent og gratulerer

til Hilde.

Av øvrige utdelinger fikk følgende

treff premier:

Eldste fører: Einar Nygård,

Ålesund. Født 1931.

Yngste fører: Mårten Enger,

Lillehammer. Født 1991.

Eldst MC: Rune Erstad, Hamar.

BMW R51/3 1953.

Lengst kjørt mann: Michael Hahn,

Berlin Tyskland. 2126km.

Lengst kjørt kvinne: Erika Heckmann,

Börger Tyskland, 2000km.

Lengst kjørt nordmann:

Tom Olsen, Harstad. 1331km

Lengst kjørt norsk kvinne: Bente

Isaksen, Straumen. 1190km

Lotteriet ga også flotte premier.

BMW-Norge hadde bidratt med

premier, blant annet tre gavekort

på 7 000,- kr hver. Jørgen Thinn,

Hilde Stoltz og Börje Svensson

vant ett hver.

Dette er historien om Olivia

BMW klubbens første eksosrype på fire labber med eget

hundehus på slep.

Olivia kom til verden en tidlig

vårdag i 1995. Langt inne i

Nannestads skoger – vekk fra trafikkstøy

og før flytrafikken flyttet

til Gardermoen. Kanskje ikke så

rart at hun den første tiden etter å

ha flyttet til sentrale Romerike var

vettskremt for alt som lagde motordur.

Olivia kom til familien som

et kompromiss mellom motorsykkel

og hund. Hun vant, - men det var

bare for et drøyt år. Da matmor ble

bitt av MC-basillen måtte Olivia

ligge hjemme på godværsdager.

Ikke rart hun utviklet en stor lidenskap

for alt vær som ikke var egnet

til MC-kjøring!

I 2000 kom nye regler om tilhenger

bak motorsykkel, og året etter

var hengerfeste og hundehus et

faktum. At det var matmor som tok

den første prøveturen i hundehuset

var bare for å sjekke at dette også

var egnet til Olivia! Hundehuset

ble bygget av sutaksplater, listverk,

hønsenetting, husventil, langsgående

pleksiglassvinduer og aluminiumsprofiler.

Innredningen besto

av skaitrukket skumplast fra et

venteværelse.

Men hvordan ville Olivia like seg i

vogna Hun var seks år og voksen

dame. Egne meninger har hun hatt

hele livet - så hvis hun ikke ville

inn, ville arbeidet vært bortkastet.

Men det viste seg fort at dette

var en ubetinget suksess. Så fort

vogna ble rigget var Olivia klar til

å hoppe inn. Fra sommeren 2001

har hun vært med på samtlige

BMW-treff, de fleste St. Hans-treffene

på Kirkenær og det svenske

BMW-treffet i Orsa for noen år

siden. Hun har rullet med bak

matfars R850RT i mer enn 15.000

km disse årene.

Før årets sesong måtte hengeren

utstyres med nye dekk og hjullager!

Og for å ha oppsikt om at alt

var bra med den firbente, kom matmor

bak med sin R850R. Før årets

sesong ble forresten denne byttet ut

med en snerten og lettkjørt F650GS.

Over hele verden er det sannsynligvis

familiealbum med bilde av Olivia

og hengeren. Utallige er de som har

spurt om å få ta bilde av ekvipasjen,

og i tillegg kommer de som «bare»

har tatt bilde uten å spørre! En morsom

episode skjedde utenfor Baroniet

i Rosendal. Olivia fikk ligge igjen i

hengeren nede på parkeringsplassen.

Da vi kom tilbake dit var det høylytt

diskusjon blant en busslast tyske

turister som ikke kunne bli enige om

det virkelig var en levende hund i

hengeren! Olivia har stort sett vært

velkommen over alt. Men det er et

område i Norge som har utpekt seg i

negativ retning når det gjelder hunder,

og det er Sør-Vestlandet. På et

motell utenfor Karmøy ble det høylytt

diskusjon mellom matmor og verten.

Sistnevnte var rimelig påståelig på at

INGEN overnattingssteder tok imot

hund. Matmor fikk siste ord: DUST!

Heldigvis er slike episoder sjelden

kost, for ikke å si enestående. Men

det var flere steder som høflig avviste

oss.

Det er et sted som må framheves:

Det er det motorsykkelvennlige hotellet

på Hovden. Vi kom dit etter mindre

hundevennlige Sør-Vestlandet,

og spurte forsiktig om Olivia var

velkommen. «Her er motorsyklister og

hunder spesielt velkomne. Slipp bikkja

løs!», sa verten. Hvorpå Olivia løp

«hundecross» sammen med vertens

hund gjennom resepsjonen og hotellbutikken

så klesstativ og postkortstativ

flagret. «Sånn skal det være», sa

verten og sorterte postkort...

Olivia likte alle, og alle likte Olivia.

Derfor var det så hyggelig å ha

henne med. Hvis hun ikke var med

var det alltid noen som spurte etter

henne. Etter hvert dukket det også

opp artsfrender på tur i henger. Det

føles godt å vite at Olivia kanskje har

banet vei til at flere hunder har fått

være med på MC-tur.

Årets BMW-treff på Dokka ble Olivias

siste. Alderen innhentet også henne.

Etter syv BMW-treff, 15.000 km

i henger, samtlige årsmøter og de

fleste klubbkvelder i BMW-øst har

hun fått hvile. Det er tomt etter

henne, men gleden over å ha hatt en

så trofast og snill MC-hund vil etter

hvert bli større enn savnet. En dag vil

Olivias plass i hengeren bli erstattet

av en ny firbent «eksosrype».

Takk til alle BMW-MC’ere som alltid

var så snille mot Olivia. Dere var en

viktig grunn til at hun trivdes så godt

i BMW-klubben.

Hilsen Gerda Grøndahl og Bjørn

Tjernshaugen, trofaste medlemmer

i hovedklubben, Øst-klubben og

Gjøvik-klubben

Audun Grønnerud

og Kai Hansen

– treffet personlig

Tekst og foto Per Hess

BMW-bladet vekslet noen ord med Audun og Kai

under treffet. De hadde hovedansvaret for arrangementet

og har selvfølgelig endel erfaringer å

bringe videre.

Audun fant treffsted og har organisert det hele.

Kai har fulgt tett opp med en mengde praktisk

arbeid. Begge er godt fornøyd med hva de har

fått til, men legger ikke skjul på at et såpass

stort treff krever mye innsats av mange. Uten

en stor og innsatsvillig medlemsgruppe ville det

ikke la seg gjennomføre.

De savner et felles system som bringer trefferfaringene

videre til neste arrangør, og mener en

treffbok vil vært et flott hjelpemiddel. Alle arrangementsdetaljer

kan føres inn her. Det er f.eks.

ikke lett å beregne hvor mye mat og drikke som

går med til 2-300 personer.

Det er tydelig at de som kommer på treff har

forventninger både til treffet og til det sosiale

- og dette skal oppfylles uten at det hele blir

overarrangert. Overnatting er et eksempel. Noen

vil gjerne telte, andre vil bo i hytte eller på rom.

Mange reagerer med en gang man snakker om

hotelltreff - det siste virker truende for treffkulturen.

Med erfaringer nedfelt i treffboka vil det

være lettere å utforme det optimale treffet.

En annen ting som kan gå fra treff til treff, er

oppmerking frem til stedet, samt bannere og

plakater på treffet. Nå lages dette på nytt hver

gang. Treffet hadde 281 deltagere og det bør vi

være fornøyde med, selv om vi faktisk hadde

håpet på flere.

Vi ligger sentralt

plassert på

Østlandet, og

innen rekkevidde

for de fleste

av klubbens

medlemmer.

Økonomisk tror

jeg treffet bærer

seg. Skulle vi for

eksempel leiet

inn en leverandør

av middag og

frokost, så hadde

dette ikke vært

økonomisk mulig.

8 BMW-bladet nr. 3 – 2007

BMW-bladet nr. 3 – 2007 9


TREFF på TREFF

Tekst: Per Hess

Et treff gir alltid mulighet til å møte nye BMW-entusiaster og prate

om løst og fast. BMW-bladet finner det naturlig å bruke denne

muligheten til å vise bredden i klubben. Og at treffet er populært i

Sverige er det også godt å få bekreftet.

I år stilte vi følgende spørsmål:

1. Er du medlem av BMW-klubben

2. Hvor bor du

3. Hvilken type sykkel kjører du nå

4. Hvor mange sykler før, og hvilke BMW’er

5. Hvor mange BMW-årstreff har du vært på, og hva forventer du

av treffene

6. Hva ønsker du deg av BMW-klubben

7. Er du også medlem av en BMW-lokalforening

8. Hva mener du om det nye merket for BMW-klubben

9. Liker du Vikingskip eller BMW-motorsykkel best på et merke for

BMW-klubben

10. Hva synes du om BMW-bladet Tips om noe du savner

Odd Helge Torstveit.

1. Ja, jeg er medlem

2. Jeg bor på Narestø, i Arendal

kommune

3. Nå kjører jeg en 2003 mod.

K 1200 GT

4. Kjørte Suzuki til 1975, etter

det bare BMW. Har ikke solgt

noen, så jeg har 2stk R 90 S,

en 75 mod. og en 76 mod.

Så har jeg en HMO sidevognsykkel,

det er jo egentlig ikke

en BMW siden den har HMO

ramme, men motor og drivverk

er BMW R100. Den siste

i rekka er K 1200 GT’n.

5. Har kun vært på to BMW

treff. Kjører mye på treff,

men har ikke vært med i

BMW-klubben så lenge.

Synes generelt at folka som

er på treffet betyr mer enn

sykkelen de kjører. Har bl.a.

over 30 Troll Rally, og masse

annet. Er medlem i Arendal

Touringklubb og har vært på

alle våre treff siden vi startet

i 1981. Det jeg forventer av

BMW treff er å treffe hyggelige

mennesker, og se mange

fine sykler, gjerne ombygde og

med spesielle, gjerne hjemmelagde

tekniske løsninger.

Og gjerne en liten fest også.

6. Har egentlig ikke noen spesielle

ønsker, men er selvfølgelig

glad for at noen vil jobbe for

gode vilkår for oss som kjører

BMW. Ønsker imidlertid ikke å

tilhøre en menighet, a’la Harley

Davidson.

7. Nei.

8. Synes nok BMW-motor sykkel

passer best på en motorsykkelklubb.

9. –

10. BMW bladet er meget bra, det

leses fra perm til perm. Håper

folk blir flinkere til å legge ut

saker og ting for salg i bladet

og på nettsiden. Det ligger mye

rart rundt omkring og samler

støv. Det som er skrot for noen

kan være gull for andre.

Leif Hägerström.

En av

BMW-treffets

mest

trofaste

svenske

deltagere.

1. Ja. Svenska BMW-klubben

sedan den startade 1985-86,

har nr 410.

2. Göteborg.

3. En BMW R1200RT.

4. Triumph 1958, 1966 Honda

750, sedan 1972 och sedan

2 st GoldWing. I 1977 köpte

jag min BMW R100RS, sålde

den 1986. Sedan upphåll till

1997, åker jag på K1100 LT,

2003 blev det K12200GT

och 2005 R1200RT, 2007

R1200RT.

5. Sedan 1976 var första gången

i Trollrallyt 1977 var jag

Femendön och sedan 2000

alla utom 2002.

6. Jag tycker allt är bra, vill

gärna kunna beställa en hytte

eller boende inomhus med

frukost och middag som ni

har haft tidigare, jag fick veta

efter vårt samtal att den anläggningen

som ni planerat

att ha i Dokka inte blev tillgänglig

och därför blev det

lite akut att hitta något annat

som aktiviteter med hus och

mat, synd.

7. Jag arbetar med vårt distrikt

10 i västra Sverige och på

MC-mässor.

8. Jag hade ingen åsikt från början

men förstår era synpunkter

bättre nu.

9. BMW motorsykkel tycker jag

är bäst.

10. Det är mycket bra. Tycker

också att det är positivt att ni

skriver om NMCU och myndigheters

uttalande - och jag

kommer nästa år till Kongsberg!

Henrik Dahlen. 14 år og yngste

deltaker på treffet.

1. Nei, men far Ole Jens Dahlen

er medlem. Kan jeg som er

bare 14 år være medlem

2. Lillehammer

3. Jeg sitter på med far, han

kjører KTM 990 Adventure.

Men til vanlig går det i BMW.

Neste år kan det hende jeg

kjører selv! Øvelseskjøring.

4. Ingen selv, men far har

hatt ca. 10 motorsykler,

6 av disse har vært BMW.

R60/5, R100/7, R100 GS/

PD, R80GS, R1100RT og

R1200RT.

5. Jeg har vært med på Røros og

på Dokka, jeg har en bror som

jeg slåss med om å få være

med, derfor blir det bare annet

hvert år. Jeg synes det er

artig å være med å se på alle

de fine syklene, samt høre på

alt tullpratet.

6. Jeg har litt vanskelig for å

svare på dette spørsmålet,

men jeg synes det er fint at

BMW klubben arrangerer treff

der vi barn / unge kan være

med.

7. Far er medlem i BMW klubben

ØST

8. Jeg mener merket er bra, men

jeg synes likevel det er greit

at vi beholder det gamle. Det

å holde litt på tradisjonene er

viktig også for meg selv om

jeg er ung. Dessuten slipper

jeg å skifte caps’n og genseren

jeg kjøpte på årets treff.

9. MC er nok bedre enn vikingskip,

men jeg vil beholde

genseren.

10. Jeg synes bladet har blitt

veldig bra, og ser fram til å

lese det for hvert nummer

som kommer. Liker spesielt å

lese om nye sykler, og se hva

BMW-interesserte i Norge driver

med. Kunne selvsagt vært

enda mer stoff for oss unge,

viktig for rekrutteringen.

Kerstin Berg. Ordförande I Svenska

BMW MC Klubben

1. Jag är medlem i Svenska

BMW MC Klubben.

2. Karlstad, Sverige

3. BMW R1200 GS

4. Jag har haft två mc tidigare

(min karriär började sent, jag

började köra själv för åtta år

sedan, innan dess hade jag

åkt bakpå med min man två

år och innan dess var det min

fasta övertygelse att aldrig

sätta mig på en motorcykel).

Min första mc var en Honda

NTV 650 Revere, och den andra

en BMW F650 GS.

5. Jag har bara varit på en

av Norska BMW-klubbens

årsträffar, i Dokka i år. Jag

har hört mycket positivt om

de norska träffarna. Kanske

motsvarade den inte mina

förväntningar - de flesta

deltagarna satt ju vid sina

tält/stugor och umgicks i mindre

grupper. Ett problem som

vi också har på de svenska

årsträffarna. Man behöver

ha något slags aktivitet som

blandar om folk lite.

6. –

7. –

8. Jag kanske inte ska tycka så

mycket, men i princip tycker

jag det nya märket är bra.

Motorcykeln/motorcyklisten

är dock lite för detaljrik, den

skulle kunna vara mer stiliserad.

9. Vikingaskeppet är trevligt och

gör att märket lätt förknippas

med Norge. Motorcykeln

på seglet är dock lite väl

förenklad och tunn - den syns

knappt.

10. Jag får ert BMW-blad och

tycker det är trevligt.

10 BMW-bladet nr. 3 – 2007

BMW-bladet nr. 3 – 2007 11


BMW-KLUBBEN

ÅPNET NY E-18

Stoltenberg, Navarsete

og MC-kortesje var

hovedingrediensene da et

nytt strekk av E-18 mellom

Askim og Momarken ble

åpnet 31. august.

Tekst og bilder:

Bengt Axel Myhr

Odd A. Steinlein

Kortesjen er klar til avgang fra Sekkelsten øst for Askim,

og venter bare på samferdselsminister Navarsete.

BMW-klubben var invitert til delta på åpningen for å kjøre i kortesje fram

til åpningsstedet ved Slitu. Tilsammen ca. 25 sykler møtte ved Sekkelsten

og ved Momarken. Fra Sekkelsten kjørte samferdselsminsiteren bak

i sin bil. Kortesjen ble ledet av Bengt Axel Myhr på sin R75/6 veteran fra

1975. Statens Vegvesen hadde på forhånd ytret et ønske om å lage en

litt annerledes åpning av en ny motorveistrekning i indre Østfold, den nye

firefeltsveien som skal gå fra Oslo til riksgrensen ved Ørje.

Klubben hadde gjennom sine elektroniske kommunikasjonskanaler prøvd

å mobilisere sine medlemmer til å stille ved Askim kl. 13 på en fredags

ettermiddag. Det viste seg å ikke være lett – vi måtte gå til det skritt å

søke assistanse hos NMCU og annonsere det gjennom lokalpressen. Det

var med en viss spenning vi stilte på det avtalte møtestedet.

Men, det trillet etter hvert inn ca. 15 sykler ved Sekkelsten, så det gjenstod

å se hvor mange som kom fra den andre kanten – fra Momarken.

Men, nervene hadde roet seg. Ca. 20 minutter før avmarsj rullet en svart

Statsminister Jens Stoltenberg

inspiserer Carls sykkel.

limousine inn bak oss. Det skulle

vise seg å være samferdselsminister

Liv Signe Navarsete. Vi ventet

så på klarsignal fra Jørn Arild Pettersen

i Statens Vegvesen. Fem

minutter før klokken to startet vi

og kjørte i to rekker mot Slitu. Der

var det møtt fram anslagsvis 200

mennesker + masse presse for å

overvære åpningen med musikk,

ordførerne og ministre.

Begivenheten ble behørig filmet

og fotografert og vi tok bilde av

statsminister Jens Stoltenberg på

Bengts R75/6. Gjett om han var

stolt! Etter denne sesjonen vanket

det kaffe og kake oppe ved det

gamle Slitukrysset, deretter mere

taler, samt sang og musikk ved Kari

Svendsen.

Kl. 18:00 var vi benket for kveldens

taffel. Statens Vegvesen spanderte

helstekt smågris med potetsalat og

salat - dette smakte fantastisk godt!

Det var gratis drikke; alkoholfritt,

og øl eller vin (for de med egen sjåfør).

Etter å ha inntatt nydelig mat,

var det kaffe med avec. Synd at så

få av BMW-klubbens medlemmer

kunne være tilstede.

Statsminister Jens Stoltenberg

holdt tale ved åpningen.

Kveldens tale var selvfølgelig for

stor del viet de som hadde jobbet

med veien, som åpnet én måned

før tiden og dermed sparte hele

300 millioner kroner. I talen ble

mange nevnt, spesielt ble de deltagende

MC-førere omtalt og takket

for sin innsats. BMW-klubben

ble også særskilt nevnt, noe som

avstedkom jubel fra de medlemmer

som var tilstede.

Alt i alt en minneverdig dag for oss

som deltok, vi var de første til å

ta i bruk et flott stykke motorvei i

hjertet av indre Østfold.

De fleste merker og årganger

var representert i kortesjen.

En av veteranene var en

strøken 1961 BSA 650.

Statsminister Jens Stoltenberg prøvesitter Bengt

Axel Myhrs R75/6 veteran.

Per Hess (Oslo), Bengt Axel Myhr (Askim) og Johnny Bergersen (Spydeberg) gjør sitt beste for å

verve samferdselsminister Liv Signe Navarsete som medlem i BMW-klubben.

12 BMW-bladet nr. 3 – 2007

BMW-bladet nr. 3 – 2007 13


Fra anonymitet til

«kjendis» på bare

tre uker

Av Bengt Axel Myhr

Noen ganger er det lov og

ha litt flaks, etter mer en et par års

jakt etter en drøm kalt BMW R 75/6

1975 modell «fant» vi hverandre

på en landsväg i de värmlandske skoger i

april i år. Jeg hadde stoppet for en kopp kaffe på

en liten tur rett innenfor grensen

da Karl Erik dukket opp .

«Jaså du kör BMW»

«Ja, er det noe annet en kan kjøre da» - sier jeg.

«Jag har också én, men den är nog äldre en din»

sier han.

«Ok, hva har du da»

«En sjuttifemma!»

«Type da» spør jeg.

«En R-sjuttifemma seks».

«Kjører du noe med den da» spør jeg.

«Nja..., det ble 60 mil sommaren 2000, men etter

en hofteoperasjon og operasjon i knea så har det

ikke blitt noe «åka av»»

«Så den har stått i mer en 6 år, da»

«Ja, men jag startar den ungefär varje vecka»

«Du skal ikke selge, da» spør jeg.

«Nej, det tror jag nog inte» sier Karl Erik.

«Er det mulig å få se på sykkelen noengang da»

spør jeg.

«Javisst, det går bra, men inte i dag.»

Vi satt en stund på den kombinerte post og melkerampa

og småpratet om ditt og datt, jeg fikk

telefonnummer. Og lovet å ringe slik at vi holdt

kontakten. Noen uker senere, på et oppdrag i

Karlstad, bestemte jeg meg å ringe til Karl Erik.

«Hei det er Bengt , husker du meg»

«Jajamensann, du bjöd på kaffe her i början av

april»

«Stemmer! Jeg er på vei fra Karlstad og tenkte

og se på BMWen din som du lovet.»

«Kom du så skal vi ordne med det.»

Spenningen var som å ta og føle på da vi lukket

oss inn i låvegarasjen, der langs veggen trodde

jeg han hadde et lager med gamle dyner. Han

begynte å løfte på dynene, presenningene og

Bengt, detta er den

flotteste R 75 fra

1975 jeg har sett.

til sist under dynetrekket så dukket det frem et

«smykke» av en R 75/6 i fargen Bol d’or Red med

hvite håndmalte strek .

Jeg ble nesten rørt ved den åpenbarelsen, der

stod min DRØM. OK, den var støvete. Men en liten

støvtørk kunne bekrefte at dette var et «smykke».

«Vill du höra hur han går då» sier Karl Erik.

«Ja, fyr opp! Å hellige guds moder, for en lyd, for

en musikk, og denne skal du bare ha stående

her»

«Har du bestemt deg for og selge» måtte jeg jo

bare spørre om.

«Nja, jag har tänkt lite sen vi pratades vid, og

som du ser så kommer jag inte opp på sadlen».

For og gjøre en litt lang og kanskje for mange en

kjedelig historie kort, så ble det til at jeg i august

i år kunne hente «Helmuth». Han hadde bare

gått 3.126 kilometer, og ifølge besiktningspapirene

så ser det ut til at det stemmer. Jeg er nå den

tredje eier og har bestemt meg for at «Helmuth»

skal være arvestykket til mitt ennå ikke fødte

«guttebarnebarn», så den vil aldri bli solgt.

Vær «cool»

Av Odd A. Steinlein

Før sommerens MC-tur til Europa,

begynte jeg å tenke på bekledningen

i sørlige strøk. Vi kunne

jo risikere temperaturer på over

30°C, noe som er ganske plagsomt

i kjøredress beregnet for

20° mindre. Jeg hadde tidligere

på året byttet til bukse

med uttagbart fôr, så det

gjaldt å finne en passende

jakke.

Tilfeldigvis hadde jeg lest om en

ny teknologi for å gjøre skinnklær

mindre varme i solskinn. Firmaet

TFL Ledertechnik i Sveits har utviklet

teknikker som gjør skinnet

varmereflekterende. Dette er en

relativt ny teknikk i behandling av

skinn. Fra naturens side reflekterer

skinn varme, men med farging

og lakkering blir denne effekten

ødelagt. TFL har derfor utviklet

fargestoffer og behandlingsmetoder

som reflekterer infrarød

stråling, TFL COOLSYSTEM. Dette

er naturligvis interessant for motorsyklister

og for bilindustrien som

bruker skinn i setene. Se på http://

www.tfl.com

Halvarssons er det merket jeg har

brukt i de senere årene og som jeg

Ole Hoem med

BMW Club Leather

Jacket.

Halvarssons

Maximum jakkemodell

er fornøyd med. Det viste seg at

de produserer flere jakkemodeller

med skinn behandlet med TFLs

metode. Eksempelvis jakkene

«Maximum» og «Shadow». Nå ble

det til at jeg kjøpte Maximum.

Dette er ikke 100% skinnjakke,

men den består av stoffet Airmesh

og skinn på steder der en trenger

beskyttelse. Skinnet er behandlet

med TFL COOLSYSTEM. Airmesh

er et meget åpent stoff som ikke

er vindtett, jeg har sommerhansker

med dette materialet. Det fungerer

ypperlig i 30°!

Den første turen jeg brukte jakken

var det ca. 20° og etter få kilometer

begynte jeg å fryse med bare

T-skjorten under. Så noe jakke for

norske sommertemperaturer er

ikke dette, men i over 25° er den

meget behagelig. Når det er kaldere

må jeg ta på en genser under

med vindstopper og/eller bruke en

vindtett jakke på utsiden. Ofte blir

det til at jeg bruker Halvarssons

knallgule regnjakke.

BMW har også en skinnjakke som

er behandlet med dette systemet,

BMW Club Leather Jacket. Ole

Hoem klarte å skaffe seg en slik

før Europaturen og angret ikke.

Denne jakken er nå erstattet av en

ny modell.

Test:

Airhawk

sittepute

Tekst: Pål A. Dahl

Jeg sliter med ryggen og halebeinet

på lange dagsetapper.

Setene på våre utmerkede

sykler er naturligvis ikke laget

for alle varianter av menneskekroppen,

og Airhawk

oppblåsbare sittepute er et

alternativ for å få bedre fordeling

av sittetrykket. Det er

demping mellom de luftfylte

kamrene i puten, så det går

fint å flytte seg på setet. Puten

trenger heller ikke bygge

i høyden dersom du justerer

luftmengden riktig, alternativt

kan du øke sittehøyden to

– tre cm.

En transportetappe Førde-

Kongsvinger t/r ga helt klart

mersmak og ikke tresmak på

denne puta. Pris ca kr. 2000,-

hos www.etac.no. Den leveres

i tre størrelser til bruk på MC,

og jeg klarte meg med den

minste til solosetet på en -89

R100 GS.

Illustrasjonsfoto av tilsvarende

pute fra SaddleGel.

14 BMW-bladet nr. 3 – 2007

BMW-bladet nr. 3 – 2007 15


«BMW Motorrad Days 2007»

I fjor gikk turen til Nordkapp. Det var derfor lett

å henge seg på da Karsten Hjellbakk sist høst

entusiastisk fortalte om påtenkt tur sørover, til BMW

treff i Tyskland. Med Karsten sin vel gjennomtenkte

kjørerute og med «BMW Motorrad Days 2007» i

Garmisch Parkenkirchen i tankene, møttes vi på

Kiel-kaien i Gøteborg. Med på turen kom også Kåre

Seljeset og kona Kari Lisbeth.

Tekst og foto:

Jon A. Lien

Overfarten til Kiel ble gjennomført på flatt

hav. Eneste problemet her var en utrolig

vanskelig tilkomst til middag. Maten

smakte imidlertid godt den, etter vel en

time i kø for å slippe inn (på tross av forhåndsbestilling).

Det er fristende å foreslå

for StenaLine at de burde ta en studietur

med ColorLine, for å se hvordan publikum

kan betjenes på en smidig og elegant

måte.

Vi stoppet ikke lenge i Kiel, – tok raskt

av gårde i retning av jernbanestasjonen i

Hamburg. Godt hjulpet av nykjøpte GPS’er

gikk turen greit og vi fikk god tid før togavgang

mot Villach i Østerrike. Litt kronglete

var det å kjøre tohjulinger inn på de lave

jernbanevognene, men vi lærte raskt å

passe hodet etter noen dunk i hjelmen.

Å kjøre slik, med hendene nærmest over

hodet, er jo ikke vanlig for andre enn enkelte

HD-kjørere. Balanseevnen ble i alle

fall satt på prøve. Vel på plass om bord tok

jernbanen sine profesjonelle «stroppere»

over.

En annen minnerik opplevelse fra jernbaneturen

var at billettøren hardnakket

holdt på sin beskrivelse av turen, stikk i

strid våre observasjoner av hvilke stasjoner

vi passerte. Kanskje bra at det ikke var

han som var togfører. Frokosten på toget

smakte bra, om enn tidlig servert etter en

nesten bra natt med søvn. Ca. kl. 05:30

var vi på egne hjul i Villach og på vei til

første mål - Planica i Slovakia.

Turopplegget vårt holdt seg i og omkring

Alpene, med store høyder over havet og

dertil værforhold. Tett tåke på Jaufenpass

og snøstorm på Passo dello Stelvio. Siste

var forresten en krevende tur opp, på smale

veier og «hårnålsvinger». Vår egen «Trollstigen»

har ikke lenger samme plass i listen

over imponerende veger.

I «lavlandet» fikk vi oppleve nydelige byer

(Merino!), frodige daler og stor gjestfrihet.

Til og med politiet viste seg fra bedre side

da de så «N» på syklene. Gjesthusene ligger

tett, er nydelig utsmykket med blomster.

Mange med skilt med «MC-Welcome».

Rimelige er de også. Når en kan betale fra

€23,- (under kr. 200,-) for seng, frokost og

låst garasje til syklene, er det unødvendig å

slå opp telt.

Garmisch Partenkirchen er ikke så store

byen, men har flott utsmykket bebyggelse.

Tydelig preget av vinterturisme. Stedet

har nydelig jordbærkake (!), som trygt kan

anbefales. «BMW MotorradDays 2007»

satte virkelig preg på stedet. Til og med

enkelte butikker var utsmykket med BMWmotorsykler

inne i interiøret, helt på tvers

av sitt egentlige sortiment. På BMWs internettside

blir det hevdet at det på treffet var

34.000 besøkende. Hvor mange av disse

som kjørte motorsykkel er vanskelig å anslå,

men opplevelsen var at mange gjorde

det, svært mange.

På fellesturen deltok over 800 kjøretøy.

Hele treffarrangementet så ut til å være

grundig planlagt. Sykkelparkering og teltplass

godt atskilt, med vakter hele døgnet.

I hovedområdet var det laget arena for

stunt-, trial-, X-track- og terrengkjøring,

hvor en som menig treffdeltaker kunne få

prøve seg. Her var det også oppvisning av

kjørere i verdensklassen, som virkelig fikk

vist hva en sykkel kan brukes til. Luftige

svev, kjøring i gjørme, kjøring tvers over bil

og stabler med paller, kjøring av full sirkel

på forhjul med tung sykkel, samt kjøring på

forhjul og bakhjul sittende på styret. «Du

tror det ikke før du får se det» fikk mening

her. Ord og bilder blir fattigslige i forhold

til opplevelsen.

På dagtid og kveldstid var det god anledning

til å få innblikk i hva som rører seg i

produksjonen av nye BMW-sykler og utstyr.

Flere «stylere» var på plass. Disse fikk vist

alternativer til utførelse fra BMW-fabrikken.

Og ikke minst, den gode MC-praten, gjerne

over et godt glass med kald drikke.

Treff uten øltelt er, kan hende, ikke rare

treffet. Her var imidlertid teltet større enn

vanlig. Det største som jeg har opplevd.

Inne og utenfor, - flott stemning. Kanskje

litt høyt volum på den levende musikken

under hovedarrangementet. Trolig på grunn

av en lydtekniker med tette bånd til høreapparatprodusent,

eller for lang fartstid.

Tar du turen neste år Ta med hørselvern!

Ikke tenk på å få sove!

Turen vår i Tyskland ble avsluttet med våt

Autobane-kjøring mot Kiel, med overnatting

undervegs på motorsykkelhotellet Tonenburg.

Da vi ankom Oslo «var alle enige

om at turen hadde vært flott».

16 BMW-bladet nr. 3 – 2007

BMW-bladet nr. 3 – 2007 17


På litt annerledes treff i Sunne

Tekst:

Per-Erik Winther

Foto:

Stein Gursli,

Ketil Stein og

Per-Erik Winther

Vi var tre fra styret

i BMW MC Øst-Norge

(Stein Gursli, Ketil Stein

og undertegnede)

Svenska BMW MC Klubbens treff og årsmøte

ble i år arrangert i Sunne 6 mil nord

for Karlstad i midten av august. Med under

20 mils kjøreavstand fra Oslo passet det

bra å ta en titt på hvordan svenskene legger

opp treff. Formålet med turen – utover

en fin mc-tur – var å benytte anledningen

til å se hvordan BMW-treffene arrangeres

i nabolandet, og å kanskje få noen tips

til eget treffarrangement neste år. Videre

kunne vi1 reklamere litt for treff i Norge og

diskutere over bordet «Europafrågan» – dvs

ev mulig deltagelse i FEBC2i stedet for

BCE, slik svenskene har besluttet.

Treffplassen i Sunne lå flott til med utsikt

over vannet Fryken og man kunne velge

mellom overnatting i camping, campinghytte

eller hotell. Vi bodde i campinghytte

på den gigantiske camping/caravanplassen

Kolsnäs (som for øvrig var befolket for 90%

av «fastboende» norske campingvogner).

Arrangementet foregikk delvis på campingplassen

og delvis over veien på hotellet.

I stikkordsform noen inntrykk fra

treffet og den svenske klubben:

Klubben er mye større enn den

norske (ca 5000 inklusive familiemedlemmer),

men har færre

treffdeltagere (litt under 200)

• Som hos oss sterk overvekt på

nyere sykler , flere RT’er og færre

sidevogner

• Svenskene er også godt voksne

med en gjennomsnittsalder på

ca 55 (klubben)

• Årmøtet ble gjennomført som årmøter

flest, dvs ganske formelt

over nesten to timer (altså svært

forskjellig fra de norske ), og

foregikk lørdag formiddag

• Lørdagsprogrammet omtrent slik

vi er vant til med tilbud om to

ulike turer, samt muligheter for

prøvekjøring nye modeller

Som på treffet ellers

«ordning och redan»

også for skiltingen

• Begge kveldene foregikk innendørs

med felles servering og

underholdning (fredag i et festlokale

på campingen, lørdag i en

låve tilknyttet hotellet). Det var

også tilbud om å spise frokost

og lunsj på hotellet

• Det var ikke mange norske deltagere

(6 – 7)

Ellers hadde vi det trivelig og

kan absolutt anbefale tur til

det svenske treffet. Neste år er

dette langt syd – i Skåne (Åhus

nær Kristianstad) 8. – 10. august.

Vi takket for oss i Sunne

med boken «Norske omveier»

(Lars Saabye Christensen/Bård

Løken), og ønsket de som hadde

lyst velkommen til Kongsberg.

BMW INFO

BMW MC-klubben Norge følger

«dissidentene»:

Fra BMW Club Europa

(BCE) til Federation of

European BMW clubs

(FEBC)

Etter fullmakt fra Årsmøtet på

Dokka har styret sendt brev

til BCE med kopi til FEBC og

BMW-klubbenes International

Council om at vi ønsker å følge

de danske og svenske (samt

engelske og sannsynligvis finske)

klubbene til FEBC. Den

norske bilklubben er også

blant dissidentene.

FEBC-opplegget forutsettes å

være en enklere og rimeligere

paraplyorganisasjon for de deltagende

europeiske klubbene

enn BCE. Det blir antagelig avklart

i løpet av høsten om dette

blir ny struktur – eller om man

i siste øyeblikk skulle kunne

finne frem til en løsning som

igjen samler hele Europa. Følg

med på nettsiden for nyheter

om dette.

Per-Erik Winther

18 BMW-bladet nr. 3 – 2007

BMW-bladet nr. 3 – 2007 19


«BMW MC Trøndelag»

på ACR

Det er for de fleste sjelden å få oppleve at

«Kinderegg-syndromet» slår til med oppfyllelse

av 3 ønsker på en gang. For enkelte medlemmer

av «BMW MC Trøndelag» fortonet det seg nok slik

da vi entret Arctic Circle Raceway (ACR) denne

første junidagen i 2007. Sommeren med sol og

varme hadde tatt sin plass over Trøndelag og

Nordland. Nord-Norges paradis for motorsykkel- og

motorinteresserte sto til disposisjon for

«BMW MC Trøndelag» m/venner hele denne dagen.

Og ikke minst, et profesjonelt, motiverende og dyktig

instruktørteam la grunnlaget for at alle fikk en god

følelse og opplevde stor framgang som MC-sjåfører.

Tekst: Morten Overrein Raade

Foto: Rolf-Ørjan Høgseth Fri Foto (http://www.frihuset.no/)

Det hele startet på årsmøtet til «BMW MC

Trøndelag» i vinter der det ble åpnet for

påmelding til førerutviklingskurs på ACR.

For undertegnede var det liksom ikke tvil.

Jeg hadde ved tre anledninger tidligere fått

gleden av å kjøre på banen, og signaturen

for påmelding satt løst. Kunne samtidig

undrende registrere at interessen for kurset

rundt det voksne, mannsdominerte bordet,

var heller lav. Som nytt medlem av BMWklubben

ble jeg litt usikker på om jeg med

min interesse for både trafikksikkerhet og

MC-sport, hadde havnet på feil sted. Var

det slik at «BMW MC Trøndelag» kun er for

touringentusiaster og ikke fanger opp det

mangfoldet av interesser som produsenten

av BMW motorsykler nå legger opp til

Som dere kan lese senere i denne artikkelen

ble denne antagelsen grundig parkert.

Forberedelsene

Med forberedelsene til turen kom som

nevnt også finværet til Trøndelag og Nordland.

Fra vår heim skulle tre personer på

tur. Junior i huset med sin nyervervede

Suzuki GSX-R600, behørig begrenset til

34 Hk i henhold til norsk regelverk. Jeg,

med en nyvaska gul BMW R1100S, og min

samboer som på tross av eksamensforberedelser

ville være med på tur i finværet.

Kofferter og vesker ble stappet fulle av

soveposer, undertøy, tannkoster, sko, jeans,

fleecejakker m.m. og turen kunne starte.

Turen oppover E6’en fra Steinkjer til Storforshei

var i seg selv en herlig opplevelse,

men skal ikke beskrives her, da kurset på

ACR var det store målet. Eneste som kan

nevnes er at skinndress uten isolasjon

egner seg dårlig i vinteravkjølt tunnel (Korgen).

Huttetu!

Etter en rolig torsdagskveld på Skogly

Camping, hvor praten stort sett handlet om

forventninger til kurset, gikk reveljen kl.

07.00 på fredag. Alt unødvendig pakkutstyr

ble lagt igjen i hytta, tanken

fylt opp og dekktrykket senket

med 10%. Spenningen i kroppen

var til å ta og føle på da vi parkerte

våre motorsykler utenfor depotet

på ACR. Noen startproblemer ble

det. En Honda Varadero tålte ikke

reduksjonen av lufttrykk, og sank

like godt sammen på felgen. En

rask oppstramming av luftventilen,

og den var klar til kjøring igjen. En

gul K1200RS som nettopp hadde

blitt tatt ut fra vinterlagring og vårklargjøring

hos et kjent MC-firma

manglet over en liter olje. Dårlig

reklame!

Kurset.

Teiping av speil og speedometer

ble gjort og man var klar til første

utfordring. Innlæring av sporvalg

på ACR. Etter info om hvordan banebredde

brukes, hvilken plassering

man skal ha gjennom svingen,

og hvilke regler som gjelder for

forbikjøring, bar det ut på asfalten.

I rolig og fint tempo fulgte vi våre

instruktører i det riktige sporvalget

rundt banen.

Neste innlæring: Førers forankring

på motorsykkelen. Fothvileren ble

omdøpt til fotpinne, som et viktig

og aktivt forankringspunkt for

føreren. Likedan ble stive albuer

definert som ikke tilhørende på

en MC. Utpå banen igjen og tren.

Nå var vi delt inn i to grupper hvor

hver instruktør hadde ansvaret for

tre førere per kjøring. En kunne nå

fokusere helt og fullt på seg selv,

og øving på egne arbeidsoppgaver.

Det handlet om å finne et høvelig

tempo hvor «den nye sittestillingen»

skulle øves inn. Dette er jo

enkelt tenkte jeg. Jeg har jo vært

her før på kurs, og har da vel ingen

feil å rette på! Ikke før var tanken

tenkt så ble jeg innhentet av en

race-rigget R1 m/instruktør. Med

klare tegn om å følge etter kom instruksene.

En lett risting av albuene.

Jeg måtte kjenne etter. Jo da,

albuer og nakke var stiv som en

stokk. Du verden så mye bedre det

ble når en slapp trykket på styret.

Første oppfrisking var en realitet.

Inn i depotet. Neste gruppe ut. Nå

20 BMW-bladet nr. 3 – 2007

BMW-bladet nr. 3 – 2007 21


var det ikke lenger bare sola på

himmelen som skinte. Ikke ofte at

en ser så mange blide mennesker

på en gang. Sannsynligvis som et

resultat av kursets første aha-opplevelse.

Og det skulle komme flere.

Kursets neste fase: Hvor fester

man blikket gjennom en sving

Her var det ikke nok med å gløtte

dit en skulle. Tydelig vri på hodet,

mest mulig vinkelrett målt mot

asfalten var øvelsen. Utfordringen

var å finne naturlige siktepunkter,

og at en bruker sidesynet aktivt for

å registrere omverden. På banen

er det nå en merkbar bedre «flyt

i trafikken». Du verden hvor mye

lettere og raskere en kan forsere

en sving, bare ved å bruke blikket

riktig. Dette ble fulgt opp av

trening på gasskontroll. Nedbremsing

og riktig fart inn i svingen. I

svingen er det bare å følge på med

gassrulla for å opprettholde farten,

samt at motorsykkelen får et løft

som gir en større margin før støtta

subber nedi.

Tryggheten øker nå til de aller

fleste. Det er godt å kjenne at den

gode følelsen på banen er der.

R1100S’en oppfører seg med stor

eleganse, og viser sin styrke med

stabilitet og sikkerhet. Nå ber den

rett og slett om å få litt mer gass.

Farten øker. Ikke over 80% av

egen maksytelse, men til et nivå

der underholdningsverdien og nytelsen

er sterk. Som vanlig når nytelsen

er stor, så er det alltid noen

som påpeker at en har syndet. Inn

i depotet kommer pekefingeren.

Får melding om at det er helt ok

med litt hastighet, men forbudet

med forbikjøring i sving gjelder

fortsatt. That’s it! Meldingen mottas

uten sure miner. Selvsagt skal

en ikke forstyrre andre.

Lunsjen fortjener en liten kommentar.

Gjennom jobb har undertegnede

en del kontakt med

lokale matprodusenter som selger

sine produkter til turister og andre

matglade mennesker. Var derfor

ekstra interessant å oppleve at

hvalkjøtt-gryte var en lokal delikatesse

i Storforshei! Kan det være

at en lokal matprodusent satser

på hvaloppdrett En av instruktørene

nevnte at de hadde fått

det samme dagen før også på det

forrige kurset. Sannsynligvis har

dette ingen sammenheng, og at

det tilfeldigvis er sesong for hvalkjøtt

akkurat nå. Når det er sagt,

så var maten god, og vi ble mett.

Alle vet jo at «Intelligent people

need intelligent food!»

Oftest når en er på kurs så er deltakerne

trøtte og lite engasjerte

etter lunsjen. Men ikke her. Full

innsats når en skulle gå på de

neste sekvensene. Kontrastyring,

bremseøvelser, og til slutt frikjøring.

Det er forbløffende hvor lett

en kan skifte kurs på motorsykkelen,

bare ved et lett push på den

ene styreholken. Bremseøvelsen

ble lagt opp som et aldri så lite

dragrace. To og to startet samtidig

med det mål å få opp skikkelig fart

på langstrekka, for så å bremse til

stillstand ved en markør. Morsomt.

Det er flere av oss BMW-førere

som har betalt en del lapper for

ABS-bremser. Da var det også veldig

kjekt å kjenne hvordan en slik

teknisk detalj egentlig fungerer.

Den mest heftige kjøringen ble utført

av en av styrets representanter

(som dere har lagt merke til blir

ikke navn nevnt her). En R1100RT

på bakhjul ut fra startblokka er et

heftig skue. Og når oppmerksomheten

til publikum først var fanget,

benyttet han muligheten til å demonstrere

hvordan en defekt ABSbremse

fungerer. RT’en la igjen en

skikkelig lakris på asfalten med

heftig røyk fra bakdekket. Slike

styrerepresentanter vil «BMW MC

Trøndelag» ha!

Til slutt var det frikjøring der alle

elementer skulle trenes på. Fortsatt

var ikke målet å nå raskeste

rundetider. Målet var læring innenfor

det tempo som hver og en fant

behagelig. Junior hos oss klarte

liksom aldri å slutte. Han, pluss

en til sørget for ambulansepersonellet

måtte stå til disposisjon tida

ut. Så sovnet han også umiddelbart

når vi kom tilbake til hytta.

Oppsummering

Takk for en knakende lærerik og

morsom helg. Det skjedde ikke en

eneste skade på kurset, bortsett

fra ei defekt bensinpumpe på

en rød R1150RS (navn fortsatt

ikke nevnt). I tillegg er ca 1/5 av

sidestøtta på min R1100S skrapet

vekk! Kanskje er det andre

som mangler noe også. At folk

hadde tatt seg ut på kurset fikk vi

bevis for på fredags kvelden. Ble

ikke seinkveld på noen, og det

lille inntaket av god drikke foran,

under og etter maten, virket bare

søvndyssende J. Til slutt har vi

en bestilling: Alle deltakere på

førerutviklingskurset i år håper at

«BMW MC Trøndelag» arrangerer

kurs på ACR også i 2008.

Rapport fra Eldsterådet

Tekst: Vidar J. Husa

Etter utallige oppfordringer bryter

vi opp de støle leddene våre og

blåser støvet av skrivemaskinen

igjen. Sliter litt med å få deler til

den gamle Remington, men vi er

jo ingen ungdommer selv lenger

heller. Vi reagerer med glede på at

Hilde på vestlandet er i gang med

sine fortreffelige garasjerapporter

igjen og ikke minst æresmedlemskap

i klubben. Vel fortjent Hilde.

Vi har som vanlig deltatt på noen

treff i inn og utland i år også, men

vi må fremheve spesielt to treff

som har vært særdeles vellykket.

På delt førsteplass ligger Kirkenærtreffet

og treffet på Dokka. Kirkenær

husker ikke verken visepresidenten

eller sekretæren så mye

av. Pga været og depresjon over at

halve sommeren faktisk var oppbrukt,

og på den andre siden gleden

over å se igjen hyggelige BMW

venner, ble det fortært litt for mye

etanol på både fredag og lørdag.

Presidenten som er en stødig kar,

kunne på søndag ettermiddag

oppsummere helgens begivenheter

og slo fast at treffet hadde vært

usedvanlig bra som vanlig. Et lite,

uhøytydelig og kjempekoselig treff.

Igjen en stor takk til Tove og Terje

for dette arrangementet som flere

BMW kjørere burde få med seg.

Gjøvik-gjengen skal også ha en

stor takk for nok et vellykket arrangement,

selv om det til tider var kø

på dass i rushtiden og at meteorologene

løy så det rant av dem med

tanke på spådommer om sol. Det

siste er selvfølgelig Kai helt uten

skyld for.

et under at de to greide å bli enige

om kjøp og salg. (Miraklenes tid

er ikke forbi.) Vi gleder oss til å se

denne R 75/5 ferdig restaurert da

visepresidenten har et usedvanlig

godt håndlag med gamle motorsykler

og kvinnfolk.

Et annet under er at sekretæren

som har vært ihuga K-fan, har

blitt lykkelig eier av en R 75/6

med rådebank. Sekretæren som

er positiv av natur sier at lyden av

metall mot metall gir seg ved et

visst turtall og at gule propper og

fartsvind eliminerer denne lyden.

Visepresidenten gnir seg i hendene

og venter på den store smellen,

slik at han blir kvitt en del deler til

blodpris. Han har mye død kapital

liggende rundt på diverse lager i

Østfold som skulle vært omsatt i

klingende mynt.

Eldsterådet kan ikke ha unngått å

få med seg at det er en debatt om

utseende på klubbmerket. Vi er litt

delt i dette synet da sekretæren

synes at nåværende merke kanskje

hadde passet bedre i en båtforening

enn i en MC-klubb. Men han

er jo en mann av få ord og litt

beskjeden, så han lar de eldste

få avgjøre. Vi har kommet frem til

at merket i og for seg er bra, men

skulle vi driste oss til å komme

med en betraktning så bør båten

snues. Den seiler etter vår mening

feil vei. Sekretæren har også fått

refs av presidenten for å ikke ha

flyttet seg til riktig hjørne på treffplassen

i Dokka ved avstemningen

under årsmøtet. Grunnen til at

sekretæren ble sittende ved denne

begivenheten, var at han plutselig

fikk ei pen jenta fra Trysil på fanget

under årsmøtet. Dette hadde

ingenting med klubbmerke å gjøre,

fnyste presidenten, men som gutt

hadde han likevel en viss forståelse

for det inntrufne.

Igjen oppfordrer vi alle BMW-kjørere

til å ta det pent på veiene i

høst og betrakte alle bilister like

uberegnelige som norske sommere.

Eldsterådet.

Sekretærens nye hobby. Det gikk ikke mange

milene før visepresidenten ble kvitt en del

deler. Ørepropper og fartsvind hjalp visst ikke

mot rådebank. Men det var morsomt, så lenge

det varte. Gleden og entusiasmen til gammelbokser

har fått en liten knekk. Nei K er tingen.

En annen viktig begivenhet i år er

at visepresidenten og BMW-spesialist

Anders har greid å bli enig om

en forretning, der prisen på skrotet

er konfidensielt. Det er rett og slett

22 BMW-bladet nr. 3 – 2007

BMW-bladet nr. 3 – 2007 23


Leserinnlegg

Hei igjen alle BMW-venner

Så er atter en MC-sesong snart over for oss

som bare kjører på sommertid. Sesongen

i år kom tidlig i gang med brukbart vær,

men det var kaldt. Første tur for min del

var 15.03. 1.mai runden rundt Mjøsa var

jo som vanlig den offisielle åpningen med

flott vær og kjempegod oppslutning av

klubbens medlemmer.

Første lengre tur var Fjordrallyet i Leirvik.

Det var i alt 13 av våre medlemmer som

tok turen, og det syntes jeg var meget bra.

Tom og jeg reiste på mandag og hadde en

kjempeflott rundtur i strålende vær. Trondheim,

Kristiansund, Atlanterhavsveien til

Bud. Videre til Innvik, hvor Hogne og Siv

Hege tok imot oss på sedvanlig vis, er alltid

hyggelig å komme til dem. Videre gikk

turen til Førde hvor Pål Dahl hadde ordnet

med grillmat og en god seng. Takk til deg

for en hyggelig kveld og en fin tur sammen

til Leirvik. PS. Det er bare å ringe hvis det

er noen som har en gammel Tempo som

ikke vil starte.

Fjordrallyet gikk for seg i vante former med

grilling og en liten fest (stor) på fredagen,

så ikke alle av oss var i stand til å være

med på den flotte turen dere hadde arrangert

på lørdag.

Tirsdags-turene har gått som planlagt men

med meget variert oppmøte. Så mitt ønske

er at våre medlemmer skal bli enda flinkere

til å støtte opp om våre aktiviteter. Været er

vel kanskje en god forklaring, siden det her

på Østlandet har regnet så og si uavbrutt

siden sankthans.

BMW-treffet 2007 var det oss i «BMW

Club Gjøvik og omegn» som sto for i år.

Stedet var Dokka camping og tidspunktet

var første hele helgen i august. Jeg

benytter anledningen til å komme med

en oppfordring til medlemmene av BMWklubben

Norge. Hvis dere er interessert i

at lokalklubber skal ta på seg et så stort

arrangement som BMW-treffet, må dere bli

flinkere til å støtte opp. Som dere sikkert

vet er det ikke akkurat venteliste på å få

arrangere treffet. Hva er grunnen til dette

Jeg lar spørsmålet stå ubesvart, tenk over

dette selv. Jeg sender en takk til alle dere

som møtte opp og støttet oss, dette er ikke

kritikk til dere 270, men til alle dere andre

som av en eller annen grunn ikke kom. Må

det være hotell Men nok pepper for denne

gang. Jeg vil gjerne takke alle våre medlemmer

i «BMW Club Gjøvik og omegn» for en

fantastisk innsats både før, under og etter

treffet.

Så var det siste treffet for min del i år da,

Grindaheim, bedre kjent som gamle Troll-

Rally. Treffet var like koselig som alltid

(kanskje årets høydepunkt for min del). Her

kommer det masse hyggelige folk på mange

forskjellige sykler, alt fra 07-modeller som

fortsatt lukter Elcon-finans til de gamle

traverne hvor blytilsetning og oljelukt har

hovedrollen. Men det er jo dette mangfoldet

som skaper entusiasme og sjarm. Her er

alle velkomne. Jeg må ærlig si at jeg savner

denne entusiasmen av BMW klubbens medlemmer.

Vi har nesten blitt en egen liten

klubb innad i BMW-klubben vi som stiller

opp på det meste. Vi har det hyggelig vi,

men ser gjerne at vi blir flere.

Ha en riktig god høst og forvinter, så blir

vel første møtet for oss på Gjøvik, Skumsjøen

i mars måned.

Med BMW-hilsen, Kai Hansen.

R1200 GS nr. 100.000 er produsert!

Den 27. juli i år ble nr. 100.000 av

R1200 GS produsert, dvs. 84.373

eksemplarer av standardmodellen

+ 15.627 av GS Adventure er

produsert siden 2004. Ingen annen

BMW-motorsykkelmodell har blitt

bygd i så stort antall og på så kort

tid siden introduksjonen. I 2006

ble 31.138 enheter solgt på verdensbasis,

noe som gjorde den til

BMWs bestselgende modell.

GS-konseptet står for «Gelände

Strasse», dvs. terreng/vei – begge

deler håndterer den ypperlig. GS’en

ble tidligere betraktet som en

nisjeprodukt, som bare globetrottere,

gruskjørere og «ørkenracere»

hadde interesse av. Den har nå blitt

«mainstream» på grunn av sine

egenskaper slik som fjæring, ergonomi

og komfort for lange dager i

sadelen.

På bildet fra fabrikken, foran nr.

100.000, står Hermann Bohrer,

visepresident på Berlin-fabrikken,

H.-P. Kemser, leder for monteringsavdelingen,

Volker Schmidt,

arbeiderforeningen.

Foto: BMW

Takk for et hyggelig treff på

Dokka. Hadde en fantastisk

ferie i Skottland, smale veier,

svinger og god mat med utmerket

drikke til. På noen av

disse veiene var det to skilt

som jeg ikke vet hva betyr og

her trenger jeg hjelp.

Baard Sveen

24 BMW-bladet nr. 3 – 2007

BMW-bladet nr. 3 – 2007 25


Brukertest:

Sportssykler !

wroom – wroom

Dette er den første artikkelen hvor

vi tester BMW motorsykler. Denne

brukerundersøkelsen er vurdert ut

fra følgende kriterier:

1. Motor

1.1. effekt

1.2. gir / utveksling

1.3. dreiemoment

1.4. vibrasjon

2. Kjøreegenskaper

2.1. vanlig vei

2.2. grus / dårlig vei

2.3. håndtering / vekt

2.4. bremser / sikkerhet

2.5. vind

2.6. sittestilling

2.7. fjæring

3. Diverse

3.1. pakkemuligheter / bagasje

3.2. passasjer

Hva er mer naturlig enn å starte

med det raskeste – sportssykler. De

utvalgte er:

F800 ST – R1200 S – K1200 R sport

Syklene har vi hentet fra konvoien

BMW Norge har reist rundt

landet med i løpet av sommeren.

Vi starter like godt med den minste

av de testede sportssyklene:

F 800 ST

Forskjellen mellom S og ST er

minimal. En nykommer i et nytt

segment for BMW. En helt ny

motor som er ukjent i BMW sammenheng,

overrasker de fleste.

85 HK krever høyere turtall, men

er lett å kjøre. Dette er en rimelig

modell for å bli kjent med BMW

sitt motorsykkelprogram.

Dette mener testpanelet om

F 800 ST:

Per Erik:

Sykkelen gir umiddelbart et

godt inntrykk. Motorens krefter

i forhold til vekt er tilfredsstillende.

Lett å håndtere, samt at

kjøreegenskapene på ulike veidekker,

deriblant grus, er gode.

Et positivt bekjentskap av en ny

Testpanelet er erfarne

motor syklister som har eid

ulike BMW motorsykler:

Per Thore Radeid. Kjører i dag

R 1150 R. Tidligere kjørt

K100RS – K1200RS

Finn R. Korsrud. Kjører i

dag K 1100 LT og

R 1100 GS

Per-Erik Winther. Kjører

i dag K 100 RS til og fra

jobb, ellers K 1200 RS

(mørk blå og alltid med

ryggsekk)

Av Ketil Stein, R 1200 GS Adv.

type BMW motorsykkel. En typisk

til og fra jobb sykkel, men da må

speilene byttes ( særlig for urbane

forhold ). De er ubrukelig! Alternativ

finnes hos diverse utstyrsleverandører.

Finn:

God motoreffekt på høyere turtall,

men vibrerer litt under 3000 rpm.

Ikke direkte plagsomt. God girkasse

med kjente ulyder. Sykkelen

er meget lettkjørt og styringssikker

på ulike underlag. God fjæring,

men mangler vindbeskyttelse.

Per Thore:

Dette er ikke en BMW. Sykkelen

er lett av vekt, lett å kjøre – dvs.

god å håndtere i trafikken – men

virker forskjellig fra mine BMW

erfaringer. Sittestilling og fjæring

virker middels god og motor villig

på turtall. Sikkerhetsmessig ved

oppbremsing virker normalt, men

oversikten bakover hemmes av

dårlige speil. Trafikkfarlig !

Dette var panelets erfaringer med

den minste nykomlingen. Nå skal

vi bevege oss opp noen kubikk til

R1200 S

Dette er en videreføring av tidligere

R 1100 S, en sportssykkel

med turmuligheter – les. bagasjebokser.

Testsykkelen er utstyrt

med Øhlins dempere og Akrapovic

eksosanlegg. Jeg kjørte sykkelen

en dag i området rundt Mjøsa

på ulike veier. Motoren med sine

122 HK virker meget sportslig og

morsom å kjøre. Setet virker som

at det er laget for en moto-gp sykkel,

men er perfekt for sportslig

kjøring. Og dette er sykkelen for

sportslig kjøring!! Lyden fra Akrapovic

anlegget får benmargen til å

vibrere, samt at bremser og håndteringen

gir den sikkerhetsfølelsen

man skal ha på en slik sykkel.

Sammenlignet med min R 1200

Siste sykkel ut i denne testen er

K 1200 R sport

Jeg hentet denne sykkelen på

Hamar en fredag ettermiddag for å

kjøre til Oslo. Lett overskyet og fint

for MC-kjøring. Fant første mulighet

til å komme bort fra E6. Kjørte

på fine svingete veier sørover.

Dette er en ekstrem motorsykkel.

Med sine 163 HK og 215 kg har

den en utrolig akselerasjon. Kjøring

ved lav hastighet og lavt turtall

er den urolig. Kommer du opp

i hastighet og kjenner g-kraften

i svingene, da er denne sykkelen

i sitt rette element. Den stopper

meget fort med gode bremser.

Utrolig lett å kjøre, men ingen nybegynnersykkel

– selvfølgelig. Den

har et godt sportslig sete og med

motorens rå krefter, er ikke akselerasjon

ved forbikjøring noe problem.

Jeg måtte en tur på E6 til

slutt. Det var en fryd å «stramme

wiren» slik at hjelmen var i ferd

med å forlate hodet og føle at bakdekket

skiftet posisjon på felgen.

SG Adv. er det utrolig mye asfalt

under beina når man må stoppe

på rødt lys med denne sykkelen.

Den er lav og limer seg til asfalten

under kjøring på svingete veier.

Dette mener testpanelet om

R 1200 S:

Finn:

Utpreget sportslig sykkel med

manglende sitte- og turkomfort.

Lettkjørt på alle underlag. Motoren

trenger turtall, men da var den

meget sterk uten vibrasjoner og

med fantastisk lyd. Dette er en

sportssykkel for dagsturer.

Og dette er panelets dom:

Per Thore:

Fantastisk motorsykkel. Jeg gir

5-ere og 6-ere (6 er best) på alt.

Dette er den ultimate sportssykkel.

Akselerasjon, bremser, fjæring og

håndtering er bare topp. Skulle jeg

ønske en forandring, er det bedre

sete og savner hovedstøtte.

Finn:

En kraftpakke av de sjeldne. Helt

nytt for BMW. Motor og kjøreegenskaper

får høyeste karakter. Sykkelen

kjører akkurat dit du ønsker

og stopper slik du ønsker. Setter et

spørsmålstegn ved pakkemuligheter

og noe irriterende

fartsvind.

Per-Erik:

Hestekrefter og dreiemoment

i massevis.

Motoren er god både

på lande veien og i

byen uten noen form

for vibrasjoner. Fin

sportslig sittestilling

Per-Erik:

Motoren drar friskt og akselerer

svært bra. Testsykkelen er utstyrt

med Akrapovic eksosanlegg som

gir ekstra dimensjon i kjøringen.

Landeveiskjøring krever høyt turtall

uten at jeg merker sjenerende vibrasjoner.

Sittekomforten er bedre

enn den «planken» som utgjør

setet, ser ut til å gi. Det lille kåpeglasset

er effektivt for fartsvind

og bremsene er meget presise. Responsen

ved gasspådrag gir behov

for å følge med på speedometeret.

Uten bagasjemuligheter, er dette

en solosykkel for spennende dagsturer.

Per Thore:

Denne sykkelen har en fantastisk

motor, godt dreiemoment og god

utveksling til sportslig kjøring.

Sportssykler skal gå på høyt turtall!

Jeg føler sykkelen oppfører

seg fint på ulike veiunderlag og er

lettsvingt. Ved hard oppbremsing

suger sykkelen seg til asfalten.

Flotte bremser! Sittestillingen passer

ikke meg ( for mye fremoverbøyd

) og setet er ubrukelig. Skulle

ønske det var en hovedstøtte.

– lett fremoverbøyd – bak en halvkåpe

som skjermer godt i «norske

hastigheter». Styringen er presis og

sykkelen nærmest går på skinner.

Svingegenskapene er også svært

gode, men nedbrekket litt tyngre

enn forventet. Dette er et av de

beste MC-kjøpene som kan gjøres i

dag. Passasjerkomforten er neppe

tilfredsstillende på lange turer.

Skulle hatt bedre bagasjeløsning.

Dette er den første av flere bruker

tester. I neste nummer skal

«GRABBEN» (Gro Rabben – også

kalt «villdyret på grus») – teste

enduro – følg med.

26 BMW-bladet nr. 3 – 2007

BMW-bladet nr. 3 – 2007 27


Med grus

mellom tenna!

Tekst og foto: Pål A. Dahl

GS kjørere og GS’er i alle aldre, farger og fasonger

møttes på Finnskogen 6. – 9.september for

6. gang på «International Norwegian GS-Meeting».

Hovedpoenget er å få kjørt mest mulig på

Finnskogens fantastiske nettverk av grusveier. Et fint

sosialt miljø blir det også når entusiaster treffes.

På Dragonmoen Camping midt i hjertet av

Finnskogen har generalen i «Allroad-MC»,

Oscar Egeberg, for 6. gang invitert og

samlet en gjeng med GS entusiaster. Deltakerne

kommer fra Norge, Sverige, Nederland,

Danmark og Tyskland - og det kjøres

fra morgen til kveld/natt.

Tilbudene er mange for dem som vil være

med på noe organisert. I år var Gjermund

Frosta (kjent for mange som Dakar-deltager)

der som instruktør på en Enduro

Workshop, og mange var med på dette. I

et sandtak fikk vi veiledning og tips om

grunnleggende kjøreteknikker på ugreit

underlag. Og det grunnleggende er blikket

– du havner der du ser, å slappe av og

finne balanse på sykkelen. Riktig bruk av

blikket gir økt balanse, og når du opplever

god balanse og at sykkelen går dit du vil,

kommer også den avslappende kjørestilen

og det flyter fint.

og sistemann er de samme hele

tiden, mens nummer 2 naturligvis

rullerer. Og det er lov å kjøre seg

oppover mot teten etter at du har

vært veiviser.

BMW Norge stilte opp med en

HP2 og en G650 Xchallenge som

ble testet av mange, og de sponset

Gjermund Frosta som instruktør.

Veldig bra og tusen takk! HP2 får

gode tilbakemeldinger fra alle, selv

om Frosta mente at den ble enda

bedre med progressive fjærer foran

(en av deltagerne hadde en slik

med), men G650 var ikke fullt så

populær. Jeg hadde den 2-3 timer

i grustaket og ble veldig god kompis

med sykkelen. Hadde jeg fått

anledning til å tilpasse den til min

høyde/vekt, hadde vi nok kunne

blitt skikkelig gode kamerater. Litt

uvant at den plutselig kutter når

turtallet blir for lavt, men alt er en

tilvenning.

«Norwegian GS-meeting» er et

fantastisk MC-treff, og det eneste

jeg vet om der teltplassen er tom

på formiddagen og der det er ro

i leieren ved midnatt. Da vil folk

sove, for en hel dag i skogen gir

slitne kropper og godt nattesøvn.

Tusen takk til Oscar og gjengen

hans!

Mange er nok engstelige for om de er gode

nok til å være med på et slikt «grustreff».

Turene kjøres med ulik vanskelighetsgrad,

og etter et system som gjør at alle blir tatt

godt vare på, uansett ferdigheter. Nummer

2 i rekka stopper i alle kryss og står som

veiviser til sistemann er kommet. Første-

Gro Rabben

«Gruser’n» – Oscar Fr. Egeberg

28 BMW-bladet nr. 3 – 2007

BMW-bladet nr. 3 – 2007 29


Besøk fra det

fjerne Østen

Tekst og bilder: Odd A. Steinlein

Jeffrey «JJ» Polnaja kommer helt fra

Indonesia til lille Norge på motorsykkel!

Han er den første indonesier som kommer

til å kjøre verden rundt på motorsykkel, hvis

han lykkes. Det tyder alle ting på: Han har

allerede klart seg gjennom mange krevende

situasjoner. Slik som snøstorm i Himalaya,

å bli påkjørt av fyllekjører i Pakistan, bli

beskutt av snikskyttere i Afghanistan, kjøre

uten GPS og med ødelagt sykkel gjennom

ørkenen i Afghanistan. Heldigvis fikk han

hjelp til å reparere sykkelen i Iran.

Før han kom til Norge hadde han vært innom Indonesia,

Singapore, Malaysia, Thailand, Kambodsja, Laos,

Vietnam, Kina, Bhutan, Nepal, Bangladesh, India,

Pakistan, Afghanistan, Iran, Emirates, Oman, Saudi

Arabia, Jordan, Egypt, Libya, Tunisia, Algeria, Marokko,

Portugal, Spania, Frankrike, Belgia, Tyskland,

Storbritannia, Nederland og Danmark – foreløpig ca.

70000 km.

BMW-klubben sammen

med Jeffrey.

F.v. Ole Hoem, Johnny

Bergersen, Jeffrey,

Ivar Aas, Per Hess og

undertegnede.

Bildet til venstre:

Viseambassadøren,

Mansyur Pangeran

ønsker oss

velkommen i

residensen.

BMW-klubben var invitert til den indonesiske ambassadørens

residens på Bygdøy for å treffe Jeffrey,

lørdag 18. august. En «engere» krets av klubben

(Ivar Aas, Johnny Bergersen, Ole Hoem, Per Hess og

undertegnede) møtte ham. Jeffrey hadde kommet

to dager før for å feire Indonesias 62. nasjonaldag,

17. august, i Oslo. Det er 62 år siden frigjøringen fra

Nederland i 1945. Indonesia er et stort land i Asia,

landarealet er 1,826,440 km2 og det har en befolkning

på ca 235 mill. Til sammenlikning

er Norge på 307,442 km2 og med en

befolkning på 4,6 mill. Det bor ca. 500

indonesiere i Norge – de fleste i Oslo-området.

Nylig har Indonesia inngått en avtale

med Norge om utvikling av oljeindustrien

i landet, de er som Norge en betydelig

oljeeksportør. Statoil har opprettet kontor i

Jakarta.

Mange fra staben ved ambassaden møtte

oss, så dette besøket hadde fått stor oppmerksomhet.

Vise ambassadør Mansyur

Pangeran var vert for den meget hyggelige

mottakelsen, hvor vi fikk smake litt indonesisk

mat i stilige omgivelser på Huk Aveny.

Vi fikk også en gjennomgang av prosjektet

til Jeffrey ved at han viste film og bilder

fra turen sin hittil. Turen startet i 20.

april 2006 og skal vare til 2011. Idéen

er å kjøre gjennom 100 land for å vise et

fredelig sinn og for å fremme fred - «Ride

for Peace». Til sammen vil det bli rundt

330.000 km.

Jeffrey (født i 1962) har lang fartstid som

motorsyklist, han startet som 16-åring med

en Honda CB100 og kjørte 1600 km fra

hjembyen Bandung til Bali. Det var da han

fikk øynene opp for at en enkel motorsykkel

er et flott «eventyrredskap». Senere har

han kjørt en 1952 modell BMW R25 og

en 1955 modell R50. På R50’en ble han

nesten drept i en ulykke og brakk mange

knokler i kroppen, men kom seg på sykkelen

igjen etter tre måneder.

Per Hess, Jeffrey og Ivar

Aas i prat ved buffeten.

Foran Nobels

Fredssenter

Så han har lagt karrieren på hylla for en

stund – en fabrikk som produserer gummideler

til lette motorsykler. (Ting kan tyde å at

han har penger i ryggen.) Han har også jobbet

som «road captain», dvs. guide på motorsykkelturer

i hjemlandet. Forut for denne

turen har han vært mange eventyrturer i over

alt i Indonesia, Asia og USA. En spesialbygd

BMW R1150 GS Adventure er redskapen han

bruker for å komme seg rundt. Sykkelen er

kalt «Measa» - den lille bøffelen, et sterkt og

utholdende dyr. GS’en ble også valgt for sin

komfort og lastekapasitet, noe som trengs

for å hold ut over lange distanser. JJ kjører

mellom 300 og 500 km hver dag på for det

meste små veier. På denne måten møter han

folk i deres naturlige omgivelser for å erfare

landenes sanne natur. Storbyene unngår han,

der oppnår en ikke så lett kontakt.

Etter mottakelsen tok BMWklubben

Jeffrey en liten

runde i Oslo. Første stopp

var ved Nobels Fredssenter,

deretter Vigelandsparken og

så Frognerseteren. Vi ønsker

Jeffrey alt hell og lykke på

veien. Søndag 19. august dro

han til Stockholm og deretter

videre til Øst-Europa.

Et mer fyldig sammendrag om Jeffrey kan

du lese på hans hjemmeside: http://www.

rideforpeace.info/og på BMW UK’s side:

http://www.worldofbmw.co.uk/content/article.asparticle=861&artDate=08/08/2007

30 BMW-bladet nr. 3 – 2007

BMW-bladet nr. 3 – 2007 31


PORTO BETALT

VED

INNLEVERINGEN

P.P.

NORGE/NOREG

HP2 Sport

Den nye HP2 Sport ble vist på

MC-messen i Paris (28. sept. –

7. okt.) og er en skikkelig godbit

for dem som har tro på bokserpower:

133 hk / 8750 rpm, 115

Nm / 6000 rpm og «rødmerke» på

hele 9500 rpm er de vitale målene

på den sprekeste BMW-bokseren

til nå. Tørrvekten oppgis til nesten

«japanske» 178 kilo. Kjøreklar er

den bare 199 kilo!

Dette er den letteste, kraftigste og

mest sporty bokseren noen sinne.

Den tredje modellen i HP-modellrekken

er designet for seriøse

sportsmotorsyklister og har flere

løsninger som tidligere har vært

forbeholdt racingbanen: Girskiftassistent

(giring uten å clutche),

MotoGP dashboard, smidde aluminiumshjul,

radielt monterte bremsekalippere

etc. Teknisk sett er

HP2 Sport mye basert på R1200

S, men det er en helt uavhengig

modell med mange detaljer fra

endurance racing. Det viktigste er

fullstendig nye sylindertopper - det

er doble overliggende kamaksler

som åpner ventilene direkte med

lette «slepearmer», dvs kammene

trykker ned en arm – mellom et

oppheng og ventilen. På denne

måten kan en også redusere høyden

på toppen med hele ti mm.

En annen gevinst med slepearmer

er at turtallet kan økes, maks er

9500 rpm. For første gang siden

RS 54 løpsmotoren på 50-tallet,

har BMW nå en boksermotor med

to overliggende kamaksler. Ventilene

er større enn på R1200 S og

montert radielt i forbrenningskammeret,

det gjør at en ikke lenger

trenger to tennplugger. Inntaks- og

utblåsningskanalene er optimalisert,

det er smidde stempler. Eksosanlegget

av rustfritt stål ligger

meget smalt under motoren.

Returadresse: BMW Klubben Norge,

c/o Ole Bjerkadal

Dyre Halses gate 12, 7042 Trondheim

En eksklusiv detalj fra racing er

«girskiftassistenten» som sammen

med en femtrinns, tettsteget girkasse

gjør det mulig å gire uten å

måtte lette på gassen eller bruke

clutch – første gang levert på en

serieprodusert motorsykkel. I gitterrørrammen

sitter et fjæringssystem

fra Öhlins og bremser fra Brembo.

Styre og fothvilere i smidd aluminium

kan justeres.

Sykkelen vil produseres i en begrenset

serie og være på markedet

neste år. Flere tekniske detaljer i

pressemeldingen fra BMW, se:

http://bmw.mc.no/documents/bmw_

hp2_sport_gb.pdf

BMW melder at i 2008 vil de delta

i flere klassiske endurance race og

i 2009 vil et nytt kapittel om BMW

roadracing skrives. BMW skal delta

med et eget team i VM for Super

Bike, nærmer detaljer kommer

senere.

ISSN 1500-2640

More magazines by this user
Similar magazines